DrikkegildetiAthen
Platon DrikkegildetiAthen Symposion
OversettelsevedEgilA.Wyller
InnledningvedHildeVinjeog etterordavEinarDuengerBøhn
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2025 ISBN978-82-02-87640-1 1.utgave,1.opplag2025
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhver eksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.Enhverbruk avheleellerdeleravutgivelsensominputellersomtreningskorpus igenerativemodellersomkanskapetekst,bilder,film,lydeller annetinnholdoguttrykk,erikketillattutensærskiltavtalemed rettighetshaverne.
Brukavutgivelsensmaterialeistridmedlovelleravtalekanføretil inndragning,erstatningsansvarogstraffiformavbøterellerfengsel.
OversettelsevedEgilA.Wyller.Oversettelsenerlettmodernisertav forlaget.
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Forsidebilde:DendrukneAlkibiadesankommerAgathonhus. MaleriavAnselmFeuerbach,1869 Sats:Type-itAS,Trondheim2025
Trykkoginnbinding:LivoniaPrintSIA,Latvia2025
PapiretiCappelenDammsbøkererhentetfrabærekraftigskogsvirke. Ingenavforlagetsprodukterbidrartilavskogingellerforringelseav skog.CappelenDammarbeiderforåreduseremiljøbelastningenfra vårebøkersåmyesommulig.
LesmeromCappelenDammsmiljøarbeidvedåscanneQR-koden: www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
Innhold
Innledning ............................
Innledning
hildevinje
førsteamanuensisifilosofi,UniversitetetiAgder
Denneinnledningenerskrevetsomenguideforlesningenav DrikkegildetiAthen.Selvomdennedialogen medretteharfåttstatussometlitterærtogfilosofisk mesterverk,erdetogsåsidervedPlatonstenkningsom detervanskeligåbliklokpåalene.Idetfølgendeer måletmittdelsågileserenenbredereforståelseavPlatonsvirkesomfilosofogforfatter,ogdelsåleggetil retteforatleserenkanorienteresegidemestkjente ideenevimøterunderveisidialogen.
Platonsfilosofiskevirke
Platonsforfatterskaperbådefilosofioglitteratur.
Samletsettrommerforfatterskapetettrettitalldialoger,itilleggtilengruppepåtrettenbrevsomhar blittoverlevertihansnavn.1 Dialogenetarforseg
1 Detnøyaktigeantalletdialogervariererutifrahvilkedialogermanregnersomekte,dadetheftertvilvedforfatterskapettilenkelteverkersom
ulikefilosofisketemaoggirosssomlesereinnblikk ienspesiellformforsamtalekunst.Samtidigerdialogenekjennetegnetavlitterærekvaliteter,ogdette gjenspeilerogsåhansvirkesomfilosof.Enkeltekilder fraantikkenhevderatPlatonbegyntekarrierensom tragediedikter,menathanladettefrasegetteråha blittenfølgeravSokrates.Omdettefaktiskersant kanviikkesimedsikkerhet,mendeteringentvilom atPlatonmestretkunstenåforfattelivligeordskifter, skapetroverdigekaraktererogsettedetheleinnien dramatiskramme.Selvopptrerhanaldrisomenegen karakteridialogene,oghanskriverhellerikkedirekte itekstenhvahanspersonligetankerer.
DensentralekaraktereniPlatonsforfatterskaper derimotSokrates,ogilikhetmeddeallerflesteav figurenesompresenteresidialogene,erhanbasert påenekteperson.DenhistoriskepersonenSokrates (469–399fvt.)varenmarkantskikkelseidetgamle Athen.Hanvarkjentforåomgisegmedungemenn frasamfunnetshøyerelagogforåutfordreandretil samtalerommoralfilosofiskespørsmål.SamtalekunstenSokratesgjordesegbemerketmedinnebarofte åbedialogpartnerenomendefinisjonpåetmoralsk fenomen,førhangikkigangmedenutspørringsom visteatvedkommendeikkekunnehadenkunnskaharblittoverlevertihansnavn.Enslikdebattgjelderogsådetretten brevene.Deflesteavdissebreveneermestsannsynligikkeekte,men omdettegjelderallebrevtilskrevetPlaton,erdetikkeenighetomblant modernefortolkere.
penmanførsttrodde.SamtidiginsisterteSokratespå athanselvikkevisstenoesomhelst.Dennesamtalekunstenbidrotilathanbleoppfattetsomenkontroversiellskikkelse,ogienalderav70årbleSokrates stiltfordenathenskeretten.Anklagenvarathanfordervetungdommenogdyrketandremakterennbyens guder,ogrettssakenendtemedatSokratesbledømt tildøden.
BlantSokrates’ungefølgerefinnervinettoppPlaton.Ihansforfatterskapmøtervidenmestkjente skildringenavdensokratiskesamtalekunsten,for Sokratesetterlotsegikkenoenegneskrifter.Platons dialogererlikevellangtfradeenesteantikkeverkene somomtalerSokrates,ogpresentasjonenideulike kildenesprikerendelinnholdsmessig.2 Determed andreordvanskeligåginoensikkerrekonstruksjon avhvadenhistoriskeskikkelsenSokratesmente.Samtidigkandettespørsmåletogsåbrukessometfruktbartutgangspunktforåtrekkeoppnoenstørrelinjer idialogenetilPlaton.
2 UtenomPlatonsskrifterfinnervibeskrivelseravSokrateshostoandre forfatteresomogsåvarhanssamtidige.KomediedikterenAristofanes presentererhami Skyene somensofistsomvilskaffesegpengerog berømmelse,menshistorikerenXenofon–somisineungeårogsåvar blantSokrates’følgere–skrevfleredialogerhvorSokratesportretteres somenforholdsvisarroganttype.Itilleggfinnesdetogsåkommentarer omSokrates’tenkninghosAristoteles,somvarfødtetterhanslevetid ogvektlaSokrates’fokuspådefinisjoner.
Enutbredtpraksisblantdagensfortolkereerådele Platonsforfatterskapinnitrefaser.3 Førstharvide «sokratiske»dialogene,somogsåerkjentsomdetidligedialogene.Disseskrifteneerforholdsviskorte,og forskereantaratdeterdissesomliggertettestpåden historiskeSokrates.Klassiskeeksemplerpåverkeri dennegruppener Menon, Euthyfron og Sokrates’forsvarstale. Renttematisktardeforsegspørsmålom etikk,ogdeerkjennemerketavatdiskusjonenmunnerutienvissforvirringogmangelpåtydeligesvar –ensåkalt apori.Dettebetyrikkeatdenfilosofiske dialogenerbortkastet.Gjennomsineutspørringer kasterSokratesnyttlysoverdemoralskebegrepene, ogslikkanforståelsenhosleserenlikefulltblimer nyansert.
Dennestefaseniforfatterskapeterdemidtredialogene,oghersporervienendringhosskikkelsen Sokrates.Selvomdennelitterærekarakterenfortsatt insistererpågrenseneforsinegenviten,begynnerhan åtilbysvarpåspørsmålsomstilles,oghanformulerersineegnefilosofisketeorier.IdennegruppenfinnerviflereavPlatonsmestberømteverker,deriblant DrikkegildetiAthen, Staten og Faidros. Enutbredt
3 Dennepraksisenstrekkersegtilbaketil1800-tallet.Førdentidpleide manåsorteredialogeneetterhvilkenpedagogiskfunksjondehadde, slikatmanbegyntemedde«enkleste»verkeneogavsluttetmeddesom angiveligvarmyntetpåviderekomnelesereavPlatonsfilosofi.EngrundigforklaringavinndelingenavPlatonsforfatterskap,bådeitidligere ogsamtidigforskning,eråfinnehosEbreyogKraut(2022),somjeg ogsåhartrukketvekslerpåiskildringenavdetrefasene.
oppfatningifaglitteratureneratPlatonidennefasen begynneråfletteinnsineegneideeriteksteneog brukerkarakterenSokratessomsittfilosofisketalerør.Mensdetidligereskrifteneundersøktemoralfilosofiskespørsmål,hardissedialogenedessutenetlangt brederetematiskspenn–ikkebaredekkerdespørsmålometikkogpolitikk,menogsåemnersompsykologi,erkjennelsesteori,metafysikkognaturfilosofi. Tilsistharvidesenedialogene,ognoenvelkjente eksemplerer Timaios, Statsmannen og Sofisten.Også herskriverPlatoninnskikkelsenSokrates,mende flesteavverkeneidennegruppenharhamikkelengersomdensentralekarakteren.Hovedgrunnentilat dissedialogeneansessomsenehandlerimidlertidom språkligevurderinger.4
Eros–guddomogbegjær
Laossnåsenærmerepå DrikkegildetiAthen.Verket høreraltsåtilPlatonsmidtredialoger,ogdetharblitt anslåttattekstenbleforfattetmellom384og379fvt.5 HandlingenutspillersegpåenfestihostragediedikterenAgathon,somnylighargåttavmedseierenibyens teaterkonkurranse,ogsamtalenbestårfordetmeste avlovtalersomfestdeltakerneholdertilkjærlighets-
4 Siden1800-talletharfilologerbenyttetsegav«stilometri»foråvurdere rekkefølgenpådialogene.Detteinnebæreratmankartleggerhvordan Platonvariererbrukenavpartikleridetgammelgreskespråket.
5 Dover1980:10.
gudenEros.Gjennomverketfårviinnblikkiflere ideersomharblittståendeforettertiden:skildringen avkjærlighetsomensøkenettersinandrehalvdel, framstillingenavfilosofisomkjærlighettilvisdomog, ikkeminst,denplatonskeidélæren.
Detsentraletemaetfordialogener«kjærlighet» –pågammelgresk: erôs. Alleredehermøtervipåen utfordringiteksten.«Kjærlighet»erenhyppigbrukt gjengivelsepånorskoganvendesogsåiEgilWyllers oversettelse.Pågammelgreskblebegrepet erôs ofte bruktomlidenskapeligogseksuellkjærlighet,men ieldrelitteraturkunnedetogsåvisetilbegjærmer generelt–ogdaikkebareetteråspiseogdrikke,men ogsåetteråkrigeellerfelletårer.6 ItilleggvarErôs ogsånavnetpåenguddom,somgjernebleportrettert somungogbevinget.7 Sidendetikkevarsedvaneå markereegennavnmedstorforbokstavidegammelgreskemanuskriptene,kanviikkevitemedsikkerhet omPlatonsiktettilguddommenellerbegjæretunderveisiteksten.«Kjærligheten»,«kjærlighetsguden»og den«Eros»detsnakkesomharderforengrunnleggendetvetydighetvedseggjennomheledialogen. Iteorienkandetdreiesegomguddommenelleret opplevdfenomen,ogfleregangerhenspillerordbrukenåpenbartpåbegge.
6 Foreksempler,seHomers Iliaden 1.469,13.636–9og24.226–7.
7 Dover1980:1.
Greskhomoseksualitet
DrikkegildetiAthen erenavdenantikkefilosofiens førsteverkerviettilkjærlighet.Samtidigrettertalene idialogenilangtstørregradoppmerksomhetenmot denhomoseksuellekjærlighetenennmotdenheteroseksuelle.DetteerintetpåfunnfraPlatonsside,men gjenspeileretablertenormeridetgamleHellasogformertekstenpåmåtersomlettkanvekkeundringhos modernelesere.Forhvaeregentligdenne«guttekjærligheten»somfestdeltakernestadigvekkkommertilbaketil?Oghvaliggerbakaltsnakketom«elskeren» og«denelskede»?
Svaretpådissespørsmålenefinnerviidetgreske pederastiet,somutgjøretheltnødvendigkulturelt bakteppeforåforståPlatonsverk.Kortforklart handletpederastietomeninstitusjonalisertformfor homoseksualitetmellomeldreogungemenn.Isamfunnetsøvrelagvardetikkebareakseptert,menogså forventetatgodtvoksnemennvilleforelskesegiunge gutter,haseksuellkontaktmeddemogutvikleet kjærlighetsforhold.Parteneienslikrelasjonvarlangt frajevnbyrdige.Deneldrepartenbleomtaltsom«elskeren»(erastês)oglaanpådenungemannen,som påsinsidefikkrollensom«denelskede»(erômenos, pais)oginntokenmerpassivrolle.Slikekjærlighetsforholdhandletdessutenikkebareomdetrentseksuelle,menhaddeogsåenklarpedagogiskdimensjon ogblehøytverdsattiantikkenslitteratur.«Elskeren»
vargjerneeteksempeltiletterfølgelsefordenunge manneniutvikling,ogdetteoppmuntretmotsattden eldsteiforholdettilåfaktiskværeetmenneskedet var verdt åetterligne.Ideeltsettopptrådtedeneldre partensometmoralskogintellektueltforbildeforsin elskede.Nårdenungemannenetterhvertblevoksen, opphørtenormaltforholdetoggikkoverietvennskap.Slikehomoseksuelleforholdbledessutenikke settpåsomuforeneligmedekteskapmedenkvinne, verkenfordenyngreellerdeneldreparten.
Utgangspunktetforkjærlighetensomdiskuteresi DrikkegildetiAthen ermedandreordetganske annetennhvamangeantakeligvisforventer.Samtidig måikkedetteforståssomatdefølelsesmessigerelasjonenesomskildresidialogenersåforskjelligefra hvordanvipraktisererkjærlighetidagatviikkelengersnakkeromdetsamme.SomklassisistenKenneth Doverharpåpekt,rommetslikehomoseksuelleforholdlikemyelengsel,håp,fortvilelseogselvfornedrelsesomvårtidsromantiskelitteraturforbindermed denheteroseksuellekjærligheten.8 Også Drikkegildet iAthen eretgodteksempelpådet.
8 Dover1980:3.Engrundigstudieavdetoulikerelasjonenefinnesogså hosDover(1978).