En ungdom med mange år bak seg Det er midt i juli 1992. Inne i Spjelkavika i Ålesund går det en mann på 81 år og lurer på hva han skal bli ... Jo, han er for lenge siden blitt noe også, det er ikke det. Men han har fremdeles mange nye ideer, og han er full av utålmodighet og vil gjerne vite hva det blir til med dem så snart som mulig. Han er på mange måter en underlig skrue. Nesten umulig å bli skikkelig klok på, sier de som tror de har forsøkt å bli det. Fullstendig opptatt av det han holder på med av møbel produksjon og forretninger. En stribukk som koste hva det koste vil skal ha gjennomført det han har satt seg i hodet, hevder noen. En jovial nabo, men ikke spesielt sosial, sies det i strøket der han bor. Litt av den ensomme ulvs aura er det over ham. Ikke så lite fjern kan han virke som sjef, påstår enkelte av dem som har vært i hans tjeneste noen år. Men han følger usedvanlig årvåkent med i alt som skjer og kjenner bedriften sin ut og inn, så han er ikke fjern på det viset. Peder Nedregaard, kjent spjelkavikpatriot som har fulgt Georg Stokke i bedriften i godt over halvparten av dens eksistens, fortrinnsvis som lagermann, bemerker at sjefen er uomtvistelig 7