På tur til Amerika

Det var optimistiske tider for den nye fabrikken. Folk ville gjerne ha stoler og sofaer å sitte i. De hadde fått plass i stuene sine til det.

På fabrikken måtte de øke antallet tilsatte. Nå var staben begynt å nærme seg hundre, og dermed var Møller & Stokke AS kandidat til å bli den største bedriften i Spjelkavika. Fremdeles var mye av produksjonen gjort som håndarbeid, særlig når det gjaldt polstring av stolene og sofaene. – Det var faktisk slik i disse første etterkrigsårene at det var om å gjøre å stå på og produsere, sier Georg Stokke. Vi slapp å gjøre noen særlige anstrengelser med salget, det gikk formelig av seg selv.

Til og med til keiseren av Etiopia solgte Stokke møbler uten noe salgsapparat inne i bildet. Det skulle være et slags jubileum ved det keiserlige hoff og det ble kjøpt to hundre salonger. Georg Stokke hadde kommet i kontakt med direktør Udjus i Mosvold Shipping, som blant mange andre aktiviteter også drev møbelsalg i Addis Abeba. – Udjus og jeg fikk invitasjon til å være med på jubileet, men jeg for min del var ikke modig nok til å ta laust. Først angret jeg litt på det, men skjønte det var bra jeg hadde holdt meg hjemme

91

da Udjus kom tilbake til Norge med sterk gulsott. Det hadde visst vært stor stas der nede med et to mål stort koldtbord!

Like etterpå fikk fabrikken en leveranse til Saudi Arabia. Den sendinga ble fortollet på den måten at det ble betalt pr kolli. Et temmelig stort antall salonger skulle sendes, og hvert kolli skulle inneholde fem salonger. Kassene ble derfor så store og tunge at de måtte snekres sammen på Skansekaia. – Vi måtte sette pilarer inni så de ikke skulle knekke sammen, og for å flytte dem måtte vi til med kraner og vinsjer.

Dermed er vi kommet et drøyt stykke vekk fra Truskardammen. Vi er havnet ute i den store verden med møbler fra Spjelkavika. Men den som også kommer ut i verden, er Georg Stokke selv ... – Du tenker på Amerikareisen min?

Ja, det er nettopp det som skjer i 1951, at han blir med på en studiereise til USA for å sette seg inn i amerikansk møbelindustri. Georg Stokke – «member of The Furniture Manufactures’ Association, Oslo, Norway» – deltar sammen med møbelprodusenter fra Østerrike, Frankrike, Tyskland, Sverige, Hellas, Danmark, Belgia og Nederland på en rundtur som starter i New York den 6. juni og ender samme sted den 13. juli. Fra vårt distrikt var også Olav Åslid med som representant for platemøbelindustrien.

I godt over en måned er de på farten fra stat til stat, fra by til by og besøker møbel- og trevarefabrikker. Turen var et ledd i den storstilte Marshallhjelpen, et amerikansk tiltak for å få Europa skikkelig på fote igjen etter krigen. Den ble av enkelte skeptikere til amerikansk politikk og

92

kultur kalt for propagandatiltak, og det var for såvidt ikke så lite reklame for den amerikanske måten å organisere arbeidsliv og samfunnsliv i Marshall-hjelpen. Det visste også de som var av gårde for å studere møbelindustrien. Men hovedsaken var at de lærte noe om bransjen som kunne komme dem til nytte i hjemlandet, for eksempel i Norge og Spjelkavika. Og det er ikke Georg Stokke i tvil om at han gjorde. – På denne tiden lå amerikanerne langt foran oss. Bare måten de organiserte arbeidet i fabrikkene, var til stor lærdom for meg.

Uten at arbeidsdagen ble tyngre for arbeidsfolkene, klarte man ved å effektivisere arbeidsprosessene å få mer ut av hver time arbeid. De fikk se en vindusløs, men luftig, lys og trivelig fabrikk i Massachusets, og i samme fabrikk maskiner malt i lyse og lette farger for at de skulle gi positive utslag på produksjonen. – For oss var dette nytt, det var første gangen vi så noe lignende, vi gapte litt og var imponert.

De hørte for første gang ordet «showroom», et lokale i tilknytning til fabrikken der produktene ble presentert og kundene tatt hånd om. Det var litt av et sprang fra dette til lokalet på Demmå i Spjelkavika, og det var ikke mer enn nitten år i avstand. Det var til og med siviløkonomer og andre universitetsutdannede folk som stod i ledelsen for fabrikkene. – Dette var noe helt annet enn vi galningene fra avbygdene på Sunnmøre. Det vi kunne stille opp med, var i beste fall en skrøpelig middelskoleeksamen.

Georg Stokke kom svulmende av inspirasjon og med hodet fullt av ideer tilbake til Spjelkavika.

93

I hvor stor grad de kom til å gi seg utslag i driften av fabrikken, er ikke helt lett å måle. At de gjorde seg gjeldende både umiddelbart og etter hvert som tiden gikk, er ikke noe å diskutere. – Rasjonalisering, aktiv markedsføring, effektivisering, planlegging – alt sammen lå nok i luften som en anelse allerede. På amerikaturen hadde jeg fått sett det i funksjon og forstod at dette var noe å lære av og leve etter om vi skulle klare å møte den nye tiden.

94