Lex superior-prinsippet Grunnloven står over formelle lover som står over, forskrifter
LOVFORARBEIDER Noen ganger må vi til lovens forarbeider for å vite hva som er ment i lovteksten. Alle lover har en «forhistorie» som er dokumentert. En lovs forarbeider kan variere – de største og viktigste lovene har omfattende forarbeider i form av ulike utredninger, rapporter fra eksperter på det feltet som loven gjelder, debatter i Stortinget osv. I forarbeidene kan vi finne informasjon om hva man ønsket å få frem ved å formulere loven akkurat på den måten man gjorde. Forarbeidene er spesielt viktige for å få klarhet i hva som var formålet eller intensjonen med loven og de enkelte bestemmelsene. Ofte står det nemlig mye om hvorfor man har sett det som nødvendig med akkurat denne lovgivningen, og dette kan være relevant ved tolkningen. Mindre viktige og korte lover har gjerne sparsommelig med forarbeider. Høyesterett trekker ofte inn forarbeidene som rettskilde.
Lovforarbeider gir informasjon om lovens formål
RETTSPRAKSIS Når vi snakker om rettspraksis, mener vi domstolenes praksis, det vil si dommer som er avsagt av domstolene. I jussen går man som prinsipp ut fra at like tilfeller bør behandles likt. Hvis derfor én dom har løst et rettsspørsmål på en bestemt måte, bør den neste dommeren som har en tilsvarende sak, tolke loven på samme måte og dømme likt. Det er med på å fremme forutsigbarhet og rettferdighet. At like tilfeller behandles likt, uten hensyn til økonomisk stilling, kjønn, hudfarge osv., er med på å skape tillit til den dømmende makt, ja, til hele samfunnsapparatet. Det er særlig dommer fra Høyesterett som har vekt som rettskilde. Dette henger sammen med at Høyesterett er vår høyeste domstol. Alle vi andre
47 | 2 metodelære
Rettspraksis: Domstolenes dommer brukes for å sikre at like tilfeller behandles likt
Dommer fra Høyesterett har særlig vekt som rettskilde (prejudikat)
