Stokke - Slik jeg husker det

En hyppig kunde i banken – Når vi nå har snakket oss frem gjennom tidene, fra hendelse til hendelse, så kan man nok lett få det inntrykket at alt har gått så greit og knirkefritt hele veien. Men det må da ha vært vanskeligheter fra tid til annen?

Vanskeligheter, svarer Georg Stokke. – Det har ikke vært stort annet en vanskeligheter siden jeg begynte for over seksti år siden!

– Tenker du på økonomiske vansker?

– Ja, det også. Ikke minst økonomiske.

Stokke påstår at han syntes kreditorene pustet ham i nakken bestandig. Ikke før var han over den ene kneiken, før det var å begynne i motbakkene igjen. Og verst var det i 1938–1939.

– På konkursens rand, er det det du mener å si?

– Det ble i alle fall ikke nevnt konkurs som en realitet noen gang. Men det var vel tider jeg følte at nå var det like før, som for eksempel i den tida vi hadde fått opp nyefabrikken på Truskar­dammen og jeg like etterpå skulle utrede pengene til Bjarne Møller som skulle tre ut av selskapet.

Han klarte å gjøre opp for seg den gangen også, som han har klart det både før og senere.

Det er en gammeldags sunn arv dette å ville gjøre 111