Formelle, økonomiske og ideelle forhold
Familieretten er et område som dekker både formelle, økonomiske og ideelle forhold. Disse eksisterer side om side, men står likevel i en slags kontrast til hverandre. For å inngå ekteskap, for eksempel, må visse vilkår være oppfylt. Det er den formelle siden. Det oppstår en juridisk plikt mellom dem som gifter seg, til å bidra til å forsørge hverandre og eventuelle barn økonomisk. Men de sidene av familielivet som normalt er viktigst for oss, kan ikke bedømmes ut fra formaliteter og økonomi: Jussen kan ikke bestemme at ektefellene skal elske hverandre, eller at den som er forelder, skal danne et kjærlig hjem for sitt barn. Slike ideelle aspekter ved familielivet kan bare antydes i jussen. I realiteten dreier disse og andre viktige familiespørsmål i bunn og grunn seg om den etikken og den empatien hver enkelt av oss har. Å være et godt medmenneske er knapt viktigere noe annet sted enn nettopp i familien.
De viktigste lovene i familieretten EKTESKAPSLOVEN (LOV AV 7. APRIL 1991), FORKORTET EL.
Ekteskapsloven har regler om hvem som kan gifte seg, hvordan man blir gift, og hvordan man blir skilt. Loven har også regler om det økonomiske forholdet mellom ektefellene – både under ekteskapet og når ekteskapet opphører. BARNELOVEN (LOV OM BARN OG FORELDRE) (LOV AV 4. AUGUST 1981), FORKORTET BL.
Barneloven gir regler om foreldreskap (altså om hvem som har rollen som forelder til et barn), foreldreansvaret, plikten til å sørge for omsorg for barnet og om retten til samvær hvis foreldrene ikke bor sammen. VERGEMÅLSLOVEN (LOV AV 26. MARS 2010), FORKORTET VGML.
En del personer har begrenset adgang til selv å foreta rettslige handlinger eller råde helt over sine midler. Dette gjelder personer som ikke er myndige (altså dem som er under 18 år), og andre som av ulike helsemessige grunner ikke har full rettslig handleevne. De har i stedet en verge (som for unge mennesker normalt er foreldrene). Reglene om slike spørsmål finnes i vergemålsloven.
70 | 3 familierett – samliv og skilsmisse
