2.1 RETTSSPØRSMÅL

Oppgaver

1. Hva er et generelt rettsspørsmål? Kan du komme med et eksempel? 2. Hva er et individuelt rettsspørsmål? Kan du komme med et eksempel? 3. Hva er juridisk metode? 4. Hva betyr subsumsjon? 5. Beskriv de fem fasene i den juridiske metoden. 6. I ekteskapsloven § 1 står det: «To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap.» a) Hva er vilkårene i denne bestemmelsen? b) Tove og Trine vil gifte seg. De lurer på om de kan inngå ekteskap ettersom begge to er kvinner. Kan de det? Bruk juridisk metode for å begrunne svaret ditt. 7. I ekteskapsloven § 1a står det: «Den som er under 18 år, kan ikke inngå ekteskap.» a) Hva er vilkåret i denne bestemmelsen? b)Line og Tarjei er begge 16 år gamle. Er de gamle nok til å gifte seg? Bruk juridisk metode for å begrunne svaret ditt. 8. I arbeidsmiljøloven § 15-4, 1. ledd står det: «Oppsigelse skal skje skriftlig.» Hva er vilkåret i denne bestemmelsen? 9. Miriam jobber i en kiosk. Kiosken går dårlig og skal legges ned. Sjefen til Miriam forteller henne i lunsjen at hun sies opp fordi kiosken skal stenge. Har oppsigelsen skjedd på riktig måte? Bruk juridisk metode for å begrunne svaret ditt. (Her trenger du bare å bruke aml. § 15-4, 1. ledd.)

RETTSKILDER

Rettskildene er de kildene vi går til for å løse et rettsspørsmål. Rettskildene gir svar på hva som er gjeldende rett: Fra rettskildene kan vi utlede rettsreglene som vi trenger for å ta stilling til juridiske problemstillinger og konkrete tvister. Rettskildene skal – som utgangspunkt – tolkes etter alminnelig språkbruk, det vil si med utgangspunkt i en vanlig, naturlig lesemåte.

Det er vanlig å operere med åtte rettskilder:

41 | 2 metodelære Rettskilder: brukes til å finne gjeldende rett og utlede rettsregler for å løse rettsspørsmål

Vi har åtte rettskilder

1. Lovtekster

omfatter Grunnloven, vanlige lover (formelle lover) og forskrifter

2. Lovforarbeider

omfatter ulike dokumenter fra blant annet Stortinget som ble til i forbindelse med at loven ble utarbeidet

3. Rettspraksis

omfatter dommer avsagt av domstolene, særlig Høyesterett

4. Forvaltningspraksis

omfatter avgjørelser fattet av ulike forvaltningsmyndigheter

5. Sedvane

omfatter ulike uskrevne regler i samfunnet, som oppfattes som bindende

6. Juridisk teori

omfatter oppfatninger av gjeldende rett som jurister i ulike sammenhenger, særlig i lærebøker, har gitt uttrykk for

7. Utenlandsk rett

omfatter regler som gjelder i andre land, særlig land i vår egen kulturkrets, og som på ulike måter kan være argumenter for hvordan vi i

Norge skal løse et rettsspørsmål. Noen ganger er det også slik at Norge har forpliktet seg til å følge internasjonalt regelverk

8. Reelle hensyn

omfatter synspunkter blant annet om hva som gir et rimelig og rettferdig resultat

Lovens målform

Når du jobber med rettslære, merker du raskt at noen lover er skrevet på bokmål og noen på nynorsk. Hvilken målform loven får, har sammenheng med behandlingen i Stortinget. Stortinget er delt inn i komiteer, og hver komité har en leder. Det er målformen som lederen har, som normalt avgjør målformen til loven. Hvis lederen i for eksempel arbeids- og sosialkomiteen har nynorsk som målform, vil altså lovene som faglig «hører til» i denne komiteen, være på nynorsk.

Hvilken målform loven har, spiller ingen rolle i rettsanvendelsen. Loven er som den er, uansett målform, og uansett om det er en ny eller en gammel lov.

42 | 2 metodelære