Den andre perioden

Vi er dermed kommet over i en fase da andre enn Georg Stokke står nærmest begivenhetenes sentrum i bedriften. Og det som andre har hatt mer å gjøre med enn han, skal de selv fortelle om når den tiden kommer.

La oss bare kort skissere opp den ytre rammen for det som skjer videre innen bedriften de følgende årene. Det er en tid som først og fremst preges av knoppskyting og produktutvikling under Kåres ledelse, men med Georg som en aktiv pådriver.

Allerede i 1955 ble Westnofa Ltd. etablert, et eksportfirma som var en sammenslutning mellom flere møbelprdodusenter. Stokke gikk inn her med 20 prosent av aksjekapitalen. 12 år senere ble Westnofa Industrier AS etablert, der Stokke også hadde 20 prosent av aksjene. Fem år deretter igjen gikk så aksjemajoriteten i Westnofa over til Stokkegruppen.

Westnofa Industrier, som ligger på Åndalsnes, er et velutstyrt og moderne produksjonsanlegg for madrasser og halvfabrikata og spesialkomponenter til møbelindustrien. Det grunnleggende produkt er stoffet polyurethan, det som populært og for enkelhets skyld kalles skumplast. Foruten vanlige madrasser i ulike prisklasser og

138

kvaliteter, fremstiller fabrikken på Åndalsnes blant annet flammehemmende skumplast som benyttes til madrasser på oljeplattformer og ellers til sjøs.

At denne bedriften med en størrelse og en arbeidsmåte som begynner å ligne på noe som kan kalles storindustri, som Georg Stokke uttrykker det – at den er plassert på Åndalsnes, kan virke som en tilfeldighet, sånn som han frem stiller det, og får støtte av Kåre. Men vi må begynne med en tur til Sjoa i Gudbrandsdalen.

I 1965 var nemlig Georg og Kåre Stokke et ærend til Sjoa for å se på ei hytte som de hadde tenkt å kjøpe der sør i traktene. Det kom ikke til noe hyttekjøp, til gjengjeld ble det startet en møbelfabrikk! – Nei, fullt så enkelt var det selvfølgelig ikke, beroliger Georg. – Furumøbler var kommet i skuddet igjen på denne tiden, og Kåre mente at skulle vi prøve oss på den galeien, måtte vi i alle fall gjøre det med en egen fabrikk for disse produktene.

Og der de nå var på tur for å kjøpe hytte, fikk de se rikelig med furuskog, så at fabrikken skulle havne på Vågåmo i Vågå kommune var kanskje ikke så underlig. Her ble de også hilst hjertelig velkommen av lokalpolitikere med ordføreren i spissen. – Vi sendte forresten brev til flere kommuner med beskjed om at vi hadde i tankene å starte møbelfabrikk. Men det var faktisk bare Vågå som reagerte og svarte at de ville ta imot oss på beste måte.

Året etter var de i gang med Vågå Bruk AS på Vågåmo. – Furumøbler i heltre er blitt bedriftens

139

spesialområde, ikke bare stoler, men skap og bord går også inn i kolleksjonen. Fabrikken beskjeftiger godt og vel 50 mennesker, et stort antall ansatte på en og samme arbeidsplass i en ellers industrifattig kommune. – Men hvordan kommer så Westnofa på Åndalsnes inn i sammenhengen her? – Jo, en gang Kåre og jeg er på vei i bilen fra Vågå og hjem til Spjelkavika og sitter der og prater, sier Kåre at vi burde hatt oss en fabrikk på halvveien så vi i alle fall kunne ha et sted å stikke innom og ta oss en pause og en kopp kaffe på disse turene våre!

Ja, slik kan en skjelm fortelle om det. Selvfølgelig var det bedre gjennomtenkt enn som så. De var for eksempel prisgitt andre når det gjaldt det viktige stoffet skumplast, og den situasjonen likte de dårlig. Så de trengte å ordne det slik at de holdt hånd i egen hanke på dette feltet, med produksjon i egen fabrikk. Og som i Vågå hadde det med saken å gjøre at Westnofa ble plassert på Åndalsnes, at Rauma kommune tok hjertelig imot dem. – Ordfører Kolflåth sa det sånn da vi la frem planene om fabrikk for ham at hvis vi ville sette i gang med nåkkå her, so ska’ i forgille dåkkå!

På Westnofa Industrier AS er der i dag om lag 120 tilsatte. Det vil si at vi her har å gjøre med den største industribedriften i Rauma kommune.

I 1969 er det to viktige enheter i Stokkegruppen som kommer til: Tennfjord Møbelfabrikk AS kjøpes og Stokke Fabrikker AB etableres i Tranås i Sverige.

Den førstnevnte har spesialisert seg på laminerte komponenter som for det meste går til

140

møbelindustrien, til fabrikkene i Stokkegruppen for det første, men også ellers der det er behov for disse produktene. Fabrikken ligger – ikke overraskende – i Tennfjord i nåværende Haram kommune, og der er ca 35 ansatte. – Bedriften i Tranås har som sitt hovedformål å være base for Stokkegruppens markedsføring i Sverige. Her fins lager, monteringsavdeling, demonstrasjonslokaler og kontor. 10 ansatte.

Den neste knoppskytingen i form av kjøp av andre bedrifter finner sted 20 år senere, nemlig i 1989 med kjøpet av Vatne Lenestolfabrikk AS. Den var grunnlagt i 1946 av brødrene Knut og Jostein Sæter. Knut Sæter døde i 1989, det året Stokke overtok fra 1. januar.

Fabrikken – Vatne Møbler AS – fremstiller sofaer og stoler. I tillegg kommer komponenter til balanse og tripptrappstoler som monteres andre steder, for eksempel i fabrikken på Håhjem. 76 ansatte var det der i 1992.

Det som dessuten skjer i denne perioden, er at det gjøres store investeringer i produksjonsanleggene. Stokke Industri AS dannes i 1982, og konsernstrukturen underkastes analyse og reorganisering. En egen eksportorganisasjon for Stokke Fabrikker AS opprettes i 1987. I 1992 kjøper man seg inn i Møremøbler med 36 prosent, og har opsjon for overtakelse av resten. Det kommer i stand en samarbeidsavtale mellom Møremøbler og Vatne Møbler om blant annet felles markedsføring.

Og til og med hender det som ingen hadde drømt om for noen år siden: I 1988 stopper produksjonen i fabrikken på Moa og flyttes til Håhjem i Skodje, nabokommunen til Ålesund i

141

øst. Enda så mye som var investert i bygninger og maskinen på Moa, var det av flere årsaker likevel riktigst å avslutte møbelproduksjonen der og forlate den gamle basen i dette området av Ålesund. Riktignok er administrasjonen i Stokke Industri AS med sine syv ansatte å finne i fabrikkbygningen, men det er også alt.

142