Lex posterior

Formelle, økonomiske og ideelle forhold

Familieretten er et område som dekker både formelle, økonomiske og ideelle forhold. Disse eksisterer side om side, men står likevel i en slags kontrast til hverandre. For å inngå ekteskap, for eksempel, må visse vilkår være oppfylt. Det er den formelle siden. Det oppstår en juridisk plikt mellom dem som gifter seg, til å bidra til å forsørge hverandre og eventuelle barn økonomisk. Men de sidene av familielivet som normalt er viktigst for oss, kan ikke bedømmes ut fra formaliteter og økonomi: Jussen kan ikke bestemme at ektefellene skal elske hverandre, eller at den som er forelder, skal danne et kjærlig hjem for sitt barn. Slike ideelle aspekter ved familielivet kan bare antydes i jussen.

I realiteten dreier disse og andre viktige familiespørsmål i bunn og grunn seg om den etikken og den empatien hver enkelt av oss har. Å være et godt medmenneske er knapt viktigere noe annet sted enn nettopp i familien.

De viktigste lovene i familieretten

EKTESKAPSLOVEN (LOV AV 7. APRIL 1991), FORKORTET EL. Ekteskapsloven har regler om hvem som kan gifte seg, hvordan man blir gift, og hvordan man blir skilt. Loven har også regler om det økonomiske forholdet mellom ektefellene – både under ekteskapet og når ekteskapet opphører.

BARNELOVEN (LOV OM BARN OG FORELDRE) (LOV AV 4. AUGUST 1981), FORKORTET BL. Barneloven gir regler om foreldreskap (altså om hvem som har rollen som forelder til et barn), foreldreansvaret, plikten til å sørge for omsorg for barnet og om retten til samvær hvis foreldrene ikke bor sammen.

VERGEMÅLSLOVEN (LOV AV 26. MARS 2010), FORKORTET VGML. En del personer har begrenset adgang til selv å foreta rettslige handlinger eller råde helt over sine midler. Dette gjelder personer som ikke er myndige (altså dem som er under 18 år), og andre som av ulike helsemessige grunner ikke har full rettslig handleevne. De har i stedet en verge (som for unge mennesker normalt er foreldrene). Reglene om slike spørsmål finnes i vergemålsloven.

70 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

LITT OM BEGREPET «FAMILIE»

Faget heter familierett, men hvor kommer ordet familie fra? Det romerne kalte «familia», omfattet hele husstanden, det vil si mor, far, barn og andre slektninger som bodde sammen med dem, samt alle slavene og deres barn. De var én stor «familia» – med familiefaren – pater familias – som overhode. Vi har overtatt dette ordet, men gitt det et annet og fleksibelt innhold. Noen ganger ser vi for oss storfamilien, med besteforeldre, kanskje til og med oldeforeldre, mor og far, fettere, kusiner, søsken – og noen ganger ser vi for oss den tradisjonelle kjernefamilien med mor, far og barn. Eller vi tenker på andre enheter, for eksempel alenefaren og hans sønn eller to samboere der den ene har barn fra før, den andre ikke. «Familie» dekker i dag en rekke former for måter å leve sammen på i fellesskap – begrepet er bredt og inkluderende.

Romersk mosaikk som viser tjenerskapet. Det romerske begrepet «familia» innbefattet hele husstanden, inkludert slaver.

Familie: inkluderende begrep for en rekke måter å leve sammen på

71 | 3 familierett – samliv og skilsmisse

Begrepet familie favner bredt og er inkluderende. Hva betyr familie for deg?

Synet på familien er i stadig endring og kulturelt betinget

Myndighetsalder

FORSKJELLER I DET JURIDISKE SYNET PÅ FAMILIETEMAER

Synet på familien, og dermed også synet på de rettslige spørsmålene ved familien, er i stadig endring. Ulike kulturer har til dels svært ulike svar og løsninger på de samme spørsmålene. For eksempel: For oss er det i dag stort sett allment akseptert at familiebegrepet er vidt, og at voksne mennesker selv har full frihet til å velge måten de vil leve sammen på, også om det ikke er i ekteskap. I andre kulturer er ugift samliv – samboerskap – tabu og til og med helt forbudt. I noen samfunn er flergifte (polygami) i orden, mens skilsmisse ikke er lovlig eller iallfall vanskelig å få igjennom. Mange ulike syn råder.

Familieretten omfatter også rettsreglene om myndighetsalder, det vil si det å gå fra barn til voksen. Også her finner ulike samfunn ulike svar og løsninger: På Cuba, i Vietnam og i Skottland, for eksempel, er myndighetsalderen 16 år, mens den er 21 år på Madagaskar, i Singapore og i deler av

72 | 3 familierett – samliv og skilsmisse