2 minute read

Rettsregler

Likestillings- og diskrimineringsloven, Lov av 16. juni 2017 § 6

Synet på homofili har endret seg drastisk. Er det folks holdninger som har ført til lovendringer, eller har lovendringene påvirket holdningene?

Synet på homofili kan tjene som eksempel: Homofilt samliv (men bare mellom menn!) var straffbart i Norge frem til 1972. I dag kan homofile ikke bare gifte seg – det er forbudt å diskriminere på grunnlag av seksuell legning. Dette fremgår av likestillings- og diskrimineringsloven (lov av 16. juni 2017) § 6, der det heter:

Diskriminering på grunn av [...] seksuell orientering [...] er forbudt.

Endret etikk og syn i verdispørsmål har altså gitt endrede lover. Men at lovverket er slik det er, påvirker også folks holdninger. Lovene gir etikk til oss som er borgere i samfunnet.

La oss ta et eksempel til. I begynnelsen av 2000-tallet var det lov å røyke på utesteder (for eksempel kafeer og restauranter) i Norge. Myndighetene varslet at det ville komme et forbud mot dette. Av den offentlige debatten omkring dette spørsmålet var det lett å se at mange var imot et forbud. Rundt 50 % av befolkningen, ifølge en undersøkelse, mente at det fortsatt burde være tillatt å røyke på utesteder. Likevel ble loven innført – det skjedde i 2004. Regelen står i lov om vern mot tobakksskader av 9. mars 1973 (tobakksskadeloven) § 25, og lyder:

22 | 1 jussen og samfunnet

§ 25. Røykeforbud i lokaler og transportmidler I lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang skal lufta være røykfri. Det samme gjelder i møterom, arbeidslokaler og serveringslokaler.

Allerede ett år etter at loven kom, i 2005, ble det gjort en ny undersøkelse. Da hadde loven støtte av over 75 % av befolkningen. I dag har loven virket gjennom mange år, og det er enda flere som støtter dette forbudet. Det er mange grunner til at oppslutningen om dette forbudet er stort, blant annet en økt generell helsebevissthet. Vi kan likevel trygt anta at lovgivningen fra 2004 direkte har innvirket på våre holdninger.

Begge eksemplene illustrerer vekselvirkningen mellom etikk og lovgivning – oppfatningene om rett og galt er i utvikling, og juss og etikk påvirker hverandre.

Oppgaver

1. Hva skiller juss fra filosofi? 2. Hvilke typer regler har vi? 3. Hva kjennetegner en rettsregel, og hva skiller rettsregler fra andre typer regler i samfunnet? 4. Se på eksemplene under (a–h). Hva slags regler er dette? a) Vi takker for presanger som vi får. b)Vi kjører ikke 60 kilometer i timen der det er 30-sone. c) Vi stjeler ikke i matbutikken. d)Vi hilser tilbake når noen sier hei til oss. e)Vi er ikke gift med mer enn en person samtidig. f) Vi slår ikke andre mennesker. g)Vi tar på oss pene klær på 17. mai. h)Vi skal ikke drepe andre mennesker. 5. Forklar med ett eller flere eksempler hvordan rettsregler og etikkregler påvirker hverandre.

Refleksjon

1. Hvilke typer regler møter du på skolen?

23 | 1 jussen og samfunnet Lov om vern mot tobakksskader (tobakksskadeloven), av 9. mars 1973