Minstearven er 6G dersom avdøde ikke har livsarvinger
len har «uansett rett til en minstearv», det vil si uansett om avdøde hadde barn eller ikke. Det innebærer at hvis arven er mindre enn kr 405 404, skal hele arven deles ut til ektefellen, og barna får ingenting. Når avdøde ikke etterlater seg livsarvinger, men foreldre og andre i andre arveklasse, er regelen at minstearven er «seks ganger folketrygdens grunnbeløp», det vil si kr 608 106, se al. § 9, 1. ledd. Også her går minstearven foran arven til slektningene. Ektefellen har rett til halvparten av arven når arvelaterens nærmeste slektsarvinger er foreldrene eller deres etterkommere, men ektefellen har uansett rett til en minstearv på seks ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet.
REDUKSJON AV EKTEFELLENS ARV PÅ GRUNN AV TESTAMENT En ektefelle kan fordele arven til andre ved testament
Gjenværende ektefelle skal ha blitt opplyst om testamentet
Det hender at en ektefelle ønsker at arven som den andre ektefellen skal ha etter loven – altså en fjerdedel, halve eller hele arven – helt eller delvis i stedet skal gå til andre, for eksempel en veldedig organisasjon som Dyrebeskyttelsen. Utgangspunktet er at en ektefelle kan bestemme at den gjenlevende ektefellen ikke skal få noe i arv. La oss si at Harald sier i sitt testament: «Min kone Lise sitter godt i det og klarer seg. Jeg bestemmer derfor at arven hun skulle ha etter meg, i stedet skal tilfalle Dyrebeskyttelsen.» Må Lise finne seg i dette? Ja, men bare dersom hun «har fått kunnskap om» dette testamentet før Harald døde, jf. al. § 10, 1. ledd, 1. punktum. Harald må altså si fra til Lise om det han har satt opp i testamentet. Det skal ikke komme som noen overraskelse på den gjenlevende ektefellen at det ikke kommer noen arv. Hvis ektefellen ikke har sørget for at den gjenlevende har kunnskap om testamentet, er det ugyldig. Da vil den vanlige arveretten til ektefellen gjelde fullt ut – i vårt eksempel: Lise får sin arv, og Dyrebeskyttelsen får ikke noe. Det kan være vanskelig å avgjøre om den gjenlevende ektefellen i et slikt tilfelle har fått «kunnskap om» testamentet. Det er derfor lurt å få dette skriftliggjort. For eksempel kunne Lise fra eksemplet ovenfor gitt en erklæring om at hun har fått kunnskap om Haralds testament som sier at arven tilfaller Dyrebeskyttelsen. I noen tilfeller kan det imidlertid være tilnærmet umulig å få varslet ektefellen, for eksempel på grunn av akutt sykdom. I slike tilfeller er testamentet uansett gyldig. Lovgiver har nemlig tatt høyde for
176 | 5 arverett