USA. På 1600- og 1700-tallet var myndighetsalderen i Norge 25 år, noe som viser at holdningene også endrer seg betydelig over tid. Hos oss er man i dag myndig når man har fylt 18 år, jf. vergemålsloven § 2, 3. ledd:
Vergemålsloven § 2, 3
Med myndige personer menes personer som har fylt 18 år [...].
Holdningene til rettigheter og plikter i familiesfæren er altså ikke konstante: I vikingtiden og frem til 1604 var norske kvinner myndige og hadde rett til å eie eiendom, de hadde arverett osv. Men fra en lov som kong Christian IV innførte i 1604, rådet kvinner over pengene sine, iallfall formelt sett, bare gjennom en verge, som gjerne var ektemannen, faren eller en bror. Kvinnene ble umyndige. Dette holdt seg frem til Lov om større myndighet for ugifte kvinner, som ble vedtatt i 1845. Loven var et fremskritt. Her lød det:
Lov om større myndighet for ugifte kvinner (1845)
§1. Ugifte Fruentimmer skulle efter det fyldte 25de Aar være myndige [...].
Loven var en oppmykning, men gjaldt bare ugifte kvinner («fruentimmer» er et gammelt ord for kvinne). Var du gift, og kvinne, var du etter loven rett og slett umyndig. Full myndighet, og derved likestilling mellom kjønnene, kom først i 1888. Vel, full likestilling akkurat på dette området. Samme, og likestilt stemmerett, for eksempel, kom først i 1913. Poenget er at også spørsmål innenfor det som har med familierett å gjøre, viser seg å være kontroversielle. Meningene er delte, over tid og mellom rettskulturer.
Oppgaver 1. Hva handler familieretten om? 2. Hva er myndighetsalderen i Norge? 3. Hvilke to former for samliv har vi i norsk rett? 4. Hvilke lover er mest sentrale i familieretten?
Refleksjon Hva synes du om den norske myndighetsalderen – ville du ha satt den lavere eller høyere? I så fall, hvorfor?
73 | 3 familierett – samliv og skilsmisse
Likestilling og stemmerett