18 Kald krig

I 1945 lå store deler av Europa i ruiner. USA kom styrket ut av krigen. Det hadde ikke vært kamphandlinger på det amerikanske fastlandet, og USA var den eneste staten i verden med atomvåpen. Sovjetunionen var hardt rammet både i form av tap av menneskeliv og ødelagte områder. Perioden etter krigen ble en kamp mellom USA og Sovjetunionen.Vurderingseksemplar

Begrepet

Den kalde krigen er en betegnelse på det spente forholdet som oppsto mellom supermaktene USA og Sovjetunionen etter andre verdenskrig, og som varte i nærmere femti år. Begge statene hadde sine tilhengere og allierte. Begrepet kald krig betyr at det aldri ble en direkte krig mellom de to partene, men at det hele tiden var et svært spent forhold mellom dem, preget av militærallianser, våpenkappløp og trusler om krig. Flere steder kjempet partene mot hverandre gjennom stedfortredere, som innebar at supermaktene støttet ulike parter som var i direkte krig med hverandre. USA hadde et demokratisk system og markedsøkonomi, mens Sovjetunionen hadde et ettpartistyre med kommunisme og planøkonomi. Supermaktene hadde ulike syn på verden. USA betraktet seg selv som frihetens land, med muligheter for enkeltindividet. Sovjetunionen mente kommunismen og fellesskapsløsninger var mest rettferdig. Frykt og mistenksomhet preget statene, som begge var interessert i å spre sin ideologi og sitt samfunnssystem til andre deler av verden. Det var en propagandakamp der partene også brukte kulturlivet for å få oppslutning om ideene sine. Amerikanske filmer, musikk og tegneserier var med på å spre amerikanske idealer. Politikere, forskere og folk i kulturlivet som ble mistenkt for å sympatisere med kommunismen, risikerte å bli forfulgt. Sovjetunionen gjorde det samme og brukte blant annet store summer på å få fram dyktige idrettsutøvere. Seier på idrettsbanen var en seier for samfunnssystemet. Fra samarbeid til konflikt Etter revolusjonen i 1917 fikk kommunismen fotfeste i Russland, og et av målene for de kommunistiske lederne var en verdensrevolusjon. Sett med amerikanske øyne var dette en trussel. I USA og mange andre vestlige land vokste det fram en forestilling om den røde fare. Og på sovjetisk side framsto Vurderingseksemplar den sovjetiske samfunnsmodellen som overlegen den amerikanske. Under andre verdenskrig sto USA og Sovjetunionen sammen i kampen mot Tyskland og nazismen. Etter krigen ble samarbeidet raskt erstattet med konflikter, motsetninger og trusler. Noe av det første seierherrene måtte ta stilling til, var spørsmålet: Hva gjør vi med Tyskland? Både den tyske hovedstaden Berlin og resten av landet ble delt i fire soner. Sovjetunionen skulle kontrollere de østlige delene, mens vestmaktene USA, Storbritannia og Frankrike skulle kontrollere resten. Ganske raskt ble vestmaktene og Sovjetunionen delt i synet på hvordan Tyskland skulle behandles. Sovjetunionen ønsket store krigserstatninger, mens vestmaktene ønsket å bygge opp igjen den tyske økonomien. Én grunn til at vestmaktene ønsket å bygge opp igjen den tyske økonomien

ISLAND

PORTUGAL

MAROKKO

var det stadig mer spente forholdet til Sovjetunionen. En annen grunn var erfaringene fra Versaillesfreden. For å unngå ny nød og uro i Tyskland ble alle ideer som kunne begrense den økonomiske veksten, forlatt. I 1948 innførte USA, Storbritannia og Frankrike en ny valuta i sine okkupasjonssoner, noe som provoserte Stalin og Sovjetunionen. I realiteten betydde dette at det ble innført et kapitalistisk system i vestsonene, mens den østlige sonen ble kommunistisk. Sovjetunionen prøvde å stenge forsyningene til de vestlige delene av Berlin gjennom Berlinblokaden, men måtte gi opp blokaden etter et år. Berlinblokaden skjerpet konfliktnivået og bidro til dannelsen av to tyske stater: Vestmaktene slo sammen sine okkupasjonssoner til den nye staten

Vest-Tyskland (BRD), mens Sovjetunionen omgjorde sin okkupasjonssone til Øst-Tyskland (DDR). Også Berlin ble delt i to.

NORGE SVERIGE SOVJETUNIONEN POLEN FINLAND STORBRITANNIA DANMARK IRLAND NEDERLAND BELGIA VESTLUXEMBOURG TYSKLAND TSJEKKO SLOVAKIA FRANKRIKE SVEITS ØSTERRIKE UNGARN

ØST- Berlin

TYSKLAND

(1955)

Maktblokkene etter den annen verdenskrig Medlemmer i NATO (i 1949, land som ble medlemmer seinere med inntredelsesår i parentes) Medlemmer av Warszawapakten (1955) Til Sovjetunionen etter 1945 Grenser 1938 Grenser etter den annen verdenskrigVurderingseksemplar

ROMANIA

SPANIA

(1981)

ALGERIE ITALIA

TUNISIA JUGOSLAVIA

ALBANIA BULGARIA

HELLAS

(1952)

TYRKIA

(1952)

KYPROS LIBANON SYRIA

Europa deles

Det var ikke bare Tyskland som ble delt. I sluttfasen av andre verdenskrig hadde de sovjetiske styrkene tatt kontroll over landområder i Øst-Europa, og Stalin gjorde det tidlig klart at han ville beholde grepet. Kommunistpartier tok kontroll i statene som grenset til Sovjetunionen. Alle de østeuropeiske landene fikk innført det sovjetiske systemet: ettpartistater der kommunistpartiet regjerte, og all opposisjon ble slått ned. Alle innførte også et planøkonomisk system og var i realiteten under Sovjetunionens kontroll. Ett unntak var Jugoslavia, som hadde en egen form for kommunisme og var uavhengig av Stalin. USA fryktet at den sovjetiske kontrollen kunne spre seg videre til Vest-Europa. Hvordan kunne de stoppe det? For USA ble det viktig å demme opp for kommunistisk innflytelse, både i Europa og ellers i verden. Den nye politikken fikk betegnelsen Trumandoktrinen, etter daværende president Harry S. Truman (1945–1953). Presidenten erklærte at USA tok på seg rollen som forsvarer av frie land som ble truet av kommunismen. Samme år lanserte USA Marshallplanen, et stort økonomisk hjelpeprogram for Europa. Det var den amerikanske utenriksministeren George Marshall (1947–1949) som utviklet dette hjelpeprogrammet. I tillegg til å demme opp for kommunismen kunne et mer stabilt og økonomisk sterkt Europa være positivt for amerikansk økonomi. Europeiske land som mottok marshallhjelp, måtte imidlertid godta amerikanske krav om økonomisk og politisk samarbeid. Sovjetunionen kunne ikke godta disse kravene, som sto i motsetning til landets planøkonomi og ideologi. Derfor var marshallhjelp uaktuelt for østeuropeiske land. Å demme opp for kommunistisk innflytelse og ekspansjon med både militære og økonomiske midler ble styrende for den amerikanske utenrikspolitikken i hele etterkrigstiden. Den kalde krigen blir globalVurderingseksemplar Det økte spenningsnivået førte til at NATO ble dannet i 1949. De tolv vestlige medlemslandene med USA i spissen erklærte at et angrep på én av statene ville bli betraktet som et angrep på alle. I 1955 dannet Sovjetunionen og de østeuropeiske statene et kommunistisk motstykke til NATO, Warszawapakten. Europa var delt i to: én østblokk og én vestblokk med hver sin forsvarspakt. Det ble sagt at et jernteppe delte Europa. I den første perioden var det spesielt Europa som var arena for den kalde krigen. Begge supermaktene ønsket imidlertid å skaffe seg innflytelse og støtte også i andre verdensdeler, og dermed spredte den kalde krigen seg. Etter en langvarig borgerkrig overtok kommunistene makten i Kina i 1949, og Mao Zedong (1949–1976) sto fram som Kinas sterke mann.

Amerikansk frykt for at den kommunistiske innflytelsen skulle spre seg i Asia, førte USA inn i både Koreakrigen og Vietnamkrigen. Korea hadde vært en japansk koloni og ble delt i to etter andre verdenskrig: én sovjetisk og én amerikansk okkupasjonssone. Det ble opprettet en kommunistisk stat i nord og en kapitalistisk stat i sør. I 1950 gikk NordKorea til angrep på Sør-Korea. USA fryktet at en kommunistisk maktovertakelse i Sør-Korea kunne føre til at flere land i Asia ble kommunistiske. USA så for seg at landene ville falle for kommunismen som dominobrikker. Tankegangen ble kalt dominoteorien, og det ble viktig å demme opp for denne effekten. Etter et FN-vedtak var det flere land som støttet Sør-Korea, men det var spesielt USA som førte krigen mot Nord-Korea. Nord-Korea på sin side fikk støtte av Sovjetunionen og Kina. En våpenhvileavtale i 1953 førte til at Korea fortsatt skulle være delt i to langs den samme grensen som før krigsutbruddet. Helt fram til i dag har dette vært en av de mest konfliktfylte grensene i verden. I 1960-årene viklet USA seg inn i en langvarig krig i Vietnam, som også var delt i to med et kommunistisk regime i nord og et ikke-kommunistisk regime i sør. Lederen i Nord-Vietnam Ho Chi Minh (1945–1969) oppfordret kommunistene i sør til å gjøre opprør, slik at hele Vietnam kunne samles under kommunistisk styre. Vietnamkrigen handlet altså om å hindre at kommunistene overtok makten i hele landet. USA brukte store militære ressurser i krigen og slapp flere bomber over Vietnam enn det ble sluppet under hele andre verdenskrig. Sovjetunionen og Kina støttet Nord-Vietnam med våpen. USAs innblanding i Vietnam var mislykket, og i 1975 måtte de trekke seg tilbake. Nord- og Sør-Vietnam ble samlet til én stat under et kommunistisk styre. At Sovjetunionen og USA støttet hver sin side i kriger uten å møtes direkte, er et eksempel på det som kalles stedfortrederkrig og et kjennetegn på den kalde krigen. CubakrisenVurderingseksemplar Den mest dramatiske hendelsen under den kalde krigen var Cubakrisen. Fidel Castro (1959–2008) hadde tatt makten på Cuba etter en revolusjon i 1959. USA forsøkte å fjerne Castro fra makten, derfor var Sovjetunionen blitt en viktig støttespiller for Castro. Høsten 1962 fikk den amerikanske presidenten John F. Kennedy (1961–1963) se fotografier som dokumenterte at Sovjetunionen var i ferd med å utplassere atomraketter på Cuba. USA stilte krav til Sovjetunionen om å fjerne våpnene. Det var fare for krig, og krisen rystet verden. Etter intense forhandlinger gikk den sovjetiske lederen Nikita Khrusjtsjov (1958–1964) med på å fjerne rakettene. USA måtte samtidig gå med på å fjerne noen av sine raketter i Tyrkia, nær grensen til Sovjetunionen.

Våpenkappløpet Under andre verdenskrig utviklet USA et nytt våpen, atombomben, og i en periode var landet alene om å ha dette våpenet. Men et resultat av den kalde krigen var et våpenkappløp som verden ikke hadde sett maken til. Både USA, Sovjetunionen og deres allierte brukte enorme ressurser på å utvikle stadig 1. januar 1962. Da nervene sto på høykant og folk forventet en ny, stor krig, bøyde den russiske fregatten «Ansov» av og dro fra Cuba. Under presenninger på dekk lå atomrakettene russerne truet med å bruke. Fregatten eskorteres av et marinefly og destroyeren «USS Barry» fra den amerikanske marinen. Vurderingseksemplar flere og bedre våpen. Også Sovjetunionen skaffet seg atomvåpen. I øst sto raketter innstilt mot viktige mål i vest, og omvendt. I 1957 sendte Sovjetunionen satellitten Sputnik ut i rommet. Satellitten viste at Sovjetunionen hadde kommet lenger i den teknologiske utviklingen enn det USA trodde. Sputniksjokket førte til økt amerikansk opprustning og et rakettkappløp mellom supermaktene. Begge supermaktene kunne nå hverandre med atomvåpen, og de hadde nok kraft til å utslette alle menneskene på jorda. Dermed hadde ingen av partene egentlig noe motiv for å ta i bruk atomvåpen. Motparten hadde uansett evne til total gjengjeldelse. Denne terrorbalansen kan paradoksalt nok ha bidradd til å bevare freden.

Vurderingseksemplar

Berlin, 15. august 1961. Arbeidet med Berlinmuren hadde pågått i tre dager. Konrad Schumann (1942–1998) hadde tjeneste som grensevakt for beredskapspolitiet i Øst-Tyskland på hjørnet av Bernauer Strasse og Ruppiner Strasse. Han ble oppfordret til å hoppe over piggtråden av vest-tyskere. Den tyske fotografen Peter Leibing (1941–2008) fotograferte flukten.

Berlinmuren

Berlin lå i den østlige delen av Tyskland som var kontrollert av Sovjetunionen, og som ble til Øst-Tyskland. Etter delingen av byen kunne innbyggerne stort sett bevege seg fritt mellom de to delene. Etter hvert som det ble vanskeligere å reise fra Øst-Tyskland til Vest-Tyskland, var det mange som flyktet fra øst til vest via Vest-Berlin. Flyktningstrømmen ble et problem for østtyske myndigheter. For å stoppe den ble det i 1961 satt opp piggtrådsperringer langs den fire mil lange grensen mellom Øst-Berlin og Vest-Berlin. Piggtråden ble etter hvert erstattet av en høy mur, Berlinmuren. Det fysiske skillet mellom bydelene skulle bli et viktig symbol på den kalde krigen. Misnøye og uro I Øst-Europa hadde det vært misnøye med Sovjetunionens kontroll i store deler av befolkningen. • I Ungarn var det omfattende uro og protester i 1956, men opprøret ble slått ned av sovjetiske styrker. I hovedstaden Budapest kjempet befolkningen mot sovjetiske stridsvogner, men var sjanseløse. Mange ble drept, og mange måtte flykte. • Også Tsjekkoslovakia prøvde å løsrive seg fra den sovjetiske kontrollen. I 1968 ble landet invadert av Sovjetunionen og styrker fra Warszawapakten. Tsjekkoslovakia ble tvunget til å gi opp forsøkene på å innføre større politisk frihet og en friere presse. • I Polen spilte fagbevegelsen Solidaritet en viktig rolle i kampen for mer politisk og økonomisk frihet utover i 1980-årene. Bevegelsen hadde støtte i store deler av befolkningen. De fikk også støtte fra den katolske kirken, som spilte en viktig rolle i Polen.Vurderingseksemplar Mot slutten av den kalde krigen

Fra 1970-årene fikk Sovjetunionen store økonomiske problemer. En av årsakene var nettopp den kalde krigen og utgiftene til våpenkappløpet. Landets økonomiske system var lite effektivt, og Sovjetunionen ble også innblandet i en kostbar krig i Afghanistan. Varemangel preget samfunnet. I 1985 ble Mikhail Gorbatsjov (1985–1991) ny leder i Sovjetunionen. På grunn av landets økonomiske krise ble han tvunget til å tenke nytt. Han innførte en ny politikk med større åpenhet, mer ytringsfrihet og større økonomisk frihet. Perestrojka («omstrukturering») og glasnost («åpenhet») var betegnelsene på reformpolitikken.

Gorbatsjov ga også uttrykk for at Sovjetunionen ikke lenger ville støtte upopulære regimer i andre østeuropeiske land, slik de hadde gjort tidligere. I hele Øst-Europa var det motstand mot kommunistregimene. Polen gjennomførte frie valg sommeren 1989, og kommuniststyret ble kastet. Også i Ungarn mistet kommunistene makten, og i Tyskland falt Berlinmuren. I de andre østeuropeiske landene brøt kommunistregimene sammen. Regimene hadde ikke støtte i befolkningen, og i tillegg var økonomien i landene svak.

Oppløsningen av Sovjetunionen

Tyskland ble samlet igjen i 1990, og militæralliansen Warszawapakten ble oppløst året etter. Men for Sovjetunionen skulle utviklingen bli enda mer dramatisk. Landet besto av 15 delrepublikker med Russland som den største. Flere av republikkene protesterte mot Sovjetunionens undertrykkelse. Reformpolitikken virket ikke slik Gorbatsjov hadde håpet. Korrupsjonen økte, og varemangelen ble bare verre. Åpenheten førte til mer kritikk av kommunismen. Den globale spenningen avtok, men de interne spenningene økte. Sommeren 1991 ble Gorbatsjov utsatt for et mislykket kuppforsøk. I kaoset som fulgte, gikk Sovjetunionen i oppløsning. Delrepublikkene Estland, Latvia og Litauen erklærte sin selvstendighet, og i 1991 gjorde Russland, Ukraina og andre delrepublikker det samme. Med Sovjetunionens oppløsning var den kalde krigen over. Hvorfor tok den kalde krigen slutt? Det er ingen enkel forklaring på hvorfor den kalde krigen tok slutt. Hendelsene i Ungarn i 1956, Tsjekkoslovakia i 1968 og Polen i 1980-årene viser at det var misnøye med den sovjetiske kontrollen og mangelen på politisk frihet. Dette er en av de grunnleggende årsakene til at den kalde krigen tok Vurderingseksemplar slutt. Men krigens opphør kan også sees i sammenheng med utviklingen i Sovjetunionen og forklares med interne faktorer: • Sovjetunionens manglende evne til å holde følge med USAs opprustning • den økonomiske krisen i landet og Gorbatsjovs reformpolitikk Det er ulike syn på hvilke faktorer som best forklarer slutten på den kalde krigen. Noen legger mest vekt på Gorbatsjovs nytenkning og ledelse, mens andre framhever en kombinasjon av endringene i Sovjetunionen og USAs oppdemmingspolitikk.

Ulike perspektiver

Den kalde krigen er en historisk periode hvor ulike perspektiver kan gi ulike svar. Hvorfor ble det en kald krig? • Én innfallsvinkel kan være å peke på Sovjetunionens mål om å spre kommunismen til så mange land som mulig. Sovjetunionens aggressive politikk i blant annet Øst-Europa nærmest tvang USA til å gjennomføre sin oppdemmingspolitikk. • Men det kan også hevdes at USA var den viktigste drivkraften i konflikten. USA ønsket å påvirke flest mulig land til å innføre en markedsøkonomisk modell med frihandel i tråd med amerikanske idealer. For å beskytte seg mot påvirkning fra USA og for å unngå å miste det de hadde kjempet for i to verdenskriger, svarte Sovjetunionen med å knytte østeuropeiske land til seg. Resultatet ble en buffersone som skulle sikre grensene. • Et tredje perspektiv kan være en blanding av de to første: Både Sovjetunionen og USA hadde politiske, økonomiske og ideologiske motiver for å føre den politikken de gjorde. Linjer videre Den kalde krigen dominerte verdenspolitikken i de rundt femti årene den varte. Da konflikten mellom øst og vest, mellom kommunismen og kapitalismen, var over, sto USA igjen som eneste supermakt. Det var forventninger om en fredeligere verden, og mange så for seg at FN kunne spille en viktigere rolle som konfliktløser i det internasjonale samfunnet. Men etniske konflikter og borgerkriger har skapt nye konflikter. I tillegg har internasjonal terrorisme skapt frykt. NATO-alliansen består og har i perioder et spent forhold spesielt til Russland.Vurderingseksemplar

OPPGAVER

REPETISJON

1 Hva ligger i begrepet kald krig? 2 Gjør rede for delingen av Tyskland etter krigen. 3 Hva var bakgrunnen for Berlinblokaden? 4 Hva var Koreakrigen? 5 Forklar Trumandoktrinen. 6 Hva gikk Marshallplanen ut på? 7 Forklar og gi eksempler på stedfortrederkrig. 8 Hva var Cubakrisen? 9 Hvorfor ble Berlinmuren bygd? 10 Hvorfor gikk Sovjetunionen i oppløsning? FORDYPNING 1 Det er vanlig å avgrense den kalde krigen fra rundt 1945 til 1990. Finn mulige argumenter for at den kalde krigen kan deles inn i tre perioder: • én fra ca. 1947–1953 • én fra ca. 1959–1962 • én fra ca. 1979–1986 Diskuter til slutt påstanden «Den kalde krigen er ikke over». 2 Ta for deg en av konfliktene under den kalde krigen, for eksempel Koreakrigen eller Vietnamkrigen. Forklar konflikten ut fra et sovjetisk Vurderingseksemplar perspektiv og et amerikansk perspektiv. 3 Gjør rede for Trumandoktrinen, og vurder i hvilken grad den har aktualitet i dag. 4 Både i Ungarn i 1956 og i Tsjekkoslovakia i 1968 var det krefter som forsøkte å gjøre opprør mot Sovjetunionens kontroll. Sammenlikn opprørene. 5 Drøft påstanden «Utviklingen i Polen i 1980-årene var den viktigste grunnen til at kommunistene mistet sitt maktmonopol i Øst-Europa».