Analogisk tolkning kan vi illustrere slik: Analogisk tolkning Området som lovteksten dekker
Vi bruker loven på et lignende tilfelle, men som ikke lovteksten dekker
RETTSPRAKSIS: Hønsehaukdommen
Rettspraksis
Vi har et eksempel på analogisk tolkning i Rt. 1997 s. 1341 (Hønsehaukdommen). En bonde så at en hønsehauk angrep hønene hans. For å forsvare sine egne fugler skjøt og drepte han hønsehauken. Hønsehauker var (og er) totalfredet, og han ble tiltalt for å ha skutt hauken. Etter § 11 i viltloven (som nå er opphevet) hadde man lov til å forsvare sine dyr – også ved å avlive det dyret som angrep. Men loven tillot dette bare hvis man forsvarte «bufe». Med «bufe» forstår man gjerne beitedyr som kyr, hest, sau og geit. Høner er ikke bufe. Han hadde da etter ordlyden ikke lov til å forsvare hønene sine ved å skyte hønsehauken. Hvis han for eksempel hadde forsvart sine geiter, som er «bufe», ville han være straffri. Høyesterett tolket ordet «bufe». De mente at høner ikke var «bufe» i lovens forstand. Mannen forsvarte ikke «bufe». Det var klart. Ordlyden dekket altså ikke forholdet. Strengt etter loven skulle han derfor straffes. Men likheten mellom det å forsvare dyr som kyr, hest, sau og geit og det å forsvare andre dyr på bruket, som høns, var stor. Poenget var at husdyr, uan-
Rt. 1997 s. 1341 (Hønsehaukdommen)
Hønsehauken: et vakkert og totalfredet rovdyr.
61 | 2 metodelære