etter en juridisk vurdering kommer til at den tiltalte, Lars, er skyldig etter loven, skal hun dømme. La oss si at Lars finnes skyldig. Etter loven skal han da straffes. Den straffen dommeren skal utmåle, skal ikke være påvirket av om hun er helt enig med ham eller sterkt uenig. Straffen skal være basert på hva loven sier, straffenivået i lignende saker, merknader i forarbeidene osv. – hun skal bruke juridisk metode. Hvis det ikke hadde vært slik, ville vi risikere at «flaks eller uflaks» med dommeren avgjør om det blir en veldig mild eller veldig streng straffereaksjon. Like tilfeller ville da bli behandlet ulikt, og avgjørelser kunne bli vilkårlige og urettferdige. Vår rettssikkerhet ville blitt truet. Dommeren, og vi andre som arbeider med loven, er ikke lovgivere. I juridiske spørsmål skal vi bruke loven slik den er vedtatt – ikke vårt eget moralske kompass. Det skal likevel påpekes at det svært ofte er slik at loven og etikken går hånd i hånd: Norge er et demokrati. De lovene og rettsreglene vi har laget, er i prinsippet uttrykk for hva flertallet anser som rett og riktig. Dessuten kan lovene bli endret: Når etiske oppfatninger om rett og galt i samfunnet forandrer seg, kommer de justerte holdningene gjerne til uttrykk i ny lovgivning.
Viktig om sitat av lovtekst i Juss og samfunn Når vi i denne boka viser til loven og siterer ordlyden, bruker vi denne skrifttypen eller skiller ut hele sitatet med | og innrykk. Når du ser slik tekst, eller adskilte sitat, vet du at ordene stammer direkte fra loven. Dersom du nå blar om til neste side, vil du se to eksempler på adskilt sitat (s. 22–23). Du vil ser at vi noen ganger skråstiller – kursiverer – ett eller flere ord i lovteksten vi siterer. Disse kursiveringene er ikke en del av loven slik Stortinget vedtok den. Vi kursiverer for å fremheve viktige ord, vilkår eller momenter. Noen ganger siterer vi ikke alt som står i lovteksten. Det er fordi ikke alt er relevant for det vi drøfter eller vil vise. Det har også å gjøre med at vi i boka har begrenset med plass. Når vi utelater noe, viser vi dette ved hjelp av denne klammeparentesen […]. I den originale lovteksten er det altså noen ord ekstra som vi har valgt ikke å ta med akkurat her. De utelatte ordene kan naturligvis ha betydning i andre sammenhenger, men ikke i den aktuelle konteksten.
21 | 1 jussen og samfunnet
Ny lovgivning
