Reelle hensyn

• Presiserende tolkning: Lovteksten er noe uklar eller vag, og vi gir den et mer presist innhold. • Innskrenkende tolkning: Lovteksten er vid, og vi anvender loven på et mindre område enn det ordlyden tilsier. • Utvidende tolkning: Lovteksten er snever, og vi bruker loven på et større område enn det ordlyden tilsier. • Analogisk tolkning: Lovteksten er etter ordlyden ikke dekkende, men vi tolker inn et meningsinnhold som gjør at loven likevel kan brukes på forholdet vi vurderer. • Antitetisk tolkning: Lovteksten er ikke dekkende, og vi tolker loven på en måte som gir oss den motsatte løsningen av det som følger av ordlyden.

Vi skal se nærmere på disse fem tolkningsresultatene.

Presiserende tolkning

Lovteksten er noe uklar eller vag, og vi gir den et mer presist innhold.

La oss ta et eksempel. Peder Ås skal bygge en garasje. Han får materialer kjørt til eiendommen sin. Men Peder tenker seg om – han er redd for at plenen hans blir ødelagt. Han legger derfor materialene på naboens plen – planker, garasjeport og takstein, alt sammen. Bedre at Marte Kirkeruds gressplen blir skadd, og ikke min, tenker Peder.

Marte blir svært overrasket når hun kommer hjem og ser materialene i sin hage.

Plenen hennes er helt ødelagt. Hun anmelder Peder til politiet. Har Peder gjort noe ulovlig – kan han straffes? Du vurderer saken. Det første vi gjør, er å slå opp i straffeloven (lov av 20. mai 2005). Du finner en relevant bestemmelse. I § 351 om skadeverk heter det:

§ 351. Skadeverk Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som skader, ødelegger, gjør ubrukelig eller forspiller en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen.

Har Peder gjort seg skyldig i skadeverk? Loven bruker ordet «gjenstand». Ordet er litt uklart og vagt – det betyr omtrent det samme som en «ting». Er en plen omfattet av «en gjenstand» som er lovens uttrykk?

Hvis vi sjekker forarbeidene til straffeloven, ser vi at ordet «gjenstand» er ment å forstås på en vid måte. Dessuten heter det i en annen bestemmelse i straffeloven (straffeloven § 12) at «elektrisk energi» skal forstås som en «gjenstand». Når strøm er en gjenstand i lovens forstand, da er det et argument for at en så-

57 | 2 metodelære Fem typer av tolkningsresultater

Presiserende tolkning: Loven gis et mer presist innhold

Straffeloven

§ 351

Innskrenkende tolkning: Lovens ordlyd tolkes innskrenkende

Rettspraksis

Rt. 1995 s. 1358 pass konkret og håndgripelig ting som en plen er en gjenstand. Reelle hensyn taler også for at en plen er en gjenstand – hensynet bak regelen er jo å gjøre det generelt forbudt å ødelegge andre folks ting. Om Peder ødelegger hundehuset (som klart er en gjenstand) til Marte eller plenen hennes, bør ikke ha noe å si.

Vi har sett på rettskildene: lovteksten, forarbeidene og reelle hensyn som alle peker mot samme resultat, nemlig at en plen er «en gjenstand». Vi konkluderer i samsvar med dette – det er vårt tolkningsresultat. Peder har derfor gjort seg skyldig i skadeverk etter straffeloven § 351. Vi har presisert at en plen er omfattet av ordet «gjenstand», og den typen tolkning vi har gjort, er en presiserende tolkning.

Innskrenkende tolkning

Lovteksten er vid, og vi anvender loven på et mindre område enn det ordlyden tilsier.

Vi kan komme over tilfeller der ordlyden dekker tilfellet, men vi kommer til at bestemmelsen likevel ikke skal brukes.

RETTSPRAKSIS: Innskrenkende tolkning Et eksempel har vi i Rt. 1995 s. 1358. Tre hester som ble brukt til travløp, hadde ved et uhell kommet seg ut av hestehagen. De løp av sted og støtte sammen med en bil som kom kjørende i motsatt retning på en offentlig vei. Bilen ble skadet for kr 46 000. Mannen som eide bilen, krevde erstatning fra henne som eide hestene. Mannen påberopte seg beiteloven §§ 6 og 7. Disse bestemmelsene har vi møtt før: Bestemmelsen i § 6 sier at en hest er et husdyr. I § 7 er det bestemt at dersom husdyr gjør skade «på avling og annan eigedom», er eieren ansvarlig for å betale erstatning for den skaden dyret gjør.

Saken kan virke opplagt. Hest er «husdyr». Det har vi sett. Bilen til mannen er «annan eigedom». Ordlyden dekker tilfellet: Kvinnen som eide hestene, må da betale erstatning. Men Høyesterett så annerledes på dette. De vurderte flere rettskilder, og på den bakgrunnen kom de til at loven måtte tolkes innskrenkende.

For det første så Høyesterett på at bestemmelsene står i beiteloven. Det er ansvar for skader som har å gjøre med beite og jordbruk som loven er ment å dekke. Høyesterett ser derfor på hele sammenhengen loven som rettskilde inngår i og er del av. Skaden skjedde på en offentlig bilvei. Dette peker i retning av å tolke «annan eigedom» ikke som en bil, men som ting som har naturlig sammenheng med beite, for eksempel gjerder eller jordbruksmaskiner. Høyesterett pekte i denne sammenheng også på oppfatningene i juridisk teori.

Selv om ordlyden isolert sett dekker tilfellet, ble tolkningsresultatet – etter at Høyesterett hadde vurdert flere rettskilder – en innskrenkende tolkning av loven.

58 | 2 metodelære