Rett på ...
historie
Store spørsmål – noen svar 3 Kapittel 14 til 20 tar for seg historiske hendelser fra første verdenskrig til vår tid. Her er noen punkter som oppsummerer hovedtrekkene i utviklingen.
Etter den kalde krigen har terror skapt frykt og usikkerhet flere steder i verden. Det har også vokst fram et nytt globalt maktmønster. I stedet for to klare supermakter er det flere regionale stormakter. I Asia har veksten vært spesielt stor i Kina, som i dag konkurrerer med USA om å ha den største økonomien i verden.
Vu r
de r
in
gs
ek
Etter de to verdenskrigene var det mange som mente at mellomstatlige konflikter burde løses gjennom internasjonalt samarbeid for å unngå flere storkriger. Etableringen av Folkeforbundet etter første verdenskrig og FN etter andre verdenskrig må sees i et slikt perspektiv.
se
m
pl
ar
Fra siste del av 1800-tallet var Europa og Vesten det maktpolitiske tyngdepunktet i verden. Gjennom handel og imperiedannelser skaffet europeerne seg en sterk posisjon i verden. Begge de to verdenskrigene kan i stor grad forklares med maktkamp mellom europeiske stater.
I den første delen av 1900-tallet var det Europa som dominerte blant verdens nasjoner, men etter hvert overtok USA og Sovjetunionen posisjonen som verdens supermakter. De ledet an på hver sin side i den kalde krigen, som omfattet nesten hele verden, og etablerte hver sin forsvarsallianse, NATO og Warszawapakten.
200
Kan vi lære av historien? Kanskje kan fredsoppgjørene etter de to verdenskrigene si noe om det. Versaillestraktaten etter første verdenskrig innebar harde vilkår for Tyskland og var med på å bane vei for Hitlers maktovertakelse. Etter andre verdenskrig var løsningen på mange måter motsatt. Økonomisk hjelp og samarbeid skulle sikre politisk stabilitet og demokrati hos den tidligere fienden. Perioden etter andre verdenskrig kjennetegnes av en reversering av den imperialistiske politikken som flere stormakter hadde ført. Tidligere kolonier fikk sin selvstendighet.
