Livsdisposisjon (krever ikke testament) vs. dødsdisposisjon (krever testament) Livsdisposisjoner er lovens betegnelse for gaver som oppfylles mens giveren lever. Livsdisposisjoner krever dermed ikke formkravene for testament for å være gyldige – ingen vitner eller lignende. Dødsdisposisjoner er derimot gaver gitt på dødsleiet, eller gaver som er ment å oppfylles etter giverens død. Det er slike overføringer og gaver som må følge reglene for testament for å være gyldige. Det følger av al. § 40, 2. ledd, der det heter: En dødsdisposisjon må fremgå av et testament for å være gyldig. Som dødsdisposisjon regnes avtale og gave som verken hadde eller var ment å ha realitet for arvelateren i hans eller hennes levetid. Dette gjelder blant annet gave fra en giver som snart skal dø, og som vet det I rettspraksis blir det lagt stor vekt på om gaven hadde realitet for giver. Grensen mellom en livsdisposisjon og en dødsdisposisjon kan i praksis være vanskelig å trekke. Dette med realitet er avgjørende. Hvis gaven hadde realitet for giveren, foreligger det en livsdisposisjon. Hadde gaven ingen reell konsekvens for giveren, er det tale om en dødsdisposisjon, og det kreves testament. Skillet er viktig, særlig på grunn av pliktdelsarven: La oss si at Håkon har to barn, Runar og Anja. Håkon har ikke noen plikt til å etterlate seg noe arv til noen – heller ikke til barna. Håkon må derfor ikke sørge for at Runar og Anja arver noe. Han er i sin fulle rett til å gi en stor gave til Minerva. Det er nettopp her konflikter kan oppstå. Hvis Håkon har satt inn pengene, la oss si kr 2 000 000, på kontoen til Minerva, er saken grei: Gaven hadde realitet for Håkon. Kontoen hans minsket med kr 2 000 000 mens han levde, og det er klar tale om en livsdisposisjon som Runar og Anja må respektere. Men hva hvis Håkon derimot skrev en mail til Minerva med løfte om å sette pengene på deres konto som gave, men presiserte at han ville beholde pengene så lenge han trengte litt ekstra selv. Håkon dør brått like etter, uten at pengene er overført til Minerva. Dødsboet etter Håkon skal gjøres opp. Runar og Anja krever sin arv, og de hevder at Minerva ikke skal ha noe som helst, til tross for gaven. Hvordan skal dette løses? Etter al. § 40, 2. ledd må gaver som skal oppfylles etter døden, tilfredsstille formene til et testament. Gaven var gitt med et visst forbehold og hadde klart nok ingen realitet for Håkon – pengene sto jo på hans konto da han døde, og de var der fordi han trengte dem selv. Gaven er en dødsdisposisjon, som krever testament. Brevet fra Håkon oppfyller ikke formkravene til testament – blant annet mangler vitner – gaven er ugyldig.
193 | 5 arverett
