En lærdom fra Amerika

Den nye tiden – eller rettere sagt de nye tendensene i tiden – ga seg til kjenne blant annet i at det var begynt å bli atskillig vanskeligere å få solgt produktene enn det hadde vært i årene like etter krigen. En stol var ikke lenger bare en stol, det ble stilt krav til design, stolene skulle passe inn i et interiør enten det var i et privathus, et kontor eller i en restaurant.

Og som Georg Stokke sier det: – Forhandlerene sto ikke i kø for å kjøpe av oss lenger. Klimaet var blitt hardere.

Alle konkurrerte med alle, den ene skulle være billigere enn den andre. Og til slutt var det fint lite å tjene. – Det som hadde vært styrken vår, var god og billig arbeidskraft. Det var det vi klarte oss på.

Nå skulle det vise seg at dette ikke var nok. Det var nødvendig å planlegge arbeidet bedre enn før. Og ikke minst å satse mer på produksjonsutstyr som han hadde sett var i bruk i Amerika. – Men det var ikke like til å få tak i slikt utstyr. Det var så visst ingen vanlige handelsvarer dette dreide seg om.

Så skulle Stokke få nytte av lærdommen fra Amerika, måtte han selv sørge for at utstyret ble

95

laget. Og det ble det, selv om utstyret ikke alltid kom opp på amerikanernes tekniske nivå.

Men lærdommen fra amerikaturen viste seg ikke bare i produksjonen. I høy grad gjorde den utslag på holdningene til markedsføring også. – Fra gammelt av forholdt vi oss til mange forskjellige forhandlere. Det var de som var kundene våre, og vi var sterkt avhengig av dem.

Først og fremst var det forhandlerne som stelte med markedsføring. På dette område hadde med andre ord produsenten lite å si. – Jeg skjønte at vi måtte bli mye mer bevisst på hva vi holdt på med. Jeg hadde lært at ingen del av produksjonen kunne overlates til tilfeldighetene. Men det kunne ikke markedsføringen og salget heller, sier Stokke.

Dette er sånt som er selvfølgeligheter nå for tiden, nærmest banaliteter. Det var det imidlertid ikke den gangen, for omlag femti år siden.

Amerikaturen ble puffet – eller kicket som det gjerne heter i våre dager – som brakte møbelproduksjonen ut av det som Stokke mer og mer følte som en svakhet. Og når det gjaldt markedsføring, sto det særlig klart for ham at de her virkelig måtte ta alvoret fatt. Dette var et spesielt felt og totalt avgjørende for resten av bedriftens virksomhet. – Nå nyttet det ikke lenger at markedsføring skulle være overlatt til en som hadde det som en bijobb på kontoret.

96