FORMKRAV TIL TESTAMENT Alle formkrav må oppfylles for at et testament skal være gyldig (al. § 42, 3. ledd) Du må ha fylt 18 for å opprette testament (al. § 41, 1. ledd) Testator må være i stand å forstå eller vurdere bestemmelsene (al. § 41, 2. ledd)
Å opprette et testament er en alvorlig handling som krever ro og overveielse. Lovgiver har derfor villet at et testament skal oppfylle noen formkrav for å være gyldig. Hvis ikke alle formkravene er fulgt, er testamentet ugyldig, se al. § 42, 3. ledd. Arven vil da gå etter loven i stedet. Men før vi ser på formkravene: Hvem kan egentlig sette opp et testament? Det spørsmålet er løst i al. § 41, 1. ledd: Den som har fylt 18 år, kan opprette testament. […]
Dette innebærer at alle som er myndige, kan skrive testament hvis de ønsker. Det er også en forutsetning at testator er i stand til å forstå eller vurdere bestemmelsene, jf. al. § 41, 2. ledd («disposisjon» betyr her «bestemmelse»): En testamentarisk disposisjon er ugyldig hvis testator på grunn av sinnslidelse, demens, rus eller annen psykisk funksjonsnedsettelse på testasjonstidspunktet ikke hadde evne til å forstå eller vurdere disposisjonen.
Formkrav Al. § 42, 1. og 2. ledd
Formkravene i norsk rett er ganske enkle. De følger av al. § 42, 1. og 2. ledd i al. kap. 7.I om «Opprettelse av testament». Al. § 42, 1. og 2. ledd lyder: Et testament skal være skriftlig. Testator skal underskrive dokumentet. To vitner skal bevitne underskriften ved at testator skriver under dokumentet eller vedkjenner seg underskriften mens vitnene sammen eller hver for seg er til stede. Vitnene skal vite at dokumentet skal være et testament, og de skal skrive under dokumentet mens testator er til stede. Vitnene skal ha fylt 18 år, være habile etter reglene i § 44 og ikke være i en tilstand som nevnt i § 41 annet ledd.
Testamentet må være skriftlig
Det følger av dette at et testament må være «skriftlig». Det holder ikke å fortelle hva som er testamentet mitt til for eksempel førti tilhørere. Men testamentet behøver ikke være skrevet på papir, selv om det selvsagt er det vanligste. Et testament som for eksempel er malt på hytteveggen eller risset inn på et dyreskinn, er «skriftlig» og derfor gyldig (gitt at de andre vilkårene er oppfylt). To vitner skal undertegne testamentet. Det vanlige er at det er tre personer til stede i rommet når et testament blir opprettet: testator selv, som undertegner dokumentet, og de to vitnene, som også underskriver. Da er testamentet gyldig. Men etter loven kan vitnene undertegne «hver for seg». Og de behøver ikke undertegne samme dag. La oss si at Alma skriver et
190 | 5 arverett
