5.1 Innledning til arveretten Et dødsfall rammer de nærmeste hardt. Tapet av et familiemedlem eller en venn kan lede til sorg og fortvilelse. Likevel må dødsfallet håndteres. En rekke praktiske ting må ordnes, blant annet begravelse og gravsted. Det vi skal konsentrere oss om her, er hva som skal skje med de verdiene den døde etterlater seg. Det er dette arverett handler om. En person som er i live, bestemmer selv hva han eller hun vil gjøre med sine egne ting. Det følger av eiendomsretten. Når personen dør, er dette ikke lenger mulig, og det må skje et arveoppgjør. Hvis den avdøde skyldte penger, skal gjelden dekkes. Det som er igjen etter at gjelden er betalt, skal fordeles på arvingene. Vi kan si at arveretten er de reglene som regulerer hva som skjer med gjelden og formuen til den som dør. Den som er død og etterlater seg arv, kalles arvelater. Den som arver, kalles arving. Hvem er arvingene til en arvelater? Etter norsk rett kan arv deles ut etter den døde på ett av fire grunnlag: 1. Arv på grunnlag av slektskap 2. Arv på grunnlag av ekteskap 3. Arv på grunnlag av samboerskap 4. Arv på grunnlag av testament Det er to hovedprinsipper bak denne inndelingen. For det første er det mennesker som står avdøde nær, slekten, ektefellen og samboeren (gruppe 1 til 3), som er arvinger. Arven blir ikke gitt til andre enn de som sto i tett forbindelse med den døde. Vi ser det som naturlig at de nærstående tar over det den døde etterlater seg. For det andre aksepterer norsk rett at man kan bli arving gjennom testament (gruppe 4). Hva er testament? Et testament er en skriftlig erklæring om hvem som skal arve det man etterlater seg. Et menneske må ikke sette opp et testament. Men hvis avdøde skrev testament, blir det
Hvert år dør om lag 40 000 mennesker i Norge. Det er viktig at arveoppgjørene blir gjennomført på en ryddig og verdig måte. Arvelovgivningen bidrar til dette.
161 | 5 arverett
Arveretten: regulerer hva som skjer med formuen og gjelden til den som dør
Arvelater og arving Fire hovedgrunnlag for arv
