Stokke - Slik jeg husker det

En handel i Mauseidvågen De første etterkrigsårene ble en oppbruddstid på så mange felt. Den viste seg blant annet i det at folk begynte mer enn noensinne å flytte fra landsbygda og inn til byer og tettsteder. Inne i fjordene på Sunnmøre og ute på kysten ble fjellgårder fraflyttet og utøyer lagt øde.

På Knutbruket på Stokke er det Inge, den fem år eldre broren til Georg, som blir den som har garden. Men i 1946 flytter han derifra, livet var blitt for tungvint og hardt der oppe. Han slo seg ned på Furneset i Mauseidvågen.

Akkurat dette høres ikke ut til å ha noe med Georg Stokke å gjøre som på denne tiden er i full aktivitet så å si dag og natt på møbelfabrikken sin i Spjelkavika. Men det har det allikevel.

Saken er nemlig den at han hadde ikke så liten bekymring for hva som skjedde med Stokke og bror sin der inne. At de kom til å holde ut noe særlig lenger hverken han eller andre i lignende situasjoner, holdt Georg for å være svært tvilsomt. Og da han i 1945 fikk nyss om at det var et gardsbruk til salgs på Furneset på Sula, dro han dit for å se om det var noe å kjøpe og tilby bror sin.

– Det var til og med måneskinn den kvelden seint på høsten, husker jeg. Den gamle Adleren 73