Møller & Stokke blir Stokke Fabrikker AS

Det var i 1944 – for å være helt nøyaktig så var det den 2. januar det året – at Møller & Stokke som bedriften hadde hatt som navn fra begynnelsen av, et såkalt personlig selskap, ble omgjort til aksjeselskap. Aksjekapitalen var på kr. 50 000,–, likt fordelt på de to, Bjarne Møller og Georg Stokke.

Fem år senere skjedde en aksjeutvidelse, slik at aksjekapitalen ble fordoblet til kr. 100 000,-. Fordelingen var nå 25 prosent på Møller og 75 prosent på Stokke. Kanskje er det ikke for mye sagt at vi i denne fordelingen kan ane at en viss dominans fra Stokke sin side hadde gitt seg til kjenne i kompaniskapet. – Det er nok heller ikke til å stikke under en stol at jeg stadig sterkere begynte å føle på at vi tenkte i forskjellige baner. Bjarne Møller var mye mer orientert mot det håndverksmessige enn jeg, og han ville nok helst fortsette i de allerede oppgåtte spor. Jeg for min del var innstilt på industri og masseproduksjon. Det var bare i den retning jeg så noen fremtid.

Tydeligere og tydeligere kom det frem at det begynte å bli såpass stor avstand i tankegang og

97

arbeidsstil mellom de to at kompaniskapet ikke var særlig fruktbart lenger. Bjarne Møller delte ikke Georg Stokkes vyer og planer om ekspansjon. Møller var tilfreds med en mye mer begrenset utvikling, noe som kunne bety at de skaffet seg et langt mindre hektisk liv enn Stokke la opp til om han skulle virkeliggjøre noen av sine visjoner. La oss si at Møller var tilfreds med tingenes tilstand kanskje allerede før bedriften var flyttet fra Myrabakken og opp på Truskardammen. Han kunne nok helst tenke seg at de fortsatte i gamlefabrikken og utnyttet mulighetene der så godt det lot seg gjøre. – Men det var ikke slik jeg tenkte meg det. – Det jeg også vil si, tilføyer Stokke, er at uansett så er ikke kompaniskap noen holdbar form for en industribedrift.

Det som nå skjer videre, er at Bjarne Møller trer ut av firmaet og Georg Stokke blir eneinnehaver. Vi er kommet frem til 1955.

Etter en sånn oppløsning er det lett for at det blir hetende at den parten som står igjen i bedriften, har presset den andre parten ut. Det fins et mer moderne og mye mer vulgært ord for det samme, nemlig at den ene part er skviset ut av den andre. Bjarne Møller skulle i tilfelle ha blitt skviset ut av sin gamle kompanjong Georg Stokke – Hverken ordet presset eller det andre ordet kan anvendes om oppløsningen av kompaniskapet dersom vi skal holde oss noenlunde til de faktiske forhold, sier Stokke. – Men du har jo nettopp skildret en tilstand som gir temmelig klart bud om at det var blitt vansker med samarbeidet mellom dere to?

98

– Ja, samarbeidsvansker ble det nok etter hvert. Og det er vanskeligheter som jeg selvølgelig er villig til å bære min del av ansvaret for, jeg var tross alt en av partene.

Men Stokke mener det er tydelige og greie linjer i det som ble foretatt for å imøtekomme begge parters ønsker: Møller trådte ut av selskapet etter eget ønske. Aksjene hans ble innløst av Stokke. Og i følge en skriftlig avtale datert den 23. juli 1955 skulle han oppebære en årlig sum fra selskapet frem til 1970. – I stedet for den årlige summen ble vi imidlertid enige om at det skulle utbetales et beløp en gang for alle. Og før årets utgang, altså i slutten av 1955, ble pengene lagt på bordet.

Til sammen dreide det seg om 180 000 kroner, en sum som vi i dag, nærmere førti år etterpå, har vondt for å vurdere størrelsen av. Men det var i hvert fall en bra slump med penger. Til sammenligning kan nevnes at for å få opp nyefabrikken syv år tidligere, var det tatt opp et lån på 125 000 kroner. Fabrikken kom riktignok til å koste mer, men vi får likevel et innblikk i størrelsen på den summen Stokke betalte ut sin tidligere kompanjong med. – Jeg mener i alle fall at jeg har gjort rett og skjell for meg, er Georg Stokkes videre kommentar. Og det var åpne og oversiktlige forhold i alt som ble foretatt i sakens anledning.

Fra 10. januar 1956 skiftet bedriften navn til Stokke Fabrikker AS. Og som sagt, fra nå av med Georg Stokke som eneinnehaver. (I 1981/82 ble Stokke Industri AS etablert med ny konsernstruktur, som det heter.)

99

100

101

Bilde tatt fra lufta sommeren 1949 slik at vi ser i nordøstlig retning. Den knapt ett år gamle fabrikken til Møller og Stokke finner vi litt til høyre for midten av bildet, Skofabrikken rett bak. Til venstre for Møller & Stokke, på andre sida av hovedveien, har vi de store flatene til Moa gard, med løe og våningshus for enden (til venstre) for den tydelig synbare aléen. I mesteparten av det området bildet omfatter, har det skjedd en enorm utbygging. På den tid bildet ble tatt, var dette Borgund kommune. Sammenslåinga av Ålesund og Borgund til Ålesund kommune skjedde formelt fra 1.1.1968, men et stadig nærmere samkvem hadde foregått i lang tid i forveien. Foto fra Aalesunds Museums bildesamling.

Et lite blikk på produktene fra Møller & Stokke i den første tiden. Det er sikkert artig for flere enn Georg å se dem igjen. De fikk et nært forhold til stolene og sofaene når de sto og jobbet dem fram for hånd fra begynnelse til slutt. Det var mange håndgrep som måtte til før produktet var ferdig. Øverst har vi en lenestol fra det første året. På ett av bildene lenger fremme i boka sitter Georg i en nesten helt maken stol til denne, bare armlenene er litt forskjellige. I midten: Modell «Haakon», en mektig populær stol fra 1948. Nedenfor har vi en modell som slo svært godt an i 1950-årene, nemlig salongen «Kari» fra 1950.

102

Fabrikken var blitt tre år gammel da dette bildet ble tatt i oktober 1951. Når vi ser igjen fabrikkområdet et par år senere, for eksempel på bildet på de to neste sidene, vil vi konstatere at det har foregått en del forandringer her på vestsida av bygningen. Og mye mer skulle komme til å foregå med tiden, især når vi kommer ut i 1970- og 1980-årene. Den lave bygningen med mørkt tak til venstre, er det lagerskuret som Georg forteller om at han hadde fått kjøpe av Jacob Søreide og satt opp her som det aller første industribygg i området. Foto fra Aalesunds Museums bildesamling.

103

Bilde over: Et bilde fra Georgs familealbum. Georg, Kåre og mor Johanne. Det er tidfestet til 1951 og Georg har skrevet under: «En lykkelig tid!»

Forrige side: Året er 1953, september måned, og vi befinner oss i fly i området omkring møbelfabrikken der industri og jordbruk møtes. I bakgrunnen runder Holsfjellet seg, og lenger bak og til venstre skuer vi innover Ellingsøyfjorden. Et flybilde fra samme posisjon i dag, førti år senere, ville vist et område med en helt annen slag utnyttelse av arealet. Møbelindustrien som Georg har hatt sin innflytelse på, har vært en del av denne utviklingen og har satt sitt preg på dette strøket av Ålesund kommune. Foto fra Aalesunds Museums bildesamling

Bildet til venstre: Georg fotografert på en av sine turer til Amerika, denne gangen i 1980-årene ved Niagara Fossen.

106

Et par produkter fra Stokke Fabrikker i 1960-årene som Georg hadde sin bevåkenhet over.

Øverst til venstre: Suksesstolen «Combi Star» fra 1960. Til høyre: «Swing Star» fra 1965. – Det var Arnt Lande som hadde vært designer, og Georg sier at det var det første produktet «vi tjente litt penger på!» Bildet under: Stokke var tidlig ute med å utnytte fotografiets muligheter i reklameøyemed. Denne artige montasjen er det fotograf Arne Hagen som har stått for. Damen er på plass i en «Swing Star».

Det er stor flukt over dette bildet fra lufta over Lillevatnet for omlag femti år siden. Igjen får vi understreket hvor flatt og fruktbart og romslig det var i dette strøket og at det ikke var noe dårlig valg Georg Stokke gjorde med å starte møbelfabrikken sin her. Nyefabrikken skinner lav og lys omtrent midt på bildet, litt til venstre for den noe høyere Skofabrikken. Legg merke til den spredte bebyggelsen til høyre for Lillevatnet, der det i dag er tett med hus i området som for enkelhets skyld kalles Fremmerholen. Både her og i lignende boligstrøk har det vært et ekstra lovende marked for stolprodusenter! Foto fra Aalesunds Museums bildesamling.

Et dristig foretagende: Kåre (t.h.) har tatt med seg en «Swing Star» ut i det fri og oppnår den morsomme kontrasten mellom naturen og et industriprodukt som egentlig hører hjemme innendørs. Bildet, i all sin enkelhet, kan gi et aldri så lite vink om viljen til å eksperimentere og tenke i uortodokse baner. Det innevarsler også at Kåre har kommet med i bedriften for fullt. Mannen til venstre er en god Stokke-kunde fra Toronto, de Boers.

110