Stokke - Slik jeg husker det

Bolgrisen på Stokke Og så er det innstig i gamlestova, altså den gamle røykstova, den som var bestestua i Georg sin barndom. Allerede den gangen hadde den rukket å bli hundre år gammel, så nå drar den på åra, kan vi trygt si.

– Den var mye mer enn bare stasstue, vil Georg understreke. – I gangen foran selve røykstua delte vi ut posten. Og her gjorde de sine forretninger de som kom for å kjøpe skinn og hud og kjøtt om høsten. Og jeg glemmer aldri lukta av den brente, røde lakken som de drypte ned på bankobreva før de satte stempelet i lakken.

– Her i gangen var det dessuten plass for melkeseparatoren. Det var en usedvanlig viktig innretning på et gardsbruk som ikke kunne levere melk til meieriet hverken annen eller tredje hver dag. De drog separatoren med sveiv, to rør gikk ut fra den, et for melk og et mindre for fløte.

– Og jeg som var bolgris, det vil si yngstemann i familien og litt utskjemt, jeg var raskt ute med krusa og holdt den opp under det minste røret.

Jeg fant fort ut at det som kom derifra, var mye bedre enn det som kom fra det andre.

Ikke dermed sagt at han var spesielt kresen i matvegen. Det eneste måtte være når den store feite, grove vintersilda kom i hus.

33 3 – Slik jeg husker det