9788203407253

Vu r

ar

pl

m

se

ek

gs

in

de r Rett på ...

historie

Rett på historie følger læreplanen i historie (HIS01-03) for Vg2 og Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram (LK20).

pl m

gs

in

RKET TRY K ME

ED

IA – 2041

03

Vu r

M

79

07

de r

RI KE

MIL JØ

ISBN 978-82-03-40725-3 Aunivers.no

ek

Grunnskrift: Mercury Text G1 10,5/12,6 Papir: 100 g Arctic matt 1,0 Trykk: 07 Media – 07.no Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS, Skien

se

Redaktør: Bjørnar Egeland Grafisk formgiving: Milla Omslag: Milla Omslagsfoto: Mimsy Møller/Dagsavisen/Samfoto Bilderedaktør: Nina Hovda Johannesen Tekniske tegninger: John Arne Eidsmo

ar

© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2020 1. utgave / 1. opplag 2020 Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsog straffeansvar.

Bildeliste s. 12 AP Photo/Pierre Andrieu/pool/NTB scanpix, s. 15 Erich Lessing/AKG-Images/NTB scanpix, s. 20 Gianni Dagli Orti/REX/Shutterstock/NTB scanpix, s. 24 Erich Lessing/AKG-Images/NTB scanpix, s. 27 Erich Lessing/AKG-Images/NTB scanpix, s. 33 Oronoz/Album/NTB scanpix, s. 35 Hans Blossey/imagebroker/Shutterstock Editorial/REX/NTB scanpix, s. 40 NPK/Det Kongelige Bibliotek/NTB scanpix, s. 45 Granger/REX/Shutterstock Editorial/NTB scanpix, s. 49 Album/ NTB scanpix, s. 53 Pier Marco Tacca/Getty Images, s. 55 AKG-Images/NTB scanpix, s. 59 Fine Art Images/Album/NTB scanpix, s. 64 Bård Løken/NN/Samfoto, s. 66 O. Væring Eftf. AS, s. 69 Album/ NTB scanpix, s. 79 Universal Images Group/Contributor/Getty Images, s. 81 Scan-foto arkiv/NTB scanpix, s. 86 Eileen Tweedy/REX/Shutterstock Editorial/NTB scanpix, s. 94 Hulton Archive/ Getty Images, s. 97 Ullstein Bild/Getty Images, s. 105 Mary Evans Picture Library/NTB scanpix, s. 107 Historia/REX/Shutterstock Editorial/NTB scanpix, s. 112 Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum, s. 114 O. Væring Eftf. AS, s. 121 NTB scanpix, s. 122 Mary Evans Picture Library/NTB scanpix, s. 132 Fine Art Images/Album/NTB scanpix, s. 137 Heritage/NTB scanpix, s. 144 Everett Collction/NTB scanpix, s. 145 STR/FRANCE PRESSE VOIR/AFP/NTB scanpix, s. 147 Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, s. 154 TT Nyhetsbyrån/Apn/NTB scanpix, s. 156 REX/Shutterstock Editorial/NTB scanpix, s. 162 NTB scanpix, s. 165 Mimsy Møller/Samfoto, s. 173 Underwood Archives/uig/REX/Shutterstock Editorial/NTB scanpix, s. 174 NTB Scanpix, s. 184 Ivar Aaserud/ Aktuell/NTB scanpix, s. 185 Bård Løken/NN/Samfoto, s. 194 Gerhard Julien/EPA/NTB scanpix

Til deg

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Læreboka Rett på historie er skrevet for deg som trenger en rask innføring i skolefaget historie. Enten du skal repetere til eksamen, få oversikt over historien før du begynner på studiene, eller har behov for en enklere framstilling, er denne boka et godt supplement til den ordinære læreboka.

Rett på historie er også et godt utgangspunkt for arbeidet med historiefaget i videregående skole. Boka gir struktur og oversikt og kan være et godt tillegg til bruk av digitale læremidler i klasserommet. Slik kan boka legge til rette for differensiering, dybdelæring og fleksibilitet i undervisningsformene.

I første kapittel får du en innføring i viktige begreper og arbeidsmåter som historikerne bruker, blant annet kildekritikk. Til slutt i kapitlet finner du tips til hvordan man kan arbeide med faget, og hvordan få oversikt over den historiske utviklingen.

Kapitlene 2 til 20 tar for seg historien fra de første mennesker til omtrent i dag. Du blir kjent med de viktigste trekkene i både verdens- og norgeshistorien. Boka behandler kompetansemålene på en kortfattet og presis måte. Kapittel 2–7 er skrevet ut fra målene etter Vg2, mens kapitlene 8–20 er skrevet ut fra målene etter Vg3.

Hvert kapittel avsluttes med et avsnitt som heter «Linjer videre». Hensikten er å vise hvilke utviklingstrekk og sammenhenger som kan trekkes videre fra kapitlet.

Det er også skrevet repetisjons- og fordypningsoppgaver til hvert kapittel.

Fordypningsoppgavene er oppgaver som har en mer utforskende tilnærming til fagstoffet, og som krever at du også bruker andre kilder enn boka for å svare. Å lære noe krever aktivitet. Les med blyant i hånda. Ta notater. Lag deg skjema og oversikter. Slå opp i ulike leksikon eller andre kilder hvis du stusser på noe. Vær spørrende og nysgjerrig! Historie er et levende fag der nye spørsmål driver fram stadig nye vurderinger og nyanseringer av fortiden.

Lykke til!

Hilsen forfatteren

INNHOLD 1 2 3 4 5 6 7

Å tenke historie ... 5 Veien fram mot sivilisasjoner ... 10 Antikken ... 18 Middelalderen ... 30 De store oppdagelsene ... 43 Religion og styreformer i Europa ... 52 Norge under Danmark ... 63

pl

ar

Store spørsmål – noen svar 1 ...72

m

Opplysningstid og revolusjoner ... 74 9 Den industrielle revolusjonen ... 84 10 Politikk, menneskesyn og ideologier på 1800-tallet ... 92 11 Imperialismen ... 101 12 Moderniseringen i Norge – vekst og omforming ... 110 13 Demokratiutviklingen i Norge ... 119

in

gs

ek

se

8

de r

Store spørsmål – noen svar 2 ...128

Vu r

Første verdenskrig ... 130 15 Mellomkrigstiden ... 140 16 Andre verdenskrig ... 150 17 Norge under andre verdenskrig ... 160 18 Kald krig ... 168 19 Norge i etterkrigstiden ... 179 20 Globale utfordringer – historiske linjer ... 190 14

Store spørsmål – noen svar 3 ...200 Oversikt – en arbeidsmetode ...202 Register ...204

1 Å tenke historie

1

Å tenke historie

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Hvordan tenker og arbeider en historiker?

Hvilke verktøy brukes i historiefaget for å skape orden, sammenheng og oversikt over det som har skjedd? I dette kapitlet skal vi se på noen av arbeidsmåtene og begrepene historikeren bruker, og som kan være nyttig for deg i arbeidet med faget.

5

Rett på ...

historie

Historien fortsetter

ek

se

m

pl

ar

Høsten 1945, rett etter andre verdenskrig, ble Vidkun Quisling dømt til døden for landssvik. Men helt siden henrettelsen har historikere lurt på hva han egentlig visste om jødeforfølgelsene under krigen. Visste han at norske jøder ville bli sendt til konsentrasjonsleirer når de ble arrestert? Retten trodde på Quislings forklaring om at han ikke kjente til dette.

Nesten 75 år seinere kastet nye kilder lys over Quislings kjennskap til jødenes skjebne. I et arkiv fant en historiker tidligere ukjente kilder. Det dreide seg om avisartikler fra Sverige, som Quisling fikk tilsendt. Artiklene handler blant annet om konsentrasjonsleirer og likvideringen av jøder. Men hvordan skal disse artiklene tolkes? Visste Quisling mer enn han forklarte i retten?

Like før dette skrev Marte Michelet boka Hva visste hjemmefronten?

Boka drøfter hva norske motstandsfolk visste om jødedeportasjonene i 1942, og om de kunne ha gjort mer for å hjelpe. Boka skapte enorm debatt, selv lenge etter at hendelsene fant sted.

Disse sakene viser at nye kilder og nye tolkninger kan skape nye diskusjoner og bringe inn andre perspektiver på en historisk hendelse. Slik er det med historien: Fortiden er ikke en lukket bok. Den utvikler seg og endrer seg i takt med historikernes arbeid.

in

gs

Historie er overalt

Vu r

de r

Historie er mye mer enn et fag. Hvis du rusler rundt i en by, kan du se hvordan personer og hendelser fra fortiden har gitt gater og plasser navn. Den kanskje mest kjente gata i Norge, Karl Johans gate, er bare ett av tusenvis av eksempler. Hvem var egentlig Karl Johan? Hvorfor har akkurat den gata i Oslo fått hans navn?

Statuer, minnesmerker og bygninger er andre eksempler på hvordan historien er rundt oss. Fortiden er også inspirasjonskilde for filmer, tv-serier, dataspill og litteratur. Kjenner du til noen eksempler?

Men historie handler også om å utelate noe. Én ting er at historien er så omfattende at det er umulig å dekke alt. Men det handler også om hva man vil ta vare på, og hvilke historier man vil fortelle. Eller ikke vil fortelle. I Norge fins det mange statuer og minnesmerker over kjente menn, men få kvinner. Hvorfor er det slik?

Kilder I historiefaget er bruk av kilder helt sentralt. Kilder, eller historisk materiale, kan være bilder, brev, dagbøker og offentlige dokumenter. Det kan være 6

1 Å tenke historie

gjenstander som vikingskip, bygninger eller redskaper. Men alt som har blitt lagd eller skrevet, har ikke overlevd fram til vår tid. Vi får dermed bare tilgang til bruddstykker av fortiden. Historikerens oppgave er å sette sammen kildene som er bevart. Det innebærer å tolke og bearbeide ulike kilder og på den måten gjenskape fortiden.

Men ikke alle kilder er like troverdige. Historikerne sorterer kildene i ulike kategorier etter hvor troverdige de regnes for å være: • En primærkilde er den kilden som ligger nærmest begivenheten i tid.

• Sekundærkilder henviser til eller bygger på primærkilder. For eksempel er brev fra middelalderen primærkilder, mens bøker om middelalderen der disse brevene er tatt i bruk for å beskrive fortiden, er sekundærkilder.

pl

ar

På samme måte er det forskjell på • førstehåndsberetninger, som man har opplevd selv, og • andrehåndsberetninger, som er en gjenfortelling av noe andre har opplevd.

in

gs

ek

se

m

Men det en historiker finner ut ved bruk av kilder, er ikke nødvendigvis hele sannheten. Som regel mangler noen kilder slik at det blir vanskelig å fortelle sikkert hva som har skjedd. I tillegg kan historikere ha ulike oppfatninger om hvordan ulike historiske kilder kan tolkes. Man vurderer rett og slett bevisene ulikt. Derfor blir det ofte diskusjoner og debatter knyttet til bøker om historie, som eksemplet fra andre verdenskrig ovenfor viser. På mange måter likner arbeidet til historikeren arbeidet til etterforskere eller detektiver.

de r

Historikerens verktøykasse – og din?

Vu r

Historiske kilder kan gi svar på både hva som har skjedd, og hvorfor det skjedde. Men det er viktig å behandle kildene kritisk. Nedenfor finner du noen spørsmål det kan være hensiktsmessig å finne svar på når du arbeider med kilder: • Hva slags kilde er dette?

• Hvem lagde kilden?

• Når ble kilden skapt?

• Hvor ble kilden til?

• Hvorfor ble kilden skapt?

Slike spørsmål til kildene er redskapene i historikerens verktøykasse. Men det er også redskaper du kan ha nytte av både i historiefaget og i møte med den daglige nyhetsstrømmen.

7

Rett på ...

historie

Årsak – virkning?

se

m

pl

ar

I historiefaget er det viktig å spørre både hvorfor noe skjer, og hvilke konsekvenser det har. Det er dette vi kaller årsak og virkning. Vi vet sikkert at Norge ble angrepet av Tyskland i 1940, men det kan være vanskeligere å forklare hvorfor Norge ble angrepet. Her kan historikere vektlegge ulike forhold, og av og til fins det ikke noe enkelt og entydig svar.

Det samme gjelder virkningene av det tyske angrepet. Én konsekvens var at landet ble okkupert i fem år, men fikk det også mer langsiktige virkinger?

I tilfelle hvilke? Også her kan det være ulike tolkninger og meninger.

I tillegg til at historiske hendelser kan forklares ut fra ulike perspektiver, kan vi skille mellom grunnleggende og utløsende årsaker. I kapitlet om første verdenskrig kan du lese om skuddene i Sarajevo som eksempel på en utløsende faktor. Men det er umulig å forklare hvorfor det ble en verdenskrig, uten å trekke inn mer grunnleggende faktorer, som nasjonalisme og imperialisme, årsaker som ofte kan strekke seg langt tilbake i tid.

ek

Brudd eller kontinuitet?

Vu r

de r

in

gs

Som du ser i innholdsfortegnelsen, er boka delt inn i en rekke kapitler som dekker forskjellige historiske perioder, som antikken og middelalderen. En periode har noen trekk som skiller den fra perioden før og perioden etter.

Det vil si at det har skjedd ett eller flere brudd, eller endringer i samfunnsutviklingen, som skiller periodene fra hverandre. For eksempel er det vanlig å skille mellom antikken og middelalderen fordi Romerriket går i oppløsning.

Men også her fins det ulike perspektiver. Representerer for eksempel 1945 og slutten på andre verdenskrig et brudd i norsk historie, eller bærer det vi kaller etterkrigstiden, preg av kontinuitet med perioden før andre verdenskrig? Er det sammenheng mellom samfunnsutviklingen før og etter andre verdenskrig? Svarene på slike problemstillinger kan henge sammen med hvilke forhold vi er opptatt av, som for eksempel • sosiale forhold • politiske forhold • økonomiske forhold • kulturelle forhold • teknologiske forhold For eksempel: Ble det politiske systemet i Norge endret etter andre verdenskrig, eller var det en videreføring av systemet før krigen? Var det andre partier som kom til makten, eller ble politikken endret på andre måter? Hvordan var den økonomiske situasjonen etter krigen sammenliknet med perioden før?

Og i et nyere perspektiv: I hvilken grad representerer internett og smarttelefoner brudd eller kontinuitet i måten vi kommuniserer med hverandre på?

8

1 Å tenke historie

Oversikt – en arbeidsmetode

in

gs

ek

se

m

pl

ar

For å holde oversikt og se sammenhenger i historien kan det være lurt å arbeide systematisk med faget. Et åpenbart verktøy er å lage seg en tidslinje og notere ned hendelser og personer på denne, da får du raskt oversikt over i hvilken rekkefølge hendelsene utfolder seg. Et annet verktøy kan være et såkalt SPØKT-skjema. SPØKT er forkortelse for sosiale, politiske, økonomiske, kulturelle og teknologiske forhold. Disse ordene noterer du i venstre kolonne i et skjema. Øverst på arket lager du en kolonne for hver av de ulike tidsperiodene historien er delt inn i. Mens du leser, fyller du ut skjemaet med stikkord knyttet til de ulike samfunnsområdene – sosialt, politisk, økonomisk, kulturelt og teknologisk. Etter hvert som skjemaet fylles ut, vil du også se at det er endringer i hvordan samfunnet er organisert på de ulike områdene. Dernest kan du arbeide med å finne årsaker til endringene, eller peke på brudd i utviklingen.

Samme skjema kan også benyttes til å arbeide med de store spørsmålene i kjerneelementet «Mennesker og samfunn i fortid, nåtid og framtid» i læreplanen. Da bytter du ut SPØKT-ordene med spørsmålene, som er: • Hvordan har mennesker skaffet seg mat og livsgrunnlag og skapt og fordelt rikdom og ressurser?

• Hvordan har mennesker organisert seg i samfunn?

• Hvordan har mennesker kommunisert og møtt andre mennesker?

• Hvordan har mennesker både skapt, levd med og løst konflikter, men også klart å leve fredelig?

• Hvordan har mennesker blitt definert, hvordan har de definert seg selv, og hvordan har de oppfattet sin plass i verden?

Vu r

de r

På side 202 har vi satt opp forslag til skjema.

Historiebevissthet Historie er faget om fortiden. Men det handler også om deg og nåtiden.

Dine tanker om for eksempel demokrati og likestilling mellom kjønnene er preget av den historiske situasjonen du lever i, og er annerledes enn om du hadde levd for tusen år siden. Historien, og samfunnet du lever i, er skapt av valg mennesker har gjort. På samme måte vil valgene du og andre mennesker tar, være med og prege framtiden.

Som nevnt er det mye historie i hverdagen som former din forestilling om både fortiden og nåtiden. Din historie og dine erfaringer er annerledes enn andres. Men du er også en del av et samfunn som har noen felles oppfatninger om fortiden. Gjennom historiefaget skal du få en forståelse av deg selv som historieskapt og historieskapende, med en fortid, nåtid og framtid.

Det er det som kalles historiebevissthet.

9

Rett på ...

historie

2

Veien fram mot sivilisasjoner

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

I dette kapitlet skal vi i korte trekk ta for oss menneskenes historie fra de vandret ut av Afrika til de ble bofaste jordbrukere og skapte det vi kaller sivilisasjoner. Det var et avgjørende vendepunkt i historien.

10

2 Veien fram mot sivilisasjoner

Menneskets opprinnelse

ar

Hvor lenge har det vært mennesker som oss på jorda? Det moderne mennesket er et ledd i en lang utvikling av skapninger vi kaller hominider. Vår mennesketype kalles Homo sapiens og oppsto for nærmere 200 000 år siden i Afrika.

Men vår mennesketype var ikke alene. Neandertalmennesket betraktes som en egen art innen menneskeslekten og er kjent både fra Europa og Midtøsten. Denne arten døde imidlertid ut. De eldste fossilene som er funnet, er rundt 130 000 år gamle, mens sporene etter de siste neandertalerne går rundt 30 000 år tilbake.

pl

Hvordan vet vi?

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

Dette skjer i en periode uten skriftlige kilder, i det vi kaller forhistorisk tid.

Hvordan har vi da kunnskap om denne perioden? Og hva gir kildene oss grunnlag for å si noe om?

Vi må slå fast at det er mye vi ikke kan være sikre på, og nye funn kan gi ny kunnskap. Men arkeologiske funn så langt av blant annet fossiler, redskaper og hulemalerier gir oss noe kunnskap om hvordan menneskene levde, og hvordan de skaffet seg mat. I tillegg kan bruk av moderne gentester gi noen svar på menneskets opprinnelse. Både arkeologiske funn og genteknologi viser at menneskene spredte seg ut fra Afrika for omtrent 100 000 år siden.

Arkeologiske funn viser at det for rundt 50 000 år siden også ble større variasjon i redskapene menneskene brukte, sammenliknet med perioden før. Menneskene som levde den gangen, var eksperter på livsmiljøet sitt, og kanskje var det derfor de klarte å utvikle nye redskaper og metoder for å skaffe seg mat og leve i samfunn. På dette grunnlaget kan vi anta at menneskene hadde utviklet evnen til å utnytte mulighetene i omgivelsene og tilpasse seg ulike livsvilkår.

Alle menneskene levde i det vi kaller jeger- og sankersamfunn fram til ca. 10 000 år f.Kr. Selv om jordbruksrevolusjonen førte til nye samfunnstyper, var det fortsatt noen som levde videre som jegere og sankere. Antropologiske studier av mennesker som fortsatte å leve i slike samfunn, kan gi oss informasjon om blant annet de sosiale og kulturelle forholdene i disse samfunnene.

11

Rett på ...

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

historie

Vu r

Bildet er tatt 25. juli 2008 i Lascaux-hulen i Frankrike. Vi ser en konservator i arbeid. I hulen er det om lag 800 malerier som er datert til ca. 11 500 f.Kr. Motivene er dyrefigurer og jaktscener. Hulen og maleriene ble oppdaget i 1940.

Jegere og sankere Livet for jegere og sankere var ganske likt uansett hvor i verden de bodde.

Menneskene høstet av naturen for å overleve. De fisket der det var mulig, og jaktet på dyr i nærheten av boplassene sine. I naturen sanket de det de fant av mat, som nøtter og bær.

Det var enkle redskaper som ble brukt. Men menneskene hadde også evne til stadig å forbedre redskapene. Av stein, bein og tre kunne man lage redskaper som fiskekroker, øks, spyd, pil og bue. Ut fra dagens målestokk var det enkle forhold, men de utnyttet og utviklet teknologien de hadde for hånden.

12

2 Veien fram mot sivilisasjoner

ar

På grunnlag av arkeologiske funn og antropologiske studier kan vi anta at de første menneskene levde i små samfunn, trolig på mellom 25 og 100 individer. De bodde i telt eller enkle hytter og huler, og vi antar at gjennomsnittlig levealder var rundt 30 år. Gruppene var stadig på flyttefot til områder der det var mulig å skaffe mat. De fulgte trolig årstidenes vekslinger og trekkene til de ulike byttedyra. På den måten sikret de seg nok mat til alle årstider.

Hvordan levde de første menneskene i Norge? Fram til for rundt 12 000 år siden var det som i dag er Norge, dekket av is. Da isen trakk seg tilbake, kom etter hvert de første menneskene hit. Som ellers i verden levde de første menneskene også her som jegere og sankere i små grupper. De første menneskene kan ha levd av reinsdyr, sjømat, planter og bær. I Norge er det funnet steinøkser, pilspisser, andre redskaper og boplasser fra denne perioden.

m

pl

Nomader

Vu r

de r

in

gs

ek

se

Etter at en gruppe hadde oppholdt seg en stund på ett sted, kunne det være vanskelig å finne mer å leve av der. Hvis dyra var borte og det ikke var bær og planter igjen å spise, måtte gruppa flytte videre til et nytt område. Menneskene var altså ikke bofaste, men måtte stadig bryte opp og flytte til nye områder. Dette kaller vi en nomadisk levemåte.

Jeger- og sankergruppene bevegde seg innenfor avgrensede områder og kunne ha kontakt med andre grupper i nærheten. Noen kunne forlate sin egen gruppe og slutte seg til en annen. På denne måten kunne også erfaringer og kunnskap bli spredt.

Menneskene måtte altså dra dit det fantes dyr å jakte på. Bedre jaktmuligheter kan også være en viktig grunn til at menneskene langsomt flyttet til andre steder i verden. Da klimaet ble varmere mot slutten av siste istid, endret vegetasjonen seg. Det førte til at gode beiteområder for dyr ble til skog. Dyra flyttet til nye områder, og en del jegere og sankere flyttet etter dyra. Andre ble værende, tilpasset seg de nye livsbetingelsene og utviklet sakte, men sikkert jordbruket.

Jordbruksrevolusjonen Et av de store vendepunktene i menneskenes historie, kanskje det største, er jordbruksrevolusjonen, det vil si overgangen fra jeger- og sankersamfunn til jordbrukssamfunn ca. 10 000 år f.Kr. Det kan diskuteres om det egentlig var en revolusjon. En revolusjon er jo en plutselig og rask samfunnsomveltning, mens overgangen til jordbrukssamfunnet skjedde gradvis og over flere tusen år. Men selv om den foregikk over lang tid, medførte den en helt ny måte å leve på: Menneskene ble bofaste. Før flyttet menneskene etter 13

Rett på ...

historie

ek

se

m

pl

ar

matfatet, men når planter og dyr var temmet, hadde matfatet flyttet hjem.

Når ville dyr og planter temmes, eller tilpasses miljøet til menneskene, kaller vi det domestisering. Hvordan dette skjer, varierer. Hunden er sannsynligvis det eldste av alle husdyr. Forskere er ganske enige om at hunden er etterkommer av ulver som ble temmet, eller domestisert. Det er ulike teorier om hvordan det skjedde. Noen ulver kan ha levd av matrester rundt menneskenes boplasser og gradvis turt å komme nærmere og tettere på menneskene. Også andre husdyr, som sauer, geiter og hester, stammer fra ville arter. Temmingen kan ha skjedd ved at villdyra ble fanget rett etter fødselen og vokste opp sammen med mennesker.

Det er mye som tyder på at menneskene var nødt til å begynne med jordbruk for å overleve. Noen dyrearter klarte ikke tilpasningen til et varmere klima og døde ut. I tillegg bidro menneskenes jakt til å redusere dyrebestanden.

Både klimaendringer og jakt førte til mangel på byttedyr.

Jordbruket oppsto i området som kalles Den fruktbare halvmåne, som strakk seg fra Middelhavet til Persiabukta. Fra dette området spredte jordbruk og husdyrhold seg til Nord-Afrika, Europa og Asia. Jordbruket kan ha oppstått i Kina på selvstendig grunnlag omtrent samtidig som i Midtøsten.

Jordbruksrevolusjonen kom langt seinere til Norge, rundt 4000 år f.Kr.

Konsekvenser

Vu r

de r

in

gs

Jordbruksrevolusjonen hadde flere konsekvenser: • Jordbruket ga økt matproduksjon og var dermed en viktig forutsetning for befolkningsvekst.

• Jordbrukssamfunnet førte til differensiering og spesialisering av arbeidsoppgaver.

• Ideene om privat eiendomsrett vokste fram.

• Jordbruksrevolusjonen førte også til framveksten av nye sykdommer. Det skyldtes at folk bodde tettere og sammen med dyr.

• Over tid ble de sosiale forskjellene større.

De første sivilisasjonene Rundt 3500 f.Kr. oppsto de første sivilisasjonene. En sivilisasjon var flere små samfunn som var knyttet sammen til en større enhet gjennom en felles administrasjon. Tidligere hadde landsbyen vært den største enheten. Noen viktige kjennetegn ved de første sivilisasjonene var • skriftspråk • statsadministrasjon, felles lover og militærvesen • arbeidsdeling og spesialisering • felles trosoppfatninger

14

2 Veien fram mot sivilisasjoner

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

De første sivilisasjonene finner vi i Mesopotamia i dagens Irak, Egypt, Indusdalen og Kina. Felles for disse områdene er nærheten til store elver, et fruktbart jordsmonn og et varmt klima.

Vanningsjordbruk var grunnlaget for alle de første sivilisasjonene. I Mesopotamia ledet kunstige vanningsanlegg med kanaler vannet ut på jordene.

I Egypt brukte de både kanaler og diker som holdt vannet tilbake ved de årlige oversvømmelsene. Slammet som fulgte med vannet, fungerte som gjødsel, slik at jorda ikke ble utpint, men ga store avlinger hvert år. Store jordbruksavlinger la grunnlaget for høyere befolkningstetthet.

Sivilisasjonene var kjennetegnet av arbeidsdeling. Bøndene produserte mer mat enn de trengte til sitt eget forbruk. Det åpnet for at de kunne selge overskuddet, og at ikke alle måtte arbeide i jordbruket. Nye yrker vokste fram knyttet til håndverk, handel og administrasjon, slik som skatteinnkrevere, dommere og skrivere. Det ble nødvendig med samarbeid og organisering på et helt annet nivå enn tidligere.

I sivilisasjonene ble skriftspråket tatt i bruk. Skrift kunne brukes til å videreføre både kunnskap og erfaringer. Skriftspråket kan ha oppstått som følge av et behov for å holde oversikt over lover, regler og regnskap i forbindelse med handel og skatteinnkreving. Til å begynne med skjedde dette

Bildet er tatt i Karnak i Egypt. Vi ser to arkeologer i arbeid under utgravingen av et tempel viet gudinnen Mut. Gudinnen er kjent fra kildene fra ca. 1700 f.Kr.

15

Rett på ...

historie

Mesopotamia (For ca. 5500 år siden)

Kina

Egypt

(For ca. 4000 år siden)

(For ca. 5000 år siden)

Indusdalen

Mellom-Amerika

(For ca. 4500 år siden)

(For ca. 3500 år siden)

Peru

ar

(For ca. 3500 år siden)

Tidlige sivilisasjoner. Imotsetning til sivilisasjoner i Midtøsten, Kina og Indusdalen var ikke de tidlige sivilisasjonene i Amerika knyttet til store elveløp.

se

m

pl

05 Sivilisasjoner

de r

in

gs

ek

i form av bilder og symboler. Etter hvert kom avanserte tegnsystemer som kunne uttrykke ideer og begreper. Egypterne utviklet to skriftsystemer: Det ene var et billedspråk som kalles hieroglyfer. Det andre var hieratisk skrift, en forenkling av hieroglyfskrift på papyrus – verdens første papir.

Sumererne i Mesopotamia revolusjonerte teknologien ved å ta i bruk metaller til redskaper og våpen. Sumererne oppfant også både hjulet og seilet, nye teknologier som gjorde det lettere å drive handel over større avstander.

Vu r

Linjer videre

Overgangen til jordbruk henger sammen med framveksten av sivilisasjoner og statsdannelser og var et avgjørende vendepunkt i menneskenes historie.

Om de første menneskene på jorda er det mye vi ikke vet helt sikkert.

Men vi vet at de tilegnet seg den kunnskapen og utviklet de redskapene de trengte for å overleve, og som de skulle utvikle videre seinere.

Det fins ingen skriftlige kilder fra denne tiden. Mye av kunnskapen bygger på arkeologiske funn og genteknologi. Kanskje vil nye funn og nye vitenskapelige metoder endre kunnskapen vi har om denne perioden.

Det er få mennesker som lever som jegere og samlere i dag, men de fins i enkelte områder. Det er også grupper som lever som nomader. Det som lenge var helt nødvendig for å overleve fra dag til dag, er for mange i dag blitt en fritidsaktivitet, som å plukke bær og sopp eller å gå på jakt.

16

2 Veien fram mot sivilisasjoner

OPPGAVER REPETISJON 1 Hva kalles vår mennesketype? Når og hvor oppsto den?

2 Hvilke kilder kan gi oss kunnskap om de første menneskene?

3 Hvem var neandertalerne?

4 Gi noen eksempler på redskaper jegere og samlere brukte.

5 Hva mener vi med nomader?

ar

6 Hva var årsakene til at jegere og samlere var nomader?

7 Når og hvor skjedde jordbruksrevolusjonen?

se

m

9 Hvilke argumenter vil du bruke for å begrunne at jordbruksrevolusjonen var en revolusjon?

pl

8 Hva var de viktigste konsekvensene av jordbruksrevolusjonen?

10 Hvor vokste de første sivilisasjonene fram?

in

de r

FORDYPNING

gs

ek

11 Nevn noen viktige kjennetegn ved de første sivilisasjonene.

1 Drøft om jordbruksrevolusjonen var en revolusjon.

Vu r

2 Gjør rede for funnet av Vistegutten.

3 Hvor finner vi jegere og samlere i dag? Hva kjennetegner levemåten deres? Kan de fortelle noe om livet til jegere og samlere før jordbruksrevolusjonen?

4 Hvor finner vi nomader i dag? Hva kjennetegner levesettet deres?

5 Gjør rede for funnet av Rosettasteinen. Hvilken betydning fikk funnet?

6 Gjør rede for skriftspråkets opprinnelse.

7 Gjør rede for teknologiske nyvinninger i de første sivilisasjonene.

17

Rett på ...

historie

3

Antikken

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Perioden fra rundt 700-tallet f.Kr. til omtrent 500-tallet e.Kr. kalles antikken. Det var en periode der først gresk og så romersk kultur var dominerende i middelhavsområdet. Hensikten med dette kapitlet er å trekke fram noen av de historiske røttene til politiske styreformer og religiøse ideer som er relevante også i vår tid.

18

3 Antikken

Hellas

m

pl

ar

Fra rundt 700-tallet etablerte grekerne en type samfunn som ble kalt polisstat. En polis var en geografisk enhet, men også en enhet som knyttet borgere sammen. Polisene var uavhengige stater, og både befolkningsmengde og størrelse varierte. Jordbruk var den dominerende virksomheten. Midtpunktet for handelen og det politiske livet i polisene var torget, agora. Utenfor sentrum lå jordene og beiteområdene. Flere av bystatene vokste fram rundt en borg på en høyde, akropolis, hvor det var mulig å beskytte seg mot fiender. Her kunne det bli bygd templer og statuer til ære for gudene. Den meste kjente i dag er Akropolis i Aten.

I det området vi i dag kaller Hellas, var det en rekke ulike polisstater. To av de mest kjente er Aten og Sparta. Etter hvert utvandret mange grekere fra det greske fastlandet. Det var spesielt to forhold som drev utvandrerne.

De ønsket seg • nytt jordbruksland • nye muligheter for å drive handel

Vu r

de r

in

gs

ek

se

Resultatet var at det vokste fram om lag 600 greske kolonier og polisstater rundt Middelhavet og Svartehavet. Andre folk som bodde der, kunne bli gjort til slaver eller jagd bort.

Polisstatene var aldri samlet til ett rike, og de var ofte i krig med hverandre. Men de var likevel knyttet sammen gjennom språk og religion.

Befolkningen besto av tre grupper: • Borgerne eide jord og kunne delta i forsvaret av polisstaten. Statusen som borger gikk etter hvert i arv.

• De fremmede (metoikerne) hadde ikke status som borgere og eide ikke jord. Det var folk utenfra, og de drev for eksempel med handel og håndverk.

• Slavene ble betraktet som en borgers eiendom og var uten rettigheter

Demokratiet i Aten Mange av de greske bystatene hadde en eller annen form for folkestyre, men hvem som kunne delta i styret, varierte. Felles var at kvinner, slaver og fremmede ikke fikk delta. Selv om mange innbyggere ikke fikk delta i folkestyret, blir styreformen regnet som forløperen til det moderne demokratiet.

Det var flere demokratier i den greske verden – demos betyr «folket» – men det mest kjente demokratiet i antikken var folkestyret som vokste fram i Aten rundt 300–400 f.Kr. Hva kjennetegnet styreformen her?

Styreformen var en blanding av valg og loddtrekning. Hensikten var å få til en regelmessig utskiftning av embetsmenn, slik at enkeltpersoner ikke skulle få for mye makt. Makten i det atenske samfunnet gikk ut fra 19

Rett på ...

ek

se

m

pl

ar

historie

de r

in

gs

Bildet er tatt i 1970 og viser et maleri på en gresk vase. Vasen er datert til 500-tallet f.Kr. Vasen befinner seg i det arkeologiske museet i Napoli. Motivet er løpende soldater, såkalte hoplitter.

Vu r

folkeforsamlingen, hvor alle mannlige borgere over 18 år hadde møte- og talerett. Folkeforsamlingen møttes omtrent 40 ganger i året, og avstemningene foregikk ved håndsopprekning. Det kunne være avstemninger om lover eller store byggeprosjekter, eller om spørsmål knyttet til krig og fred.

Fra folkeforsamlingen ble det også trukket ut menn som skulle være embetsmenn, og menn som skulle sitte i domstolene. Alle disse måtte være over 30 år. Folkeforsamlingen valgte også strateger, det vil si militære ledere, for ett år om gangen.

Aten var delt inn i ti regioner, også kalt fyler. Fra hver av de ti fylene ble det trukket ut 50 menn over 30 år som skulle sitte i rådet, som dermed fikk 500 representanter. Medlemmene ble skiftet ut hvert år. Rådet hadde den daglige ledelsen av byen og forberedte saker for folkeforsamlingen.

20

3 Antikken

Direkte demokrati Aten praktiserte en form for direkte demokrati, hvor alle med stemmerett kunne være med og bestemme i hver enkelt sak. I dag er indirekte demokrati, eller representativt demokrati, den vanlige styreformen. Det innebærer at innbyggerne gjennom valg velger politikere som tar avgjørelser i politiske saker.

Hvorfor demokrati?

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

All makt i Aten gikk ut fra folkeforsamlingen. Systemet var basert på et ønske om kollektivets makt: Det var borgerne som skulle bestemme, og ingen medlemmer av folkeforsamlingen skulle ha mulighet til å skaffe seg en permanent maktstilling på bekostning av andre. Tanken om en form for kollektivt styre fantes flere steder i verden, men ikke i så omfattende form som i Aten. Hva var bakgrunnen for at det vokste fram akkurat i Aten? Én forklaring ligger i innføringen av en omfattende pengeøkonomi, som igjen var et resultat av økt handel i middelhavsområdet. Atens handelsinntekter førte til framvekst av lønnsarbeidere og håndverkere. De ønsket politisk innflytelse, selv om de ikke hadde eiendom eller var særlig rike.

I tillegg hadde Aten god råd, blant annet fordi det atenske samfunnet hadde god tilgang på sølv fra egne gruver. Inntektene ble brukt til å iverksette statlige byggetiltak som ga folk arbeid, og til å ansette folk i statlige stillinger eller betale for andre funksjoner. Deltakelse i folkedomstoler ble for eksempel honorert. Sammenliknet med befolkningen i andre poliser brukte dermed mange mennesker mye av tiden sin i statens tjeneste. Aten hadde også sin egen hær og lønnet folk fra lavere sosiale klasser for å utføre militærtjeneste. Lønnsinntekten og posisjonen ga også denne gruppa motiv til å kreve politisk innflytelse.

Men at innbyggerne i Aten valgte demokrati som styreform, har også en ideologisk forklaring. Atenerne hadde tidligere opplevd både tyranni og oligarki og mente selv at demokratiet var den beste måten å styre samfunnet på.

Men mange var også skeptiske til demokrati som styreform: • Folk med eiendom mente mer folkelig innflytelse kunne true dere interesser.

• Mange filosofer var skeptiske til å gi mennesker makt uavhengig av evner og eiendom.

21

Rett på ...

historie

Sparta

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Det politiske systemet i Sparta var en form for oligarki – fåmannsvelde.

Dette var det mest vanlige styresettet i greske stater. I et oligarki er det en liten gruppe personer som har makt til å styre over resten av befolkningen, som ikke har noen muligheter til å kontrollere dem som styrer.

I Sparta var det en folkeforsamling av menn over 30 år. Men folkeforsamlingen hadde liten politisk innflytelse. De valgte imidlertid fem eforer, som var statens egentlige ledere. I tillegg hadde Sparta et råd på 28 menn over 60 år som var valgt på livstid, og to konger. Kongene hadde liten reell makt.

De var ledere i kriger og kunne bli avsatt av eforene.

Helotene var etterkommere av den opprinnelige befolkningen i Sparta.

Helotene var statens eiendom, og dette forholdet mellom staten og helotene representerer en tidlig form for slaveri. Det var helotene som drev jordbruket.

Helotene gjorde stadig opprør mot spartanerne, og denne trusselen gjorde at spartanerne la stor vekt på militær utdanning. Unge gutter og menn var under statens kontroll. Guttene måtte tidlig flytte fra familien og inn i militærleirer. Gjennom flere år med militær opplæring, fysisk trening og hard disiplin skulle guttene formes til gode soldater. Sparta var kjent som krigerstaten blant polisene.

Kvinnene hadde en annen posisjon i Sparta enn i mange andre poliser.

Siden de skulle føde gutter som skulle bli gode soldater, måtte kvinnene ha gode levekår. De fikk blant annet leseopplæring og lov til å drive idrett, noe som var uvanlig.

Perserkrigene

Vu r

Forholdet mellom Sparta og Aten var preget av rivalisering, og både de og andre polisstater var stadig i krig med hverandre. I øst vokste det persiske riket seg stadig mektigere og la under seg flere greske poliser. I 490 f.Kr. brøt det ut krig mellom perserne og grekerne, og i den konflikten sto Aten og Sparta sammen. Etter det kjente slaget ved Marathon utenfor Aten ble det persiske invasjonsforsøket slått ned.

Noen år seinere angrep perserne på nytt, men igjen seiret grekerne. Seieren ga grekerne økt prestisje og innledet Atens storhetstid. Perserkrigene markerer overgangen til klassisk tid i den greske antikken, hvor Sparta og Aten sto fram som de ledende statene.

Seinere skulle nye kriger og indre konflikter svekke de greske polisstatene.

De ble erobret av kong Filip 2. av Makedonia (359 f.Kr.–336 f.Kr.), som ble etterfulgt av sønnen Aleksander den store (336 f.Kr.–323 f.Kr.). Aleksander sto i spissen for et langvarig felttog som knuste perserriket. Resultatet var at Aleksander den store kontrollerte et område som strakk seg fra det vestlige middelhavsområdet og helt til Sentral-Asia.

22

3 Antikken

Gresk kultur

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

I den greske religionen sto de tolv olympiske gudene øverst. De holdt til på fjellet Ólymbos, og den mektigste av gudene i gresk mytologi var Zevs. De viktigste gudene ble dyrket i helligdommer som Olympia og Delfi.

De olympiske lekene ble arrangert hvert fjerde år og var til ære for Zevs.

Det var en religiøs begivenhet mer enn en idrettskonkurranse. Alle frie menn fra de greske polisstatene kunne delta. Hvis det var krig mellom polisstatene, skulle det være våpenhvile under arrangementet. De olympiske idealene lot seg imidlertid ikke forene med de tidlige kristne idealene: Feiringer til ære for de greske gudene ble ansett som avgudsdyrkelse, og i 393 e.Kr., etter over tusen år med olympiske leker, la den romerske keiseren ned forbud mot arrangementet.

Illiaden og Odysseen er kjent litteratur fra denne perioden. Homer (ca.

700 f.Kr.) skrev disse episke diktene om krig, kjærlighet og død. Ved Atens akropolis ble det spilt teater, gjerne inspirert av perserkrigene. Gresk litteratur påvirket europeisk kultur. Herodot (484 f.Kr.–425 f.Kr.) var en gresk historieskriver og er kjent som historiefagets far. Han nøyde seg ikke med å beskrive hendelser, men prøvde å forklare hendelsene og konsekvensene fra ulike perspektiver. Han var kritisk til mye av det som ble fortalt, og skilte mellom førstehåndsberetninger og andrehåndsberetninger.

I Atens storhetstid utviklet også filosofien seg for alvor. De tre største filosofene fra antikken var alle fra Aten: Sokrates (470 f.Kr.–399 f.Kr.), Platon (427 f.Kr.–347 f.Kr.) og Aristoteles (384 f.Kr.–322 f.Kr.). Demokratiet og politiske debatter ga rom for kritisk tenkning og frie diskusjoner, for eksempel om hva som kjennetegnet et godt samfunn. Men helt frie var ikke diskusjonene. Sokrates ble for eksempel dømt til døden for blasfemi (gudløshet) og for å forderve ungdommen.

Deler av europeisk naturvitenskap har sitt grunnlag i antikken. For eksempel videreutviklet Pytagoras matematikken.

Roma og Romerriket Grekerne ble etterfulgt av romerne som det dominerende folket i middelhavsområdet. Romerriket vokste ut fra bystaten Roma og ble et av de mektigste imperiene i verdenshistorien. Hvordan gikk det til?

Byen Roma ble grunnlagt ca. 750 f.Kr. I første omgang ble byen styrt av konger, men rundt år 500 f.Kr. innførte ledende familier i byen en republikk. Én årsak til endringene var misnøye med at én person kunne opptre som enehersker.

Til tross for at borgerne i Roma fikk politisk innflytelse, var det ikke et demokrati som i Aten, men et oligarki. Også i Roma var det både en folkeforsamling, et senat og en rådsforsamling. Befolkningen var økonomisk og 23

Rett på ...

historie

politisk delt i to: • patrisiere – de fremste og de eldste familiene • plebeiere – allmuen, eller den store mengden av romerske borgere

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

I den første perioden kunne bare patrisiere sitte i senatet, som var den viktigste politiske institusjonen. Men plebeierne utfordret patrisierne og utviklet egne styringsorganer som ble en del av styringssystemet i Roma.

Plebeiernes embetsmenn, folketribuner, fikk for eksempel vetorett i vedtak som ble fattet i senatet.

De to øverste embetsstillingene i Roma var besatt av konsuler, som kunne sitte i ett år. De to konsulene styrte samtidig, og begge kunne oppheve hverandres vedtak. Årsaken til at romerne hadde to konsuler som øverste embetsmenn, var at de fryktet at én mann kunne tilrive seg makten alene.

En diktator kunne imidlertid bli utnevnt hvis Roma ble truet, men bare for et halvt år om gangen.

Bygningen midt i bildet er Curia Julia, huset hvor senatet holdt sine møter. Det ble bygget i år 44 f.Kr. Bygget brant ned i 283 e.Kr. og ble restaurert av keiser Diokletian (284–305). Bygningen ligger på Forum Romanum som var torgplassen i Roma.

24

3 Antikken

Gjennom påvirkning fra gresk kultur og filosofi utviklet romerne rettssystemet som ble kalt romerretten. Viktige prinsipper var • likhet for loven • tvilen skulle komme tiltalte til gode • ideen om presedens (at en rettsavgjørelse kan danne mønster for seinere avgjørelser) • skillet mellom strafferett og sivil rett

Romersk ekspansjon

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Fra 400-tallet f.Kr. var romerne stadig i krig med andre, og det romerske territoriet vokste. Fra rundt 240 f.Kr. begynte Roma å legge under seg land utenfor det området som i dag er Italia. Den romerske imperialismen forutsatte et godt og slagkraftig militærvesen. Imperialisme er betegnelsen på politikken som føres av en stat når den underlegger seg andre stater og samfunn (se også kapittel 12).

Med militær dyktighet, hard disiplin og en stor krigsflåte la romerske soldater stadig større områder under seg. Veinettet ble bygd ut, og romerske soldater kunne forflytte seg i raskt tempo.

Vu r

AT L A N T E R HAVET

de r

B R ITA NNIA

G A LLIA

H IS PA NIA

ITA LIA

SVARTEHAVET

Roma

M A U R ETA NIA SYRIA MIDDELHAVET

Romerriket Romerriket ca. 270 f.Kr. Utvidelse til ca. 100 f.Kr. Utvidelse til ca. 14 e.Kr. Utvidelse til ca. 120 e.Kr.

Grense mellom det østromerske og det vestromerske riket ved delingen i 395 e.Kr.

AEGYPTUS

25

Rett på ...

historie

se

Vestromerrikets fall

m

pl

ar

Hvorfor var romerne så opptatt av å legge under seg stadig flere områder?

Befolkningsøkning og behov for mer land og ressurser var noen av drivkreftene.

Et annet moment er at erobringene ga økonomisk gevinst som kunne brukes til å kjøpe seg støttespillere. I tillegg ga erobringene inntekt til offiserene og til dem som tjenestegjorde i de erobrede områdene.

Kampen om fordelingen av rikdom og jord førte etter hvert til store motsetninger og brakte hærføreren Julius Cæsar (49 f.Kr.–44 f.Kr.) til makten.

Cæsar hadde erobret så store områder at han kunne finansiere en hær. Han gjorde opprør mot senatet og tvang det til å utnevne ham til diktator på livstid. Dette er et eksempel på at en hær kunne bli hærførerens personlige redskap.

Cæsar ble imidlertid likvidert av en allianse av politiske motstandere. I maktkampen som fulgte, var det Oktavian (31 f.Kr.–14 e.Kr.), seinere kjent som keiser Augustus, som gikk seirende ut. Dette betraktes også som starten på det romerske keiserdømmet.

Vu r

de r

in

gs

ek

Rundt år 100 e.Kr. var Romerriket på sitt største, med mellom 60 og 80 millioner innbyggere. Det strakte seg fra det nordlige England, gjennom store deler av Europa og Afrika nord for Sahara til den østre delen av middelhavsområdet og dagens Tyrkia. Hva bidro til Romerrikets fall?

Fra 200-tallet e.Kr. fikk romerne problemer med både å administrere og forsvare det store riket, og de opplevde en politisk og økonomisk krise. I 395 e.Kr. delte keiser Theodosius (379–395) riket mellom sine to sønner, og den vestlige og den østlige delen fikk hver sin keiser.

Vestromerriket ble presset av germanske folk som tok makten i flere deler av riket, og dermed falt det vestromerske riket fra hverandre. I 476 ble den siste vestromerske keiseren avsatt, en begivenhet som ofte er brukt for å markere slutten på antikken.

Det var flere årsaker til at Romerriket gikk i oppløsning. Press fra folkegrupper er et eksempel på ytre årsaker til Vestromerrikets fall. Romerne var vant til å håndtere press på grensene, også fra germanske stammer. Men de germanske samfunnene var i endring. Etter hvert opptrådte de i større sammenslutninger med felles ledelse, noe som ga dem styrke til å erobre romerske områder. Germanerne kunne angripe fordi Romerriket var svekket, men også fordi de selv ble presset i øst av hunerne.

Eksempler på indre årsaker kan være økonomiske, det vil si at den sentrale keisermakten manglet inntekter, eller sviktende kornforsyninger og maktkamp om sentrale posisjoner.

Det østromerske riket levde videre i nesten tusen år, med Konstantinopel, dagens Istanbul, som hovedstad og kulturelt sentrum. Denne delen av riket var sterkere og viste seg som en levedyktig stat. Den var mer urbanisert 26

3 Antikken

og hadde bedre økonomi. Keiseren hadde kontroll på skatteinntektene, og dermed var det lettere å finansiere en hær som kunne slå tilbake angrep fra andre. Østromerriket kalles også det bysantiske riket etter den greske kolonien Bysants, som seinere ble Konstantinopel.

Kristendommen

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Kristendommen har sin opprinnelse i Jesus fra Nasaret. I motsetning til tidligere religioner var kristendommen monoteistisk, det vil si troen på at det bare fins én gud. Først ble kristendommen betraktet som en retning av jødedommen, men framsto snart som en egen religion. De første kristne opplevde å bli forfulgt, og Jesus hadde relativt få tilhengere mens han levde.

Jesus spiser sitt siste måltid med sine tolv disipler. Mosaikk fra Ravenna i Italia.

Den er laget på 500-tallet e.Kr. Se også Leonardo da Vinci sitt maleri av samme hendelse i kapittel 6.

27

Rett på ...

historie

De kristne utviklet en stadig sterkere organisasjon med kirker, prester og biskoper. De romerske keiserne fryktet at kirken skulle bli et konkurrerende maktsenter.

Men keiser Konstantin (306–337) var opptatt av å knytte sammen stat og kirke, og etter hvert ble kirken mer en alliert enn en konkurrent. I 325 e.Kr. innkalte han til et stort kirkemøte i Nikea (i dagens Tyrkia), hvor man forente ulike retninger innenfor kristendommen. I år 392 e.Kr. ble kristendommen statsreligion og den eneste tillatte religionen i Romerriket. Biskopen i Roma hadde spesiell prestisje, og fra 500-tallet e.Kr. begynte biskopen i Roma å kalle seg pave (far).

ar

Linjer videre

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

Både gresk og romersk kultur har satt sitt preg på europeisk kultur. Demokratiet i Aten ga mennesker mulighet til å delta politisk. Som vi skal se i kommende kapitler, har imidlertid demokratiet endret seg fram til vår tid.

Romerne påvirket europeiske tanker om lov og rett. Romerretten innebar ideer om likhet for loven, nøytrale dommere og prinsippet om at man var uskyldig til det motsatte var bevist. Disse tankene la grunnlaget for rettstenkningen i seinere perioder og er også grunnlaget for dagens rettsstater.

Også romernes språk, latin, levde videre, og har gitt opphav til moderne språk som italiensk og fransk.

I Europa skulle kirken bli en mektig maktfaktor, både religiøst og politisk. I perioden som fulgte, kontrollerte kirken mye eiendom og styrte menneskenes religiøse liv. Men det skulle bli strid om både kristendommen og andre religioner.

Kristendommen utviklet seg til å bli den største av verdensreligionene og har i dag tilhengere i alle verdensdeler. Spesielt i Europa og i Amerika er det den dominerende religionen. I Norge fikk den sitt gjennombrudd på 1000-tallet.

28

3 Antikken

OPPGAVER REPETISJON 1 Hva var en polisstat? Gi eksempler på noen poliser.

2 Hvilke grupper var befolkningen i polisstatene delt inn i?

3 Beskriv styreformen i Aten.

4 Nevn mulige årsaker til at demokratiet vokste fram i Aten.

5 Gjør rede for Romas framvekst?

ar

6 Nevn noen prinsipper ved romerretten.

7 Hva var årsakene til den romerske ekspansjonen?

se

m

9 Hva skjedde på kirkemøtet i Nikea i 325 e.Kr.?

pl

8 Hva var årsakene til at Vestromerriket gikk i oppløsning?

ek

FORDYPNING

in

gs

1 Sammenlikn demokratiet i Aten med mulighetene for demokratisk innflytelse i vår tid.

de r

2 Aristoteles er en av flere kjente filosofer fra antikken. Hva er han kjent for? Sammenlikn gjerne med andre filosofer som Platon og Sokrates.

Vu r

3 Hva kjennetegner det samfunnet Perikles vokste opp i, og hvordan påvirket han det?

4 Kapitlet gir eksempler på oligarki som styreform. Hva kjennetegner et oligarki? Kan du gi eksempler på at oligarki er en styreform som fins også i dag?

5 Antikkens olympiske leker ble arrangert i over tusen år. Gjør rede for utviklingen av de olympiske lekene i denne perioden. Hvordan vil du beskrive antikkens olympiske leker sammenliknet med dagens?

6 Finn ut hvem hunerne var, og beskriv betydningen dette folkeslaget fikk.

7 Beskriv kort kristendommens opprinnelse og hvordan den ble statsreligion i Romerriket.

29

Rett på ...

historie

4

Middelalderen

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

I dette kapitlet skal vi ta for oss middelalderen i europeisk historie. Perioden var preget av maktkamp mellom kirken og den gryende statsmakten. I denne perioden finner vi mange av røttene til Europa slik vi kjenner det i dag.

Flere av kongedømmene som ble grunnlagt da, eksisterer som stater i dag. Økende handel og et produktivt jordbruk la grunnlaget for flere viktige byer. Handelsaktivitet og byliv ga også gode vilkår for spredning av sykdommer, slik som svartedauden.

30

4 Middelalderen

Hva var middelalderen?

Perioden mellom ca. 500–1500 kalles middelalder i europeisk historie.

Begrepet middelalder ble tatt i bruk i renessansen (se kapittel 6) som en nedsettende betegnelse. Sammenliknet med antikken ble middelalderen betraktet som en uinteressant mellomperiode.

Seinere forsterket opplysningstidens filosofer bildet av middelalderen som en tid preget av stillstand. Etter hvert har imidlertid bildet av middelalderen blitt mer positivt og nyansert, og middelalderen kan også betraktes som grunnleggingstiden for det moderne Europa. Begrensninger av kongens makt, nye statsdannelser og felles lovverk peker fram mot vår tid.

se

m

pl

ar

Middelalderen kan deles inn i tre perioder: • tidlig middelalder ca. 500–1050 • høymiddelalder ca. 1050–1300 • seinmiddelalder ca. 1300–1500

ek

Tidlig middelalder (ca. 500–1050)

de r

in

gs

Overgangen mellom antikken og middelalderen kan knyttes til Vestromerrikets fall. Som vi så i kapittel 3, var folkevandringer og press på grensene noen av årsakene til at Romerriket ble svekket. Perioden ca. 400–600 kalles folkevandringstiden. Fra øst trengte hunerne inn i Europa. Det førte til at flere folkegrupper som holdt til i Øst-Europa, måtte flytte på seg (se kart side 32).

Vu r

Hva var årsakene til folkevandringene? Historikere har pekt på noen mulige forklaringer: • overbefolkning • klimaendringer • hungersnød • pestsykdommer • kriger og konflikter Vestromerrikets fall og framveksten av nye kongedømmer kan betraktes som et brudd i historien og som hendelser som innleder middelalderen som periode. Da det vestromerske riket gikk i oppløsning, forsvant også det styringssystemet som i lang tid hadde preget store deler av Europa. I den urolige og ustabile perioden som fulgte, med folkevandringer og svake stater, utviklet den kristne kirken en sterk organisasjon og fikk stor innflytelse over menneskenes liv.

Som vi så i forrige kapittel, ble kristendommen offisiell religion i Romerriket.

På den måten er kirken et bindeledd mellom antikken og middelalderen og representerer kontinuitet mellom de to periodene.

31

Rett på ...

historie

Anglere og saksere

re Franke r e l da Van dere nere n gun Bur Alema D o

Got

en

Rhin

AT L A N T E R HAVET

r

ere La

na

u

Østg

rde

ba

o ng

ere

Hun

oter

e

s Ve tgo

SVARTEHAVET

e ter

Roma

Konstantinopel

Ø S T R O ME R R IK E T (Det bysantinske riket)

se

m

pl

MIDDELHAVET

ar

Vandaler

Delelinjen 395

gs

ek

Folkevandringer

de r

in

Det var tre riker som preget middelhavsområdet i tidlig middelalder: Østromerriket, det arabiske riket og Frankerriket.

Østromerriket

Vu r

Østromerriket (Bysants) var styrt av keisere, som hadde den øverste politiske og religiøse makten. Mot slutten av tidlig middelalder står Østromerriket fortsatt sterkt økonomisk, men i kirken blir det kamp om både lederskap og teologiske spørsmål. Konflikten førte til at kristenheten ble splittet i to: en romersk-katolsk kirke i vest og en gresk-ortodoks kirke i øst.

Det arabiske riket Det arabiske riket hadde sitt utgangspunkt på den arabiske halvøya. Her var det ulike folkegrupper og klaner som ofte var i konflikt med hverandre. Det var også her den nye verdensreligionen islam oppsto. I 610 fikk profeten Muhammed (570–632) en guddommelig åpenbaring. Åpenbaringene til Muhammed er samlet i Koranen, muslimenes hellige bok.

I likhet med de første kristne møtte også Muhammed i første omgang mye motstand, og i 622 måtte han forlate hjembyen Mekka. Dette er utgangspunktet for muslimenes tidsregning. Men etter hvert fikk Muhammed mange tilhengere, og muslimene erobret seinere store områder i 32

4 Middelalderen

Midtøsten, Nord-Afrika og Vest-Europa. Det arabiske riket ble delt opp på 900-tallet, men religionen levde videre.

Frankerriket

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Frankerriket var det tredje store riket. Under keiser Karl den store (768– 814) ble riket utvidet til å omfatte store deler av Sentral-Europa. Styringssystemet som ble brukt i riket, er kjent som føydalisme. Føydalismen vokste fram i Frankerriket, men spredte seg til områder som England og Tyskland. Konger og keisere trengte hjelp til å forsvare og administrere riket og knyttet til seg vasaller gjennom å gi dem landområder (len). Som motytelse måtte vasallene love kongen troskap og gjøre krigstjeneste. På denne måten ble de to partene knyttet sammen.

De som fikk områder direkte av kongen, ble kalt kronvasaller. Disse kronvasallene fikk titler Kongen som hertuger, grever og baroner. De hadde så store områder at de kunne dele dem opp i Kronvasaller mindre områder som ble overlatt til undervasalUndervasaller ler. De som eide og arvet store jordeiendommer, Ufrie bønder utgjorde en egen overklasse som kalles adel.

Bildet er fra boka Liber feudorum maior som befinner seg i et arkiv i Barcelona. Boka fra 1100-tallet består av avskrift av dokumenter knyttet til eiendom, rettigheter og privilegier gitt av kongen av Aragon.

Vi ser en vasall som gjør knefall for herren sin og fornyer på denne måten sitt troskapsløfte. Dette var en sentral del av seremonien knyttet til føydalsystemet.

33

Rett på ...

historie

Bøndene var knyttet til ulike godseiere. De måtte gjøre pliktarbeid på godseierens jord og betale leie for jorda de brukte til å dyrke mat til seg selv. Til gjengjeld fikk de beskyttelse. Bøndenes avhengighetsforhold til en godseier kalles livegenskap og understreker de store ulikhetene som preget Europa. Mange av middelalderborgene vi ser i dag, er bygd på grunnlag av inntektene fra store gods.

Høymiddelalder (ca. 1050–1300)

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

I høymiddelalderen ble befolkningen i Europa mer enn fordoblet, fra omtrent 30 millioner til 80 millioner, ikke minst på grunn av økt produksjon i jordbruket. Perioden kjennetegnes også av økt handel, byvekst og framveksten av mer stabile stater. Kirkens sentrale posisjon i denne perioden vises blant annet i klostrene og de store katedralene som ble bygd. Høymiddelalderen var på mange måter pavekirkens glansperiode.

Det tysk-romerske riket vokste fram etter at Frankerriket ble delt i 843, og strakk seg fra det som i dag er Danmark, til sør for Roma. Kirken sto sterkt, men perioden var også preget av en kamp mellom keisermakt og pavemakt. Ikke minst ble det strid om hvem som skulle ha rett til å innsette biskoper, investiturstriden. Å innsette biskoper var viktig for keiseren, for biskopene var en viktig maktfaktor i det politiske systemet. For kirken var det viktig å bevare sin uavhengighet.

Kirken ønsket både å spre kristendommen i Europa og å beskytte de hellige stedene i Midtøsten. Det er noe av bakgrunnen for korstogene.

Jerusalem var under muslimsk styre, og i 1095 oppfordret paven folk til å delta i korstogene for å frigjøre byen. I 1099 erobret korsfarerne Jerusalem.

Men seinere gjenerobret muslimene byen. Til tross for flere korstog forble Jerusalem under arabisk kontroll fram til 1900-tallet.

Kongemakten utfordres England ble en av de sterke statene i høymiddelalderen og fikk tidlig et system som peker fram mot demokratiske stater. Kongene i England ønsket både å utvide landområdene og styrke sin egen posisjon på bekostning av kirken og adelen. Men da en av kongene, Johan uten land (1199–1216), ønsket å øke skattene, fikk han adelen mot seg. I 1215 ble han presset til å signere frihetsbrevet Magna Carta.

Magna Carta begrenset og regulerte kongens makt. Noen tiår seinere fikk England også etablert et parlament som skulle bli et viktig styringsorgan, og som ofte var i opposisjon til kongen. Maktkampen mellom parlamentet og kongemakten i England kommer vi tilbake til i kapittel 6.

34

4 Middelalderen

Byer

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

I høymiddelalderen økte handelsaktiviteten. Den norditalienske byen Venezia ble en viktig handelsby. Her ble det handlet luksusvarer som porselen og krydder fra Østen. Men det var også handel med forbruksvarer som ull, tømmer og korn fra ulike deler av Europa. Handelen bidro til framveksten av både flere byer og en ny samfunnsklasse: borgerskapet. Fram til da skilte man gjerne mellom adelen, de geistlige og bøndene. Borgerskapet, som drev med handel og håndverk, var velstående og hadde eiendom, men de var ikke adelige. Det vil si at de ikke hadde avlagt troskapsed til kongen og ikke hadde privilegier som skattefrihet.

Borgerskapet fikk innflytelse blant annet gjennom å låne penger til kongene. Pengene gikk som regel til krigføring. Et av privilegiene til adelen

Bilde fra 2015 som viser gamlebyen i Lübeck. Lübeck var en viktig handelsby i seinmiddelalderen. Hansaen hadde hovedkontor her.

35

Rett på ...

historie

ar

var skattefrihet, så kongene fikk ikke inntekter fra dem. Mange adelsmenn nektet også å lystre kongen, som dermed heller allierte seg med borgerskapet.

Denne alliansen var en av årsakene til at flere av de seinere europeiske kongene avskaffet føydalsamfunnet. Økningen i handelen innebar en storhetstid for borgerskapet, og enkelte middelalderbyer ble styrt av et råd med en borgermester som leder. Her kan vi altså trekke tråder til den seinere demokratiseringsprosessen.

I høymiddelalderen økte også interessen for kunnskap, og i flere av byene ble det etablert universiteter (se kapittel 6). De eldste universitetene i Europa ble grunnlagt i Bologna (1088) og noe seinere i Paris og Oxford. Muslimene hadde opprettet læresteder enda tidligere. Et slikt lærested var Cordoba i Spania, men også i Midtøsten og Afrika var det læresteder knyttet til moskeer.

m

pl

Seinmiddelalderen (ca. 1300–1500)

Vu r

de r

in

gs

ek

se

Det er vanlig å skille mellom høymiddelalder og seinmiddelalder, et skille som for en stor del skyldes svartedauden, som rammet Europa i 1346–1349.

Mens høymiddelalderen var preget av befolkningsvekst, førte svartedauden til at perioden vi kaller seinmiddelalder, ble rammet av befolkningsreduksjon.

Men allerede før svartedaudens herjinger var det problemer med å produsere nok mat til den økende befolkningen. Klimaet ble trolig kaldere like etter 1300, noe som skapte hungersnød over store deler av Europa. Den langvarige konflikten mellom Frankrike og England er et uttrykk for uroen som kjennetegner perioden. Konflikten er kjent som hundreårskrigen og fant sted mellom 1337 og 1453.

Svartedauden kom fra Asia til Europa. Vi regner med at rundt en tredjedel av Europas befolkning døde på grunn av denne sykdommen. I mange byer døde opp mot halvparten av befolkningen. Hvilke flere konsekvenser fikk katastrofen?

• Mange mennesker søkte til kirken. Noen av dem ga penger til kirken eller bidro til å bygge nye kirker.

• Bøndene fikk bedre levekår. Det var færre som konkurrerte om arbeid og jord, noe som førte til at arbeidsbetingelsene ble bedre. Mye jord lå også øde og ubrukt etter katastrofen. Det ble dermed mulig å skaffe seg bedre jord.

• Adelen sto svakere, men også kirkens makt var svekket på grunn av mindre inntekter.

• Noen ga jødene skylden for pesten, og mange jøder flyttet østover i Europa.

Mot slutten av middelalderen gikk Østromerriket til grunne da osmanske styrker erobret Konstantinopel. Sammen med reformasjonen og de store oppdagelsene på 1500-tallet kan vi se på dette som et brudd i den historiske utviklingen og avslutningen på middelalderen i Europa.

36

4 Middelalderen

Middelalderen i Norge (ca. 800–1536) Middelalderen i Norge deles inn på en litt annen måte enn middelalderen i Europa: • tidlig middelalder ca. 800–1130 • høymiddelalder ca. 1130–1350 • seinmiddelalder ca. 1350–1536

Tidlig middelalder (ca. 800–1130)

gs

ek

se

m

pl

ar

I norsk historie innledes middelalderen med vikingtiden, og en vanlig oppfatning er at den slutter med innføringen av reformasjonen. Middelalderen innleder også det vi kaller historisk tid i Norge, siden det fins skriftlige kilder fra denne perioden. I tidlig middelalder økte folketallet, og nye gårder ble ryddet. Men det var ikke nok jord til alle, og det kan være en av årsakene til at vikingene reiste ut.

Vikingene kunne være brutale. De angrep kirker, klostre og landsbyer i Irland, England og etter hvert andre steder i Europa. Høvdingene og stormennene som ledet vikingtoktene, kunne bruke inntektene til å skaffe seg krigere og støttespillere.

ISLAND

Områder med hovedsakelig norsk bosetting svensk bosetting dansk bosetting

Færøyene

Vu r

ATLANTERHAVET

NORSKEHAVET

de r

Til Vinland

Vikingenes viktigste seilingsruter og bosettingsområder

in

Til Grønland

Shetland Hebridene Orknøyene (Suderøyene) SKOTTLAND

Dublin Man IRLAND

GARDARIKE

Skiringssal Birka

Novgorod

Lindisfarne Ribe

York DANELAGEN

Smolensk

r

Dnep

Hedeby

en Elb

en Rhin

NORMANDIE

Kiev

Vol g

a

KASPIHAVET

u

Dona

SVARTEHAVET Konstantinopel (Miklagard)

MIDDELHAVET

37

Rett på ...

historie

se

m

pl

ar

Men bildet av vikingene må nyanseres. Vikingtiden var langt mer enn vold og plyndring. Norden var et viktig handelsområde med byer som sto sentralt i handelen mellom øst og vest i Europa, men også i handelen mellom den arabiske verden og Europa.

Noen vikinger dro i vesterled, for eksempel mot England, Irland og Island, men de dro også langs kysten av Vest-Europa. Leiv Eiriksson (ca. år 1000) nådde Vinland, Nord-Amerikas vestkyst, omkring år 1000. Vikingene fra Sverige dro i større grad i austerled, blant annet på de store elvene i dagens Russland og ned mot Svartehavet.

Norge besto i denne perioden av flere større og mindre høvding- og småkongedømmer. Høvdingene hadde stor makt og rådde over egne krigere – hirdmenn. De fleste bøndene var selveiere, og vi regner med at kvinnene hadde en relativt høy status. En del av befolkningen var slaver, eller treller som det ble kalt. Mye av kunnskapen vi har om samfunnsforholdene i Norge i middelalderen, stammer fra sagalitteraturen.

Vikingtiden regnes som over da den daværende kongen, Harald Hardråde (1045–1066), falt i slaget ved Stamford Bridge ved York i 1066.

Rikssamling

de r

in

gs

ek

Harald Hårfagre (ca. 872–931) har fått æren for å ha samlet Norge til ett rike.

Som vi har vært inne på, fant liknende samlingsprosesser og utviklingen mot stater sted flere steder i Europa. Harald Hårfagre beseiret en rekke småkonger i slaget ved Hafrsfjord utenfor Stavanger rundt 885 og vant dermed herredømme over store deler av Norge. Men ikke hele. Han styrte trolig direkte på Vestlandet og mer indirekte i Trøndelag. På Østlandet og nord i landet hadde han sannsynligvis ikke makt.

Vu r

Kristendommen

Kristningen av Norge var en langvarig prosess, som ellers i Europa. Flere konger forsøkte å innføre kristendommen fra slutten av 900-tallet, men møtte motstand fra befolkningen. Håkon den gode (ca. 993–960), Olav Tryggvason (995–1000) og Olav Haraldsson (1015–1028) regnes blant kristningskongene.

Kristningen skjedde med andre ord i hovedsak ovenfra og ned. Hvorfor var det viktig for disse kongene å få kristnet Norge? Selv om de hadde levd i kristne miljøer i utlandet, vet vi ikke så mye om deres personlige tro. Men kristendommen kunne brukes politisk for å styrke kongemakten. Sammen med kongedømmet bidro kirken som organisasjon til å etablere et varig grunnlag for Norge som stat.

38

4 Middelalderen

Høymiddelalder (ca. 1130–1390)

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Borgerkrig og konflikter preget innledningen av høymiddelalderen. En av de viktigste årsakene til konfliktene var tronfølgereglene, det vil si reglene for hvem som kunne kreve kongemakt. Alle sønnene til en konge kunne kreve kongemakt, og det var også mulig å ha flere konger samtidig i et samkongedømme. Det førte til strid mellom dem som hadde krav på tronen.

Seinere ble det vedtatt en ny tronfølgelov som innebar at Norge bare skulle ha én konge, og at det var den eldste sønnen som var tronarving.

Borgerkrigsperioden tok slutt i 1240, men prosessen med å samle Norge og utvikle en sterkere statsmakt fortsatte. Som i andre europeiske land ble lovgivningsarbeidet sentralt for å styrke statsmakten. For kongemakten var derfor et godt utbygd rettsvesen viktig. Under kong Magnus Håkonsson (1263–1280) ble det utført omfattende lovarbeider, og han fikk derfor tilnavnet Lagabøte («lovforbedrer»). I 1274 fikk Norge en landslov, og for første gang ble hele landet samlet under én lov.

På 1200-tallet var Norge på sitt største geografisk sett. Norgesveldet omfattet blant annet Island, Færøyene og flere andre øyer, i tillegg til områder i dagens Sverige.

Perioden kjennetegnes også av befolkningsvekst. Mange mennesker var leilendinger. Det betyr at de leide jord av andre. Kirken var en stor jordeier også i Norge og eide rundt 40 prosent av jorda. Men sammenliknet med mange bønder andre steder i Europa, som kunne være godseierens eiendom, var bøndene frie rettslig sett.

Seinmiddelalderen (ca. 1350–1536)

Vu r

Da Norge ble rammet av svartedauden, døde kanskje så mange som halvparten av befolkningen. Som i andre land som ble rammet, førte pesten til at det ble mer ledig jord og lavere jordleie, mens de som eide jorda, som adelen og kongen, fikk mindre inntekter.

Mye av handelen til og fra Norge ble styrt av de tyske hanseatene, som etablerte et såkalt kontor i Bergen. Varer som korn og mel ble importert, mens tørrfisk var en viktig eksportvare. Havets betydning for menneskenes liv går som en rød tråd gjennom norsk historie, helt fram til vår egen tid.

På 1300-tallet kom Norge i union med både Sverige og Danmark på grunn av giftermål på tvers av landegrensene. I 1397 ble de tre rikene formelt forent i den såkalte Kalmarunionen, og Erik av Pommeren (1412–1439) ble kronet til felles nordisk unionskonge. Unionsavtalen innebar blant annet • at rikene skulle være forent og foreta felles kongevalg • at det alltid skulle være fred mellom rikene, og at de skulle utgjøre et forsvarsforbund overfor andre land • at de skulle føre en felles utenrikspolitikk 39

Rett på ...

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

historie

Bildet viser en side fra Magnus Lagabøters landslov, som ble nedskrevet i 1274.

Flere utgaver er bevart. Denne utgaven er fra 1300 tallet. Teksten er skrevet med gotiske bokstaver på kalveskinn. Den store tegningen er en initial, en stor bokstav. I den sitter Kristus og gir et sverd til hver av de to myndighetene i verden, den kirkelige og den verdslige. Handlingen symboliserer at begge har fått sin myndighet fra Gud. Manuskriptet tilhører skriftsamlingen Codex Hardenbergianus, som er en del av skriftsamlingen til Det kongelige bibliotek i København.

40

4 Middelalderen

Men unionen ble preget av en rekke stridigheter, blant annet om valg av tronfølgere. Etter flere svenske opprør og krig ble Kalmarunionen oppløst i 1523. Men den norske unionen med Danmark skulle vare i over 400 år, helt fram til det begivenhetsrike året 1814.

I 1536 brøt den danske kongen med den katolske kirken og innførte reformasjonen. Samtidig ble det bestemt at Norge ikke lenger skulle være et eget rike, men en dansk provins – nærmest som en landsdel. Det er vanlig å betrakte disse hendelsene som slutten på middelalderen i Norge.

ar

Linjer videre

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

Det har vært ulike syn på middelalderens betydning i Europa, men mange historikere har i dag en oppfatning av at perioden kan betraktes som grunnleggingstiden i Europa. De trekker blant annet fram periodens betydning for byutviklingen i Europa.

Styrkingen av kongemakten i middelalderen peker fram mot sterkere statsmakter med et enhetlig lovverk og et byråkrati, slik vi kjenner statsbegrepet i dag. Samtidig peker framveksten av parlamentet i England og begrensninger i kongens makt fram mot en mer demokratisk utvikling.

Religionens betydning for samfunns- og maktforhold er et tydelig trekk ved middelalderen, men også her går det linjer helt fram til vår egen tid.

Islam fikk fotfeste og skulle, i likhet med kristendommen, vokse til å bli en verdensreligion. Korstogene er eksempler på hvordan religioner kunne være utgangspunkt for konflikter.

Samlingen av Norge til ett rike var en viktig milepæl i norsk historie.

Landet ble underlagt Danmark, og det skulle gå flere hundre år før kravet om norsk selvstendighet igjen skulle bli aktuelt. Dansk var det ledende skriftspråket enda lenger, helt til slutten av 1800-tallet.

41

Rett på ...

historie

OPPGAVER REPETISJON 1 Hvilke perioder kan middelalderen deles inn? Begrunn svaret.

2 Hva menes med folkevandringstiden?

3 Forklar føydalisme som styringssystem.

4 Hva var investiturstriden?

ar

5 Den engelske kongen signerte Magne Carta? Hva slags dokument er dette, og hvilke konsekvenser fikk det at kongen skrev under dokumentet?

m

7 Hvilke konsekvenser fikk svartedauden?

pl

6 Hva menes med borgerskapet?

se

8 Når ble Norge samlet til ett rike? Beskriv i korte trekk hvordan samlingen foregikk.

gs

in

FORDYPNING

ek

9 Når ble kristendommen innført i Norge?

de r

1 Gjør rede for folkevandringstiden. Hvilke konsekvenser fikk den?

Vu r

2 Gjør rede for hvordan islam oppsto. Forklar hvordan denne religionen spredte seg geografisk.

3 Investiturstriden var en maktkamp mellom pave og keiser. Gjør rede for hva den handlet om, og vurder konsekvensene av den.

4 Middelalderen kan deles inn i ulike perioder. Lag en annen inndeling enn den du finner i denne boka.

5 Drøft ulike konsekvenser av korstogene.

6 Gjør rede for hvilken rolle handelsforbundet hansaen hadde i norsk historie.

7 Finn ut og gi eksempler på lover i Magnus Lagabøtes landslov.

42

5 De store oppdagelsene

5

ar

De store oppdagelsene

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

Fra slutten av 1400-tallet gjennomførte europeiske handelsmenn og konger flere ekspedisjoner til andre deler av verden, og europeerne fikk tilgang på nye landområder og ressurser gjennom det som er kalt de store oppdagelsene. Dette fikk store konsekvenser for handelen og det økonomiske systemet og påvirket både de globale maktforholdene og menneskenes liv. Det førte også til at Europa ble den dominerende verdensdelen i flere hundre år.

For mange av dem som levde på europeernes nyoppdagede landområder, var møtet med europeerne en katastrofe.

43

Rett på ...

historie

Europeisk ekspansjon

m

pl

ar

Det var ingen selvfølge at europeerne skulle reise ut. Ekspedisjonene var risikable, og både menneskeliv og investeringer kunne gå tapt. Hva var drivkreftene bak ekspansjonen?

• Økonomiske motiver: Både kjøpmenn og konger håpet å tjene penger på oppdagelsene.

• Kristen misjon: Med oppdagelser av nye områder kunne man spre kristendommen.

• Konkurranse mellom stater: Nye områder og handelsruter ble en del av maktkampen mellom europeiske makthavere. Ekspansjon kunne styrke makthaverne og gi prestisje.

• Nysgjerrighet: Noen av oppdagelsene ble drevet fram av et ønske om å finne svar på ulike spørsmål. Hva var for eksempel den raskeste sjøveien til India?

se

Forutsetninger

Vu r

de r

in

gs

ek

Det var flere forutsetninger som gjorde oppdagelsene mulig.

• Bedre kart: Portugisernes reiser langs kysten av Afrika førte til stadig mer presise kart.

• Teknologiske nyvinninger: Kompasset (1200-tallet) og kvadranten (1400-tallet) gjorde at sjøfarerne visste en del om hvor de befant seg i forhold til himmelretningene.

• Bedre skip: Portugiserne utviklet en ny båttype, karavell, som gjorde ekspedisjonene mulig. Et kraftig skrog gjorde at karavellen tålte tøffe forhold, og seilene gjorde den lettere å manøvrere. I tillegg hadde den god lagringsplass til både proviant og varer.

Som vi skal komme tilbake til mot slutten av kapitlet, var det ikke bare i Europa at forutsetningene for ekspansjon var til stede. Men det var bare i Europa at både forutsetningene og drivkreftene var til stede.

Sjøfartsnasjonen Portugal spilte en viktig rolle i denne perioden. I hovedstaden Lisboa var det mye kunnskap om navigasjon og skipsbygging. To portugisere sto bak viktige oppdagelser på slutten av 1400-tallet. Bartholomeu Diaz (1450–1500) seilte til sørspissen av Afrika, noe ingen europeere hadde gjort før ham. Litt seinere fant Vasco da Gama (ca. 1460–1524) sjøveien til India, der portugiserne etablerte handelsstasjoner.

44

5 De store oppdagelsene

Columbus

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Kristoffer Columbus (1451–1506) reiste ut med støtte fra den spanske kongefamilien. I Spania var muslimene beseiret, og spanjolene kastet seg inn i konkurransen om nye oppdagelser.

Columbus mente det ville være kortere å reise vestover til India i stedet for å seile den lange veien rundt Afrika. Men ingen visste om det amerikanske kontinentet. Den 12. oktober 1492 nådde han øya som fikk navnet San Salvador.

Columbus trodde han hadde kommet til Asia og forsto aldri at han hadde nådd en ny verdensdel. Men ganske raskt ble omtrent hele Mellom- og Sør-Amerika underlagt Spania. Unntaket var Brasil, som kom under portugisisk herredømme.

William J. Aylward (1875–1956) var en amerikansk illustratør. Han illustrerte marinhistorie for ulike ukeblader. Dette bildet har fått tittelen The Landing of Colombus in the New World, 1492. Bildet er med andre ord malt lenge etter at hendelsen fant sted. Spørsmålet blir da hva dette bildet kan fortelle oss? Sier det noe om møtet mellom den amerikanske urbefolkningen og Columbus, eller hvordan Aylward og samfunnet han levde i tolket denne hendelsen?

45

Rett på ...

historie

Spansk kolonisering

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Oppdagelsen til Columbus innledet Spanias periode som stormakt. I 1519 kom den spanske erobreren Hernán Cortés (1485–1547) til østkysten av dagens Mexico. Etter noen måneder nådde han hovedstaden Tenochtitlán i det aztekiske riket. I løpet av de neste månedene erobret Cortéz hovedstaden, og spanjolene tok kontroll over hele aztekerriket. Overlegen teknologi med geværer og kanoner gjorde det mulig.

For aztekerriket var det en tragedie. Krigshandlinger og sykdommer spanjolene hadde med seg, reduserte befolkningen fra 25 millioner til 2 millioner i løpet av noen få tiår. Særlig mange mistet livet på grunn av sykdommer som malaria og kopper, som befolkningen i Amerika ikke var immune mot.

Omtrent samtidig førte den spanske erobringen også til inkarikets fall.

Conquistadoren («erobrer») Francisco Pizarro (1476–1541) invaderte inkariket i Sør-Amerika. Også her ble befolkningen tvunget til å jobbe for spanjolene, og også her tok sykdommer livet av mange. Spania koloniserte store områder i Mellom-Amerika og Sør-Amerika. Brasil ble imidlertid gjort til en portugisisk koloni.

Mange spanjoler reiste over Atlanterhavet for å drive plantasjer og gruvedrift. Store godseiendommer og gull og sølv gjorde Spania til en rik stat.

Både urbefolkning og slaver ble utnyttet som arbeidskraft på sukker- og kaffeplantasjene. Men også misjonering var viktig, og den katolske kirken fikk stor utbredelse i verdensdelen.

Jorda rundt

Vu r

Havområdet vest for det amerikanske kontinentet var fortsatt ukjent.

Fernando de Magellan (1480–1521) ledet den første ekspedisjonen rundt jorda, på oppdrag fra den spanske kongen.

Ekspedisjonen ble preget av sykdommer, mytteri og forlis. I 1522, tre år etter at Magellan la ut med fem skip, vendte bare ett av skipene tilbake til Spania. De fire andre skipene var gått tapt, og bare 18 av 260 deltakere overlevde. Selv ble Magellan drept.

Ekspedisjonen ble ingen økonomisk suksess. Men ferden over Stillehavet var likevel viktig, ikke minst fordi den bandt sammen spanske områder i Amerika med Asia. I tillegg erobret Spania Filippinene.

Spania og Portugal fikk ganske snart konkurranse fra andre europeiske stater som Nederland, Storbritannia og Frankrike. På 1600-tallet ble Storbritannia den største kolonimakten i Europa. Både India og kolonier på østkysten av Nord-Amerika ble viktige områder i det britiske imperiet.

46

5 De store oppdagelsene

Europa

SPANIA PORTUGAL

NordAmerika

Genova

Asia

Lisboa

Cuba

KINA

Hormuz

Bahamas

STILLEHAVET

INDIA

Hispaniola

Afrika Malakka

STILLEHAVET

Borneo

Mombasa Luanda Mosambik

Sør-Amerika

INDIAHAVET

Australia

Europeiske oppdagelsesreiser

pl

Kapp det gode håp

ar

ATLANTERHAVET

m

Portugisiske ekspedisjoner fra 1430-årene til 1480-årene Diaz 1487–1488

ek

se

Kapp Horn

Columbus 1492 da Gama 1497–1499 Magellan 1519–1522

gs

Merkantilisme

Vu r

de r

in

Det vanlige økonomiske systemet i Europa i denne perioden var merkantilisme. Kjernen i merkantilismen er at jo mer gull og sølv en stat hadde, desto mektigere var den. Derfor var det viktig for en stat å ha eksportoverskudd, det vil si at varene den eksporterte, måtte være mer verdt enn varene den importerte. På den måten kunne staten skaffe seg mer gull og sølv. En stat burde være mest mulig selvforsynt med varer, og produksjonen ble beskyttet gjennom for eksempel toll.

Koloniene ble viktige, for de kunne gi både billige råvarer og større markeder.

Store selskaper, ofte kaldt handelskompanier, kunne få enerett på handelen med koloniene.

Slavehandel Slaveriet var ikke noe nytt i denne perioden. Det var like gammelt som sivilisasjonene, og få stilte spørsmål ved om det var rett eller galt. Begrepet slave kommer opprinnelig fra den østeuropeiske folkegruppa slavere, som ble brukt som arbeidskraft i middelhavsområdet. I middelhavsområdet hadde slaver fra Afrika og Europa i flere hundre år vært en handelsvare.

Fram til europeerne begynte med slavehandel over Atlanterhavet, var det arabiske handelsmenn som sto bak mye av slavehandelen.

47

Rett på ...

historie

Fra seint på 1500-tallet til tidlig på 1800-tallet var mye av handelen preget av den såkalte trekanthandelen. Fra Europa fraktet man varer som ulike redskaper og våpen, som ble solgt eller byttet i slaver i Vest-Afrika. Slavene ble fraktet over Atlanterhavet til Amerika. Fra Amerika tok skipene med seg varer som sukker og bomull, som ble solgt i Europa. I Amerika ble slavene utnyttet som arbeidskraft på de store plantasjene.

Også afrikanere deltok i slavehandelen. For eksempel kunne afrikanske høvdinger som hadde beseiret nabostammer, selge krigsfangene som slaver.

Helt fram til 1800-tallet var det få motforestillinger mot slavehandelen.

Slavene ble betraktet som varer.

Europa Britisk Nord-Amerika 4%

ATLANTERHAVET

m EN

de r

ØSTAFRIKA

AM

BI

K

ANGOLA OS

Brasil 38 %

KONGO

M

ek

KYST

gs

AV E

in

Sør-Amerika

Afrika

SL

Spansk Sør-Amerika 6% Br./Fr./Ned. Guiana 6%

se

Karibia 42 %

Vu r

Asia

pl

2%

Mexico og Sentral-Amerika 2%

STILLEHAVET

ar

NordAmerika

Den atlantiske slavehandelen

Hvorfor ikke Kina?

Det var altså vesteuropeerne som gjorde de store oppdagelsene på slutten av 1400-tallet. De fant veien rundt Afrika til Asia og veien vest til Amerika.

På den måten kunne europeerne ta kontroll over verdenshandelen.

Men det var ingen selvfølge. Kineserne hadde mange forutsetninger for å gjøre det samme. Tidlig på 1400-tallet hadde kinesiske oppdagelsesreisende reist til India og Øst-Afrika. Den kinesiske admiralen Zheng He (1371–1435) er mest kjent. I begynnelsen av 1400-tallet ledet han flere store ekspedisjoner, større enn de europeiske. Men så var det stopp. Hvorfor var det Europa og ikke Kina som fortsatte ekspedisjonene?

48

5 De store oppdagelsene

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Én mulig forklaring er religion, som var en av drivkreftene til kristne europeere.

Kineserne drev ikke misjonering på samme måte. En annen forklaring er at samfunnene var organisert på ulike måter. Europa var splittet mellom ulike herskere, som delvis kriget og var i konflikt med hverandre. Det gjorde det lettere for de oppdagelsesreisende å finne støttespillere: Hvis én konge sa nei, kunne de henvende seg til andre.

Det var for eksempel det Columbus gjorde. Da han ikke fikk portugiserne til å finansiere reisen vestover, henvendte han seg til Portugals konkurrent Spania, som støttet ekspedisjonen.

Bildet har tittelen En keiser med to fruer. Det Kina var ikke splittet på samme måte, er trolig laget av Gu Kaizhi (344–405 e.Kr.). men styrt av én keiser. Konkurransen og maktkampen mellom stater og makthavere som hadde vært en av drivkreftene bak den europeiske ekspansjonen, fantes ikke på samme måte i Kina. Keiseren kunne stoppe alle initiativ, og i 1433 satte han en stopper for nye oppdagelsesreiser. Kineserne hadde en mer negativ holdning til handel, samtidig som keiseren mente at riket måtte være mest mulig selvforsynt. I tillegg var kineserne utsatt for angrep fra mongolene ved grensen i nord og måtte bruke ressurser på å forsvare denne grensen.

Vu r

Konsekvenser

Millioner av mennesker ble påvirket av den europeiske ekspansjonen. For første gang ble mennesker i alle de store befolkningsområdene i verden knyttet sammen.

For Europa bidro ekspansjonen til økonomisk vekst. Den lettet også befolkningstrykket ved at folk kunne flytte til andre verdensdeler. Noen europeere flyttet av økonomiske grunner, andre av religiøse. Kolonier i Nord-Amerika ble et fristed for religiøse minoriteter, som for eksempel puritanere (en protestantisk retning) som var undertrykket i England.

Mange av de første norske som utvandret til USA tidlig på 1800-tallet, var kvekere (protestantisk kirkesamfunn), som også ønsket religiøs frihet.

En rekke nye matvarer fant veien til Europa. Fra Asia kom blant annet ulike typer krydder, ris, kaffe og te. Sukker, poteter og tomater spredte seg fra Amerika til både Europa og Asia. Europeerne ble også inspirert av asiatisk religion, filosofi og arkitektur.

49

Rett på ...

historie

se

m

pl

ar

I Asia hadde europeerne problemer med å etablere kolonier, spesielt i Kina og Japan. Men de fikk etablert handelsstasjoner. Kolonier var større områder som en kolonimakt kontrollerte og styrte, mens handelsstasjoner var baser for handelsvirksomhet. Både Portugal og Nederland opprettet slike handelsstasjoner.

I Cape Town, helt sør i Afrika, ble det etablert en koloni med europeisk bosetting, det vil si bønder fra Nederland (boere). Ellers var det lite innvandring fra Europa til Afrika. Den skulle komme seinere. Men slavehandelen ødela mange lokalsamfunn. Den tappet også Afrika for mye arbeidskraft.

Det var spesielt de unge og sterke som var attraktive som slaver.

Både i Nord- og Sør-Amerika ble den europeiske ekspansjonen dramatisk.

Europeerne brakte med seg sykdommer som tok livet av millioner. I tillegg mistet mange livet i kamper mot kolonistene eller som følge av tvangsarbeid.

Europeiske innvandrere overtok store landområder og fortrengte urbefolkningen. Europeiske kultur, religion og språk ble enerådende mange steder.

Den europeiske dominansen i Amerika førte til at de opprinnelige sivilisasjonene bukket under, noe som seinere også skjedde blant annet i Australia.

ek

Linjer videre

Vu r

de r

in

gs

Misjonærer gjorde Brasil til verdens største katolske land, og halvparten av verdens katolikker lever i dag i Sør-Amerika. Brasil er også det landet i verden i dag med flest portugisisktalende mennesker, mens spansk er et av de språkene som har flest morsmålsbrukere i verden. Selv om aztekerriket ble utryddet, betyr det fortsatt mye for meksikansk bevissthet og identitet.

Reisene som er omtalt i dette kapitlet, førte til en matrevolusjon for europeerne, og kostholdet ble endret. Bearbeidingen og foredlingen av råvarer skulle også få betydning for tekstilproduksjonen og den industrielle revolusjonen i Storbritannia fra midten av 1700-tallet (kapittel 9).

Kanskje kan vi trekke noen linjer fra dagens økonomiske utfordringer i Afrika tilbake til denne perioden. Slavehandelen ga Afrika en underordnet plass i verdenshandelen, som leverandør av arbeidskraft. I kapittel 11 skal vi se hvordan europeernes behov for råvarer kan ha fungert på samme måte.

De store oppdagelsene er en viktig forklaring på den europeiske verdensdominansen. Men som vi skal se i kommende kapitler, var det flere utviklingstrekk som bidro til europeernes dominerende posisjon.

50

5 De store oppdagelsene

OPPGAVER REPETISJON 1 Hvilke motiver lå bak europeernes oversjøiske ekspansjon?

2 Hvilke forutsetninger gjorde oppdagelsesreisene mulig?

3 Hva var bakgrunnen for at Columbus oppdaget Amerika?

4 Nevn noen trekk ved den europeiske erobringen av det amerikanske kontinentet.

5 Hva skjedde med aztekerriket i møtet med spanjolene?

ar

6 Hvordan fungerer merkantilisme?

pl

7 Hva kjennetegner trekanthandelen?

ek

se

m

8 Gi noen eksempler på matvarer som fant veien til Europa i denne perioden.

gs

FORDYPNING

in

1 Vurder mulige årsaker til at Portugal spilte en sentral rolle i denne perioden.

de r

2 Lag en oversikt eller en tabell: Når reiste de forskjellige oppdagerne?

Hvor reiste de fra? Hvor reiste de? Hva fant de?

Vu r

3 Gjør rede for bakgrunnen til at Spania støttet Columbus’ ekspedisjon.

4 Vurder konsekvensene av den spanske koloniseringen av Sør-Amerika.

5 Gjøre rede for Magellans jordomseiling. Hva var bakgrunnen for ekspedisjonen? Hvilke konsekvenser fikk den?

6 Hva var drivkreftene bak slavehandelen? Trekk linjer både bakover og framover i tid, og finn ut hva som kjennetegner bruken av slaver i ulike perioder.

7 Marco Polo er ikke nevnt i dette kapitlet, men han er også en kjent oppdagelsesreisende. Gjør rede for reisen han la ut på i 1271.

8 Gjør rede for Ming-dynastiet i Kina fra 1368 til 1644.

9 Hvilke konsekvenser fikk slavehandelen for det afrikanske kontinentet?

51

Rett på ...

historie

6

m

pl

ar

Religion og styreformer i Europa

Vu r

de r

in

gs

ek

se

Perioden etter middelalderen er full av motsetninger. Den katolske kirkens makt ble stadig utfordret, og både renessansen og reformasjonen innebar nye måter å tenke på.

I dette kapitlet skal vi se på hvordan konfliktene mellom protestanter og katolikker bidro til utviklingen mot sterkere stater. Noen stater fikk enevelde, mens andre stater fikk et konstitusjonelt kongedømme med en form for fordeling av makten.

52

6 Religion og styreformer i Europa

Renessansen

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Renessansen er en viktig periode i europeisk historie (1400–1700). Begrepet betyr «gjenfødelse», og det er den nye interessen for antikkens idealer, kunst og filosofi som har gitt navn til perioden. Antikkens kultur ble sett på med beundring. Renessansen regnes som et tidsskille i europeisk historie, og perioden representerer et brudd med tankesettet fra middelalderen. Den kan studeres som en overgangsperiode mellom det tradisjonelt middelalderske og det historikere gjerne kaller nyere tid (ca. 1500–1800).

Renessansen startet i italienske byer som Firenze og Genova tidlig på 1400-tallet og spredte seg i løpet av de to neste århundrene til store deler av Europa. Flere av ideene som vokste fram i renessansen, la grunnlaget for et opprør mot autoriteter og en samfunnsstruktur der enkeltindividet var underlagt kirken. Denne tenkemåten, frigjort fra religion, var et viktig grunnlag for de nye vitenskapene.

Bildet er tatt i juni 2018 i Milano. Motivet er Nattverden som Leonardo da Vinci (1452–1519) malte i spisesalen i klosteret Santa Maria delle Grazie i perioden 1495–1497. Maleriet er restaurert. Dybde og perspektiv er to stikkord knyttet til dette bildet, og er trekk ved bildekunsten i renessansen. Nye vitenskapelige tenkemåter og teknikker ble tatt i bruk for å få fram dette.

53

Rett på ...

historie

ar

I de italienske byene vokste humanismen fram. Humanismen er en åndsretning som legger vekt på menneskets verdi og menneskets evner og muligheter. Naturvitenskapene, som astronomi og fysikk, stilte også spørsmål ved kirkens verdenbilde. Men ikke uten motstand.

Et eksempel er vitenskapsmannen Nicolaus Copernicus (1473–1543), som bestred det rådende verdensbildet om at jorda var sentrum i universet. Han argumenterte for at sola var sentrum, men visste at slike meninger ville skape sterke reaksjoner i den katolske kirken. Hypotesen kunne svekke pavens autoritet. Derfor måtte han være forsiktig med å fremme synspunktene sine.

Seinere støttet Galileo Galilei (1564–1642) tankene til Copernicus. Han ble imidlertid raskt anklaget for vranglære, og skriftene hans ble forbudt. Galilei ble satt i fengsel og presset til å benekte at jorda bevegde seg rundt sola.

m

pl

Kritikk mot kirken

Vu r

de r

in

gs

ek

se

Med paven i front hadde den romerske kirken skapt et felles religiøst og kulturelt grunnlag i Vest-Europa. Få stilte spørsmål ved kirkens lære. Inkvisisjonen, kirkens egen domstol som skulle hindre spredning av vranglære, holdt kristenheten samlet. Men mot slutten av middelalderen møtte paven og kirken stadig mer kritikk.

De som ble anklaget for å drive vranglære, kunne bli straffet. En av dem som la seg ut med kirken og ble brent på bålet som straff, var presten Jan Hus (1371–1415). Noe av kritikken til Hus handlet om kirkens makt. Troen var et personlig forhold mellom det enkelte mennesket og Gud, og derfor burde hver enkelt selv lese bibelen, mente Hus og andre kritikere av kirken.

Reformasjonen På 1500-tallet var tyskeren Martin Luther (1483–1546) en av den katolske kirkens fremste kritikere, og arbeidet hans førte til reformasjonen. Luther var professor i teologi og reagerte spesielt på kirkens ordning med avlatshandel. Gjennom denne ordningen kunne folk kjøpe seg fri fra syndene sine med penger. Luther utarbeidet 95 teser som blant annet kritiserte avlatsordningen.

Luther fikk hjelp til å spre tesene sine av en teknologisk revolusjon: boktrykkerkunsten. Tesene ble trykt på plakater og spredd i et omfang som tidligere ikke hadde vært mulig.

Tesene førte til at paven lyste Martin Luther i bann. Det innebar at Luther ble stengt ute fra kirken. I tillegg erklærte den tysk-romerske keiseren ham som fredløs. Det var en av de hardeste straffene man kunne få, og betydde at Luther ble satt utenfor samfunnet og var uten rettsvern.

54

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

6 Religion og styreformer i Europa

Tittelsiden til den første komplette tyske bibelen utgitt i 1534.

Det var Martin Luther som sto for oversettelsen.

Men kritikken til Luther fikk nye tilhengere, blant annet fra enkelte tyske fyrster. Konflikten fikk politiske konsekvenser og ble en del av maktkampen mellom den tysk-romerske keiseren og de tyske fyrstene som støttet Luther.

Flere fyrster brukte anledningen til å frigjøre seg fra makten til paven og skaffe seg kontroll over kirkens eiendommer.

Fyrstene og keiseren kjempet en rekke kamper fram til religionsfreden i Augsburg i 1555. Fredsavtalen slo fast at det var opp til hver enkelt fyrste å bestemme om befolkningen skulle følge den katolske eller lutherske trosretningen. Avtalen innebar også i praksis at den romerske kirken ikke lenger hadde monopol. Nå måtte den konkurrere med protestantiske kirker som var underlagt de verdslige myndighetene.

55

Rett på ...

historie

Fredsavtalen i Westfalen

se

Sterkere statsmakter

m

pl

ar

I perioden etter reformasjonen var det flere stridigheter mellom katolikker og protestanter. Den mest alvorlige var trettiårskrigen som brøt ut i 1618, og som i realiteten skyldtes flere konflikter i Mellom-Europa. I likhet med andre konflikter handlet den ikke bare om religion, men like mye om hvem som skulle ha makt i Europa. Flere land deltok i krigen, men den ble i første rekke utkjempet på tysk jord.

I 1648 lyktes det gjennom fredsforhandlingene i Westfalen å få slutt på krigshandlingene i Tyskland. Fredsavtalen ble viktig både i europeisk og global sammenheng. Den fastslo suverenitetsprinsippet, ideen om suverene stater med selvbestemmelse og faste grenser.

En viktig konsekvens av freden i Westfalen var at de tyske fyrstene fikk bekreftet sin frie stilling i forhold til keiseren. Keiserens drøm om et samlet Tyskland ble lagt i grus.

Vu r

de r

in

gs

ek

En av erfaringene fra trettiårskrigen var at det var viktig å ha en sterk statsmakt. Men hvordan skulle statene styres?

Eneveldet er en styringsform der et statsoverhode har all makt samlet på sine hender. Ideen bak denne styreformen var at den eneveldige monarken var Guds representant på jorda. Han hadde fått makten fra Gud og hadde derfor en guddommelig rett til å styre. Eneveldet kan betraktes som en videreføring av middelalderens tanker om kongedømmet av Guds nåde.

Det konstitusjonelle kongedømmet er en annen styringsform. Den innebærer at kongen på en eller annen måte har avgrenset makt. Et tidlig eksempel på dette er Magna Carta, som den engelske kongen skrev under på i 1215, og som regulerte og begrenset kongens makt.

Uavhengig av styreform hadde militæret stor betydning for statens makt. Under trettiårskrigen vokste det fram nasjonale hærer, som ble en del av staten. Disse hærene erstattet leiesoldatene som ble brukt tidligere.

Den teknologiske utviklingen innebar nyvinninger som krutt, geværer og kanoner. Konsekvensene var både sterkere og dyrere militærvesen.

Ulike styreformer – noen eksempler Fram mot 1800-tallet var det en rekke ulike styreformer i Europa. Det tysk-romerske riket besto av mange små og store enheter, fra selvstyrte klostre og gods til kongedømmer. Keiseren hadde i realiteten liten makt over de selvstyrte områdene.

56

6 Religion og styreformer i Europa

Spania ble samlet til ett rike i løpet av 1400-tallet. Kongen av Spania styrte i tillegg et stort imperium utenfor landets grenser, ikke minst i Amerika. Dette var Spanias gullalder, og styreformen var eneveldig.

Deler av Nederland løsrev seg fra Spania seint på 1500-tallet. De forente Nederlandene ble en republikk, en uvanlig styreform i datidens Europa. Landet besto av flere provinser, og utsendinger fra provinsene dannet et parlament.

1600-tallet var en storhetstid for landet, som hadde både handelsstasjoner og kolonier flere steder i verden, og Amsterdam ble et viktig økonomisk senter i Europa.

DA NM K-N

ar

SVERIGE

AR

SKOTTLAND

GE

RL

POLEN

A

Wittenberg

DET TYSKE RIKET

ek

N

E ED

NE

se

lutheranske (protestantiske)

E ND

m

ENGLAND Områder som i 1560 var hovedsakelig katolske

pl

OR

IRLAND

kalvinistiske (protestantiske) anglikanske (protestantiske) sammensatt, både katolske og protestantiske

gs

Augsburg

SVEITS

Geneve

DET OSMANSKE RIKET

Vu r

de r

in

FRANKRIKE

ØSTERRIKE UNGARN

SPANIA

Katolske og protestantiske områder i Europa ca. 1560

England I England satt Tudor-familien lenge med kongemakten, men tidlig på 1600-tallet overtok Stuart-familien tronen. Omtrent samtidig ble det konflikter om maktfordelingen i England. Parlamentet hadde lenge hatt rett til å godkjenne skattene som kongen ville pålegge folket. For å øke sin egen makt ønsket kongene å bestemme dette uten parlamentets godkjenning.

57

Rett på ...

historie

se

m

pl

ar

Parlamentet var naturligvis imot dette. De fryktet en utvikling mot en mer eneveldig stat.

Kampen om makt mellom kongemakt og parlamentet førte til borgerkrig i 1642. I første omgang førte krigen til at monarkiet ble avskaffet og erstattet med en republikk, som utviklet seg til et diktatur under Oliver Cromwell (1599–1658). Urolighetene under Cromwell var en av årsakene til den britiske emigrasjonen til Nord-Amerika (kapittel 5).

Da Cromwell døde, ble monarkiet gjeninnført. Men det var strid mellom katolikker og protestanter. I 1688 avsatte parlamentet den katolske kongen og innsatte en protestantisk kongefamilie. Dette opprøret mot kongen er kjent som The Glorious Revolution og innebar en formalisering av det konstitusjonelle kongedømmet.

Parlamentet vedtok også The Bill of Rights. Denne erklæringen setter grenser for kongens makt og inneholder regler om parlamentsvalg og rettigheter som ytringsfrihet. Parlamentet fikk stadig mer innflytelse, og systemet ble en forløper for de moderne parlamentariske systemene, med begrenset kongemakt, som mange stater skulle få seinere. Med andre ord: Folkets rett til å delta i styret av staten ble slått fast.

ek

Frankrike

Vu r

de r

in

gs

Frankrike var en av Europas mektigste stater i kraft av sin store befolkning, sin store hær og sin gode økonomi. Bøndene utgjorde den største befolkningsgruppa.

Frankrike var et stendersamfunn. Førstestanden besto av de geistlige (presteskapet), andrestanden av adelen, mens tredjestanden besto av resten av befolkningen. I tredjestanden var bøndene den største gruppa, men også handelsmenn og håndverkere hørte til her. Kongen måtte ha godkjenning fra stendene for å skrive ut skatter, og det fikk han som regel. Første- og andrestanden var nemlig fritatt for skattlegging. Tredjestanden, som var i mindretall i stenderforsamlingen, måtte ta hele skattebyrden.

Fra tidlig på 1600-tallet styrket kongen sin makt, og stendene mistet i realiteten sin funksjon. Frankrike utviklet seg til et enevelde der kongen i utgangspunktet hadde all makt. Han hadde imidlertid rådgivere som både forberedte og iverksatte vedtakene. Men som vi skal komme tilbake til seinere, var det en stenderforsamling som skulle utløse den franske revolusjonen.

(Se kapittel 8).

Russland Moskva var et storfyrstedømme som gjennom en rekke erobringer ble til Russland. I 1453 tok den daværende russiske fyrsten tittelen tsar. Også tsaren ble en eneveldig hersker uten begrensninger på makten.

Mens vesteuropeiske stater hadde opplevd endringer gjennom blant annet renessansen, reformasjonen, byvekst og kapitalisme, var endringene 58

6 Religion og styreformer i Europa

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

i Russland langt mindre. Mange bønder ble livegne. Det betyr at de mistet friheten sin, og at de ikke fikk forlate godset de tilhørte. Livegne bønder var tsarens eller godseierens eiendom.

På 1600- og 1700-tallet erobret Russland flere landområder, blant annet i øst mot Stillehavet, under ledere som Peter den store (1682–1725) og Katarina den store (1762–1796), og riket utviklet seg til å bli en stormakt. Stormaktsambisjonene førte til interesse for Europa når det gjaldt politisk utvikling, men også innenfor vitenskap og teknologi. I 1713 ble den nyetablerte byen St. Petersburg hovedstad i Russland.

Philippe Benoist (1813–1905) var en fransk maler. Han har malt dette bildet viser Moskva sett fra Kreml. Bildet hører til et panorama som består av ti bilder.

59

Rett på ...

historie

Det osmanske riket

ar

Det osmanske riket ble styrt av en eneveldig sultan. Fra seint på 1300-tallet erobret osmanene stadig flere områder og kontrollerte store deler av Balkan. På det største omfattet riket deler av det østlige Europa, Midtøsten og områder i det nordlige Afrika.

På 1400- og 1500-tallet var det nærmest en sammenhengende krigstilstand mellom europeiske stater og Det osmanske riket. Osmanene vant en rekke slag og erobret flere kristne kongedømmer. Store deler av befolkningen på Balkan konverterte til islam. Men et mislykket forsøk på å ta Wien i 1683 innledet en nedgangstid for Det osmanske riket, og de måtte gi slipp på store områder.

pl

Økonomisk vekst

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

Fra 1500-tallet tok handelen seg opp i Europa, og helt fram til våre dager er de lange linjene preget av økonomisk vekst og framgang. Endringene og veksten som hadde startet i middelalderen, skjøt fart. Hvorfor?

I kapitlet om middelalderen så vi hvordan både byer og borgerskapet vokste fram i Vest-Europa. Kapitalistiske prinsipper fikk større gjennomslag. I stedet for å spare overskudd ble målet å investere for å tjene mer penger. Investeringer var kilden til rikdom, selv om det innebar en risiko. Denne kapitalistiske tenkemåten var ikke ny, men ble langt mer dominerende enn tidligere.

En av årsakene til veksten fra 1500-tallet var merkantilismen, som handlet om å skape rikdom i et land gjennom overskudd på handelen med utlandet (kapittel 5). I praksis vil det si å eksportere mer enn man importerer.

Dette bidro til samarbeid og interessefellesskap mellom handelsfolk og kongene i Vest-Europa. Kongene var avhengige av handelsfolk for å skape dette overskuddet.

I tillegg lånte kongene penger av handelsfolk til å finansiere hæren. I motytelse fikk handelsfolk lover og regler som sikret deres investeringer og interesser. Mange andre steder, som i Kina, var herskerne langt mindre positive til folk som drev handel.

En annen årsak er knyttet til krigene og konfliktene som kjennetegnet den politiske situasjonen i Europa. Statsmaktene ble sterkere, men ingen stat klarte å etablere en dominerende posisjon. Kongene la til rette for handel og håndverk, og etter hvert industri. Hvorfor?

Svaret henger delvis sammen med en annen mekanisme, nemlig konkurransen mellom de ulike statene. I Europa var makten fordelt på mange herskere. Hvis én stat la hindringer i veien for investeringer og handel, var det alltid mulig å vende seg til andre stater. Utviklingen av banker og aksjeselskaper gjorde det dessuten mulig å skaffe nok kapital til større investeringer som var nødvendige for å drive handel mellom verdensdeler.

60

6 Religion og styreformer i Europa

Alt det ovennevnte ga muligheter for både teknologisk og økonomisk framgang. Sammen med andre faktorer, som utbyttingen av koloniene, la den politiske situasjonen i Europa til rette for økonomisk vekst og utvikling.

Linjer videre

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Renessansen var en overgangsperiode som peker fram mot det moderne Europa. Interessen for naturvitenskapene og det gryende opprøret mot autoriteter ble ført videre med opplysningstidens idealer om menneskets naturlige rettigheter.

I dag bruker vi gjerne begrepet diktatur om styringsformer som kan likne det som i dette kapitlet er kalt enevelde.

Suverenitetsprinsippet som ble resultatet av fredsavtalen i Westfalen i 1648, er et bærende prinsipp i dagens internasjonale samfunn.

Mye av The Bill of Rights er fortsatt en del av britisk lovgiving. Den er, sammen med Magna Carta, det viktigste rettsdokumentet i britenes historie.

Reformasjonen førte til en varig splittelse i kristendommen, som nå har vart i over 500 år. Fortsatt kan det være konflikter mellom katolikker og protestanter.

Selv om Det osmanske riket ble svekket i Europa fra 1600-tallet, var det fortsatt til stede på Balkan. Maktforholdene her skulle seinere bli en del av forspillet til første verdenskrig (kapittel 14).

61

Rett på ...

historie

OPPGAVER REPETISJON 1 Hva ligger i begrepet renessanse?

2 Hva var inkvisisjonen?

3 Hva var avlatshandelen?

4 Hvilken betydning fikk boktrykkerkunsten for reformasjonen?

5 Hva innebar religionsfreden i Augsburg i 1555?

ar

6 Hva menes med suverenitetsprinsippet?

7 Hva er forskjellen på enevelde og konstitusjonelt kongedømme?

m

9 Hva var innholdet i The Bill of Rights?

pl

8 Hva var The Glorious Revolution?

se

10 Hvordan var inndelingen i det franske stendersamfunnet?

ek

11 Hva slags styreform hadde Russland?

in

gs

12 Lag et skjema der du sammenlikner styreformer i forskjellige land. Forslag til stikkord: statsleder, maktfordeling, parlament, folkeforsamling.

de r

FORDYPNING

Vu r

1 Gjør rede for kalvinismen.

2 Michelangelo og Leonardo da Vinci er to av mange såkalte renessansekunstnere. Presenter en av renessansekunstnerne. Hva er typisk for denne kunsten?

3 Finn eksempler på konflikter mellom representanter for naturvitenskapene, se for eksempel på sakene mot Nikolaus Copernicus og Galileo Galilei. Hva var bakgrunnen for konfliktene?

Hva var konsekvensene?

4 Forklar hvordan Det osmanske riket i første omgang erobret en rekke områder, før det gikk inn i en nedgangstid.

5 Gjør rede for borgerkrigen i England i 1642. Hva var bakgrunnen?

Hvilke konsekvenser fikk krigen?

62

7 Norge under Danmark

7

ar

Norge under Danmark

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

I dette kapitlet skal vi ta for oss dansketiden i norsk historie, det vil si den perioden da Norge var underlagt dansk styre. Dansketiden starter i 1536–1537, det samme året som reformasjonen ble innført, og varer til løsrivelsen og selvstendigheten i 1814.

Både befolkningsvekst og økonomisk framgang preget perioden. Norge var fortsatt et tradisjonelt jordbrukssamfunn, men fisk og trelast ble viktigere eksportnæringer. Også sjøfart og bergverk ga inntekt og arbeid.

63

Rett på ...

historie

Befolkningsutviklingen Pestepidemiene i seinmiddelalderen var over. Den gjennomsnittlige levealderen steg, og folketallet økte. Befolkningsutviklingen kan oppsummeres slik: • 1500: ca. 170 000 innbyggere • 1660: ca. 440 000 innbyggere • 1801: ca. 880 000 innbyggere

Bondesamfunnet

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

På 1500-tallet bodde rundt 90 prosent av befolkningen på landsbygda, og jordbruket var i stor grad basert på selvbergingsøkonomi. Selv om bøndene var selvforsynte, kunne de ha behov for å bytte til seg det de ikke produserte selv. Ofte drev de jordbruk i kombinasjon med skogbruk og fiske. Korn og husdyr var vanlig, men etter hvert kom nye vekster til. Ikke minst ble poteten viktig.

I dette samfunnet var gården og storfamilien den viktige enheten. Gårdsstørrelsen varierte, men et hushold med sju–åtte medlemmer var vanlig.

Gården utgjorde et arbeidsfellesskap. Kvinnene hadde ansvaret for husarbeid og håndarbeid, mens mannen stelte dyr og eiendom. Men også kvinnene deltok i dyrestell gjennom melking og seterdrift. Hvis mennene var på sjøen, hadde kvinnene ansvar for hele gårdsdriften.

Husmannsplass på Læredal i Sogn og Fjordane. Bildet ble tatt i 1994.

64

7 Norge under Danmark

ar

Bøndene eide rundt 20 prosent av jorda på 1600-tallet, mens kirken og etter hvert også kongen var de største jordeierne. Mange bønder var derfor leilendinger. De eide ikke jorda selv, men leide den. Slike leieforhold kunne vare livet ut. Seinere fikk flere leilendinger anledning til å kjøpe eiendommen de leide, og stadige flere ble selveiere. En av årsakene var at kongen solgte ut jord for å skaffe inntekter.

En ny underklasse vokste samtidig fram i Norge, husmenn. På grunn av befolkningsøkningen ble det mangel på ledig jord. Mens en leilending leide en gård, leide husmennene kun et lite jordstykke som var en del av en gård.

På dette jordstykket kunne husmannsfamilien dyrke det de trengte. Leien kunne betales med det de produserte, eller med arbeidskraft i onnene.

pl

Næringer

gs

ek

se

m

Selv om Norge var et jordbrukssamfunn, var det flere næringer som bidro til økonomisk vekst. De viktigste var • fiske • trelast • skipsfart • bergverk

Vu r

de r

in

Mange steder langs kysten var fisket en del av livsgrunnlaget, ofte i kombinasjon med jordbruk. Fisk, eller tørrfisk, hadde vært en eksportvare allerede i middelalderen. I Sør-Norge var sildefisket spesielt viktig.

Trelast vokste fram som en viktig næring i dansketiden, blant annet på grunn av ny teknologi. Ett eksempel er oppgangssaga, også kalt vannsaga, et sagblad som bevegde seg opp og ned – drevet av vannkraft. Dette var et stort framskritt sammenliknet med å gjøre arbeidet manuelt.

Bedre og mer effektive sager gjorde at tømmeret kunne utnyttes bedre, noe som ga større inntekter. Norsk tømmer ble brukt til både skipsbygging og husbygging ute i Europa. Spesielt var England og Nederland viktige markeder.

I begynnelsen var det bøndene som sto for omsetningen av trelast. Trelasthandelen ble etter hvert overtatt av byborgerne og samlet i byene rundt utløpet av de store elvene. Kristiania (Oslo), Fredrikstad og Drammen er eksempler på typiske trelastbyer. Gjennom kjøpstadsprivilegiene i 1662 fikk byborgerne tilnærmet enerett på all handel i inn- og utland. Høyere eksportpriser ga mer inntekter til statskassa.

I kapittel 4 lærte vi at det tyske Hansaforbundet hadde kontroll med norsk utenrikshandel i seinmiddelalderen. Også seinere var det utenlandske skip som sto for eksporten av norsk trelast. Men seint på 1600-tallet bygde mange av de norske trelasthandlerne egne skip, og den norske skipsfarten ga både inntekter og arbeidsplasser.

65

Rett på ...

in

gs

ek

se

m

pl

ar

historie

Vu r

de r

Mathias Blumental (1719–1763) var en norsk maler som arbeidet i stilperioden rokokko. Dette er også tiden for opplysning og tilgjengeliggjøring av kunnskap. I dette bildet er Blumethal mest opptatt av å gjengi byen Frederikshald (Halden), så riktig som mulig. Han gjengir byen under festningen og den rike trelastindustrien. Bildet eies av nasjonalmuseet.

For sjøfarten var det viktig med gode havner og nærhet til markeder.

Derfor var sjøfarten knyttet til byer. Rundt 1730 ble Arendal landets største sjøfartsby. I perioden mellom 1660 og 1800 ble antall byer i Norge femdoblet, mye på grunn av sjøfarten.

Også bergverk ble en viktig næring. Sølv, kobber og jern var ettertraktede mineraler, og bergverkene ga både inntekter og arbeidsmuligheter. Kongsberg vokste fram i tilknytning til et sølvfunn i 1623, mens Røros vokste fram etter malmfunn midt på 1600-tallet. Kobberverket der var Norges viktigste bergverk i over 300 år.

Inntektene fra næringene ga gode inntekter til mange, og i byene fantes det rike handelsfolk, som trelasthandlere og kjøpmenn. Flere fikk lønnsinntekt, og pengeøkonomien ble mer utbredt. Men Norge var samtidig et lagdelt samfunn, med mange fattige og få rike.

66

7 Norge under Danmark

Styringen av Norge

gs

ek

se

m

pl

ar

Bakgrunnen for den norske underordningen under Danmark strekker seg tilbake til 1300-tallet. Da gikk Norge i union med Danmark. Den unionen ble avløst av Kalmarunionen, som omfattet både Norge, Sverige og Danmark, i 1397. Anført av den svenske adelen trakk Sverige seg ut av unionen tidlig på 1500-tallet. I Norge fantes det ingen sterke krefter som kunne gjøre det samme. Den norske adelen var svakere enn adelen i nabolandene.

I 1536 bestemte kongen og den danske adelen at Norge skulle bli et lydrike under Danmark. Vedtaket ble gjennomført med militær makt året etter: Norge var nå underlagt Danmark og styrt fra København.

Danmark innførte reformasjonen og tvang Norge til å gjøre det samme i 1536–37. Det siste norske riksrådet ble ledet av erkebiskop Olav Engelbrektsson (1480–1538). Han jobbet for at Norge skulle bevare selvstendigheten og ikke bryte med den katolske kirken. Men han måtte gi tapt og flyktet fra landet med den danske flåten i hælene. Innføringen av reformasjonen var mer enn en ny kirkeordning. Den innebar også tap av norsk selvstendighet.

Danmark-Norge er en vanlig betegnelse på denne staten, som også omfattet områder som Færøyene og Island. For å vise at staten besto av flere områder enn Danmark og Norge, brukes også navnet Oldenborgerstaten, etter en tysk fyrsteslekt som tok over den danske kongetronen på 1400-tallet. Danmark-Norge var det som kalles en konglomeratstat, en stat som består av flere land eller provinser.

de r

in

Dansketiden deles vanligvis i to perioder: • lydriketiden (1537–1660) • eneveldet (1660–1814)

Vu r

Fram til 1660 ble staten styrt av kongen og riksrådet. Riksrådet besto av adelsmenn, som også ellers hadde sentrale posisjoner.

Kongens øverste representant i Norge hadde tittelen stattholder. Landet var videre delt i ulike regioner, eller len (seinere amt – omtrent som dagens fylker). Her hadde lensherren øverste myndighet. Lensherren utnevnte fogder, som hadde ansvaret for skatteinnkreving og for å holde lov og orden på lokalt nivå.

Norge hadde en liten og svak adel. Derfor ble borgerskapet, det vil si de som drev med handel og håndverk, og embetsmennene viktige samfunnsklasser. Etter hvert som handelen økte og det ble flere byer, skulle borgerskapet bli en pengesterk samfunnsklasse. Spesielt trelasthandlerne ble en rik gruppe. Blant borgerskapet vokste det etter hvert fram et ønske om mer politisk innflytelse.

Også embetsmennene tilhørte eliten i Norge. Kongen utnevnte personer til ulike statlige stillinger, som lensmenn, fogder, sorenskrivere, offiserer og prester. Disse ble kalt embetsmenn, og de ble en ledende samfunnsgruppe.

67

Rett på ...

historie

Konflikter

m

pl

ar

Den største utgiften for staten var militæret. I Norden var Sverige og Danmark-Norge rivaler, og spenningsforholdet bidro til militær opprustning.

Dagens norske hær har historiske linjer tilbake til 1628, da kong Kristian 4.

(1588–1648) godkjente etableringen av en egen norsk hær.

På 1600-tallet var det en rekke kriger om landområder og makt i Norden.

Danmark og Sverige kjempet om lederskapet. Sverige hadde feiret store triumfer i trettiårskrigen ute i Europa (se kapittel 6) og ble en militær stormakt. De ønsket mer makt også i Østersjøen og på Nordkalotten. Mellom 1536 og 1814 var Danmark-Norge og Sverige i krig med hverandre elleve ganger.

Som oftest var det Sverige som kom best ut av krigene. Etter Hannibalfeiden i 1645 måtte Danmark-Norge blant annet avstå de norske områdene Jemtland og Herjedalen til Sverige. En annen konsekvens av krigene mot Sverige var at Danmark-Norge fikk store økonomiske problemer.

se

Eneveldet

Vu r

de r

in

gs

ek

På grunn av de økonomiske problemene etter krigene mot Sverige kalte den danske kongen Fredrik 3. (1648–1670) inn til stenderforsamling i 1660. Hensikten var å øke skattleggingen for å få orden på statens økonomi. Situasjonen kan minne om bakgrunnen for den franske revolusjonen (kapittel 8), selv om resultatene ble annerledes.

Adelen nektet å betale skatt. Skattefrihet var jo nettopp deres privilegium.

Kongen benyttet anledningen til å gjennomføre et kupp der adelen ble satt ut av spill. All makt ble samlet hos kongen. Eneveldet ble slått fast i Kongeloven av 1665, som ga kongen ubegrenset makt. Han fikk blant annet full myndighet til å bestemme lover, føre krig, utnevne embetsmenn og inngå allianser.

Kongen ønsket sterkere bånd til Norge og iverksatte en ny helstatspolitikk.

Danmark og Norge skulle utgjøre en økonomisk enhet. Den nye politikken innebar i realiteten sterkere styring og kontroll fra København. Fortsatt hadde kongen en egen stattholder i Norge, men med begrenset makt. Et voksende byråkrati medførte behov for flere embetsmenn, som fikk stor innflytelse i Norge.

En større og sterkere statsmakt begynte også å interessere seg for oppdragelse og undervisning. Slik kunne kongen sikre lojalitet blant befolkningen.

Men det var også religiøse motiver. I 1736 kom det nye forskrifter om obligatorisk konfirmasjon, og like etter kom det en egen lov om skoler.

Kristendom og kongetroskap var en del av skolens innhold, i tillegg til lesing, skriving og regning.

Den økonomiske politikken var kjennetegnet av merkantilismen (se kapittel 5). For å beskytte næringslivet ble det iverksatt både importforbud og tollmurer. I praksis innebar dette mest mulig handel mellom Danmark og Norge, og minst mulig import.

68

gs

ek

se

m

pl

ar

7 Norge under Danmark

Vu r

de r

in

Kong Kristian 2. undertegner dødsdommen over Torben Oxe. Bildet er malt av Eilif Peterssen (1852– 1928) i 1875–1876. Det sentrale motivet i bildet er Kristian 2.s (1559–1523) tvil. Oxe var dømt for å ha forgiftet elskerinne til kongen, Dyveke Sigbrittsdatter. Hvis kongen signerer dødsdommen får han adelen mot seg, hvis han benåder Oxe svikter han sin elskerinne. Dronningen, som vi ser lene seg inn over kongen, ber for livet til Oxe. Kongen endte med å signere dødsdommen.

Økende uro

Både kjøpstadsprivilegiene og skattetrykket skapte misnøye blant bøndene.

Blant deler av embetsmannsstanden og borgerskapet vokste det også fram misnøye med den danske kongen. Norske embetsmenn tapte ofte kampen om høye stillinger i konkurranse med de danske. Embetsmennene fikk også skylden for upopulære ordninger. Samtidig var borgerskapet misfornøyd med de store handelshindringene, og kjøpmennene ønsket større grad av frihandel.

Kongen sa nei til et eget norsk universitet. Dermed måtte de som ønsket å studere, reise til København. Studentene møtte dansk og europeisk kultur, men ble også mer bevisst den norske egenarten. Kongen sa også nei til ønsket om en egen norsk bank. Myndighetene fryktet at et norsk universitet og en norsk bank ville drive landene fra hverandre.

69

Rett på ...

historie

Minoriteter

ar

Fra 1600-tallet fikk Finnmark økt strategisk betydning. Myndighetene fryktet press fra både Sverige og Russland og ønsket økt norsk bosetting nord i landet.

Samene bodde gjerne i sidaer (siida), en samfunnsstruktur som gikk ut på at flere familier drev reindrift i fellesskap. Mens samenes religion tradisjonelt var knyttet til naturen, ble det nå et mål for staten å omvende samene til kristendommen.

Andre minoriteter var kvener og finner, to folkegrupper som hadde finsk avstamning. Kvenene livnærte seg som småbønder langs kysten i Nord-Norge, mens finnene (skogfinner) bosatte seg på Østlandet.

m

pl

Linjer videre

Vu r

de r

in

gs

ek

se

Flere forhold som er omtalt i dette kapitlet, kan trekkes inn som mulige forklaringer på ønsket om norsk selvstendighet og hendelsene som fant sted i året 1814. Folketallet ble mangedoblet, næringslivet ble mer allsidig, og økonomien vokste. I tillegg hadde det vokst fram en elite bestående av borgerskap og embetsmenn som skulle spille en avgjørende rolle i kampen for norsk selvstendighet. Både trelastnæringen, sjøfarten og bergverkene la grunnlag for byvekst og endringer i bosetningsmønstret som har hatt betydning helt fram til i dag. Ønskene om et eget norsk universitet og en egen norsk bank ble to viktige symbolsaker på 1700-tallet. Da kongen i København sa nei til begge deler, understreket det at Norge var den underlegne parten i staten. I studentmiljøet i København vokste det fram norsk patriotisme. Også den økonomiske veksten og framgangen ga økt nasjonal selvtillit. Begge deler fikk betydning i 1814.

70

7 Norge under Danmark

OPPGAVER REPETISJON 1 Hva kjennetegner befolkningsendringen fra ca. 1500-tallet til 1800-tallet?

2 Hva var forskjellen på leilendinger og husmenn?

3 Hva var de viktigste næringene?

4 Hva innebar kjøpstadsprivilegiene?

5 Hva ligger i begrepet adelsvelde?

ar

6 Hva menes med embetsmenn?

pl

7 Hva var den største utgiften for staten?

se

m

8 Fra 1600-tallet fikk Finnmark økt strategisk betydning. Hvorfor?

ek

FORDYPNING

in

gs

1 Kristian 4. er kanskje den mest kjente av danskekongene. Gjør rede for noen sentrale utviklingstrekk i Norge under Kristian 4.

de r

2 Gjør rede for samenes religion og samenes møte med storsamfunnet i perioden fra ca. 1500 til 1800.

Vu r

3 Reformasjonen ble innført i Norge 1536–37. Forklar hvordan reformasjonen ble innført, og hvilke konsekvenser den fikk for Norge.

4 Gjør rede for kampen om et eget norsk universitet. Hva var bakgrunnen for denne kampen? Hva var årsakene til at kongen sa nei?

5 Gjør rede for Hannibalfeiden. Hva var årsakene til krigen? Hvilke konsekvenser fikk den?

6 Forklar bakgrunnen for husmannsvesenet. Hvordan tror du livet som husmann var? Begrunn svaret.

7 Gjør rede for den store nordiske krigen tidlig på 1700-tallet. Hva var bakgrunnen for krigen? Hva var konsekvensene?

8 Gjør rede for Hans Nielsen Hauge og bevegelsen han sto i spissen for, haugianerne.

71

Rett på ...

historie

Store spørsmål – noen svar 1 Kapittel 2 til 7 tar for seg historiske hendelser fram til rundt midten av 1700-tallet. Her er noen punkter som oppsummerer hovedtrekkene i utviklingen.

ar

pl

m

ek

I den første delen av boka har vi beskrevet jordbruksrevolusjonen, en av de viktigste endringene i menneskets historie. At menneskene klarte å dyrke matvekster og holde dyr, skapte forutsetninger som både gjorde at menneskene ble bofaste, og at de første sivilisasjonene vokste fram.

Med de første sivilisasjonene ble det mer vanlig med krig. Konfliktene kunne handle om for eksempel grenser eller tilgang på vannressurser. Faren for krig førte til at herskere tvang menn til å utføre militærtjeneste. Etableringen av en militærordning henger sammen med framveksten av sivilisasjonene.

se

De første sivilisasjonene vokste fram i Mesopotamia og Egypt. Mens jegerne og samlerne hadde levd et liv med små sosiale forskjeller, fikk vi samfunn med ulike samfunnsklasser som prester, håndverkere og handelsmenn.

Vu r

de r

in

gs

I sivilisasjonene ble det nødvendig å ha oversikt over handelsvarene, og menneskene utviklet de første skriftspråkene.

Med skriftspråk fikk vi også skriftlige kilder og det vi kaller historisk tid.

Begrepet revolusjon brukes mange ganger i historien og innebærer vanligvis en rask omveltning. Jordbruksrevolusjonen var ingen rask omveltning, men innebar en helt ny måte å leve på.

Med økt jordbruksproduksjon kunne flere mennesker drive med noe annet en matproduksjon. Byer vokste fram der det fra gammelt av var en naturlig handelsplass, eller rundt spesielle naturressurser. Borgerskapets økte betydning henger sammen med det nye bylivet og veksten i handelen i siste del av middelalderen.

72

Teknologiske oppfinnelser som hjulet og seilet førte til at mennesker kunne reise og drive handel over lengre avstander.

Militær makt la til rette for erobringer og ekspansjon. Romerne brukte for eksempel militær makt til å gjennomføre sin imperialistiske politikk og danne Romerriket. På den annen side var det også lange perioder med fred innad i riket.

Store spørsmål – noen svar 1

Men stater har også inngått allianser og samarbeid. Et eksempel er de greske polisstatene som samarbeidet i krigen mot perserne.

Europeernes oppdagelse av Amerika fikk dramatiske konsekvenser for urbefolkningen. Nye sykdommer og krig utryddet hele riker.

Vikinger fra Skandinavia reiste østover og vestover, både for å plyndre, drive handel og slå seg ned og drive jordbruk.

Mangel på ledig jord i Norge førte til at husmannsvesenet, som ga de jordløse et livsgrunnlag, vokste fram. Næringer som ga arbeidsplasser og bidro til økonomisk vekst i Norge, var bergverk, trelast, fiske og skipsfart.

se

m

pl

ar

Merkantilismen var et vanlig økonomisk system. Det handlet om å gjøre staten sterk og selvberget. Fram mot 1800-tallet ser vi imidlertid tendenser til mer globalisering og frihandel.

Vi har sett på ulike styreformer: • Demokrati var en lite brukt styringsform, men sto sterkt i Aten.

• I antikkenes Sparta var det ikke én person, men en ganske liten gruppe som satt med makten. Et slikt fåmannsvelde kalles oligarki.

• Mange stater hadde en form for enevelde, der én hersker satt med all makten i samfunnet. Eneveldet i Frankrike er et eksempel på det.

ek

Norge var, i likhet med andre stater, i utgangspunktet mange mindre kongedømmer som ble samlet til ett rike. Ønsket om makt og rikdom var viktige motiver. Uklare tronfølgeregler førte til at flere kunne gjøre krav på tronen.

Resultatet kunne være samkongedømme, men også interne maktkamper som førte til konflikter, som perioden med borgerkriger i Norge.

in

gs

I mange samfunn var bruk av slaver vanlig. Slavene ble betraktet som redskaper og hadde ingen rettigheter.

Vu r

de r

I Norge ble samene kristnet etter statlig initiativ.

Føydalisme var en styringsform som var basert på en troskapsed mellom konge og vasaller. Føydalismen var vanlig i store deler av Europa.

Både i middelalderen og seinere var flere stater organisert som stendersamfunn. De tre stendene hadde forskjellig status og bestemte privilegier.

I mange stater bygde kirken opp et velorganisert styringsapparat som var en viktig maktfaktor.

73

Rett på ...

historie

8

ar

Opplysningstid og revolusjoner

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

I dette kapitlet skal vi se på flere historiske hendelser som i stor grad henger sammen.

Perioden fra slutten av 1600-tallet og fram til rundt 1800 i Europa kalles opplysningstiden og kjennetegnes blant annet av et opprør mot de tradisjonelle autoritetene som kirke og konge.

Opplysningstidens tanker og ideer peker fram mot både den amerikanske og den franske revolusjonen – og mot den norske grunnloven i 1814.

74

8 Opplysningstid og revolusjoner

Opplysningstiden

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Opplysningstiden var en periode som var preget av en rekke ulike tanker og ideer. Felles for disse tankene og ideene var at man på en helt annen måte enn tidligere satte fornuften i sentrum. Opplysningsfilosofene var preget av framtidsoptimisme. Det vil si at de mente at vitenskap og utdanning ville bidra til at verden gikk framover. Med et nytt syn på mennesket kom det også et nytt syn på de politiske systemene. Burde ikke mennesker ha ytringsfrihet og få delta mer i styringen av staten?

På 1600- og 1700-tallet var mange stater i Europa styrt av eneveldige herskere. En vanlig styreform var kongelig enevelde der bare Gud sto over kongen. Opplysningstidens tanker og ideer stilte spørsmål ved hvor legitim denne styreformen var. Opplysningstiden var et opprør mot de tradisjonelle autoritetene. Det minner litt om noen av tankene som preget renessansen (kapittel 6).

Opplysningsfilosofene ga uttrykk for et nytt menneskesyn. Menneskene hadde rett og mulighet til å prøve å få et bedre liv, og de kunne også endre samfunnet. Alt var ikke forutbestemt av Gud. Troen på menneskenes fornuft ble styrket, og menneskenes fornuft kunne drive verden framover.

En av ideene som sto sterkt i opplysningstiden, var naturretten, som sier at alle mennesker er født med noen grunnleggende rettigheter, som retten til liv, frihet og eiendom. En av filosofene som argumenterte for naturretten, var briten John Locke (1632–1704). Han knyttet også ideen om naturretten til tanker om en samfunnskontrakt. Siden det var vanskelig for den enkelte å ta vare på sine egne rettigheter, kunne menneskene bli enige om en felles hersker, som skulle beskytte samfunnsmedlemmenes liv og eiendom.

Hvis herskeren ikke oppfylte forpliktelsene sine, kunne han bli avsatt.

Locke hevdet altså at all makt måtte utgå fra folket, og at folket hadde rett til å kvitte seg med et styre som misbrukte makten. Det er kjernen i folkesuverenitetsprinsippet.

Men mye av tenkningen til John Locke var rettet mot mennesker med eiendom. De uten eiendom var ikke aktive borgere, mente Locke, og skulle derfor heller ikke ha politiske rettigheter.

Jean-Jacques Rousseau (1712–1778) var i likhet med John Locke opptatt av folkesuverenitetsprinsippet. Også Rousseau hevdet at makten i samfunnet skulle utgå fra folket, og at enhver myndighet må styre på grunnlag av allmennviljen – en vilje som er felles for et samfunn. Tanken om allmennviljen skulle få betydning for utviklingen mot mer demokratiske samfunn.

Maktfordeling En annen opplysningsfilosof som fikk gjennomslag for tankene sine, var franskmannen Charles Montesquieu (1689–1755), som formulerte 75

Rett på ...

historie

maktfordelingsprinsippet. For å unngå maktmisbruk måtte man unngå maktkonsentrasjon. Statsmakten måtte derfor deles i tre uavhengige myndigheter: • den lovgivende myndighet • den utøvende myndighet • den dømmende myndighet Selv om disse skulle kontrollere hverandre for å oppnå en fordeling av makten, skulle folket være øverste myndighet. Derfor måtte lovene være bestemt av folkevalgte representanter.

ar

Den amerikanske revolusjonen

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

Tanker fra opplysningsfilosofene ble viktige i kampen mot kolonimakten i Amerika. På 1600- og 1700-tallet hadde både Frankrike, Spania og Storbritannia etablert kolonier i Nord-Amerika.

Kamp om landområder hadde ført til flere konflikter mellom franske og britiske kolonister, og Storbritannia hadde brukt mye ressurser på å støtte befolkningen i koloniene. Slik var det også i den såkalte syvårskrigen (1756–1763), som endte med at Frankrike måtte gi fra seg store landområder i Nord-Amerika til Storbritannia. Men ganske snart ble det et spent forhold mellom de britiske koloniene og Storbritannia. Hvorfor?

Misnøyen i koloniene var spesielt knyttet til økonomi og handel. Syvårskrigen hadde kostet britene mye penger, og for å dekke noen av disse utgiftene innførte det britiske parlamentet nye skatter og avgifter. Koloniene var ikke representert i det britiske parlamentet, og derfor mente innbyggerne at de heller ikke kunne skattlegges hardere. «No taxation without representation» var slagordet.

Etter hvert som spenningen mellom koloniene og Storbritannia ble tydeligere, ble uavhengighetsfølelsen sterkere.

Uavhengighetserklæringen De britiske koloniene utfordret kolonimakten på flere områder og fikk gjennomslag for noen av kravene sine. Storbritannia sendte flere soldater til koloniene for å ivareta sine interesser. Samtidig etablerte koloniene sin egen hær, og i 1775 brøt det ut kamper mellom britiske styrker og styrker fra koloniene.

Etter krigsutbruddet valgte kolonistene nasjonalforsamling. Nasjonalforsamlingen opprettet en egen hær med George Washington (1789–1797) som øverste general. Den 4. juli 1776 vedtok nasjonalforsamlingen en uavhengighetserklæring som innebar etableringen av Amerikas forente stater, USA. Koloniene var dermed ikke lenger en del av Storbritannia. Storbritannia ville imidlertid ikke akseptere dette, og krigen ble trappet opp. Men i 1783 måtte britene innse nederlaget.

76

8 Opplysningstid og revolusjoner

NORDAMERIKA

CANADA

Quebec

CA

Boston New York

LIF

Havanna Cuba Hispaniola Jamaica Haiti Santo Belize DET Domingo KARIBISKE HAV VENEZUELA

STILLEHAVET

ek

se

MEXICO Mexico by

ar

A

AT L A N T E R HAVET

New Orleans FLO R ID A

pl

NI

Jamestown

m

OR

V IR G INIA

Panama

gs PERU Lima

de r

Portugisiske besittelser Spanske besittelser Engelske besittelser Franske besittelser Nederlandske besittelser

in

Kolonier i Amerika ca. 1700

Vu r

Dansk-norske besittelser: St. Thomas, St. Jan (fra 1718) og St. Croix (fra 1733)

SURINAM Cayenne

Cuzco

SØR- BRASIL AMERIKA

Bahia

Potosi Sao Paulo

CHILE Concepción

77

Rett på ...

historie

ar

Uavhengighetserklæringen inneholder klare trekk fra opplysningstidens ideer. I erklæringen sto det at alle mennesker var like, og at alle hadde rett til frihet og muligheten til å skape seg et lykkelig liv. Myndighetenes oppgave var å sikre retten til frihet og streben etter lykke. Samtidig skulle borgerne ha rett til å bytte ut myndighetene hvis de ikke var fornøyde med styringen av landet.

I 1789 ble George Washington USAs første president, og landets grunnlov ble vedtatt. Den nye amerikanske konstitusjonen bygde både på naturrettstankegangen og maktfordelingsprinsippet. Statens myndighet skulle hvile på folkeviljen. De tretten koloniene hadde mye selvstyre, men var underlagt noen felles organer: • en folkevalgt president med utøvende makt • en folkevalgt forsamling, Kongressen, med lovgivende makt • domstoler med dømmende makt

gs

ek

se

m

pl

Konstitusjonen skilte klart mellom kirke og stat og ga folket sentrale rettigheter som ytringsfrihet, religionsfrihet og rettssikkerhet.

Men hvem var folket? Stemmeretten var forbeholdt hvite menn over 25 år og gjaldt altså ikke for kvinner. Retten til frihet gjaldt ikke slaver, og USA beholdt da også slaveriet. Heller ikke indianere, den amerikanske urbefolkningen, fikk noen rettigheter. De ble ikke betraktet som fullverdige mennesker.

in

Den franske revolusjonen

Vu r

de r

Hendelsene i Nord-Amerika påvirket utviklingen i Frankrike, som var styrt av en eneveldig konge. Landet hadde brukt mye penger på kriger og konflikter, også i forbindelse med den amerikanske revolusjonen, og var i en økonomisk krise. Befolkningsøkningen på 1700-tallet og uår i landbruket forverret fattigdommen.

For å øke skattenivået innkalte kong Ludvig 16. (1774–1792) til stenderforsamling i 1789. Frankrike var et stendersamfunn bygd opp av tre klasser: • førstestanden – de geistlige • andrestanden – adelen • tredjestanden – bønder, handelsmenn, håndverkere m.m. (utgjorde det store flertallet i landet, 98 prosent)

Opprør Både førstestanden og andrestanden hadde privilegier som vakte forargelse, som fritak fra å betale skatt. Adelen hadde ofte monopol (enerett) på møller, og bøndene måtte betale avgifter for å få malt sitt eget korn.

78

8 Opplysningstid og revolusjoner

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

I tiden før stenderforsamlingen i 1789 ble misnøyen med styresettet stadig sterkere. Det franske godseiersystemet, med en rekke avgifter og monopolrettigheter, var sterkt mislikt av bøndene. Tredjestanden var også misfornøyd med mangelen på innflytelse. Matmangel og høye priser forsterket misnøyen, og det endte med at kongens makt ble utfordret. Økonomisk krise, fattigdom og diskusjonene om menneskenes rettigheter ble en eksplosiv kombinasjon.

I juni 1789 dannet tredjestanden og noen representanter fra de andre stendene ny nasjonalforsamling. Tredjestandens utsendinger ønsket å erstatte eneveldet med et konstitusjonelt monarki der kongen måtte føye seg etter folkeviljen – i tråd med opplysningstidens ideer. Den 14. juli gikk flere tusen demonstranter til angrep på fengselet Bastillen i Paris, som var et symbol på kongens makt. Revolusjonen var i gang.

Den franske maleren Pierre-Antoine Demachy (ca. 1722–1807) malte dette bildet av henrettelse med giljotin i Paris under den franske revolusjonen.

Konsekvenser Den franske revolusjonen betydde slutten for det gamle regimet. Nasjonalforsamlingen vedtok en erklæring om menneskerettigheter. Her sto det at alle mennesker er født frie og like, og at all makt måtte utgå fra folket. Men igjen: Hvem var folket? Heller ikke i Frankrike fikk kvinnene de samme rettighetene som menn.

79

Rett på ...

historie

ar

Menneskerettighetserklæringen var viktig fordi den inspirerte og preget den demokratiske utviklingen i Europa på 1800-tallet. Ideene og tankene som lå bak både den amerikanske og den franske revolusjonen, påvirket også den norske grunnloven. Som vi skal se i kapittel 13, hadde også denne et begrenset syn på hvem som tilhørte folket.

Etter noen år gikk den franske revolusjonen over i en fase som var preget av terror, uro og kaos, og som banet vei for at Napoleon Bonaparte kunne ta makten i Frankrike. En stor del av tiden da Napoleon satt med makten, var preget av kriger mellom Frankrike og ulike stormakter i Europa, og denne krigstilstanden varte helt til Napoleons endelige nederlag i 1815. Napoleonskrigene fikk direkte konsekvenser for utviklingen i Norge i 1814.

pl

Norge og revolusjonsåret 1814

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

1814 er kanskje det viktigste året i norsk historie. Det var da Norge fikk sin egen grunnlov, eller egentlig to grunnlover – én i mai og én i november.

Landet hadde tre ulike konger dette året og var i krig med Sverige. Hvordan kan vi forklare denne dramatiske utviklingen?

Det er viktig å ha det internasjonale bakteppet på plass for å forstå utviklingen i Norge i 1814. Landet hadde i over 400 år vært i union med Danmark og var ved inngangen til 1814 styrt fra København. Den danske arveprinsen Kristian Fredrik (1786–1848) var stattholder i Norge. Danmark-Norge hadde blitt trukket inn i Napoleonskrigene, og som tapende part måtte Danmark gi fra seg Norge til den svenske kongen i fredsforhandlingene i den tyske byen Kiel i januar 1814.

Men i Norge jobbet sterke krefter for selvstendighet. Kristian Fredrik var blant dem som ønsket norsk selvstendighet, og han kalte inn til et stormannsmøte i februar. Her deltok 21 framstående menn fra Østlandet, og de sluttet opp om Kristian Fredriks tanker om å jobbe videre for et selvstendig Norge med seg selv som konge. Men forsamlingen krevde samtidig at han måtte involvere befolkningen både gjennom valg og riksforsamling, i tråd med opplysningstidens idealer.

Våren 1814 fant riksforsamlingen sted på Eidsvoll med 112 valgte menn.

To ulike grupperinger vokste fram, Selvstendighetspartiet og Unionspartiet.

Dette var ikke partier i dagens betydning (de kom ikke før 1884), men to meningsgrupper som hadde ulike syn på landets framtid: • Selvstendighetspartiet gikk inn for full selvstendighet for Norge.

• Unionspartiet gikk inn for en union med Sverige.

De som ønsket selvstendighet, var i flertall. En egen komité jobbet med prinsippene for innholdet i Grunnloven. Grunnloven ble vedtatt 17. mai, og Kristian Fredrik ble valgt til konge.

80

ek

se

m

pl

ar

8 Opplysningstid og revolusjoner

de r

in

gs

Riksforsamlingen op Eidsvold malt i 1881 av Oscar Wergeland (1844–1910) på oppdrag fra Stortinget. Christian Magnus Falsen (1782–1830) er mannen som står midt i bildet.

I union med Sverige

Vu r

Men Sverige, som nærmest hadde fått Norge i krigsbytte etter Napoleonskrigene, kunne ikke godta verken Grunnloven eller valget av ny konge. Forhandlinger mellom Norge og Sverige sommeren 1814 førte ikke fram, og dermed ble det krig mellom Norge og Sverige. Nordmennene hadde lite å stille opp med i krigen mot Sverige, og de ble tvunget tilbake til forhandlingsbordet. Fredsforhandlingene fant sted i Moss, og Mossekonvensjonen slo fast at Kristian Fredrik måtte gå av som konge av Norge. På et ekstraordinært storting i oktober ble unionen med Sverige vedtatt. Grunnloven ble revidert (Novembergrunnloven), og svenskekongen Karl 13. (1748–1818) ble også norsk konge. På grunn av kongens dårlige helse var det den svenske kronprinsen, Karl Johan, som regjerte i Sverige både før og etter 1814.

1814 – ulike perspektiver Hva kan forklare hendelsene i Norge i 1814? Som vi så i kapittel 7, var det norske samfunnet i perioden før 1814 kjennetegnet av langsiktig vekst og utvikling. Utover på 1700-tallet vokste det fram en sterkere norsk 81

Rett på ...

historie

se

m

pl

ar

patriotisme og selvfølelse. Derfor var Norge på mange måter klar for å stå på egne bein da vi kom til 1814. Dette kan betraktes som et positivt perspektiv.

Fra et annet perspektiv kan hendelsene i 1814 forklares ut fra misnøye.

Danmark hadde i lang tid undertrykt og utnyttet Norge, og bruddet i 1814 kan forklares ut fra denne misnøyen. For eksempel hadde man på norsk side måttet kjempe blant annet for å få et eget universitet og en egen norsk bank.

Et tredje perspektiv er at hendelsene i 1814 ikke hadde noe med forholdene i Norge å gjøre, men at de skyldtes internasjonale hendelser. Det er resultatet av krigene i Europa som best kan forklare hendelsene i Norge i 1814.

Hendelsene i Norge i 1814 kan kanskje forklares ut fra både den indre utviklingen og utenrikspolitiske hendelser. Riksforsamlingen på Eidsvoll og Grunnloven av 1814 ville vært utenkelige hvis ikke Danmark-Norge hadde blitt blandet inn i krigen i Europa i perioden før 1814. Samtidig er patriotisme og ønsket om selvstendighet viktige forklaringsfaktorer.

ek

Linjer videre

Vu r

de r

in

gs

Flere av tankene fra opplysningstiden skulle sette sitt preg på den historiske utviklingen. Ideen om at makten skal utgå fra folket, folkesuverenitetsprinsippet, er naturlig nok sterkt knyttet til utbredelsen av demokratiet som styringsform. Moderne demokratier har også en form for maktfordeling.

Men synet på hvem folket er, og hvem som dermed skal få politiske rettigheter, har endret seg. Ikke minste gjelder det synet på hvem som skal ha stemmerett. Å lage en grunnlov er på mange måter det samme som å omskape et samfunn. Grunnlovene som kom i kjølvannet av den amerikanske og den franske revolusjonen, medførte store samfunnsendringer, og det er da også grunnen til at vi kaller det nettopp revolusjoner. Det ble vedtatt mange nye grunnlover i Europa og Amerika i denne revolusjonære perioden, men bare Norges og USAs grunnlov har overlevd fram til i dag.

82

8 Opplysningstid og revolusjoner

OPPGAVER REPETISJON 1 Forklar begrepet opplysningstid.

2 Hva er kjernen i folkesuverenitetsprinsippet?

3 Forklar maktfordelingsprinsippet.

4 Hva var årsakene til den amerikanske revolusjonen?

5 Hva kjennetegner den amerikanske uavhengighetserklæringen?

ar

6 Hva var årsakene til den franske revolusjonen – og hvilke konsekvenser fikk den?

pl

7 Hvilken rolle spilte Napoleonskrigene for hendelsene i Norge i 1814?

ek

se

m

8 Gjør rede for de ulike perspektivene som kan forklare hendelsene i Norge i 1814.

gs

FORDYPNING

de r

in

1 Opplysningstiden var en europeisk intellektuell bevegelse som har sine røtter i det nye vitenskapelige verdensbildet på 1600-tallet.

Finn ut mer om dette verdensbildet. Forslag til stikkord: Nicolaus Copernicus, Galileo Galilei, Isaac Newton.

2 Lag en presentasjon av én av opplysningsfilosofene.

Vu r

3 Den franske revolusjonen gikk over i uro og politisk kaos. Forklar utviklingen fram til Napoleons maktovertakelse.

4 Forklar hva Code Napoleon og Wienerkongressen var.

5 De to hovedaktørene i Norge i 1814 var Kristian Fredrik og Karl Johan.

Gjør rede for bakgrunnen til disse to personene, og vurder hvilken rolle de spilte.

6 Sammenlikn den amerikanske revolusjonen, den franske revolusjonen og hendelsene i Norge i 1814. Pek på likheter og forskjeller, og forklar hvordan disse hendelsene henger sammen. Lag gjerne en tabell for å sortere de ulike likhetene og forskjellene du finner.

7 Drøft om hendelsene i Norge i 1814 kjennetegnes av brudd eller kontinuitet med styresett slik det var i unionstiden. Begrunn svaret.

83

Rett på ...

historie

9

ar

Den industrielle revolusjonen

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

Dette kapitlet handler om industrialiseringen som startet i England på slutten av 1700-tallet, og om de samfunnsomveltningene den førte med seg.

Hva var det som gjorde industrialiseringen så betydningsfull?

84

9 Den industrielle revolusjonen

Hva var nytt?

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Industrialiseringen markerer overgangen fra naturalhusholdning til pengehusholdning, en økonomi der varer kjøpes og selges ved bruk av penger. Bøndene solgte jordbruksvarene de selv produserte – og kjøpte ferdigproduserte klær og redskaper. Spesialisering og mer effektive produksjonsmetoder gjorde mange varer så billige at det var mer lønnsomt å kjøpe dem enn å lage dem selv.

Den industrielle revolusjonen innebar at muskelkraft i stor grad ble erstattet med damp- og vannkraft som energikilder. I begynnelsen var det vannkraft som drev maskinene. Seinere ble dampteknologien sentral, og dampdrevne maskiner erstattet mennesker som arbeidskraft og effektiviserte arbeidet i enda større grad. Fabrikker vokste fram, og produksjonen ble standardisert. Det gjorde det mulig å masseprodusere varer som ble solgt på markeder som ofte lå langt fra produksjonsstedet.

Med dampmaskinen ble nærheten til vannkraft mindre viktig, og fabrikkene kunne bygges der det var råvarer, eller på steder som ga gode vilkår for transport, som for eksempel gode havner.

Utviklingen av jernbanen og dampskip revolusjonerte kommunikasjonen og transporten. Jernbanen fraktet råvarer til fabrikkene, og ferdigvarer fra fabrikkene til markedet. Både varer og mennesker kunne transporteres raskere og billigere og over stadig større avstander. Da elektrisiteten ble tatt i bruk, kunne informasjon, gjennom telegrafen, for første gang spres over store avstander på kort tid.

Rundt fabrikkene vokste det fram tettsteder og byer. Industrialiseringen førte til en endring av det sosiale systemet i samfunnet. De aller fleste som produserte varer, eide verken maskinene som ble brukt, eller varene de produserte. Det ble en ny type samfunn med et tydelig klasseskille mellom arbeidere og bedriftseiere.

Samtidig ble familielivet endret. I jordbrukssamfunnet hadde familiemedlemmene i stor grad arbeidet sammen, i industrien ble de skilt. Mens familiene tidligere kunne betraktes som en produksjonsenhet, ble de nå en forbruksenhet. Arbeiderne ble samlet i fabrikkene i stedet for i hjemmene.

Tid ble en viktig faktor.

Hvorfor England?

Et samspill av flere faktorer som forsterket hverandre, kan forklare hvorfor den industrielle revolusjonen fikk sitt utgangspunkt i England. Noen viktige årsaker var • mer effektivt jordbruk • befolkningsvekst • tilgang til råvarer og markeder • teknologiske oppfinnelser • kapital 85

Rett på ...

historie

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

I jordbruket hadde nye og mer effektive dyrkingsmetoder blitt tatt i bruk, og matproduksjonen økte. Dette hadde to effekter. For det første ga det grunnlag for en større befolkning, og for det andre kunne flere mennesker jobbe med noe annet enn å produsere mat. Et mer effektivt landbruk innebar at mer arbeidskraft var tilgjengelig for den voksende industrien.

Iron and coal malt av William Bell-Scott (1811–1890). Bildet ble bestilt av Sir Walter Trevelyan i 1856 som dekorasjon til hallen på godset sitt. Familien til Trevelyan hadde slått seg opp på gruveindustri.

Motivet på bildet er handel og industri i Newcastle Upon Tyne. En vellykket industriby på 1800-tallet.

86

9 Den industrielle revolusjonen

m

se

Men var det en revolusjon?

pl

ar

England hadde tilgang til viktige råvarer som kull, jern og ull, og til markeder for ferdigvarer. Det var også i England det ble gjort nye teknologiske oppfinnelser, blant annet i tekstilindustrien. En spinnemaskin drevet av vannkraft var en av flere nye maskiner som la grunnlaget for en teknisk omveltning i industrien. Seinere førte nye metoder i jernproduksjonen til at England fikk tilgang til mye billig jern. De nye maskinene var effektive, og produksjonskapasiteten økte. Nye og større maskiner krevde mer plass, og mye av produksjonen ble flyttet inn i store fabrikker.

Mer effektivt jordbruk, befolkningsøkning og nye oppfinnelser er noen av faktorene som kan forklare hvorfor den industrielle revolusjonen skjedde i Storbritannia. Men industrialiseringen krevde også at mennesker med kapital var villige til å satse pengene sine på nye oppfinnelser og selskaper.

England hadde et borgerskap som var villig til å investere i industri. Dermed fantes det kapital til å satse på utviklingen av nye maskiner.

Vu r

de r

in

gs

ek

Begrepet revolusjon blir brukt om flere historiske hendelser som innebærer et brudd i samfunnsutviklingen. Men var industrialiseringen en revolusjon, eller var den bare en del av den generelle moderniseringsprosessen?

En revolusjon beskriver en periode eller hendelse som er preget av rask omveltning eller gjennomgripende forandring. Og mange historikere ser på industrialiseringen som et av de mest avgjørende skillene i menneskenes historie og benytter dermed betegnelsen den industrielle revolusjonen.

Overgangen fra det førindustrielle til det industrielle samfunnet som fant sted i England på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet, innebar store forandringer. I tekstilindustrien ble hjemmearbeidet med spinnerokkene og vevstolene erstattet av fabrikker med nye maskiner, og en helt ny kullbasert jernindustri ble utviklet. Vannkraft og dampkraft ble tatt i bruk i fabrikker som masseproduserte varer. Også urbanisering og en mer utbredt pengeøkonomi kjennetegner noe av alt det nye.

På den annen side var også perioden før den industrielle revolusjonen preget av utvikling: • Håndverksarbeidet var blitt mer effektivisert og markedsstyrt.

• Både jordbruket og handelen hadde et oppsving.

• På sjøen var Storbritannia allerede blitt en verdensmakt.

Både før og lenge etter den industrielle revolusjonen var de aller fleste mennesker knyttet til jordbruket. Veksten i den nye industrien var lenge ganske beskjeden og kun knyttet til deler av England. Noen historikere plasserer derfor det industrielle gjennombruddet et godt stykke inn på 1800-tallet, mens andre historikere deler industrialiseringen inn i ulike faser. Industrien er stadig i endring, også i dag.

87

Rett på ...

historie

Men det er uansett et viktig poeng at industrialiseringen skjedde først i Europa. Her ligger en viktig forutsetning for hvordan historien utviklet seg framover.

Industrialiseringen sprer seg

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Gjennom store deler av 1800-tallet var det Storbritannia som ledet an i den industrielle utviklingen. Men andre europeiske land kom etter, og spesielt Tyskland, som ved inngangen til 1900-tallet var i ferd med å gå forbi Storbritannia.

Også USA kom raskt etter. De hadde fordel av både tilgang på råvarer og et stort hjemmemarked. I tillegg hadde de høy innvandring som sørget for nok arbeidskraft. USA ble snart verdens ledende industrinasjon.

Den norske industrielle revolusjonen tok til rundt 1850, da de første dampdrevne tekstilfabrikkene ble etablert. De neste årene skjedde det teknologiske endringer i flere næringer, som dampsagbruk og papirindustri (kapittel 12), men det er ikke før nærmere første verdenskrig vi kan kalle Norge et industrisamfunn.

Hva må til for å kalle et land for et industrisamfunn rundt 1900-tallet?

Historikeren Jan Eivind Myhre har satt opp disse kriteriene på Norgeshistorie.no: • Mange var sysselsatt i industrien sammenliknet med andre næringsveier.

• Industrien utgjorde en betydelig del av samfunnsøkonomien.

• Det teknologiske nivået i samfunnet var høyt, med bruk av damp, elektrisitet, turbiner og jern- og stålkonstruksjoner.

• Samfunnet var i stor grad industrielt organisert, med blant annet utstrakt lønnsarbeid.

Økt verdenshandel Tidligere hadde mye av varehandelen foregått lokalt. Spesielt to faktorer bidro nå til å øke handelen over landegrensene: • Mange land produserte flere varer enn det var etterspørsel etter i hjemlandet, og overskuddet i produksjonen kunne derfor eksporteres til andre land.

• Behovet for råvarer økte.

Da europeiske land skaffet seg kolonier i andre verdensdeler, økte verdenshandelen enda mer.

For å legge til rette for økt verdenshandel reduserte Storbritannia og andre land tollen på både eksport og import. Storbritannias tollinntekter, som utgjorde 25 prosent av statsbudsjettet midt på 1800-tallet, sank til 5 prosent i løpet av 50 år.

88

9 Den industrielle revolusjonen

Frihandel

se

m

pl

ar

Mer handel på tvers av landegrenser var i tråd med den skotske økonomen og filosofen Adam Smiths (1723–1790) tanker om verdenshandelen.

Smith så for seg at vekst i produksjon og omsetning ville bidra til å øke levestandarden i befolkningen. For å oppnå størst mulig produksjon mente Smith at man måtte legge til rette for en nasjonal og internasjonal arbeidsdeling. I stedet for at et område skulle være selvforsynt med varer, skulle man produsere det man var best til, for på den måten å få ned produksjonskostnadene.

For Smith ble frihandel et ideal. Det innebar at statene ikke skulle blande seg inn i det økonomiske livet. Smith mente at staten først og fremst skulle opptre som en nattvekterstat. Det vil si å sørge for sikkerhet, ta ansvar for lov og orden og beskytte borgerne mot undertrykking og urettferdighet. Men en slik nattvekterstat skulle blande seg minst mulig inn i det økonomiske livet i og mellom stater.

ek

Industrialiseringens skyggesider

Vu r

de r

in

gs

Industrialiseringen bidro til økonomisk vekst og velstand for mange. Verden gikk framover, men industrialiseringen hadde sin pris.

Industrilokalene kunne være mørke og fulle av støv, og barnearbeid var vanlig. Bruk av steinkull, olje og utslipp av miljøgifter fra industrien påvirket miljøet. Skitne og forurensede byer ga dårlige levekår. En raskt voksende konsentrasjon av mennesker medførte boligproblemer. Mange bodde i trekkfulle boliger med dårlig plass, og kloakken kunne ligge åpen.

Arbeidsdagen var ofte lang og hard, kanskje 12–14 timer. Dette var ikke nødvendigvis noe nytt. Også gårdsarbeidet hadde medført lange arbeidsdager, også for kvinner og barn. Men arbeidet i fabrikkene kunne være ensformig og helseskadelig. Det var få regler, og makten lå hos fabrikkeieren. Lønna til arbeiderne var gjerne svært lav, samtidig som bedriftseierne ble stadig rikere. Dermed ble klasseforskjellene tydelige. Men da arbeiderne begynte å organisere seg i arbeidstakerorganisasjoner på slutten av 1800-tallet, kunne de stå samlet bak krav om bedre arbeidsmiljø og høyere lønn, og arbeidsforholdene bedret seg gradvis.

Linjer videre Det går flere linjer fra den industrielle revolusjonen og fram til i dag. Jordbrukssamfunnene hadde klare begrensninger på produksjonsevnen, men industrisamfunnene har vist seg å være i stand til å øke produksjonen hele 89

Rett på ...

historie

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

tiden. Vi har fått flere og billigere varer, og industriproduksjonen har blitt stadig mer effektiv. Derfor er mange arbeidstakere i dag ikke knyttet direkte til verken produksjon av mat eller industrivarer, men til tertiærnæringene (serviceyrker). Dagens norske arbeidsmarked er et eksempel på dette.

Produksjonsøkning og velstandsøkning er viktige stikkord som peker fram mot i dag. Men det kan også trekkes linjer fra industrialiseringen til vår tids miljøproblemer.

Den generelle velstandsøkningen som den industrielle revolusjonen innebar, har vart fram til i dag. Men de sosiale forskjellene har ikke blitt borte, og fattigdom er et vedvarende problem. Som vi skal se i seinere kapitler, bidro de sosiale og økonomiske forskjellene til politiske konflikter i industrisamfunnene. Ulikhetene bidro til framveksten av arbeidstakerorganisasjoner og et ønske om et mer organisert arbeidsliv.

Industrisamfunnet styrket også statsmakten. Økte inntekter gjorde det mulig å bygge sterkere stater med store administrative apparater. Sterkere stater kunne kontrollere større deler av samfunnslivet. De kunne, hvis de ville, ta på seg flere oppgaver enn i de tradisjonelle jordbrukssamfunnene, som utdanning og helsevesen. Dette skulle få betydning for utviklingen av velferdsstaten.

Utviklingen styrket også statene militært, noe som bidro til at europeiske stater kunne skaffe seg politisk, økonomisk og militært herredømme over områder på andre kontinenter. Men som vi skal se, var ønsket om og behovet for å få tilgang til flere råvarer også en kilde til konflikter mellom stater.

90

9 Den industrielle revolusjonen

OPPGAVER REPETISJON 1 Hva innebar den industrielle revolusjonen?

2 Forklar hvordan kommunikasjonen endret seg som en del av den industrielle revolusjonen.

3 Hvorfor skjedde den i England?

4 Hva er et industrisamfunn?

5 Hvordan sprer den industrielle revolusjonen seg?

7 Hva ligger i begrepet frihandel?

se

m

8 Nevn mulige skyggesider ved industrialiseringen.

pl

ar

6 Industrialiseringen bidro til økt verdenshandel. Hvorfor?

ek

FORDYPNING

in

gs

1 Vurder i hvilken grad ideene og tankene til Adam Smith har overlevd fram til vår tid.

de r

2 Kina lå langt foran Europa i 1440 og langt bak i 1840. Finn ut hva som skjedde i mellomtiden.

Vu r

3 Industrialiseringen kan deles inn i faser. Hva kjennetegner de ulike fasene?

4 I dette kapitlet nevnes flere teknologiske omveltninger. Gi eksempler på andre teknologiske omveltninger som har endret menneskets livsbetingelser de siste hundre årene. Hvordan påvirker slike nye oppfinnelser forventningene til framtiden?

5 Drøft påstanden «Den industrielle revolusjonen var mer en generell utvikling enn en revolusjon».

6 Sammenlikn årsakene til og konsekvensene av jordbruksrevolusjonen og den industrielle revolusjonen.

91

Rett på ...

historie

10

ek

se

m

pl

ar

Politikk, menneskesyn og ideologier på 1800-tallet

Vu r

de r

in

gs

En av konsekvensene av industrialiseringen var en voksende arbeiderklasse og etter hvert en større middelklasse, som begge ønsket endringer i samfunnet. Nye ideer og tanker om hvordan samfunnet burde organiseres, vokste fram og fikk fotfeste i store deler av befolkningen.

Ulike syn på hva et godt samfunn var, førte til framveksten av ulike ideologier. Noen av disse skulle seinere få betydning for en rekke politiske omveltninger i hele verden.

92

10 Politikk, menneskesyn og ideologier på 1800-tallet

Ideologier En ideologi er et sammenhengende tankemønster som gjerne sier noe om • hvordan samfunnet er • hvordan det bør være • hvordan man kan oppnå målet Ikke alle ideologiene som fikk oppslutning på 1800-tallet representerte nødvendigvis nye tanker, men de kom til uttrykk på en mer systematisk måte.

ar

Konservatismen

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

Edmund Burke (1729–1797) blir gjerne betraktet som grunnleggeren av konservatismen. Burke kritiserte voldsbruken og tempoet i den franske revolusjonen, som han mente hadde gått altfor raskt. Konservatismen vokste på mange måter fram som en reaksjon på de radikale ideene fra den franske revolusjonen, og kaoset som fulgte etter revolusjonen. Utgangspunktet for konservatismen er respekt for tradisjonene.

De konservative var opptatt av å forsvare den bestående samfunnsordenen.

De ville ikke nødvendigvis fastholde alt slik det var, men mente at samfunnsendringer måtte skje gradvis og langsomt – ikke gjennom revolusjon – og bygge videre på eksisterende verdier. På den måten kunne man ta vare på de gode sidene ved tradisjonene. Det var bedre «å reformere for å bevare».

Mange konservative så for seg en sterk stat som kunne gripe aktivt inn i det økonomiske livet, men samtidig måtte det være klare grenser for statens makt.

Staten burde heller ikke ta på seg oppgaver som kunne løses like godt av andre.

Liberalisme og sosialliberalisme Individet står sentralt i liberalismen. Et samfunn består av enkeltindivider med rettigheter og må legge til rette for at den enkelte kan utvikle sine evner og muligheter. Enkeltindividet må få utfolde seg så fritt som mulig med minst mulig begrensninger fra staten eller andre. Den klassiske liberalismen tar til orde for en nattvekterstat, en stat som i hovedsak skal ha som oppgave å beskytte innbyggerne ved å sørge for ro og orden (se kapittel 9).

Liberalismen vokste fram som en reaksjon mot politisk autoritet og styring av økonomien. Den økonomiske liberalismen ble grunnlagt av Adam Smith og er beskrevet i kapittel 9. Ideologien kjennetegnes blant annet av tanken om at staten skulle blande seg minst mulig inn i det økonomiske livet. Gjennom fri konkurranse ville markedet sørge for best mulig varer til lavest mulig pris.

93

Rett på ...

historie

Laissez faire («la det skure») ble et slagord for dem som ville ha en fri utvikling av næringslivet uten statlig styring.

Sosialliberalismen var en retning av liberalismen. Sosialliberalismen tillater at staten griper regulerende inn i samfunnsforholdene for å sikre rettferdig fordeling av godene. Sosialliberalismen tillater en mer aktiv stat enn liberalismen og peker fram mot velferdsstaten.

Sosialisme

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Også sosialismen er en ideologi med ulike retninger. Å bekjempe økonomiske forskjeller er fellesnevneren for de ulike retningene. Karl Marx (1818–1883) står bak det det teoretiske byggverket som kalles marxisme, som har bidratt til både kommunismen og sosialismen.

Framveksten av sosialismen henger nært sammen med framveksten av arbeiderklassen og den interessekampen som oppsto mellom kapitalistene

Dette er et postkort laget for en sosialdemokratisk forening rundt 1895. Midt på postkortet ser vi portrett av den tyske filosofen Karl Marx (1818–1883). Gjennom bøker som Das Kapital og Det kommunistiske manifest la han fram sine tanker om den historiske utviklingen og organisering av samfunn, som ble fundamentet for sosialisme og kommunisme.

94

10 Politikk, menneskesyn og ideologier på 1800-tallet

(fabrikkeierne) og arbeiderne. Sosialismen ble på mange måter arbeiderklassens ideologi, og arbeiderne var spesielt opptatt av • å fremme arbeiderklassens rettigheter • å oppnå en mer rettferdig fordeling av godene

Ulike retninger innenfor sosialismen

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

For å få til en mer rettferdig fordeling av godene måtte økonomien underlegges fellesskapets styring, og i rendyrket form innebar sosialismen at privat eiendomsrett skulle avskaffes og bli erstattet av en statlig styrt planøkonomi. Men det var den sosialdemokratiske retningen som skulle få gjennomslag i både Norge og mange av de vesteuropeiske landene. Denne retningen innebar en blandingsøkonomi med privat kapital, men med offentlig styring og regulering.

I utgangspunktet var kommunisme en betegnelse på et samfunn basert på felleseie, der den private eiendomsretten var opphevet. I et slikt samfunn så man for seg at det ville være nok goder til at alle fikk dekket behovene sine. Som vi skal se seinere, sto denne formen for kommunisme sentralt i Sovjetunionen etter den russiske revolusjonen, og seinere også i andre land.

Felles for de ulike retningene var at man ønsket et samfunn med så liten økonomisk ulikhet som mulig. For å oppnå mest mulig lik fordeling av godene mente sosialistene at samfunnets viktigste virksomheter måtte være offentlige, det vil si eid av fellesskapet. Sosialistene var imidlertid uenige om hvor mye det offentlige skal eie og styre.

Nasjonalisme

Vu r

Seint på 1700-tallet og i århundret etter vokste nasjonalismen fram. En nasjon består av mennesker som har felles kultur, språk og historie, og nasjonen danner dermed en type fellesskap og identitet, som for eksempel norsk.

Nasjonalisme kan være en følelse av fellesskap, men er også en politisk ideologi.

Etter den franske revolusjonen vokste det fram en idé om at en nasjon var et rettighetsfellesskap for innbyggerne, og at ulike folkegrupper hadde rett til politisk frihet og selvbestemmelse.

Nasjonalismen fins i ulike varianter og kan virke både samlende og splittende. I forbindelse med samlingen av både Italia og Tyskland i siste halvdel av 1800-tallet virket den samlende, da mennesker med felles språk og kultur søkte sammen i en felles statsdannelse (se kart s. 96). I ØsterrikeUngarn, som besto av flere ulike etniske grupper, virket den motsatt: En voksende nasjonalisme virket splittende og la press på staten.

I Norge var spesielt 1800-tallet en viktig nasjonsbyggingsperiode som peker fram mot unionsoppløsningen med Sverige i 1905.

95

Rett på ...

historie

SVEITS

KEISERRIKET ØSTERRIKE

LOMBARDIA KONGERIKET Genova

SARDINIA

DANMARK

N ØE SJ RD O N

VENEZIA

SLESVIG

N ØE SJ ER T ØS ØST-PREUSSEN

HOLSTEIN

PARMA MODENA

DET OSMANSKE RIKET

MECKLENBURG OLDENBURG

NEDERLAND

HANNOVER

TOSCANA

SVERIGE

KIRKESTATEN

POMMERN

E N S S E U R P Berlin

POSEN

RUSSLAND

BRANDENBURG WESTFALEN

BELGIA

SACHSEN

Roma

SCHLESIEN

THÜRINGEN

RHINLAND LUXEMBOURG

Napoli

BÖHMEN

PFALZ

KONGERIKET

FRANKRIKE

DE TO

BAYERN WÜRTTEMBERG

ELS (ALS ASS ACE )

SARDINIA

LOTHRINGEN (LORRAINE)

München

ar

KONGERIKET

pl

SVEITS

Italia ca. 1850

Wien

ØSTERRIKE

SICILIER

Tysklands samling

m

Kongeriket Sardinia Fransk område Østerriksk område

Innlemmet i Preussen 1866

Det tyske rikets grense 1871

ek

se

Preussen 1815

gs

Feminisme

Vu r

de r

in

Hovedinnholdet i feminismen er motstand mot kvinneundertrykking, diskriminering og urettferdighet basert på kjønn. Lenge var både det politiske livet, utdanningssystemet, store deler av næringslivet og den offentlige debatten forbeholdt menn. Norske kvinner var for eksempel ikke myndige, det vil si at de ikke hadde rett til å råde over egen økonomi, men trengte verge. Fram til en kvinne giftet seg, var det faren som var verge. Da overtok ektemannen. Kvinnenes oppgaver var i første rekke knyttet til familien og husarbeid, men etter hvert jobbet de også som arbeidere, spesielt i tekstilindustrien.

Feminismen og kampen for kvinners sivile og politiske rettigheter kom tydelig til uttrykk i siste del av 1800-tallet. Sentralt i kvinnebevegelsen sto kravet om stemmerett for kvinner, men også andre rettigheter og velferdskrav som skulle komme kvinnene og familiene til gode. Suffragettene i England gikk i spissen for bevegelsen, men både i Norge og i andre land fikk den betydelig oppmerksomhet og oppslutning. I mange land fikk kvinner stemmerett i den første delen av 1900-tallet – 1913 i Norge – men samfunnet var fortsatt tydelig kjønnsdelt.

96

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

10 Politikk, menneskesyn og ideologier på 1800-tallet

Kvinnesaksforkjemperen Emmeline Pankhurst (1858–1928) bæres vekk fra en demonstrasjon for kvinners rettigheter. Hun stiftet Women´s Social and Political Union sammen med døtrene sine. Hun ble arrestert en rekke ganger i forbindelse med demonstrasjoner for kvinners stemmerett.

97

Rett på ...

historie

Ideologier og politiske partier På 1800-tallet vokste det fram politiske partier i mange land, også i Norge.

Vi kan knytte partiene til ulike ideologier: • Venstre – liberalisme • Høyre – konservatisme • Arbeiderpartiet – sosialisme

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Norges eldste parti, Venstre, som ble dannet i 1884, la liberalistiske tanker til grunn for politikken sin. Partiet kjempet for folkemakt, i første omgang i kampen for å innføre parlamentarismen (se kapittel 13). Høyre ble den politiske hovedmotstanderen. Partiet hadde mer konservative ideer om hvordan samfunnet burde styres. Det sosialistiske tankegodset var sentralt for den voksende arbeiderbevegelsen og Arbeiderpartiet. Arbeiderbevegelsen ønsket i større grad en aktiv stat og kollektivt eierskap, mens liberale politikere ønsket å forsvare den individuelle friheten og eiendomsretten.

Etter den russiske revolusjonen i 1917 ble den kommunistiske stormakten Sovjetunionen dannet. Kommunistiske partier i ulike land meldte seg inn i organisasjonen Den kommunistiske internasjonale, Komintern. Med Sovjetunionen som forbilde og drivkraft skulle Komintern arbeide for en kommunistisk verdensrevolusjon. Arbeiderpartiet var medlem i denne organisasjonen en kort periode (1919–1923). Seinere har oppslutningen om kommunismen i hovedsak vært liten i Norge. De fleste i den norske arbeiderbevegelsen har sluttet opp om sosialdemokratiet og ønsket om reformer.

Vu r

Linjer videre

Mange av ideologiene som vokste fram på 1800-tallet, står fortsatt sterkt, og dagens politiske partier bygger på ideologier som vokste fram i denne perioden. Ideologiene gir ikke svar på alle spørsmål, men er et utgangspunkt når man skal ta stilling i enkeltsaker.

Nasjonalismen som bevegelse har vært viktig i etableringen av nasjonalstater og i demokratiseringen av dem. Men den har også vært en drivkraft for å undertrykke stater og nasjoner. Som vi skal se, spilte den en sentral rolle i frigjøringen av koloniene etter andre verdenskrig og i etableringen av stater i Øst-Europa etter Sovjetunionens fall.

Nasjonalismens historiske rolle betyr ikke at den er ferdig som politisk kraft. Innvandring har skapt nye utfordringer for nasjonalstatene og har ført til en oppblomstring av innvandringskritiske og nasjonalistiske partier.

Som vi skal se, fikk nye ideologier også fotfeste på 1900-tallet. Og det var på 1900-tallet de store ideologiene og tankesystemene for alvor barket sammen, med dramatiske konsekvenser og samfunnsomveltninger.

98

10 Politikk, menneskesyn og ideologier på 1800-tallet

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

I 1960- og 1970-årene vokste det fram en ny bølge feminisme som rettet kritikk mot et samfunn der menn fortsatt hadde makten, både i politikken, arbeidslivet og familien. Kvinnene ble stengt ute fra eller hadde en underlegen posisjon på disse arenaene, og de krevde nå et system som innebar en mer reell likestilling for alle, uavhengig av kjønn.

99

Rett på ...

historie

OPPGAVER REPETISJON 1 Lag et skjema der du setter opp alle de ulike ideologiene og deres kjennetegn, for eksempel a) hvordan er samfunnet ifølge ideologien, b) hvordan bør samfunnet være, og c) hvordan oppnå målet. Bruk skjemaet som utgangspunkt for å svare på oppgavene under.

2 Hva kjennetegner konservatismen?

3 Hva er forskjellen på liberalisme og sosialliberalisme?

ar

4 Forklar sentrale kjennetegn ved sosialismen.

5 Hva menes med sosialdemokrati?

m

pl

6 Forklar hvordan nasjonalismen kan virke både samlende og splittende.

se

7 Hva menes med feminisme?

gs

in

FORDYPNING

ek

8 Gi eksempler på ideologier og ideologienes tilknytning til politiske partier.

de r

1 I Norge fikk kvinner stemmerett i 1913. Vurder i hvilken grad 1913 bærer preg av brudd eller kontinuitet når det gjelder rollen til kvinner i samfunnsutviklingen.

Vu r

2 Vurder påstanden «I noen land kan nasjonalismen spille en destabiliserende rolle».

3 Norge blir betraktet som et av verdens mest likestilte land. Beskriv den historiske utviklingen fra 1850 og fram til i dag, og vurder om likestillingskampen er over.

4 Mary Wollstonecraft kan betraktes som en tidlig feminist. Gjør rede for hennes samfunnskritikk.

5 Gjør rede for samlingen av Tyskland og Italia. Legg vekt på nasjonalismens betydning.

6 Forklar hvordan nasjonalismen virket splittende i Østerrike-Ungarn.

Vurder også i hvilken grad nasjonalismen fikk betydning for utbruddet av første verdenskrig.

100

11 Imperialismen

11

Imperialismen

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Perioden mellom 1870 og 1914 kalles gjerne imperialismens tidsalder. Den var preget av et kappløp mellom europeiske stater om å legge under seg områder på andre kontinenter. I dette kapitlet skal vi se hvordan og hvorfor flere europeiske stater skaffet seg politisk, økonomisk og militært herredømme over områder blant annet i Afrika og Asia.

101

Rett på ...

historie

Drivkrefter Imperialisme i denne perioden innebærer at en stat skaffer seg politisk, økonomisk og militært herredømme over områder. Et område som en stat har erobret og kontrollerer, kalles koloni, mens stater som har skaffet seg slike områder, kalles kolonimakter. Men hva var årsakene til denne politikken?

ar

Vi kan vise til et samspill av flere mulige faktorer, eller drivkrefter, for å forklare imperialismen, blant annet: • økonomisk gevinst • industrialisering • militær overlegenhet • nasjonalisme • misjonering

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

En av drivkreftene var muligheten for økonomisk gevinst. I perioden etter 1850 var det sterk vekst i verdenshandelen, og spesielt Storbritannia gikk i spissen for overgangen til frihandel. Både eksporten og importen av varer økte. Flere europeiske stater ble trukket inn i den voksende globale økonomien, og de ble i større grad avhengige av oversjøiske råvarer og markeder.

Koloniene var rike på råvarer som bomull, mineraler og gummi, som industrien hadde bruk for.

Selv om imperialismen ikke var en direkte konsekvens av industrialiseringen, henger de to utviklingstrekkene sammen. Også før det industrielle gjennombruddet var det internasjonal handel, som for eksempel trekanthandelen som er omtalt i kapittel 5. Men industrialiseringen førte til større behov for både råvarer og markeder.

Utbyggingen av jernbanen og bedre båter gjorde dessuten transportmulighetene bedre. Med dampbåter ble transporten mer forutsigbar enn med seilbåter, mens telegrafen gjorde det mulig å kommunisere mellom verdensdelene.

I tillegg hadde den industrielle revolusjonen gitt europeiske stater en militær makt som gjorde det lettere å skaffe seg kontroll over oversjøiske områder. Europeernes militære overlegenhet var ikke en årsak til ekspansjonen i seg selv, men en nødvendig forutsetning. Militær overlegenhet gjorde den imperialistiske politikken mulig. Globale markeder, folkeforflyttinger og nye kommunikasjonsmuligheter har klare trekk av det vi i dag kaller globalisering, og var forutsetninger for imperialismen.

Nasjonalismen, troen på ens egen nasjons storhet og ære, var også en årsak til imperialismen. En sterk hær og kolonier var et bevis på landets styrke. Slik henger imperialisme og nasjonalisme sammen. Nasjonalisme og konflikter i Europa førte til at europeiske stater overvåket hverandres aktivitet i andre verdensdeler for ikke å gå glipp av muligheter som andre benyttet seg av.

102

11 Imperialismen

m

pl

ar

Det ble nærmest en konkurranse mellom europeiske stormakter om å skaffe seg kolonier i Afrika. Selv om områdene ikke hadde noen klar økonomisk verdi i øyeblikket, kunne de få det i framtiden. Og det var bedre å sikre seg kontrollen selv enn å se andre gjøre det. Derfor ble det et kappløp om Afrika.

Oppdagelsesreiser innover det afrikanske kontinentet ga ny geografisk kunnskap, og nye medisiner gjorde europeerne mer motstandsdyktige mot sykdommer.

En ekstrem nasjonalisme bikket over i rasisme, og mange europeere mente at de hvite var overlegne alle andre. Sosialdarwinismen, at de hvite nærmest hadde en plikt til å oppdra «de svake», kom spesielt til uttrykk i Afrika.

Noen hadde også et ønske om å spre kristendommen. Selv om koloniseringen i stor grad bærer preg av utbytting, er det også eksempler på utvikling.

Misjonærene prøvde å få slutt på slaveriet, og de bygde både skoler og helsestasjoner.

se

Berlinkonferansen

Vu r

de r

in

gs

ek

Koloniseringen på slutten av 1800-tallet skulle spesielt ramme det afrikanske kontinentet. Her hadde Portugal startet koloniseringen på 1500-tallet med å erobre enkelte steder langs kysten av Afrika, men det var spesielt i perioden etter 1880 at Afrika ble underlagt europeiske stater. De eneste unntakene var det som i dag er Etiopia og Liberia.

Motsetningene mellom kolonimaktene utgjorde hele tiden en fare for krig, og for å dempe spenningen ble Berlinkonferansen arrangert i 1884–85.

Målet med konferansen var å regulere koloniseringen av Afrika. Her møttes representanter fra flere europeiske stater – men ingen representanter fra Afrika. I løpet av de neste 15 årene hadde de europeiske statene gjort krav på nesten hele kontinentet.

De to største kolonimaktene var Storbritannia og Frankrike. Storbritannia ønsket seg et sammenhengende belte fra nord til sør i Afrika, «fra Kapp til Kairo», mens Frankrike ønsket seg et område som strakte seg fra øst til vest. I 1898 ble det en konflikt mellom franske og britiske interesser i Fashoda i Sudan, hvor Frankrike måtte bøye av. Frankrike ble også utfordret av Tyskland i Marokko. Dette førte til at Frankrike og Storbritannia inngikk hemmelige militæravtaler som skulle hindre Tyskland i å slå Frankrike ut av den europeiske maktbalansen. Slik bidro imperialismen til å øke spenningene mellom de europeiske statene og peker på den måten fram mot første verdenskrig.

103

Rett på ...

historie

SPANSK MAROKKO

TUNISIA

MAROKKO Suezkanalen

ALGERIE RIO DE ORO

LIBYA

EGYPT

ER

ANGLOEGYPTISK SUDAN

ITR

EA

FR

FR. SOMALILAND

VA TO

UGANDA BRITISK ØST-AFRIKA (KENYA)

SK AN

BELGISK KONGO

TYSK ØST-AFRIKA

Koloniseringen av Afrika

ANGOLA

NORDRHODESIA

se

Kolonistyret 1914: Fransk Britisk

ek

Portugisisk

gs

Spansk

in

Italiensk

NYASALAND K

BI

M

A SØROS RHODESIA M

Herero TYSK SØRVEST- BECHUANAAFRIKA LAND (NAMIBIA)

Tysk

INDIAHAVET

m

pl

FR

AT L A N T E R HAVET

ITALIENSK SOMALILAND

ar

KAMERUN RIO MUNI

Belgisk

BRIT. SOMALILAND

RIA

L-A

ETIOPIA

EK

EN TOGO

NIGERIA

GULLKY ST

GAMBIA PORT. GUINEA SIERRA LEONE LIBERIA

IKA

FRANSK VEST-AFRIKA

MADAGASKAR

SØR-AFRIKASAMBANDET

de r

Sterk afrikansk motstand

Vu r

Metoder

Hvis det var nødvendig, brukte kolonimaktene militær makt for å oppnå målene sine, men ofte var det nok å bare vise militær overlegenhet (kanonbåtdiplomati). Noen afrikanske konger og høvdinger, og også de som fikk utdanning, tenkte at de var best tjent med å samarbeide med de nye makthaverne.

Europeerne hadde både direkte og indirekte herredømme over koloniene.

Frankrike og Storbritannia brukte ulike styreformer: • Storbritannia brukte en form for indirekte styre i koloniene. Der det allerede fantes styringsstrukturer, skulle de bevares. Lederne fikk styrket sin økonomiske og militære makt ved å samarbeide med det britiske kolonistyret.

• Frankrike satset på direkte styre og satte inn afrikanske ledere. Afrikanerne skulle tilegne seg fransk språk og kultur for å få en fransk identitet.

104

m

pl

ar

11 Imperialismen

in

Andre områder

gs

ek

se

«Whatever happens we have got/The Maxim Gun and they have not.»

(Hilaire Belloc, «The Modern traveller»). Maxim gun var en videreutvikling av maskingeværet Gatling gun.

Vu r

de r

Flere europeiske stater hadde i lang tid konkurrert om å få innflytelse i Asia, men her var det flere gamle imperier som klarte å yte motstand mot europeiske framstøt. Men det osmanske riket mistet områder og var i ferd med å gå i oppløsning, og Persia ble delt i britiske og russiske innflytelsessfærer.

Burma og Indokina ble innlemmet i de britiske og franske imperiene.

India var en del av det britiske imperiet. Deler av India ble styrt direkte av britiske embetsmenn, mens andre deler ble styrt indirekte ved hjelp av lokale fyrster. Helt siden 1500-tallet hadde britiske handelsmenn tjent stort i India. Som i andre kolonier la britene beslag på råvarer som te og bomull og solgte tilbake dyre ferdigvarer. Selv om forholdene også i India var preget av rasistiske holdninger og diskriminering, kan den vestlige påvirkningen i form av utdanning og et rettssystem være med på å forklare hvorfor India i dag er verdens største demokrati.

Kina hadde større motstandskraft enn India og unngikk å bli en koloni.

Men imperialiststatene skaffet seg likevel handelsstasjoner og støttepunkter langs kysten som de utnyttet økonomisk.

Japan ble selv en imperialiststat og representerer et unntak fra regelen om europeisk verdensherredømme. Japan var det første ikke-vestlige landet som ble industrialisert, og på slutten av 1800-tallet ble landet en moderne 105

Rett på ...

historie

MANDSJURIA Beijing Tianjin

KOREA

JAPAN

Huang He

Nanjing Shanghai

Wuhan

ar

FU

pl

JIA

N

ng Jia ang Ch

Koloni

Innflytelsessfære Jernbane Britisk Japansk Fransk Tysk Kinesisk

de r

in

THAILAND (SIAM)

gs

INDOKINA

Kina 1914

(Britisk)

ek

BURMA

Hongkong

se

(Portugisisk)

m

Guangzhou Macao

Vu r

industristat med fabrikker og et godt utdanningssystem. Landet hadde få råvareressurser, så jakten etter og ønsket om å ha kontroll over råvarer er en faktor som kan forklare de imperialistiske motivene, også i forbindelse med andre verdenskrig (kapittel 16).

Russlands behov for råvarer og markeder økte da industrialiseringen i landet startet seint på 1800-tallet, og riket ble utvidet med landområder blant annet i Kaukasus og Sibir. Men videre russisk ekspansjon mot øst ble stoppet av Japan.

Konsekvenser En konsekvens av imperialismen var at verdenshandelen ble mangedoblet, og at kolonier og interesseområder i de ulike verdensdelene ble knyttet sammen i et verdensmarked. Koloniene ble gjerne eksportører av råvarer, mens industrilandene produserte ferdige varer og fikk mye av den økonomiske veksten.

106

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

11 Imperialismen

Det første folkemordet i det 20. århundre? Tysk Sørvest-Afrika (i dagens Namibia) var en tysk koloni. Tyske bønder og innvandrere som ville bygge ut infrastruktur og gruveindustri, bosatte seg i kolonien, men dette gikk ut over den opprinnelige befolkningen i området, hererofolket.

Hererofolket ble fratatt jord og kveg, og i 1904 gjorde de opprør mot de tyske kolonistene som hadde slått seg ned på deres beiteland.

Den tyske kolonimakten sendte forsterkninger som møtte hereroene i et stort slag i 1904, og flere tusen hereroer – menn, kvinner og barn – ble drept i løpet av de få dagene kampene varte.

De tyske styrkene fordrev de flyktende hereroene innover i ørkenen i det som ble en regulær utryddelseskrig. Tallene er usikre, men kanskje så mange som tre firedeler av hererobefolkningen mistet livet de fire årene massakrene varte. Hendelsene er blitt beskrevet som det første folkemordet i det 20. århundret.

107

Rett på ...

historie

pl

ar

Koloniene ble utsatt for økonomisk utbytting av kolonimaktene. I noen kolonier var tvangsarbeid vanlig. Andre steder tok europeerne de beste jordområdene. Men det var også trekk av utvikling. Skole, utdanning og innføring av rettssystemer kan være eksempler på det. Flere steder bygde europeerne infrastruktur som veier, jernbaner og havner. I Øst-Afrika motarbeidet britene den arabiske slavehandelen.

Imperialismen førte også til at flere millioner mennesker flyttet til andre verdensdeler. Mange europeere bosatte seg i kolonier både i Asia og Afrika, og fra Storbritannia flyttet også mange til de britiske koloniene Australia og New Zealand. Møtet med europeerne ble dramatisk for urbefolkningen.

I Australia døde mange aboriginer av europeiske sykdommer, og på New Zealand ble maoriene fratatt den beste jorda. Dette er eksempler på holdninger til urbefolkninger som varte til langt ut på 1900-tallet, og som fortsatt ikke er helt borte.

se

m

Linjer videre

Vu r

de r

in

gs

ek

I dag trekkes det skjeve handelssystemet fram som en arv fra kolonitiden, og som en mulig årsak til hvorfor noen land er fattige. Deler av verdenshandelen bærer fortsatt preg av at fattige land er ensidige råvareprodusenter.

Konkurransen om kolonier og innflytelse i andre verdensdeler skapte spenninger mellom europeiske stater. Konflikter og militær opprustning kan trekkes fram som en av årsakene til utbruddet av første verdenskrig i 1914. Og som vi skal se seinere, kunne statsgrensene som europeerne trakk på andre kontinenter, skape konflikter da koloniene fikk sin selvstendighet i perioden etter andre verdenskrig.

108

11 Imperialismen

OPPGAVER REPETISJON 1 Forklar de ulike drivkreftene bak de europeiske statenes imperialistiske politikk.

2 Hvordan henger imperialismen sammen med den industrielle revolusjonen?

3 Hva var Berlinkonferansen?

6 Gi eksempler på koloniseringen i Asia.

se

m

7 Gi eksempler på konsekvenser av imperialismen.

pl

5 Forklar forskjellen på fransk og britisk styre i koloniene.

ar

4 Hvilke metoder tok de europeiske statene i bruk for å skaffe seg kolonier?

ek

FORDYPNING

de r

in

gs

1 Når vi skal finne årsakene til historiske hendelser, som imperialismen, kan vi svare på tre spørsmål: • Hva gjorde imperialismen mulig?

• Hvorfor ønsket noen imperialismen?

• Hvorfor fant imperialismen sted?

Vu r

2 Det er gitt ut flere bøker og artikler om det som kalles 1900-tallets første folkemord. Det skjedde i tysk Sørvest-Afrika (nå Namibia) og er omtalt i dette kapitlet. Finn ut mer om hendelsen, og forklar hva som ligger i begrepet folkemord.

3 Drøft konsekvensene av koloniseringen for mennesker og samfunn i land som ble kolonisert.

4 Henry Morton Stanley og David Livingstone var to av flere europeere som la ut på oppdagelsesreiser i Afrika. Hvor reiste de, og hvilke konsekvenser fikk det?

5 Gjør rede for sosialdarwinismen.

6 Etiopia og Liberia ble ikke underlagt europeiske stater. Forklar hvorfor.

109

Rett på ...

historie

12

m

pl

ar

Moderniseringen i Norge – vekst og omforming

Vu r

de r

in

gs

ek

se

I perioden etter 1814 og fram mot første verdenskrig var befolkningsveksten større og samfunnsendringene mer gjennomgripende enn noensinne tidligere i Norges historie. Norge ble et stykke på vei industrialisert. En stadig større andel av befolkningen bosatte seg i byene, men det var også mange som utvandret til Amerika.

Gjennom vekst og teknologiske endringer ble Norge et moderne land.

110

12 Moderniseringen i Norge – vekst og omforming

Befolkningsvekst og flyttestrømmer Folketallet i Norge økte fra 0,9 millioner i 1801 til rundt 2,3 millioner i løpet av hundre år. Årsaken til befolkningsøkningen var fortsatt høye fødselstall og bedre levekår: • Kostholdet ble bedre, blant annet gjennom mer bruk av poteter og sild.

• Folk fikk bedre kunnskap om hygiene og smittefare.

• Et bedre helsetilbud med flere jordmødre og vaksiner mot sykdommer førte til nedgang i barnedødeligheten.

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Befolkningsveksten førte til at det ikke var arbeid nok til alle i jordbruket.

Flere flyttet til byer og tettsteder der det var jobb å få i industrien. I hovedstaden Kristiania (Oslo) økte befolkningen fra rundt 9000 til ca. 230 000 i løpet av 1800-tallet. I 1815 bodde rundt 10 prosent i byer og tettsteder, mens denne andelen hadde steget til 40 prosent et stykke inn på 1900-tallet.

Denne urbaniseringsprosessen skulle fortsette helt fram til vår tid.

Mange reiste også til Amerika fram til første verdenskrig. Hva kan forklare utvandringen?

Utvandringen kan forklares med push- og pullfaktorer. Pushfaktorer (skyvfaktorer) er forhold i et land som gjør at mennesker ønsker å flytte ut av landet. Tendensen til overbefolkning og press på landsbygda kan være eksempler på slike faktorer.

Pullfaktorer (drafaktorer) er forhold i et land som trekker mennesker til seg. I 1862 vedtok USA en lov som innebar at man kunne få 640 mål jord nesten gratis. Dette fristet mange. I tillegg var det lettere å få arbeid.

Rundt 800 000 nordmenn utvandret til Amerika. Bare Irland hadde høyere emigrasjon i forhold til folketallet enn Norge.

Økonomisk vekst Norge opplevde økonomisk vekst i løpet av 1800-tallet. Skipsfarten ga store inntekter, og mot slutten av århundret eksporterte Norge industrivarer som tremasse og hermetikk. Selv om jordbruket var den dominerende næringen i hele perioden, var det endringer i måten folk livnærte seg på. De viktigste næringene var • jordbruk og fiske • skogbruk og trelast • skipsfart • industri De fleste i Norge var knyttet til jordbruket, ofte i kombinasjon med for eksempel fiske og skogbruk. I løpet av siste halvdel av 1800-tallet skjer det en gradvis overgang fra selvbergings- til salgsjordbruk. Det ble mer vanlig 111

Rett på ...

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

historie

To jenter bruker slåmaskin. Året er 1938. Bildet hører til norsk folkemuseums samlinger og er tatt av fotograf Anders Beer Wilse (1865–1949), som reiste rundt i hele Norge og dokumenterte landskap og folkeliv. Det var stas både å bli fotografert, og vise fram slåmaskinen. De har pyntet seg for anledningen.

med kjøp og salg av jordbruksprodukter på markedet i byene og tettstedene som vokste fram. Bedre veier, dampbåter og jernbane gjorde markedene lettere tilgjengelig.

Ved inngangen til 1900-tallet skjedde det en økende mekanisering i jordbruket, spesielt på store gårdsbruk. Slåmaskinen er et eksempel på det.

112

12 Moderniseringen i Norge – vekst og omforming

se

m

pl

ar

Andre næringer var gjennom tilsvarende moderniseringsprosesser.

Fiskeriene var landets største eksportnæring. De tradisjonelle fiskerne brukte enkle redskaper og båter, men måtte etter hvert konkurrere med store fiskebåter og mer effektive fangstredskaper.

I trelastnæringen var det stor etterspørsel fra flere europeiske land.

Produksjonsmåtene ble stadig forbedret, blant annet gjennom dampdrevne sager. Samtidig var myndighetene opptatt av å regulere trelastnæringen for å ta hensyn til naturens bærekraft. De ønsket å unngå avskoging og uthogging av skogen. Sagbrukene var blant de største industriarbeidsplassene på 1800-tallet, og Norge ble en stor eksportør av trelast.

Eksport av trelast bidro også til at den norske handelsflåten vokste, og Norge ble en viktig skipsfartsnasjon. En generell økning i verdenshandelen og den globale frihandelen var til fordel for norske skip, og det meste av frakten gikk mellom utenlandske havner. I 1875 var Norge blitt verdens tredje største sjøfartsnasjon, bare USA og Storbritannia var større. Skipsfarten representerte en avansert tjenesteyting og ga store inntekter.

ek

Industri

Vu r

de r

in

gs

Industrialiseringen tok til for alvor i Norge i 1840-årene, og først ut var tekstilindustrien. I den første fasen av industrialiseringen var det fossekraften – det hvite kullet – som drev maskinene. De første fabrikkene ble derfor plassert i nærheten av fossefall. Kristiania (Oslo), Bergen og Trondheim er eksempler på byer som tidlig fikk industribedrifter.

Det store industrielle gjennombruddet i Norge skjedde tidlig på 1900-tallet.

Denne andre fasen av industrialiseringen er kjennetegnet av at det vokste fram kraftkrevende storindustri, som Norsk Hydro. Fosser ble lagt i rør inn til kraftverk som produserte strøm til fabrikkene. Fabrikkene ble bygd der det var gode naturlige forutsetninger for å produsere strøm, og utskipningshavner. Rundt fabrikkene vokste det fram nye tettsteder og byer, som Rjukan og Odda.

Kommunikasjon Forbindelsen mellom de ulike delene av landet var dårlig tidlig på 1800-tallet, sett med dagens øyne. Det var få veier, og den første jernbanen kom ikke før i 1854. Det var vannveien og båter som bandt folk sammen langs kysten og på tvers av fjorder. De første avisene ble etablert i siste del av 1700-tallet, men den første dagsavisa kom ikke før i 1819. Posten gikk bare så fort det var mulig å komme fram til fots, med hest eller seilbåt.

113

Rett på ...

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

historie

Andreas Disen (1845–1923) malte dette bildet i 1907. Det viser Embretsfoss fabrikker i Åmot. Sag drevet av vannkraft kom i drift i Norge på 1500 tallet. De førte til et stort løft for trelastindustrien i Norge. Der sagene ble anlagt oppsto små samfunn, som siden vokste til byer eller bydeler – som Sagene i Oslo

114

12 Moderniseringen i Norge – vekst og omforming

Men i løpet av århundret skjedde det store endringer. Både veinettet og jernbanen ble bygd ut. Dampskipene gikk i rutetrafikk langs kysten og knyttet folk sammen, uavhengig av vær og vind. En rekke aviser ble etablert, også lokalaviser. Bedre ferdselsårer og bedre framkomstmidler førte til at posten gikk raskere. Dette var viktige utviklingstrekk som bidro til å få informasjon ut til folket.

Sosiale forhold

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Selv om det var innført skoleplikt i Norge på 1700-tallet, var barn og unges skolegang lenge ganske enkel. Det viktigste innholdet i skolen var bibelkunnskap og lesing, i tillegg til litt regning og skriving. Leseferdighetene var ganske gode, men mange kunne ikke skrive.

Skoletilbudet ble imidlertid bedre etter hvert. Nye skolelover førte til et bedre og mer omfattende tilbud. Utviklingen av skolen gjorde at Norge hadde en svært lese- og skrivekyndig befolkning utover på 1800-tallet.

Dette var svært viktig for demokratiseringsprosessen (kapittel 13). Nå kunne flere sette seg inn i politiske saker og delta i den politiske debatten.

Den økonomiske veksten på 1800-tallet betydde ikke at fattigdommen var utryddet. Store grupper hadde fått bedre levekår, men det fantes også grupper som ikke hadde fått del i den materielle framgangen. Ved inngangen til 1900-tallet hadde ingen land det vi i dag kaller en velferdsstat, men vi ser konturene av en velferdspolitikk som har som mål å hjelpe de svake gruppene i samfunnet. Erkjennelsen av at fellesskapet var forpliktet til å sørge for en viss økonomisk utjevning i samfunnet, fikk etter hvert bred politisk støtte.

Likestilling

I takt med demokratiseringsprosessen som foregikk utover på 1800-tallet, fikk også kvinner flere rettigheter. Grunnloven fra 1814 innebar ingen likhet for loven for kvinner og menn. Kvinner var umyndige hele livet og kunne for eksempel ikke bestemme over egen økonomi. Men utover på 1800-tallet tok kvinnene flere steg i retning av formell likestilling.

Kvinner fikk rettigheter til å drive handel og ble likestilte med menn ved arv. De fikk utvidet rett til å kreve skilsmisse, og gradvis ble også stemmeretten utvidet til å omfatte kvinner. Da det skulle avholdes avstemning om alkoholomsetningen i 1894, fikk for eksempel kvinner stemme på linje med menn. Først i 1913 fikk kvinner allmenn stemmerett ved stortingsvalg.

115

Rett på ...

historie

Et nasjonalt fellesskap – eller?

pl

ar

I Grunnloven fra 1814 ble jøder, jesuitter og katolske munkeordener nektet tilgang til landet gjennom det som er kjent som jødeparagrafen. Fra 1840årene fikk religiøse minoriteter mulighet til å praktisere troen sin, men for jødene ble forbudet først fjernet i 1851.

Den nasjonale identiteten ble styrket på 1800-tallet. Både diktere, malere og komponister var med på å styrke nasjonalfølelsen, i likhet med historikere, skolen og pressen. Alle var viktige nasjonsbyggere som bidro til å bygge opp følelsen av å tilhøre et nasjonalt fellesskap.

Nasjonalisme var et trekk i tiden, og i Europa var dette tankesettet på frammarsj mange steder (kapittel 10). Nasjonalisme innebar at vi fikk et tettere fellesskap, men den førte også til et sterkere press på dem som sto utenfor. Det fikk særlig konsekvenser for urbefolkningen og minoritetene i landet.

m

Samer og kvener

Vu r

de r

in

gs

ek

se

Den norske befolkningen besto ikke bare av én nasjonalitet, men også av samer, kvener og romanifolk. Kvenene var innflyttere fra de nordlige delene av Finland og Sverige. De kom til landet på 1700- og 1800-tallet. Samene hadde holdt til på nordkalotten i uminnelige tider.

Til sammen utgjorde disse folkegruppene en svært liten andel av landets befolkning. Men samene og kvenene var tallrike i områdene som grenset mot våre naboland i nord, og norske myndigheter fryktet at de følte sterkere lojalitet til sine nasjonsbrødre i Russland, Finland og Sverige enn til den norske staten. Målsettingen var derfor å styrke nordmennene tallmessig i Finnmark og Troms og å gjøre samer og kvener så «norske» som mulig. For norske myndigheter handlet det også om sikkerhetspolitikk.

I 1851 vedtok de norske myndighetene en fornorskningslinje som skulle vare helt til etter andre verdenskrig. Fornorskningslinjen var rettet mot både samer og kvener, og målet var å gjøre dem mest mulig «norske», både når det gjaldt språk og kultur. Bruk av samisk og kvensk i skolene ble sterkt redusert, og lærerne fikk i oppgave å gjøre samer og kvener norskspråklige.

For eksempel ble det bestemt at undervisningsspråket i skolen skulle være norsk, og samiske og kvenske elever fikk ikke lov til å snakke samisk eller kvensk.

Fra århundreskiftet ble det bygd internatskoler for å skjerme elevene mot påvirkning fra familien og gjøre fornorskningen enklere.

Det var lite organisert motstand mot myndighetenes fornorskningspolitikk.

Noen prester reagerte imidlertid og argumenterte for at religionsundervisningen skulle foregå på barnas eget morsmål.

Fornorskningspolitikken overfor samer og kvener førte til en tilbakegang for det samiske og det kvenske språket. Samenes rettsstilling ble svekket, særlig når det gjaldt rettigheter til naturressurser. Fornorskningspolitikken regnes i dag som et overgrep mot begge disse folkegruppene.

116

12 Moderniseringen i Norge – vekst og omforming

Romanifolk

pl

ar

Romanifolk ble også utsatt for myndighetenes assimileringspolitikk fra midten av 1800-tallet. Målet til myndighetene var å få slutt på den omflakkende tilværelsen som var en del av deres kultur. Ved å gjøre dem bofaste kunne barna få skolegang og kristen oppdragelse. For å få slutt på «omstreiferondet» ble det etablert barnehjem og vedtatt lover som gjorde det lettere for myndighetene å skille barn fra foreldrene. Målet var at romanifolket skulle omskoleres til et liv som bofaste i det norske samfunnet.

Politikken fortsatte også etter andre verdenskrig, men i 1970-årene ble det offentlig debatt om overgrepene denne politikken førte til. Seinere har romanifolket fått en offentlig unnskyldning fra norske myndigheter for den behandlingen folket hadde vært utsatt for, og romanifolket har i dag fått status som en av Norges nasjonale minoriteter – i likhet med jøder, rom (sigøynere), kvener og skogfinner. Samer har fått status som urbefolkning.

se

m

Linjer videre

Vu r

de r

in

gs

ek

Både befolkningsøkning, bedre kommunikasjons- og transportmuligheter og endringer i bosetting og næringsstruktur – og ikke minst en begynnende økonomisk vekst – er trekk som peker framover mot dagens norske samfunn. Men moderniseringen som er beskrevet i dette kapitlet, henger også sammen med demokratiseringen av Norge, som neste kapittel handler om.

Modernisering og demokratisering er to prosesser som i norsk historie henger nært sammen.

Perioden fra 1814 og utover kan framstilles som en suksesshistorie både økonomisk og kulturelt. Men dette må sees i sammenheng med hvordan situasjonen var tidligere, og med utviklingen i andre land.

Perioden kjennetegnes også av konflikter, for eksempel mellom arbeidere og arbeidsgivere og mellom by og land. Historien har også noen skampletter, som jødeparagrafen og politisk undertrykking. Men historien viser at samfunn ofte går framover også gjennom konflikt og strid, noe som på mange måter preger historien helt fram til våre dager.

117

Rett på ...

historie

OPPGAVER REPETISJON 1 Hvordan endret befolkningen seg på 1800-tallet?

2 Hvorfor utvandret mange til Amerika?

3 Hvordan endret jordbruket seg på 1800-tallet?

4 Gjør rede for utviklingen i viktige næringer i denne perioden.

5 Hva kjennetegnet kommunikasjonen?

ar

6 Hvilke endringer skjedde når det gjaldt likestilling?

pl

7 Hva kjennetegnet myndighetenes politikk når det gjaldt samene?

se

m

FORDYPNING

gs

ek

1 Historikere har sett på tiårene fram til 1914 som den første store globaliseringsperioden. Finn argumenter som kan underbygge påstanden.

de r

in

2 Befolkningsvekst, økonomisk vekst, industrialisering og urbanisering var fire viktige faktorer på 1800-tallet. Gjør rede for hvordan samfunnsforholdene endret seg på 1800-tallet ut fra disse fire faktorene.

3 Gjør rede for hvordan kvinnenes posisjon endret seg fra 1814 til 1913.

Vu r

4 Gjør rede for det såkalte Trollfjordslaget. Hvilke ulike interesser sto mot hverandre? Gir det mening å snakke om «moderniseringens pris»?

5 Begrepet modernisering blir brukt i overskriften til dette kapitlet. Gjør rede for hvilke samfunnsendringer det viser til, og vurder om begrepet gir et godt bilde på samfunnsutviklingen i Norge på 1800-tallet.

6 Endringene i Norge henger sammen med endringer ute i verden.

Forklar og gi eksempler på slike sammenhenger.

118

13 Demokratiutviklingen i Norge

m

pl

Demokratiutviklingen i Norge

ar

13

Vu r

de r

in

gs

ek

se

Når ble Norge et demokrati? Det åpenbare svaret er 1814, da landet fikk sin egen grunnlov og sin egen folkeforsamling, Stortinget. Sett med dagens øyne var det imidlertid et begrenset demokrati. Store deler av befolkningen hadde ikke politisk innflytelse. Innføringen av demokrati som styreform kan betraktes som en prosess som varte i rundt hundre år, men som fortsatt er i utvikling.

119

Rett på ...

historie

Demokratisering Demokrati som styreform handler både om hvem som har stemmerett, valgordningen og makten til de folkevalgte organene. Alle disse faktorene har endret seg avgjørende etter at Norge fikk sin egen grunnlov i 1814.

Demokratiseringen i Norge skjedde i hovedsak på tre måter: • Det folkevalgte organet Stortinget fikk mer makt, mens kongen fikk mindre makt.

• Det ble innført lokalt selvstyre.

• Stemmeretten ble utvidet.

ar

Utgangspunktet

gs

ek

se

m

pl

Hvor demokratisk var Norge i 1814? Selv med en egen grunnlov, ytringsfrihet og et eget parlament var det et begrenset demokrati Norge fikk innført: • Bare menn over 25 år hadde stemmerett.

• Stemmeretten var knyttet til posisjon (embetsmenn og kjøpstadsborgere fikk stemme) og eiendom.

• Mellom 30 og 40 prosent av menn over 25 år tilfredsstilte kravene.

• Kvinner hadde ikke stemmerett.

de r

in

Embetsmannsstaten

Vu r

Perioden etter 1814 blir ofte kalt embetsmannsstaten. En embetsmann var en som var ansatt for å styre den norske staten, og embetsmennene var for eksempel prester, offiserer, lensmenn, dommere og professorer ved universitetene. De fleste viktige stillingene i Norge var med andre ord besatt av embetsmenn, og i denne perioden dominerte de både Stortinget og regjeringen.

Fra tidlig på 1800-tallet ble bøndene stadig mer politisk bevisste. Valget i 1833 resulterte i et bondestorting: For første gang var det flere bønder enn embetsmenn på Stortinget. Et av ønskene til bøndene var mer lokalt selvstyre. Det fikk de gjennomslag for i 1837, da formannskapslovene ble vedtatt. Formannskapslovene opprettet folkevalgte organer lokalt og innførte dermed lokalt selvstyre. Det gjorde at bøndene fikk større mulighet til å påvirke lokale saker, og flere fikk politisk erfaring. Slik fikk innføringen av lokalt selvstyre også en demokratiserende funksjon.

I tillegg til at bøndene ble politisk aktive, vokste det fram flere motkulturer, det vil si bevegelser som representerte en motvekt til den rådende kulturen.

De viktigste motkulturene var knyttet til språk, religion og alkohol. For eksempel arbeidet målbevegelsen for et eget norsk skriftspråk, i motsetning 120

se

m

pl

til embetsmennenes danske språk, mens avholdsbevegelsen hadde som mål å forby eller begrense salget av alkohol. Lekmannsbevegelsen var en religiøs bevegelse som lot vanlige mennesker uten presteutdanning forkynne Guds ord. Det fantes også bevegelser som arbeidet for arbeidernes og kvinnenes rettigheter.

Motkulturene og andre organisasjoner som vokste fram, ble en viktig del av samfunnslivet.

Noen av organisasjonene ble landsomfattende og bidro til å binde landet sammen. I organisasjonene kunne folk fremme ideer og interesser, og her fikk de trening i debattkultur og i å uttrykke seg skriftlig. Det var på mange måter en øvelse i demokrati, og organisasjonene ble derfor svært viktige for demokratiutviklingen.

ar

13 Demokratiutviklingen i Norge

gs

parlamentarismen

ek

Innføring av

Marcus Thrane (1817–1890) sto i spissen for den såkalte Thranebevegelsen, som stiftet en rekke arbeiderforeninger rundt om i Norge.

Foreningene kjempet blant annet for allmenn stemmerett.

Thranebevegelsen ble knyttet til andre revolusjonære bevegelser i Europa i samtiden.

Vu r

de r

in

Fram til 1884 kunne kongen fritt velge hvem han ville ha med som statsråder i regjeringen, uten å ta hensyn til Stortinget. Det var også kongen som bestemte hvor lenge statsrådene i regjeringen skulle sitte, og i tråd med maktfordelingsprinsippet var regjeringen uavhengig av Stortinget. Innføringen av parlamentarismen var et viktig politisk systemskifte som innebar • at Stortinget fikk mer makt • at kongen fikk mindre makt • at regjeringen sto ansvarlig overfor Stortinget • at regjeringen måtte gå av hvis Stortinget vedtok mistillit

Bakgrunnen for innføringen av parlamentarismen var et ønske blant stortingsrepresentantene om å stå sterkere overfor kongen og regjeringen. I 1871 vedtok Stortinget å møtes hvert år i stedet for hvert tredje år, og mange på Stortinget ønsket også at statsrådene skulle møte på Stortinget for å svare på spørsmål. På den måten ville statsrådene bli mer ansvarlige overfor Stortinget. Dette er utgangspunktet for den såkalte statsrådssaken.

Stortinget vedtok at statsrådene skulle ha møteplikt i Stortinget, men etter råd fra regjeringen nektet kongen å godkjenne vedtaket. Men hadde kongen rett til å legge ned veto i denne saken, det vil si å ikke godkjenne Stortingets vedtak? Stortingsvedtaket innebar en grunnlovsendring, 121

Rett på ...

historie

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

men i Grunnloven sto det ingen ting om at kongen hadde vetorett ved grunnlovsendringer – bare i vanlige lovsaker. Tre ulike syn dominerte i statsrådssaken: • Mange mente at kongen ikke hadde veto ved grunnlovsendringer, siden det ikke var nevnt i Grunnloven.

• Regjeringen og regjeringens støttespillere mente at vetoretten var absolutt også i grunnlovssaker på grunn av maktfordelingsprinsippet i Grunnloven.

• Andre igjen mente at kongen uansett bare hadde utsettende vetorett, som i ordinære lovsaker. Kongen kunne nekte å godta en lov to ganger, men måtte godta den hvis den ble fremmet en tredje gang.

Stortingsbygningen, tegnet av Emil Victor Langlet (1824–1898), var ferdig i 1866. Langlet vant konkurransen om Stortingsbygningen fordi han valgte en «nutids-skabning» og ikke nygotikk, som var stilen mange nye kirker ble bygget i på samme tid. Bygningen var en viktig markering av at Norge var en selvstendig nasjon med egen nasjonalforsamling. Johan Sverdrup mente at byggets fasade «uttrykte den store bestemmelse».

Bildet er tatt mellom 1890 og 1900.

122

13 Demokratiutviklingen i Norge

m

pl

ar

Vetostriden endte med at Stortinget reiste riksrettstiltale mot regjeringen, og i 1884 falt dommen. Alle regjeringsmedlemmene måtte gå av, og kongen forsto at han ikke kunne utnevne en regjering som hadde stortingsflertallet mot seg. Johan Sverdrup (1884–1889), som sto i spissen for stortingsflertallet, ble bedt om å danne regjering. Dette regnes som gjennombruddet for den styreformen vi har i dag, parlamentarisme.

Maktforskyvningen fra konge og regjering til Stortinget innebar en mer demokratisk styreform. Tidligere måtte regjeringen stå til ansvar overfor kongen, nå måtte den stå til ansvar overfor Stortinget, altså folket gjennom den folkevalgte forsamlingen. Stortinget fikk dermed mer makt, mens den personlige kongemakten ble svekket. I et parlamentarisk system har regjeringen plikt til å gå av hvis nasjonalforsamlingen vedtar mistillit. Det betyr med andre ord • at folkesuverenitetsprinsippet ble styrket • at maktfordelingsprinsippet ble svekket

se

Politiske partier

Vu r

de r

in

gs

ek

Striden om statsrådssaken førte til at de to første politiske partiene våre, Venstre og Høyre, ble dannet i 1884. Venstre, Sverdrups parti, ønsket å svekke makten til kongen og regjeringen og styrke folkestyret. En annen kampsak for Venstre var å utvide stemmeretten. Venstre var et liberalt parti, mens Høyre var et konservativt parti som støttet kongen og regjeringen.

I 1887 ble Arbeiderpartiet dannet. Partiet kjempet spesielt for arbeidernes kår og allmenn stemmerett. (Se også side 98).

Unionsstriden

Et av de neste politiske stridstemaene ble spørsmålet om Norges tilknytning til Sverige. Siden unionsdannelsen i 1814 var det særlig felles konge og felles utenrikspolitikk som bandt de to landene sammen. Norge hadde egen regjering, men ikke en egen utenrikspolitikk. Stortinget kontrollerte regjeringen, men ikke i utenrikssaker.

Utenriksministeren var svensk, og den svenske regjeringen styrte utenrikspolitikken. Men det var Norge som hadde den største handelsflåten og utenrikshandelen. Spesielt Venstre mente at de norske handelsinteressene ikke ble godt nok ivaretatt, og stadig flere ønsket et eget norsk konsulatvesen.

Aller helst også en norsk utenriksminister.

Konsulatsaken skulle spille en viktig rolle i kampen for unionsoppløsningen.

Mange land har konsulater, eller kontorer, rundt om i verden som tar vare

123

Rett på ...

historie

på landets handelsinteresser, og på 1800-tallet var den svensk-norske unionens konsulater underlagt den svenske utenriksministeren.

Mot slutten av 1800-tallet var det mange som mente at unionen heller ikke hadde noen økonomiske fordeler. Begge disse holdningene svekket unionen. I tillegg vokste nasjonalismen seg stadig sterkere utover på 1800-tallet, i Norge som ellers i Europa. Mange ønsket seg derfor ut av unionen med Sverige. Men hvordan skulle man få dette til?

Striden førte til en periodevis spent stemning mellom Sverige og Norge, og noen fryktet at det skulle bli krig mellom de to nabolandene. Stortinget bevilget mer penger til forsvaret, og det ble bygd festninger på grensen mot Sverige.

ar

Bruddet

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

Våren 1905 ble Christian Michelsen (1905–1907) statsminister i en samarbeidsregjering. Denne regjeringen hadde som sin viktigste sak å løse konsulatsaken. Stortinget vedtok en lov om et eget norsk konsulatvesen, men kongen nektet å godkjenne loven. Det førte til at regjeringen Michelsen gikk av i protest. Ingen andre partier ville danne regjering. Den 7. juni 1905 vedtok Stortinget derfor at unionen med Sverige var oppløst, og begrunnet det med at kongen ikke hadde klart å skaffe landet en regjering. Resultatet var at han heller ikke var Norges konge.

Situasjonen ble spent, og krigsfaren var overhengende. Sterke krefter i Sverige var imot en slik ensidig unionsoppløsning, og på begge sider av grensen ble det mobilisert militære styrker. Men det var også vilje til å forhandle, og det var denne linjen som vant fram. At Norge og Sverige forhandlet seg fram til en avtale om å oppløse unionen, uten krig, var både oppsiktsvekkende og uvanlig.

Ulike perspektiver Hva var årsakene til unionsoppløsningen? Kongefellesskapet med Sverige ga ikke politikerne det handlingsrommet de ønsket, særlig i utenrikspolitikken.

Dette var en kime til misnøye.

Norge framsto som den underlegne parten i unionen. Det ga en mindreverdighetsfølelse som stadig flere politikere fra alle partier var misfornøyde med. Ønsket om selvstyre økte i takt med den økende bevisstheten om Norge som en nasjon med en lang og stolt historie. Norges kamp for nasjonal selvstendighet fulgte en hovedstrøm i europeisk historie, der den suverene nasjonalstaten var målet.

Stormaktene Storbritannia og Tyskland signaliserte at de først og fremst ønsket fred i Skandinavia. Ellers stilte de seg likegyldige til en oppløsning av unionen.

124

13 Demokratiutviklingen i Norge

Den tradisjonelle fortellingen om unionsoppløsningen er at den ble drevet fram av et Norge som møtte motstand fra storebror Sverige. Historien går rett inn i nasjonsbyggingen. Men også på svensk side var det bevegelser i unionsspørsmålet. Den svenske kronprinsen hadde foreslått for den svenske nasjonalforsamlingen at Sverige skulle ta initiativ til en fredelig oppløsning av unionen. Selv om forslaget ikke ble godtatt, er det med på å forklare bakgrunnen for den fredelige unionsoppløsningen. Også i Sverige var det sterke demokratiske krefter som forsto og sympatiserte med Norges krav om unionsoppløsning.

ar

Folkeavstemninger

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

I forbindelse med unionsoppløsningen ble det holdt to folkeavstemninger i 1905. I den ene avstemningen skulle velgerne si ja eller nei til unionsoppløsningen, og her ble det et overveldende ja-flertall. Selv om ikke kvinnene hadde stemmerett, engasjerte også de seg i folkeavstemningen og samlet inn rundt 250 000 underskrifter til støtte for unionsoppløsningen.

Den andre folkeavstemningen var knyttet til styreform. Skulle Norge være republikk med valgt president eller ha et kongehus hvor kongetittelen gikk i arv? Det var mange republikanere i flere av partiene, men et flertall på Stortinget ønsket monarki og ba den danske prinsen Carl om å bli norsk konge. Før prins Carl kunne akseptere dette, ville han ha en folkeavstemning, og mot slutten av året 1905 stemte nærmere 80 prosent for monarki som styreform i Norge. Prins Carl tok navnet Haakon 7. (1905–1957). Han var gift med prinsesse Maud (1869–1938), datteren til kongen av England, og sammen hadde de sønnen prins Alexander, seinere kong Olav 5. (1957–1991).

Stemmerettsregler Stemmerettsreglene som ble innført i 1814, innebar at mange av innbyggerne ikke kunne delta i politiske valg. I dag ville vi knapt kalt det et demokrati.

På den annen side var det ingen andre land som hadde så mange stemmeberettigede i forhold til folketallet som Norge.

Spesielt i siste halvdel av 1800-tallet økte kravet om at større deler av befolkningen måtte få stemmerett, og dette ble en viktig politisk sak i denne perioden. Flere menn, blant annet arbeidere med skattbar inntekt, fikk stemmerett i 1884. I spissen for kravet om stemmerett sto Venstre og arbeiderbevegelsen, og i 1898 ble alminnelig stemmerett for menn vedtatt.

Også kvinnene krevde stemmerett. Ved stortingsvalget i 1909 kunne kvinner med inntekt og skatteevne avlegge stemme for første gang, mens alminnelig stemmerett for kvinner ble innført i 1913.

125

Rett på ...

historie

Det var imidlertid fortsatt en gruppe mennesker som var utestengt fra valgdeltakelse. Det var de fattige, for eksempel arbeidsløse og syke, som hadde mottatt fattighjelp fra det offentlige. I 1919 ble ikke lenger fattigdom regnet som et grunnlag for å frata noen stemmeretten, men fortsatt var aldergrensen 25 år.

Demokratiseringsprosessen i Norge fram mot første verdenskrig var ikke særnorsk. Men i internasjonal sammenheng – og sammenliknet med våre naboland – var Norge tidlig ute med å realisere et moderne folkestyre.

Linjer videre

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Den parlamentariske styreformen fikk sitt gjennombrudd i 1884, og ganske snart respekterte alle politiske partier spillereglene. Etter unionsoppløsningen i 1905 fikk regjeringen overdradd all utøvende myndighet fra kongen, men parlamentarismen ble ikke skrevet inn i Grunnloven før i 2007. Under andre verdenskrig ble som kjent det norske demokratiet satt til side.

Ikke før i 1945 fikk regjeringen sin første kvinnelige statsråd, og vi må fram til 1970-årene før vi fikk en kvinnelig partileder. I 1981 ble Gro Harlem Brundtland (1981, 1986–1989, 1990–1996) fra Arbeiderpartiet Norges første kvinnelige statsminister. I dag legger de fleste partier vekt på at kjønnene skal være likt representert både i partiledelsen og i regjeringen.

I dag er det spesielt to spørsmål knyttet til stemmerett som er aktuelle, alder og statsborgerskap. Stemmerettsalderen har vært senket flere ganger, og i 1978 ble den satt til 18 år. I noen kommuner har de imidlertid hatt forsøksordninger med stemmerett for 16-åringer ved lokalvalg. Utenlandske statsborgere kan stemme ved lokalvalg så lenge de har vært bosatt i landet i minst tre år.

For å stemme ved stortingsvalg må du imidlertid være norsk statsborger.

En utvikling med flere utenlandske statsborgere vil dermed føre til at en større andel av befolkningen ikke er stemmeberettiget.

126

13 Demokratiutviklingen i Norge

OPPGAVER REPETISJON 1 Hvem fikk stemmerett i 1814?

2 Hva menes med begrepet embetsmannsstaten?

3 Hva var bondestortinget i 1833?

4 Hva menes med parlamentarisme?

5 Forklar statsrådssaken og vetostriden.

ar

6 Hva var bakgrunnen for unionsoppløsningen?

pl

7 Hvilke folkeavstemninger ble avholdt i 1905? Hva ble resultatene?

se

m

FORDYPNING

de r

in

gs

ek

1 Den svenske kronprins Gustavs initiativ til unionsoppløsning mellom Norge og Sverige er godt kjent, men det har vært vanskelig å få med dette aspektet i den norske fortellingen om unionsoppløsningen.

Historieprofessor Knut Dørum har hevdet at det for norsk selvforståelse har det vært viktig å holde fast ved at det var Norge som drev fram unionsoppløsningen mot motstand fra Sverige. Drøft påstanden.

Vu r

2 Gjør rede for kampen om kvinnelig stemmerett. Finn ut hvilke argumenter som ble brukt både for og mot stemmerett for kvinner.

Vurder i hvilken grad stemmerett for kvinner innebar et brudd eller kontinuitet i utviklingen for kvinners deltakelse i demokratiet.

3 Gi en oversikt over de viktigste endringene i stemmerettsreglene for menn. Finn ut hvilke argumenter som ble brukt både for og mot å gi alle menn (over en viss alder) stemmerett.

4 Finn ut hvordan mediebildet endret seg på 1800-tallet, og legg vekt på avisenes rolle. Vurder i hvilken grad de bidro til demokratiseringen av Norge.

5 Drøft om 1814 representerer brudd eller kontinuitet i Norges historie.

6 Hvilke valgmuligheter hadde egentlig den svenske kongen i konflikten mellom Norge og Sverige i 1905? Kan du tenke deg andre utfall på konflikten, både på kort og lang sikt?

127

Rett på ...

historie

Store spørsmål – noen svar 2 Kapittel 8 til 13 tar for seg historiske hendelser fra rundt midten av 1700-tallet og fram mot første verdenskrig. Her er noen punkter som oppsummerer hovedtrekkene i utviklingen.

pl

m

se ek

Den industrielle revolusjonen ga helt nye forutsetninger for produksjon av varer. Nye redskaper, ny kunnskap og ny teknologi førte til overgangen fra naturalhushold til pengehushold. Den industrielle revolusjonen innledet en lang periode med økonomisk vekst og framgang mange steder i verden.

Men fordelingen var ujevn, både blant befolkningen i hvert enkelt land og mellom stater.

gs

Opplysningstid og revolusjoner førte til en demokratisering preget av likhet for loven og politisk medbestemmelse, men ikke for alle.

Napoleonskrigene omfattet alle de europeiske stormaktene. Seinere brukte europeiske stater om nødvendig militær makt for å ivareta sine interesser i andre verdensdeler.

ar

Opplysningstidens idealer bidro til at det ble slutt på eneveldet som styreform – mange steder. Folkesuverenitetsprinsippet og maktfordelingsprinsippet fikk økt oppslutning.

Vu r

de r

in

I Nord-Amerika endte syvårskrigen (1756–1763) med at Frankrike måtte gi fra seg store landområder til Storbritannia. Utgiftene til krigen ble dekket med nye skatter som utløste misnøye blant de britiske kolonistene. Resultatet ble krigshandlinger og den amerikanske uavhengighetserklæringen i 1776.

Uavhengighetserklæringen var preget av opplysningstidens tanker om frihet og likhet for alle mennesker. Erklæringen peker fram mot den franske revolusjonen og erklæringen om menneskerettighetene.

128

Europeiske stater utnyttet sin militære overlegenhet til å skaffe seg kontroll over både naturressurser og markeder på andre kontinenter.

Ulike ideologier som sosialisme og liberalisme ga ulike svar på hvordan et godt samfunn burde se ut, og hvordan rikdom og goder burde fordeles.

Store spørsmål – noen svar 2

Framveksten av arbeiderklassen førte til klassekamp og konflikter mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. I Norge, som i andre land, bidro organisasjoner og partier til å fremme arbeiderklassens interesser.

Mange europeere hadde en idé om at det var naturlig å spre sin egen sivilisasjon. Raseteorier ble brukt for å rettferdiggjøre koloniseringen av folk og stater på andre kontinenter.

På samme måte førte undertrykking av kvinner til framveksten av kvinneorganisasjoner som kjempet for kvinners rettigheter. Innføringen av allmenn stemmerett for både menn og kvinner er et eksempel på hvordan vi mennesker har løst slike konflikter.

ar

Flere av de europeiske statene gikk gjennom en demokratiseringsprosess på 1800-tallet, men noen av de samme statene brøt med grunnleggende demokratiske prinsipper når det gjaldt politikken de førte i koloniene.

pl

Rasetenkning og sosialdarwinisme fantes også i Norge. Samer og kvener ble utsatt for fornorskningspolitikk.

Vu r

de r

in

gs

ek

Framveksten av industrisamfunn og den teknologiske utviklingen førte til en kommunikasjonsrevolusjon. Telegrafen, jernbaneutbygging og dampbåter knyttet folk tettere sammen. Ingen stater hadde det vi i dag kaller en velferdsstat, men tanken om at staten – fellesskapet – var forpliktet til å sørge for en viss økonomisk utjevning i samfunnet var til stede.

se

m

Innføringen av parlamentarismen i Norge i 1884 kan stå som et eksempel på at samfunn utvikler seg også gjennom konflikt og strid. Parlamentarisme handler om at regjeringen må ha Stortingets, eller parlamentets, tillit.

Norge ble tvunget inn i unionen med Sverige etter en kortvarig krig mellom de to nabostatene sommeren 1814.

Norge økte motstanden mot unionen, og da konflikten spisset seg til i 1905, ble unionen oppløst gjennom forhandlinger og folkeavstemning. Norges ønske om selvstendighet var en del av en europeisk strømning som hadde den suverene nasjonalstaten som ideal.

Samling innenfor statsgrenser er en viktig historisk prosess, og kan knyttes til ideologien nasjonalisme.

129

Rett på ...

historie

14

ar

Første verdenskrig

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

I 1914 brøt første verdenskrig ut. Den varte i fire år og fikk et omfang ingen kunne forestille seg. Den teknologiske utviklingen hadde skapt nye våpen som ble tatt i bruk for første gang. Krigen førte til at europakartet ble endret og flere nye stater ble etablert.

130

14 Første verdenskrig

Grunnleggende og utløsende årsaker For første gang i historien fikk en krig et verdensomspennende omfang. Hvordan kunne det skje? Både industrialiseringen, imperialismen og nasjonalismen er blant de grunnleggende årsakene til krigen. Disse faktorene førte til spenninger mellom europeiske stater, militær opprustning og etableringen av to militære allianser: • Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia dannet trippelalliansen.

• Storbritannia, Frankrike og Russland opprettet trippelententen.

I 1914 brøt Italia ut av trippelalliansen, og sluttet seg til Ententemaktene i 1915.

Ententemaktene Sentralmaktene Nøytrale stater

ar

Den første verdenskrig

pl

NORGE

ek

DANMARK

se

m

SVERIGE

RUSSLAND

gs

STORBRITANNIA NEDERLAND

TYSKLAND

de r

in

BELGIA LUX.

Vu r

FRANKRIKE

PORTUGAL

SPANIA

ØSTERRIKE-UNGARN

SVEITS

ROMANIA

ITALIA

SERBIA BULGARIA MONTENEGRO ALBANIA

DET OSMANSKE RIKET

Den vitenskapelige og teknologiske utviklingen hadde gitt nye og mer effektive våpen som maskingeværer, mitraljøser, kjemiske våpen, tanks og ubåter. Kombinert med industrialiseringens masseproduksjon hadde dette ført til et rustningskappløp de siste tiårene før krigsutbruddet. Dette skapte en nervøs stemning i hele Europa.

131

Rett på ...

historie

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Det var den spente situasjonen på Balkan som ledet stormaktene inn i krigen.

Serbia ønsket å utvide landområdet sitt med deler av Bosnia-Hercegovina for å samle slaverne i én stat. Bosnia-Hercegovina var imidlertid en del av Østerrike-Ungarn, som følte seg truet av ønsket om et større Serbia. ØsterrikeUngarn ønsket nærmest et påskudd for å gå til krig mot Serbia.

De berømte skuddene i Sarajevo ble den utløsende årsaken til krigen.

Tronarvingen i Østerrike-Ungarn, Franz Ferdinand (1863–1914), ble skutt og drept under et besøk i byen Sarajevo i Bosnia-Hercegovina sommeren 1914. Attentatmannen hadde tilknytning til den serbiske organisasjonen Den sorte hånd. Østerrike-Ungarn la ansvaret for attentatet på Serbia. De hadde fått påskuddet de trengte for å gå til krig. En måned etter skuddene i Sarajevo gikk Østerrike-Ungarn til angrep på Serbia.

Attentatet mot tronarvingen i Østerrike-Ungarn, Franz Ferdinand.

Samtidig tegning som viser Gavrilo Princip (1894–1918) som avfyrer skuddet som tar livet av erkehertugen, og som skulle bli utløsende årsak til første verdenskrig.

132

14 Første verdenskrig

Mot storkrig

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Tyskland ønsket mer makt og innflytelse i Europa og hadde hele tiden støttet Østerrike-Ungarn. I forkant av krigsutbruddet hadde Tyskland gitt sin alliansepartner frie hender, en blankofullmakt, til å ta et militært oppgjør med Serbia.

Alliansesystemene førte til at flere europeiske stater ble trukket inn i krigen.

Russland hadde tette historiske og kulturelle bånd til Serbia og begynte å mobilisere for å ivareta sine interesser på Balkan. For Tyskland var dét et mareritt. Det kunne nemlig føre til at de måtte kjempe mot både Frankrike og Russland samtidig, en tofrontskrig. Den tyske strategien var offensiv.

Først skulle de angripe og beseire Frankrike, deretter skulle de vende oppmerksomheten mot Russland. Strategien går under navnet Schlieffenplanen.

Tyskland angrep Frankrike gjennom det nøytrale Belgia. Det trakk England, som hadde garantert for Belgias sikkerhet, inn i krigen. Tyskland hadde som mål å innta Paris, men franske og britiske styrker stoppet tyskerne før de kom så langt. Langs det som kalles vestfronten, gravde hærene fra begge sider seg ned i skyttergraver som strakte seg fra den engelske kanalen til Sveits. Krigen i vest fikk derfor betegnelsen skyttergravskrig. Her kjempet soldatene mot hverandre i de fire årene krigen varte. Millioner av menneskeliv gikk tapt i den brutale krigføringen, uten at noen av partene hadde framgang.

Krigen mot Russland ble annerledes. I kampene på østfronten var det mer bevegelse enn på vestfronten. Men Tyskland fikk det de ikke ønsket: en tofrontskrig. Den tyske strategien var mislykket.

Hvordan kunne politikerne og de militære la dette skje? Hvorfor klarte man ikke å finne en fredelig løsning på konfliktene?

Et mulig svar er at ingen forsto at krigen ville bli så langvarig og omfattende. Sommeren 1914 var oppfatningen at krigen ville være over i løpet av noen måneder. Krigen ble møtt med jubel og begeistring både blant folk og politikere. Dette var krigen som skulle gjøre slutt på all krig, trodde mange.

Verken politikerne eller de militære forsto helt hva moderne krigføring med ny teknologi innebar.

Men var det en verdenskrig?

Første verdenskrig hadde sitt utspring i og ble i hovedsak utkjempet i Europa. Men den spredte seg også til andre verdensdeler. Mange av de krigførende statene hadde kolonier som ble trukket inn i kampene, og i skyttergravene på vestfronten var det flere tusen afrikanere. Det osmanske riket inngikk en allianse med Tyskland og Østerrike-Ungarn, og dermed var også Midtøsten involvert.

133

Rett på ...

historie

Det var dessuten krigshandlinger i flere havområder. Tyske ubåter senket båter fra nøytrale land som fraktet varer til og fra Storbritannia og Frankrike.

Også amerikanske båter ble senket, noe som bidro til at USA erklærte krig mot Tyskland i 1917.

USA la seg i utgangspunktet på en isolasjonistisk linje, som i praksis betydde at de ikke ville blande seg inn i krigen. Det var jo en europeisk konflikt, mente mange. Men etter hvert var det flere som sluttet opp om presidentens standpunkt. Han mente at dette også var en kamp for demokratiet, og at USA derfor måtte delta i krigen mot trippelalliansen.

ar

Kvinnerollen

de r

in

gs

ek

se

m

pl

Første verdenskrig endret kvinnerollen i mange land. Siden mange menn reiste i krigen, tok kvinnene over mye av arbeidet som tidligere ble oppfattet som typisk mannsarbeid, ikke minst i industrien. Det var stort behov for produksjon av militære våpen, og kvinneandelen i både krigsindustrien og andre næringer var høy. Mange kvinner fikk egen lønnsinntekt for første gang. Dette påvirket kvinnenes posisjon i familie og samfunnsliv og satte også fart på kvinnefrigjøringen. Slik kan krigen ha framskyndet demokratiseringsprosessen. Flere land innførte stemmerett for kvinner i årene etter første verdenskrig. Delvis var det et resultat av kvinnenes innsats under krigen, men også av en mer langvarig kamp om stemmerett som begynte på 1800-tallet.

Vu r

Fredsoppgjøret

Krigen var et blodbad som krevde millioner av menneskeliv og ødela store landområder. I 1918 var den over.

Etter den russiske revolusjonen (kapittel 15) i 1917 hadde Russland inngått en egen fredsavtale med Tyskland. Krigsårene hadde tappet Østerrike-Ungarn for krefter, og staten var i oppløsning. I Tyskland forsto stadig flere at de ikke kunne vinne krigen, og den militære ledelsen ønsket en våpenhvile. Den tyske keiseren gikk av, og det ble dannet en ny regjering.

Klokka 11.00 den 11.11 ble våpenhvilen undertegnet.

Etter krigen møttes partene til fredsforhandlinger på slottet i Versailles like utenfor Paris. Krigen var over, men hvordan skulle freden se ut? Skulle hevn eller forsoning få prege fredsoppgjøret?

USA, Frankrike og Storbritannia var de sentrale aktørene. Den amerikanske presidenten Woodrow Wilson (1913–1921) hadde allerede under krigen lagt fram flere forslag til hvordan man kunne skape fred i Europa. Han var den mest forsonlige av partene.

134

14 Første verdenskrig

Men både Storbritannia og spesielt Frankrike var fast bestemt på at Tyskland skulle betale for tapene. Siden Tyskland hadde støttet Østerrike-Ungarn i forkant av krigsutbruddet, fikk de skylden for verdenskrigen. Og det var harde krav seierherrene la fram. De krevde at Tyskland • måtte ta på seg skylden for krigen • måtte betale store krigsskadeerstatninger • måtte si fra seg landområder i Europa og kolonier i andre verdensdeler • måtte godta demilitarisering

ar

Demilitariseringen betydde at landet kun fikk lov til å beholde en liten hær, de fikk ikke ha flyvåpen, og de måtte utlevere krigsflåten. Denne avtalen fikk navnet Versaillestraktaten.

m se SVERIGE

gs

ek

NORGE

FINLAND

ESTLAND SOVJETUNIONEN

LATVIA

DANMARK

LITAUEN

de r

in

Sovjetunionen (fra 1922) Russiske landavståelser Tyskland Tyske landavståelser Det tidligere Østerrike-Ungarn Bulgaria Bulgarske landavståelser Tyrkia Andre nye stater Statsgrenser STORBRITANNIA etter 1920 IRLAND

pl

ISLAND

NEDERLAND

BELGIA

TYSKLAND

Vu r

LUX.

FRANKRIKE

POLEN

TSJEK

KOSLO

VAKIA

ØSTERRIKE UNGARN

SVEITS

ROMANIA JUGOSLAVIA ITALIA

PORTUGAL

BULGARIA

SPANIA ALBANIA HELLAS

TYRKIA

Europa etter den første verdenskrig

135

Rett på ...

historie

Mange tyskere opplevde fredsoppgjøret som svært ydmykende, spesielt at de måtte skrive under på at de hadde skylden for krigsutbruddet og var økonomisk ansvarlig for alle tap som de allierte hadde lidd. I tillegg ble det diskusjon i Tyskland om hvem som egentlig hadde skyld i overgivelsen og det ydmykende fredsoppgjøret. Det var jo aldri utenlandske styrker på tysk jord – hvorfor skulle man da skrive under på noen overgivelse? Det vokste fram en dolkestøtlegende: Tyskland var sviktet av sine egne politikere.

Dolkestøtlegenden skulle seinere bli aktivt brukt av Adolf Hitler (1934–1945), og den fikk oppslutning ikke minst i deler av offiserskorpset fra første verdenskrig.

ar

Ulike perspektiver

gs

ek

se

m

pl

Men var krigen Tysklands sin skyld? I første omgang hevdet historikere i England og Frankrike det, mens tyske historikere var av en annen oppfatning. Seinere ble det imidlertid en ganske bred oppfatning blant historikere, også i England og Frankrike, at det ikke var riktig å gi Tyskland skylden for krigen alene. Flere involverte stater måtte ta sin del av skylden for det omfanget krigen fikk.

in

Norge under første verdenskrig

de r

– den nøytrale allierte

Vu r

Da verdenskrigen brøt ut, erklærte Norge seg som nøytralt. Men fiendene Tyskland og England var begge interessert i den store norske handelsflåten og norske råvarer som metaller og fisk. De første krigsårene handlet Norge med begge parter.

Seinere i krigen knyttet Norge sterkere bånd vestover. Norge stilte store deler av handelsflåten til disposisjon for Storbritannia i bytte mot viktige råvarer som kull og olje. Derfor er betegnelsen den nøytrale allierte brukt om Norges rolle.

Tyske ubåter senket også norske skip. Selv om Norge ikke deltok direkte i krigshandlingene, ble over 800 norske båter senket, og rundt 2000 norske sjømenn mistet livet.

Krigen påvirket sosiale og politiske forhold i Norge. I de to første krigsårene tjente noen mye penger, spesielt de som eide skipsaksjer. Perioder som er preget av mye spekulasjonen i aksjer, har fått navnet jobbetid. Samtidig fikk mange familier problemer de siste krigsårene. Prisene på varer steg mer enn lønningene, og etterspørselen etter varer var større enn tilgangen.

Perioden som er kjennetegnet av en slik økonomisk utvikling, kalles dyrtid.

136

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

14 Første verdenskrig

Vu r

Et skip torpedert av en tysk ubåt går til bunns under første verdenskrig. Fotograf og tidspunkt ukjent. Det var et tysk, strategisk valg å torpedere både handelsskip og hospitalskip uten noen forvarsel. Tapene var store, også for den norske handelsflåten.

Forskjellen mellom de rike og de fattige i landet ble mer synlig, noe den voksende arbeiderklassen reagerte på.

Folkeforbundet Krigen hadde ført til enorme menneskelige lidelser. Hvordan kunne verden unngå en ny storkrig? Den amerikanske presidenten Woodrow Wilson foreslo at man skulle etablere en ny global organisasjon som skulle arbeide for fred. Organisasjonen fikk navnet Folkeforbundet, men den ble aldri noen suksess. Mange stater, også USA, valgte å ikke melde seg inn 137

Rett på ...

historie

i organisasjonen. USA sto fram som verdens økonomiske stormakt etter krigen, men var preget av isolasjonisme. De ønsket å ha minst mulig med Europa å gjøre.

Selv om Folkeforbundet ikke var noen suksess, er det likevel en liten milepæl i historien. Det var et skritt i retning av å skape mer orden i det internasjonale samfunnet. I en slik verdensomspennende organisasjon kunne statene møtes for å diskutere og løse konflikter uten krig. En liknende organisasjon hadde verden aldri hatt før.

Linjer videre

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Misnøye med krigføringen er en av årsakene til at keiserne i både Tyskland og Russland ble avsatt, og begge statene fikk ny styreform.

Europakartet ble endret som følge av krigen. Østerrike-Ungarn og det osmanske imperiet gikk i oppløsning. Østerrike-Ungarn ble til to mindre, selvstendige stater. Polen og Tsjekkoslovakia ble etablert som nye stater.

Finland fikk sin uavhengighet i likhet med de baltiske statene. Serbernes ønske om en større stat på Balkan ble realisert gjennom den nye staten Jugoslavia.

I forhandlingene i Versailles fikk norske diplomater gjennomslag for at Svalbard, som tidligere ikke var underlagt noe land, var norsk. Svalbardtraktaten som ble undertegnet i 1920, gjelder fortsatt.

Verdenskrigen fikk i tillegg ideologiske konsekvenser. Ikke-demokratiske ideologier som fascisme og nazisme skulle snart få fotfeste. Revolusjonen i Russland i 1917 var et gjennombrudd for kommunismen. Dermed kan vi trekke linjer til andre verdenskrig, men også til den kalde krigen som preget verden i siste halvdel av 1900-tallet.

138

14 Første verdenskrig

OPPGAVER REPETISJON 1 Hva var årsakene til første verdenskrig? Skill gjerne mellom grunnleggende og utløsende årsaker.

2 Det ble etablert to militære allianser før krigen. Hva var navnet på alliansene? Hvilke land var med i de ulike alliansene?

3 Hva menes med blankofullmakten?

4 Forklar hva Schlieffenplanen gikk ut på.

ar

5 Hva var Versaillestraktaten?

pl

6 Hva menes med dolkestøtlegenden?

ek

se

8 Hvordan var Norges situasjon under krigen?

m

7 Hva var Folkeforbundet?

gs

FORDYPNING

de r

in

1 Den amerikanske presidenten Woodrow Wilson hadde et annet forslag til fredsoppgjøret enn det som ble resultatet. Finn ut mer om Wilsons 14 punkter og sammenlikn dem med hovedinnholdet i Versaillestraktaten. Hva er de viktigste forskjellene?

Vu r

2 Finn ut mer om konsekvensene av krigen utenfor Europa. Forslag til stikkord: det tyrkiske imperiet, Midtøsten eller arabiske land, Palestinaspørsmålet, Iran og Irak, Afrika, India.

3 Gjør rede for dolkestøtlegenden, og drøft hvilken betydning den fikk.

4 Folkeforbundet ble etablert etter første verdenskrig. Finn ut hvordan det gikk med organisasjonen, og vurder påstanden «Folkeforbundet var en fiasko».

5 Drøft påstanden «Første verdenskrig var krigen som endret kvinnerollen».

6 Vurder om det er mer riktig å betrakte krigen som en europeisk krig enn en verdenskrig.

7 Se på kartet med nye stater og nye grenser etter første verdenskrig.

Forklar bakgrunnen for endringene.

139

Rett på ...

historie

15

ar

Mellomkrigstiden

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

Perioden mellom de to verdenskrigene ble dramatisk. Vekst og fredsoptimisme i 1920-årene ble erstattet av børskrakk, verdensomspennende økonomisk depresjon og framveksten av totalitære ideologier.

Hvordan kunne ideologier som kommunisme, fascisme og nazisme få fotfeste?

140

15 Mellomkrigstiden

Den russiske revolusjonen

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Den russiske revolusjonen i 1917 innebar at tsaren måtte gå av. Revolusjonen er en av de største hendelsene i verdenshistorien og førte til dyptgripende omveltninger i det russiske samfunnet på kort tid.

Russland hadde i flere hundre år vært styrt av en eneveldig tsar. Rundt 80 prosent av befolkningen var bønder, men jordbruket var preget av enkle redskaper og lav produktivitet. Mange av familiene som levde av jordbruk, hadde for lite jord til å klare seg. Industrialiseringen kom ikke skikkelig i gang før seint på 1800-tallet, og mange hadde en oppfatning av at landet sto langt tilbake for utviklingen i Vest-Europa. Arbeiderklassen var i vekst, men arbeiderne hadde lav lønn, lange arbeidsdager og dårlige boforhold. Samtidig nektet tsaren å demokratisere landet.

I 1905 ble demonstranter som krevde endringer, skutt av hæren i det som ble kalt den blodige søndagen. Urolighetene førte imidlertid til at tsaren gikk med på å etablere en nasjonalforsamling (duma) for å roe situasjonen. Men nasjonalforsamlingen fikk imidlertid liten innflytelse. Russland var også trukket inn i en mislykket krig mot Japan, som de tapte samme året. Dette økte misnøyen med tsaren.

I 1914 ble Russland trukket inn i første verdenskrig, som førte til store lidelser for både soldater og sivilbefolkningen. Nok en gang demonstrerte folk mot det de mente var et dårlig styre. På kvinnedagen, 8. mars 1917, streiket kvinnene som arbeidet i tekstilfabrikkene i Sankt Petersburg. De gikk ut i gatene for å demonstrere for brød og fred. Denne gangen nektet soldatene å skyte; de tok i stedet del i demonstrasjonen. Marsrevolusjonen førte til at tsaren ble tvunget til å gå av.

Etter tsarens avgang etablerte nasjonalforsamlingen en ny midlertidig regjering. Men regjeringen ble lite populær, spesielt på grunn av dens motvilje mot å få slutt på krigen.

Lenin tar makten

En svak og upopulær regjering banet veien for at bolsjevikene med Vladimir Lenin (1917–1924) i spissen kunne overta regjeringsmakten seinere samme år, i det som kalles novemberrevolusjonen. Bolsjevikene var den meste radikale grupperingen blant sosialistene, og de var godt organisert. Mens den midlertidige regjeringen ville fortsette krigen, var bolsjevikenes holdning fred for enhver pris. «Brød, fred, jord» var slagordet, og bolsjevikregjeringen inngikk fredsavtale med Tyskland. Regjeringen overtok jordeiendommer og fabrikker og avskaffet den private eiendomsretten.

Bolsjevikpartiet ønsket ikke et demokratisk system. Andre politiske partier ble forbudt, og nasjonalforsamlingen ble oppløst med militærmakt.

Motstanden mot bolsjevikenes maktovertakelse førte til en brutal borgerkrig mellom de hvite og de røde som varte i tre år. De hvite var fiendene til bolsjevikene, men var ellers en ganske sammensatt gruppe. De hadde ingen 141

Rett på ...

historie

felles ledelse. Til tross for at de hvite fikk støtte fra både Storbritannia, Frankrike og USA, beholdt de røde, bolsjevikene, makten.

Verdensrevolusjon?

se

Sovjetunionen under Stalin

m

pl

ar

Lenin og hans støttespillere så for seg at det som hadde skjedd i Russland, skulle spre seg til andre land. Det endelige målet var en kommunistisk verdensrevolusjon.

Et nytt økonomisk system, planøkonomi, ble innført. Planøkonomien innebar blant annet at bare staten, og ikke privatpersoner, skulle eie fabrikkene. Planøkonomien skulle skape et rettferdig samfunn uten forskjeller mellom rike og fattige og uten arbeidsledighet.

I 1919 ble Komintern stiftet i Moskva. Det var en sammenslutning av kommunistiske partier fra alle land, et slags kommunistisk verdensparti, som skulle jobbe for en verdensrevolusjon. I realiteten ble organisasjonen styrt av det sovjetiske kommunistpartiet.

Vu r

de r

in

gs

ek

I 1922 ble Russland og andre republikker der kommunistene hadde makten, som Ukraina og Hviterussland, slått sammen til Sovjetunionen. Etter Lenins død gikk Josef Stalin (1941–1953) seirende ut av kampen om å overta makten i landet. For å få til en rask industrisatsing iverksatte Sovjetunionen en femårsplan i 1929. Planen forutsatte at folk måtte flytte fra landsbygda fordi de trengte arbeidskraft i byene. For å effektivisere jordbruket og matproduksjonen ble jorda tvangskollektivisert: Gårdene ble slått sammen til større kollektiver, og bøndene skulle dyrke jorda i fellesskap. Resultatene var dramatiske. Bønder som protesterte, ble fengslet. Mangel på korn og mat førte til en hungersnød som tok livet av flere millioner mennesker.

Stalin styrte Sovjetunionen med jernhånd. All opposisjon var forbudt, og tusenvis ble arrestert eller drept. I Moskvaprosessene i 1936 ble potensielle motstandere i eget parti dømt til døden og skutt.

Den store depresjonen USA hadde sterk økonomisk vekst i årene etter første verdenskrig og framsto i 1920-årene som verdens økonomiske lokomotiv. Det var stor vekst i industriproduksjonen, og aksjekursene steg. Optimismen drev opp aksjeprisene slik at de etter hvert ikke sto i forhold til aksjenes egentlige verdi.

Mange lånte penger i bankene både til forbruk og aksjespekulasjoner. Men i 1929 var eventyret over. Markedet så ut til å være mettet. Prisene på aksjer sank fordi alle ville kvitte seg med dem.

142

15 Mellomkrigstiden

Børskrakket førte til at fabrikker og banker gikk konkurs, og arbeidsledigheten økte. Hele den amerikanske økonomien fikk seg en alvorlig knekk.

Siden USA var verdens økonomiske stormakt, forplantet krisen seg til andre regioner, og den store depresjonen førte til at mange land fikk store økonomiske problemer. Krisen førte blant annet til at det ble satt en stopper for USAs lån til andre land.

I USA førte nedgangstiden til nye tanker om statens ansvar for enkeltmenneskene. For å komme ut av krisen ble det gjennomført en politikk som ble kalt New Deal. Den gikk ut på at staten i større grad skulle styre økonomien, og innførte reformer som skulle sikre levestandarden for befolkningen.

ar

Fascismen i Italia

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

Allerede før første verdenskrig hadde det vært politisk uro i Italia, og problemene fortsatte etter krigen. Noen steder okkuperte arbeiderne bedrifter, og mange fryktet en revolusjon slik Russland hadde opplevd. En svak regjering, misnøye med fredsoppgjøret etter første verdenskrig og politisk uro ga spillerom for diktatoren Benito Mussolini (1922–1943).

Mussolini sto i spissen for en gruppering som ønsket et fascistisk samfunn.

Begrepet fascisme blir brukt om den politiske bevegelsen som oppsto i Italia under Mussolinis ledelse i årene under og etter første verdenskrig.

Fascisme er også en samlebetegnelse på ideologier som legger vekt på nasjonens betydning, og som er autoritær og anti-demokratisk. I stedet for demokrati ønsket fascistene et diktatur med en fører i spissen. Fascisme kjennetegnes også av en aggressiv utenrikspolitikk. Mange italienske fascister ønsket å legge under seg større områder rundt Middelhavet og deler av Afrika. Noen tenkte tilbake på Romerriket og ville gjenreise Italias storhet og ære. I 1935 gikk Italia til angrep på Etiopia.

Fascistene var negative til alle former for svakhet og positive til å bruke både vold og krig for å oppnå målene sine. Sosialistene og kommunistene var de ideologiske hovedfiendene.

I 1922 lyktes det Mussolini å ta makten i Italia. Fascistene arrangerte en væpnet marsj som de kalte marsjen mot Roma, og som resulterte i at Mussolini ble utnevnt til statsminister. Ganske raskt fikk fascistene all makt i Italia, og demokratiet ble skjøvet til side. Nasjonalforsamlingen ble oppløst, og alle andre partier enn fascistpartiet ble forbudt. Og som i andre diktaturer ble mediene sensurert.

Det ble opprettet et råd med representanter fra organisasjonene i arbeidslivet som skulle erstatte det parlamentariske systemet. Men rådet var underlagt fascistpartiet, og Mussolini sto fram som Il Duce – føreren.

Fascistenes maktovertakelse inspirerte liknende bevegelser i andre land, ikke minst etter at konsekvensene av børskrakket i USA gjorde seg gjeldende.

Spesielt dramatisk ble utviklingen i Tyskland.

143

Rett på ...

historie

Nazismen i Tyskland

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

I 1921 ble Adolf Hitler leder i det tyske partiet NSDAP (Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei). Partiet bygde på den nasjonalsosialistiske ideologien som oppsto i Tyskland i mellomkrigstiden, også kjent som nazisme. Nazismen sto for mye av det samme som fascismen i Italia. Den var preget av en aggressiv, rasebasert nasjonalisme, jødehat og mistillit til de demokratiske styreformene. Staten burde styres av en sterk leder – en diktator. Hitler beskrev ideologien i boka Mein Kampf. Her argumenterte han også for hvorfor Tyskland måtte bli større og sterkere og spesielt skaffe seg Lebensraum («livsrom») østover. Hvordan kunne han komme til makten?

Tyskland hadde vært gjennom en ganske stabil periode på slutten av 1920-årene, og det var liten oppslutning om Hitler og hans parti. Men i 1930 ble også Tyskland rammet av den økonomiske verdenskrisen. Mange bedrifter gikk konkurs, og arbeidsledigheten var høy. I tillegg tynget fortsatt de økonomiske erstatningene de måtte betale etter første verdenskrig.

Hitler var en dyktig taler og la stor vekt på propaganda. Ikke minst ble dolkestøtlegenden brukt: Myten om at tyskerne var sviktet av sine egne (kapittel 14). I tillegg mente Hitler at Versaillesfreden var ydmykende for den tyske befolkningen. For mange framsto Hitler som en sterk leder som kunne få Tyskland ut av den vanskelige økonomiske situasjonen. Også kommunistfrykten spilte inn: Hitler kunne være riktig person til å stoppe kommunismen.

Høy arbeidsledighet, kommunistfrykt og effektiv propaganda er noen av forklaringene på at det tyske nazistpartiet ble det største politiske partiet i flere valg i Tyskland tidlig i 1930-årene. Selv om partiet aldri fikk flertall alene i den tyske nasjonalforsamlingen Riksdagen, ble Hitler utnevnt til rikskansler (statsminister) i Tyskland i 1933. En brann i Riksdagen ble et påskudd for å erklære unntakstilstand, som i praksis gjorde det vanskelig for andre partier å drive opposisjon.

Benito Mussolini og Adolf Hitler fotografert i Berlin. Bildet er ikke datert.

144

15 Mellomkrigstiden

Diktatur

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Etter Hitlers maktovertakelse bevegde Tyskland seg raskt i retning av diktatur. Andre politiske partier ble forbudt eller oppløst, og ganske raskt var NSDAP det eneste politiske partiet i Tyskland. Adolf Hitler var blitt Der Führer, føreren, og han begynte å forme Tyskland slik han ønsket: • Politiske motstandere ble arrestert og henrettet.

• Han begynte å ruste opp militæret, i strid med Versaillestraktaten.

• I skolen skulle barn og unge oppdras til å slutte opp om den nazistiske ideologien.

• Bøker og kunst som nazistene ikke likte, ble forbudt.

• Jødeforfølgelsene startet. Det ble innført nye lover som definerte jøder som annenrangs borgere uten de samme rettighetene som den ariske rasen, som nazistene så på som overlegen.

• Også grupper som homofile og sigøynere ble betraktet som mindreverdige.

Berlin, 6. juni 1938. Antisemittisk grafitti på en butikk drevet av jøder.

Antisemittisme og jødeforfølgelse tiltok utover i 1938 og nådde et foreløpig toppunkt i novemberpogromen, eller Krystallnatten. Natten mellom 9. og 10. november slo nazister til mot jødisk eiendom, knuste ruter og stakk butikker i brann.

145

Rett på ...

historie

Norge i mellomkrigstiden

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

I mange europeiske land ble demokratiet svekket i mellomkrigstiden. Men ikke i Norge – hvorfor?

I Arbeiderpartiet var det mange som beundret utviklingen i Russland.

Partiet meldte seg inn i Komintern (se ovenfor) som jobbet for en kommunistisk verdensrevolusjon. Men både i Arbeiderpartiet og i arbeiderbevegelsen ble det store diskusjoner: Var revolusjon et akseptabelt virkemiddel for å endre samfunnet, eller burde man bruke demokratiske virkemidler?

De fleste i Arbeiderpartiet landet på at man burde bruke demokratiske virkemidler og heller prøve å endre samfunnet gjennom reformer enn gjennom revolusjon. Partiet meldte seg ut av Komintern i 1923 og fikk like etter sitt politiske gjennombrudd. Ved stortingsvalget i 1927 ble Arbeiderpartiet det største partiet med 37 prosent av stemmene. Samtidig fikk kommunismen stadig mindre oppslutning. Arbeiderpartiet vant kampen om arbeiderklassen.

I 1933 ble det stiftet et nytt parti i Norge, Nasjonal Samling (NS). Vidkun Quisling (1887–1945) var leder, og partiet hadde sterke innslag av fascisme.

Quisling var inspirert av Mussolini i Italia, og han ønsket å avskaffe det demokratiske systemet i Norge. Men partiet slo ikke an blant velgerne og ble aldri representert på Stortinget.

I 1930-årene var det med andre ord liten oppslutning om både kommunismen og nazismen i Norge. Men også Norge ble rammet av den økonomiske verdenskrisen. Nedgang i industriproduksjonen førte til stor arbeidsledighet. Det var også store konflikter i arbeidslivet, med bruk av streik og lockout. Menstadslaget er ett eksempel. Mange gårder ble solgt på tvangsauksjon da bøndene ikke klarte å betale gjelden sin.

I siste halvdel av 1930-årene befestet Arbeiderpartiet sin posisjon som Norges største parti. I 1935 inngikk partiet en avtale, kalt kriseforliket, med Bondepartiet, og Arbeiderpartiet dannet regjering. Kriseforliket innebar at staten tok mer ansvar for samfunnsutviklingen og for å komme ut av den økonomiske krisen. Vi fikk et samfunn der staten tok på seg flere oppgaver, og vi ser konturene av en velferdsstat.

I arbeidslivet ble det inngått en viktig avtale, den såkalte hovedavtalen, mellom Arbeidernes faglige landsorganisasjon (det daværende navnet på LO) og Norsk arbeidsgiverforening (forløperen til dagens NHO) i 1935.

Avtalen, som ofte omtales som arbeidslivets grunnlov, inneholdt regler for hvordan man skulle forhandle om lønn og arbeidsforhold. Dette samarbeidet – både i politikken og i arbeidslivet – kan være en viktig forklaring på hvorfor fascistiske og ikke-demokratiske ideer ikke fikk noen særlig oppslutning i Norge, i motsetning til i mange andre land i mellomkrigstiden.

146

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

15 Mellomkrigstiden

Arbeiderpartiets plakat til stortingsvalget 1933, tegnet av illustratør og reklametegner Erling Nielsen (1897–1954). Arbeiderpartiet ønsket å gå til valg på at ingen skulle gå arbeidsløse, men være med å bygge landet innenfor både industri, landbruk og fiske. Ved dette valget fikk Arbeiderpartiet 40 prosent av stemmene. Fremstillingen er preget av tidens realistiske «saklige» smak. Hvilke virkemidler har kunstneren brukt? Hvordan kan plakaten tolkes?

147

Rett på ...

historie

Linjer videre

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Sammenbruddet i den amerikanske økonomien førte verden ut i en økonomisk depresjon. Nedgangstidene var med på å bane vei for nazistenes maktovertakelse i Tyskland, som ledet fram til en ny storkrig med et enda større omfang enn første verdenskrig.

Den russiske revolusjonen og kommunismen representerte et alternativ til kapitalismen. Sovjetunionen ville vise at det fantes en vei til modernisering uavhengig av vesten. Revolusjonen har inspirert politisk tenkning mange steder, som radikaliseringen av Arbeiderpartiet i Norge. Selv om ideen om en verdensrevolusjon fikk begrenset støtte, påvirket likevel frykten for kommunismen utviklingen i mange land. Kommunismen ble sett på som en trussel mot privat eiendomsrett, og mange så med frykt på ideen om å legge all eiendom inn under fellesskapet.

Fascismen og nasjonalsosialismen ble et forbilde for totalitære bevegelser i enkelte andre land. I Norge gjaldt dette Quisling og partiet Nasjonal Samling. Fascismen og nazismen ble bekjempet militært. Seinere forsøk på å skape en ny nasjonalsosialisme har hatt liten tilslutning, men enkelte grupperinger har oppstått i flere land – også i vår tid.

Sett med vestlige øyne ble kommunismen en mer langvarig utfordring, ikke minst knyttet til den kalde krigen. I Europa fikk oppslutningen om det kommunistiske tankegodset et raskt oppsving etter krigen, men den kollapset like raskt noen tiår seinere. I andre deler av verden står ulike varianter av kommunisme fortsatt sterkt, ikke minst i Kina.

148

15 Mellomkrigstiden

OPPGAVER REPETISJON 1 Forklar forskjellen på marsrevolusjonen og novemberrevolusjonen i Russland.

2 Hva var bakgrunnen for borgerkrigen etter den russiske revolusjonen?

3 Hva var Moskvaprosessene?

4 Hvilke konsekvenser fikk børskrakket i USA i 1929?

5 Hva kjennetegner fascismen som ideologi?

ar

6 Hvordan kom Mussolini til makten i Italia?

pl

7 Nevn mulige årsaker til at Hitler kunne komme til makten i Tyskland.

se

m

8 Hvordan var den politiske situasjonen i Norge i mellomkrigstiden?

ek

FORDYPNING

in

gs

1 Hva var bakgrunnen for og innholdet i den nye økonomiske politikken (NEP) i Russland fra 1921?

de r

2 Forklar hvilken rolle sovjetene spilte i forbindelse med den russiske revolusjonen.

3 Gjør rede for maktkampen i Sovjetunionen etter Lenins død.

Vu r

4 Den amerikanske New Deal-politikken skapte mye motstand. Gjør rede for hva politikken innebar, og forklar hvorfor den møtte så mye motstand.

5 Hvor kom jødehatet fra? Gjør rede for hvilke nye lover og ordninger for jødene som ble innført i Tyskland etter at nazistene kom til makten.

Hvordan ble jødeforfølgelsene begrunnet?

6 Sammenlikn Mussolinis og Hitlers maktovertakelser.

7 Hva kan være årsaker til at verken kommunismen eller fascismen fikk særlig oppslutning i Norge i mellomkrigstiden, i motsetning til i flere andre europeiske stater?

8 Da Adolf Hitler kom til makten var første verdenskrig en del av historien. Hvordan brukte Hitler historien om første verdenskrig? Hva var hensikten med denne historiebruken?

149

Rett på ...

historie

16

ar

Andre verdenskrig

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

Freden etter første verdenskrig holdt ikke lenge. I et europeisk perspektiv startet andre verdenskrig da Tyskland angrep Polen i 1939. Men allerede to år tidligere hadde Japan angrepet Kina.

Andre verdenskrig er den mest omfattende og den blodigste krigen i menneskenes historie.

Da den tok slutt i 1945, var mellom 60 og 70 millioner mennesker drept. Over halvparten av disse var sivile. Hvordan kunne det skje?

150

16 Andre verdenskrig

Forspillet til krigen

ek

se

m

pl

ar

Situasjonen i verden var spent i 1930-årene, og mange hendelser i mellomkrigstiden kan betraktes som et forspill til andre verdenskrig.

• Børskrakket i USA i 1929 førte til økonomiske nedgangstider i mange regioner. I flere land ble demokratiske styreformer byttet ut med ulike former for diktatur.

• I Italia ønsket fascistene å legge under seg større områder rundt Middelhavet og deler av Afrika. Italias leder Benito Mussolini innledet et samarbeid med Adolf Hitler, aksen Berlin–Roma. Samarbeidet mellom Italia, Tyskland og etter hvert Japan fikk betegnelsen aksemaktene.

• Japan hadde ambisjoner om å bli en stormakt i Asia. Landet ble hardt rammet av de økonomiske nedgangstidene. I de politiske krisetilstandene som fulgte, ble Japan et militærdiktatur med en ideologi som liknet på fascismen i Europa. I 1936 inngikk Japan og Tyskland antikominternpakten, en antikommunistisk forsvarspakt som også Italia sluttet seg til. Året etter gikk Japan til krig mot Kina.

• I Spania endte en borgerkrig med Francisco Francos (1892–1975) seier og innføringen av et fascistisk diktatur. Franco og hans støttespillere seiret i borgerkrigen etter å ha fått hjelp fra både tyske og italienske styrker.

in

gs

Hitlers utenrikspolitikk

Vu r

de r

Etter Hitlers maktovertakelse i 1933 brøt Tyskland bestemmelsene i Versaillestraktaten og satset på militær opprustning. Hitler ville at alle områder utenfor Tyskland med tysktalende befolkning skulle innlemmes i det tyske riket. I 1938 rykket Tyskland inn i Østerrike (Anschluss) og erklærte at Østerrike nå var en del av Tyskland. Politisk uro i Østerrike, nazistisk propaganda og trusler gjorde det mulig. Dessuten ønsket mange østerrikere en sammenslåing. Ingen grep inn for å forhindre det.

Men dette var ikke nok for Hitler. Hitler ønsket også å innlemme Sudetenland i Tsjekkoslovakia i det tyske riket. Bakgrunnen var at det bodde mange tyskere der. For å unngå krig ble det holdt en konferanse i München i 1938.

Hitler fikk Storbritannia og Frankrike til å godta at Tsjekkoslovakia skulle avstå Sudetenland til Tyskland i det som ble kalt Münchenavtalen. Avtalen ble inngått uten at Tsjekkoslovakia var til stede.

Den britiske statsministeren Neville Chamberlain (1937–1940) var fornøyd med denne forsoningspolitikken. Ved å komme Hitler i møte unngikk man en ny væpnet konflikt, hevdet han. Münchenavtalen ville bidra til varig fred i Europa. Chamberlain var overbevist om at avtalen sikret «fred i vår tid», som han sa. Han tok feil.

Det tok ikke lang tid før Hitler brøt Münchenavtalen og tok kontroll over hele Tsjekkoslovakia. Først da forsto Frankrike og Storbritannia at Hitler 151

Rett på ...

historie

ikke var til å stole på. De ga sikkerhetsgarantier til Polen, som kunne være det neste landet Hitler ville aksjonere mot. Men sikkerhetsgarantiene hjalp ikke: Tyskland angrep Polen i september 1939. Frankrike og Storbritannia erklærte krig mot Tyskland, og dermed var den nye storkrigen en realitet.

Krigens første fase

se

m

pl

ar

Tyskland og Sovjetunionen hadde tidligere på året inngått en ikkeangrepsavtale. Avtalen var overraskende, for disse statene var ideologiske hovedfiender. Avtalen innebar at Tyskland fikk frie hender i det vestlige Polen, mens Sovjetunionen fikk frie hender i øst. Med denne avtalen unngikk Tyskland en tofrontskrig, i alle fall foreløpig.

Polen ble dermed angrepet fra to kanter. I løpet av noen få uker la Tyskland det meste av Polen under seg. Sovjetunionen tok, i tråd med avtalen, den østlige delen av Polen.

Aksemaktenes erobringer 1939–42

ek

FINLAND

NORGE

SVERIGE

SOVJETUNIONEN

Leningrad

gs

ESTLAND

in

IRLAND

de r

STORBRITANNIA

LATVIA

Moskva

LITAUEN

ØSTPREUSSEN

NEDERLAND

Stalingrad

POLEN

TYSKLAND

Vu r

BELGIA

BÖHMEN SLOVAKIA

FRANKRIKE

SVEITS

ØSTERRIKE

UNGARN ROMANIA

VICHYFRANKRIKE

JUGOSLAVIA ITALIA

BULGARIA

SPANIA ALBANIA

TYRKIA HELLAS SYRIA

ALGERIE

Aksemaktene 1. sept. 1939 Tyske erobringer des. 1939 TUNIS Aksemaktenes erobringer des. 1940 Aksemaktenes erobringer des. 1941 Aksemaktenes erobringer nov. 1942 Stater alliert med Tyskland Vichy-Frankrike Nøytrale stater Allierte områder nov. 1942

152

IRAK PALESTINA TRANSJORDAN LIBYA

EGYPT

16 Andre verdenskrig

se

m

pl

ar

I den første delen av krigen var Tyskland på offensiven. Den 9. april 1940 ble både Danmark og Norge angrepet. Danmark kapitulerte umiddelbart.

I Norge varte kampene to måneder før også Norge måtte overgi seg. I mai angrep Tyskland også Belgia, Nederland, Luxemburg og Frankrike, som alle måtte kapitulere for den tyske overmakten.

Men Hitler møtte motstand fra Storbritannia, som hadde et sterkt flyvåpen.

Fra august til september 1940 raste slaget om Storbritannia. Kampene ble stort sett utkjempet i lufta. Hitler måtte til slutt innse at invasjonsforsøket var mislykket.

I juni 1941 fortsatte Tyskland sin aggressive politikk. Da brøt de ikke-angrepsavtalen og iverksatte Operasjon Barbarossa, angrepet på Sovjetunionen.

Seinere samme år ble krigen i Asia og stillehavsområdet utvidet. Den 7. desember gikk Japan til angrep på den amerikanske marinebasen på Hawaii. Dermed erklærte USA krig mot Japan. Tyskland og Italia så på Japan som sin allierte og erklærte krig mot USA. Med både Japan, USA og Sovjetunionen involvert var krigen blitt global.

gs

MANDSJURIA

ek

MONGOLIA

K I N A

JAPAN

de r

in

KOREA

Vu r

Taiwan

BURMA

Midwayøyene

S TILLEH AV ET

THAI- FRANSK LAND INDOKINA

FILIPPINENE

BRITISK MALAYA

NEDERLANDSK INDIA

Japans erobringer 1941–42 Under japansk kontroll før 1941

Yttergrense for Japans ekspansjon i Stillehavet Okkupert av Japan august 1942

153

Rett på ...

historie

Vendepunkter

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

I den første delen av krigen lyktes Tyskland og de andre aksemaktene med mange av planene sine, og de la stadig større områder under seg. Et viktig unntak var nederlaget mot Storbritannia. Men den tyske krigslykken skulle snart snu.

Det var på østfronten og i kampen mot Sovjetunionen at Hitler først opplevde nederlag. Rundt årsskiftet 1941–42 ble det klart at den sovjetiske hæren hadde klart å stoppe deler av den tyske framrykkingen. Sommeren 1942 prøvde Hitler likevel å angripe den viktige industribyen Stalingrad.

Tidlig i 1943 måtte imidlertid den tyske hæren gi opp. Slaget om Stalingrad var det største slaget i historien, med over én million drepte. Etter det tyske nederlaget ved Stalingrad, som kort tid etter ble fulgt at et nytt nederlag ved Kursk, ble den tyske hæren presset lenger og lenger tilbake av Den røde armé. Krigen i øst var tapt.

I det nordlige Afrika ble 1942 et vendepunkt. I november tapte Tyskland og Italia et viktig slag mot britiske styrker i Egypt, og året etter kapitulerte Italia. Samtidig hadde de allierte, med USA i spissen, presset Japan over på defensiven i stillehavsområdet.

Nå var de allierte på offensiven. Etter at de hadde beseiret aksemaktene både i øst og i sør, begynte de å forberede en invasjon også i vest. Den 6. juni

Stalingrad, 1942. Slaget ved Stalingrad regnes som et vendepunkt i andre verdenskrig. Her led tyskerne sitt første, store nederlag.

154

16 Andre verdenskrig

1944, D-dagen, invaderte de allierte styrkene Normandie i Frankrike. Etter harde kamper lyktes de allierte å nedkjempe fiendene også her.

Dermed gikk krigen inn sluttfasen, og 8. mai 1945 kapitulerer Tyskland.

Krigen i Europa var over.

Atombomber

ek

se

m

pl

ar

I stillehavsregionen fortsatte Japan krigen. Samtidig arbeidet amerikanske forskere med å utvikle en ny type våpen: atombomben. Sommeren 1945 ble det gjennomført en prøvesprengning som viste at våpenet kunne tas i bruk.

Dermed ble spørsmålet for amerikanske ledere: Skal vi bruke atombomber mot Japan for å tvinge dem til å gi opp?

Svaret ble ja. Den 6. august 1945 ble den japanske byen Hiroshima bombet, og tre dager seinere ble det sluppet en ny bombe over Nagasaki. Japan kapitulerte, og dermed var andre verdenskrig endelig slutt. I ettertid har det vært diskutert om ikke Japan ville ha kapitulert innen kort tid, selv uten atombomber og de menneskelige lidelsene dette medførte.

gs

Rasekrig

Vu r

de r

in

Et av de sentrale momentene i den nazistiske ideologien var jødehat. Etter hvert som Tyskland okkuperte nye områder, ble jødene i de okkuperte områdene arrestert. Mange ble sendt til egne utryddelsesleirer hvor de ble gasset til døde, hvis de i det hele tatt overlevde transporten. Over én million jøder ble drept i Auschwitz, den største leiren. Andre ble sendt til tvangsarbeid hvor de døde av sykdommer eller mangel på mat. I tillegg ble mange jøder, spesielt i Sovjetunionen, henrettet av nazistiske soldater og begravd i massegraver. Nazistenes folkemord på millioner av jøder under andre verdenskrig har fått betegnelsen holocaust. Også slaviske folk, sigøynere, kommunister og andre ble likvidert av nazistene.

Det er flere eksempler på grufull rasetenkning fra andre verdenskrig.

Japan hadde rasistiske holdninger til kinesere og førte en brutal krig i Kina.

I den daværende kinesiske hovedstaden Nanjing mistet flere hundre tusen mennesker livet på få uker i det som er blitt kjent som Nanjing-massakren.

Noen ble meid ned av maskingevær, andre ble halshugget eller begravd levende. Tusenvis av kvinner ble voldtatt åpenlyst.

Stalin slo også hardt ned på folkegrupper i Sovjetunionen som han mente hadde samarbeidet med tyskerne, og mange ble sendt til fangeleirer i Sibir.

Soldater i Den røde armé begikk også overgrep da de rykket inn i Tyskland.

Mange tyske sivile ble drept eller døde under flukt, og et stort antall kvinner ble voldtatt.

155

Rett på ...

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

historie

Udatert bilde av barn i konsentrasjonsleir i Auschwitz. Dette var nazistenes største konsentrasjonsleir. Anlegget besto både av tvangsarbeidsleir og tilintetgjørelsesleiren Birkenau, hvor gass ble benyttet til massedrap på krigsfanger og jøder.

156

16 Andre verdenskrig

Konsekvenser

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Andre verdenskrig innebar store tap av både menneskeliv og materielle verdier. Mange mennesker ble drevet på flukt, og store områder lå i ruiner. I tillegg ble krigen avsluttet på det mest dramatiske vis med bruk av atombomber. Hvordan kunne man unngå en ny krig? Hvordan kunne man fremme demokratiutvikling og et mer rettferdig internasjonalt samfunn?

Et av svarene var etableringen av organisasjonen De forente nasjoner (FN).

FN skulle forebygge nye konflikter og forsvare frihet og uavhengighet, og organisasjonen utarbeidet en egen menneskerettighetserklæring. Et annet svar var EU, som vi skal se nærmere på i kapittel 20.

Det mektigste FN-organet ble Sikkerhetsrådet, som fikk hovedansvaret for å bevare freden og sikkerheten. Med utgangspunkt i verdenssituasjonen etter krigen fikk Sikkerhetsrådet fem faste medlemmer, alle med vetorett.

Vetorett vil si at et forslag ikke kan vedtas hvis ett av disse landene stemmer imot det. USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike er faste medlemmer. De har sittet i Sikkerhetsrådet helt siden 1945 (Russland erstattet Sovjetunionen) og trenger ikke å bli gjenvalgt.

Krigen fikk også konsekvenser for aksemaktene. Italia mistet alle koloniene sine, mens Japan mistet alle områdene de hadde erobret de siste tiårene.

Tyskland ble delt i fire ulike okkupasjonssoner, som ble styrt av seierherrene Sovjetunionen, Frankrike, Storbritannia og USA. Denne delingen førte i neste omgang til at Tyskland ble delt i Vest-Tyskland og Øst-Tyskland.

I motsetning til etter første verdenskrig ble ikke andre verdenskrig etterfulgt av en omfattende fredsavtale. Men rettssaker knyttet til krigsforbrytelser representerte noe nytt. Både ledende tyske nazister og den japanske hærledelsen måtte stå til ansvar for handlingene sine i internasjonaledomstoler. I Nürnbergprosessen ble noen av de mest beryktete politiske og militære lederne dømt til døden eller til fengselsstraffer. Men noen av de tiltalte ble frifunnet.

Paradoksalt nok kom det noe godt ut av krigen, til tross for de store menneskelige lidelsene. De ikke-demokratiske ideologiene fascismen og nazismen ble bekjempet. I flere land ble demokratiet gjeninnført da de aggressive diktaturstatene ble beseiret.

157

Rett på ...

historie

Linjer videre

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Andre verdenskrig endret maktforholdene i verden. De fremste seierherrene, USA og Sovjetunionen, fikk en dominerende posisjon. Den kommende perioden blir preget av en maktkamp mellom de to supermaktene, og Europa blir delt i to. Denne perioden kaller vi den kalde krigen.

Idealet om uavhengighet bidro til at mange av koloniene i Asia og Afrika ble inspirert til å frigjøre seg fra kolonistater som Frankrike og Storbritannia, og i løpet av tjue år fikk de fleste kolonistatene sin selvstendighet.

158

16 Andre verdenskrig

OPPGAVER REPETISJON 1 Hvilke hendelser betraktes som forspill til andre verdenskrig?

2 Hvilke land var med i samarbeidet som ble kjent som aksemaktene?

3 Hvorfor var Sudetenland så viktig for Hitler?

4 Hva var Münchenforliket? Hvilke konsekvenser fikk forliket?

5 Hva menes med forsoningspolitikk?

ar

6 Hva kjennetegner krigens første fase?

8 Hvordan kom USA med i krigen?

m

9 Hva kan betraktes som vendepunkter i krigen?

pl

7 Hva var Operasjon Barbarossa?

se

10 Hva var D-dagen?

ek

11 Hva var Holocaust?

in

gs

FORDYPNING

de r

1 Vurder om hendelsene mellom 1914 og 1945 kan betraktes som en lang sammenhengende verdenskrig.

Vu r

2 Gjør rede for slaget om Stalingrad, Leningrad og Kursk. Vurder betydningen av hendelsene. Var de viktigere enn D-dagen?

3 Antisemittisme og jødehat var ikke noe nytt i Europa. Gjør rede for dette.

4 Hva kjennetegner Nanjing-massakren?

5 Gjør rede for og drøft betydningen av krigen på østfronten. Hvorfor angrep Hitler Sovjetunionen? Hva var de tyske motivene?

6 Hvordan tror du krigen ville ha utviklet seg hvis ikke Tyskland hadde angrepet Sovjetunionen?

7 Drøft og vurder Japans motiver i stillehavsregionen.

8 Se på kartet med nye stater og nye grenser etter første verdenskrig (side 135). Hvilke av endringene peker fram mot andre verdenskrig?

159

Rett på ...

historie

17

m

pl

ar

Norge under andre verdenskrig

Vu r

de r

in

gs

ek

se

Da andre verdenskrig brøt ut, erklærte Norge seg nøytralt. Men 9. april 1940 inntok tyske soldater landet. Kongen og regjeringen flyktet til London, og demokratiet ble satt til side. Krigsårene ble preget av både motstand og samarbeid.

Partiet Nasjonal Samling, med Vidkun Quisling i spissen, ble en viktig støttespiller for den tyske okkupasjonsmakten.

Hva var årsakene til angrepet, og hvilke konsekvenser fikk det?

160

17 Norge under andre verdenskrig

Norsk nøytralitet Da krigen brøt ut i Europa høsten 1939, ønsket norske politikere å bevare nøytraliteten. Det skulle vise seg å bli vanskelig, for Norge var et interessant land for Tyskland. Det var spesielt to grunner til dette: • Norge var strategisk viktig. Tyskland var interessert i den lange kystlinjen. Her kunne de bygge militære baser som ville være viktige ved et angrep på Storbritannia.

• Fra Narvik og sørover langs kysten ble det transportert jernmalm som ble brukt i tysk våpenproduksjon.

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Fra Hitlers ståsted kan også rasetenkning og ideologi ha vært et moment: Noen nazister så for seg at nordmenn var i fremste rekke som germanere, og trakk linjer tilbake til vikingtiden.

I februar 1940 ble norsk nøytralitet satt under press. Britiske marinestyrker tvang det tyske skipet «Altmark» inn i Jøssingfjorden i Rogaland. Der gikk styrkene til aksjon mot det tyske skipet og frigjorde rundt 300 britiske fanger. Tyskland hadde krenket norsk nøytralitet ved å transportere fanger gjennom norsk område. Det samme hadde Storbritannia gjort ved å gjennomføre en militær operasjon i det samme farvannet.

Altmark-saken kan også ha vært viktig i de tyske vurderingene om å angripe Norge. Vidkun Quisling hadde møtt Hitler i Berlin i desember 1939 og påstått at det eksisterte en allianse mellom Storbritannia og Norge. Disse konspirasjonsteoriene skapte usikkerhet hos Hitler. Et samarbeid mellom Storbritannia og Norge ville vært en katastrofe sett med tyske øyne.

Hvilke av disse faktorene som er viktigst, vet vi ikke sikkert. Sannsynligvis har flere begivenheter forsterket hverandre.

Angrepet

Tidlig 9. april 1940 angrep Tyskland flere byer langs den norske kysten.

Angrepet var godt planlagt og ble gjennomført uten betydelige tilbakeslag.

I løpet av morgentimene var alle viktige havner mellom Oslo og Narvik under tysk kontroll. Men det var ett viktig unntak: I Oslofjorden ble det tyske krigsskipet «Blücher» senket. De tyske angrepsplanene hadde som mål å sette Stortinget, regjeringen og kongen ut av spill, men senkningen av «Blücher» ga dem tid til å tenke seg om og flykte fra hovedstaden. Skal vi overgi oss eller kjempe imot? Svaret var ikke gitt.

Beslutningen ble å ta opp kampen. Tyskland henvendte seg til kong Haakon med krav om at han skulle avsette regjeringen og utnevne en ny regjering som skulle samarbeide med tyskerne. Dette sa kongen nei til. Han ble dermed et viktig symbol på norsk uavhengighet og motstand.

161

Rett på ...

historie

Kong Haakon og Kronprins Olav på dekket til S/S «Devonshire», som fraktet dem over til England etter flukten fra Oslo til Tromsø.

Reisen fra Tromsø tok til 7.juni 1940.

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

I et møte på Elverum seinere samme dag ga Stortinget regjeringen fullmakt til å ivareta landets interesser. Dette er kjent som Elverumsfullmakten.

Angrepet kom overraskende, og Tyskland var militært overlegne. Krigen i Sør-Norge var over i mai. I nord varte kampene lenger. I Narvik klarte norske styrker sammen med polske, engelske og franske soldater å gjenerobre byen. Men like etter ble de allierte styrkene trukket ut for å delta i kampene på kontinentet. Den 10. juni 1940 kapitulerte Norge. Da var over 800 norske soldater drept, og flere byer var ødelagt som følge av krigshandlingene.

Kongen og regjeringen flyktet til London for å føre kampen for norsk selvstendighet videre fra England. Dette valget knyttet oss til de vestallierte og var et brudd med den tradisjonelle norske nøytralitetspolitikken.

Styringen av landet Om kvelden 9. april holdt Vidkun Quisling, lederen for partiet Nasjonal Samling (NS), en radiotale der han erklærte at han hadde dannet en ny regjering. Dette var i realiteten et statskupp. Radioen var et relativt nytt medium. Norsk Rikskringkasting (NRK), som ble etablert i 1933, hadde enerett på radiosendinger. Quisling visste å utnytte det nye mediet i det som er kalt verdens første statskupp over radio.

Men Quisling var upopulær i befolkningen og sto i veien for det samarbeidet som tyskerne i utgangspunktet ønsket med den norske staten. Derfor ble han fjernet av tyskerne allerede etter én uke. Tyskerne ville heller samarbeide med Administrasjonsrådet, en gruppe nordmenn som var utpekt av Høyesterett til å styre det okkuperte Norge. Heller ikke det fungerte etter 162

17 Norge under andre verdenskrig

ar

tyskernes ønske, og høsten 1940 ble det oppløst av Josef Terboven (1898– 1945), som Hitler hadde utnevnt til rikskommisær i Norge.

Samme høst erklærte Terboven kongen og regjeringen for avsatt, etablerte en ny regjering og forbød alle politiske partier i Norge bortsett fra NS (den såkalte nyordningen). Mens sommeren 1940 delvis hadde vært preget av forvirring, ble frontene klarere utover høsten. Nå var det tydelig for alle at demokratiet var satt til side.

Den 1. februar 1942 ble Quisling innsatt som ministerpresident for en ren NS-regjering ved den såkalte statsakten på Akershus. Men regjeringen var i realiteten underlagt Terboven. Det var han som hadde den reelle makten under okkupasjonen.

pl

Motstand

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

Målet for NS og okkupasjonsmakten var å nazifisere det norske samfunnet.

Barn og ungdom skulle påvirkes til å slutte opp om nazismen som ideologi.

I 1942 ble det innført en lov som innebar at alle ungdommer mellom 10 og 18 år måtte tjenestegjøre i ungdomsfylkingen til NS. Både foreldre, kirken og lærere protesterte, og loven ble trukket tilbake. Dette er et eksempel på det vi kaller sivil motstand.

Lærerne ble pålagt å melde seg inn i den nazistiske lærerorganisasjonen, og lærere som nektet dette, ble truet med oppsigelse. Likevel nektet mange å melde seg inn, og over 1000 lærere ble arrestert og fengslet. Men også denne ordningen måtte myndighetene gi opp. Lærerne slapp fri, og skolene kunne komme i gang igjen.

Holdningskampen og den sivile mostanden ser vi på mange samfunnsområder. Også de fleste prester og biskoper tok avstand fra de nazistiske myndighetene og deres forsøk på å nazifisere barn og unge. De aller fleste idrettsutøvere nektet å delta i arrangementer som det nazifiserte Norges Idrettsforbund sto bak. Det samme gjaldt en rekke andre organisasjoner.

Konklusjonen må bli at nazifiseringsforsøkene av den norske befolkningen var mislykkede.

Etter at de norske styrkene hadde kapitulert i juni 1940, var de militære kampene over. Men seinere ble det organisert militær motstand mot de tyske okkupantene. Den militære motstandsorganisasjonen Milorg ble etablert for å bidra til frigjøringen av Norge. Britiske fly slapp ned våpen og sprengstoff som ble brukt til sabotasjeaksjoner, spesielt mot slutten av krigen. Mange aksjoner var rettet mot jernbanen for å hindre transport av tyske soldater.

Norske kommunister drev også motstandsarbeid mot tyskerne. Det kommunistiske motstandsarbeidet hadde utgangspunkt i Norges Kommunistiske Parti (NKP), men i motsetning til Milorg var de ikke underlagt den norske overkommandoen i London.

163

Rett på ...

historie

Samarbeid?

Okkupasjonen handlet ikke bare om motstand, men også om samarbeid.

Mange meldte seg inn i Nasjonal Samling, som hadde over 40 000 medlemmer på det meste. Rundt 4500 unge norske menn kjempet for Nazi-Tyskland mot Sovjetunionen på østfronten. Hvorfor valgte noen å gå i tysk tjeneste? Vi kan trekke fram tre forklaringer: • De var motivert av antikommunisme og frykt for Sovjetunionen.

• De sympatiserte med nazismens ideer og verdier.

• Offentlig ansatte kunne føle seg presset til å melde seg inn i partiet for å beholde arbeidet.

gs

ek

se

m

pl

ar

Deler av næringslivet tjente gode penger på å samarbeide med den tyske okkupasjonsmakten. Industrien i Tyskland hadde behov for produkter fra norske bergverk, smelteverk og metallindustri til produksjon av våpen.

Noen nordmenn jobbet i fangeleirene som ble etablert. Over 100 000 krigsfanger fra Sovjetunionen ble brukt som arbeidskraft på veier, jernbane og militære anlegg i Norge. Omtrent 13 000 av dem døde. Det var også krigsfanger fra andre land i Øst-Europa.

Ingen kunne vite hvor lenge okkupasjonen ville vare, og folk måtte fortsette å gå på jobb for å tjene penger. For mange besto hverdagen i å holde hjulene i gang, ikke å velge mellom aktiv motstand eller aktivt samarbeid.

de r

in

Handelsflåten

Vu r

Den norske handelsflåten var blant de største i verden. Allerede høsten 1939 var mange av skipene stilt til disposisjon for de allierte. Under okkupasjonen ble alle skip samlet i Nortraship, en organisasjon som ble opprettet av de norske myndighetene i London i 1940. Organisasjonen skulle administrere den norske handelsflåten under okkupasjonen. Med 1000 skip og 30 000 sjøfolk var handelsflåten det viktigste norske bidraget til den allierte krigføringen.

Norske sjøfolk var den gruppa i Norge som led de største tapene under krigen. Transport av våpen og forsyninger var helt avgjørende i kampen mot tyskerne. Mange norske skip ble skutt i senk, og rundt 4000 sjøfolk ble drept i angrepene. Den psykiske påkjenningen var stor, og mange sjøfolk fikk varige skader.

Jødeforfølgelsene og flukt Nazistenes jødeforfølgelser fikk katastrofale konsekvenser for de norske jødene. I januar 1942 fikk jødene beskjed om å melde seg hos politiet. Her 164

17 Norge under andre verdenskrig

Til minne om ofrene for Holocaust støpes såkalte Snublesteiner ned i fortauet utenfor steder der jøder bodde eller arbeidet fram til de ble deportert.

Bildet er tatt utenfor Calmeyers gate 15 i Oslo i 2015.

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

måtte de registrere alle eiendeler, og legitimasjonspapirene ble merket med en stor J – for jøde. På høsten kom den store arrestasjonsbølgen. Politiet hadde fått beskjed om å arrestere alle mannlige jøder de fikk tak i. Like etter ble også kvinner og barn arrestert. Av omtrent 1800 jøder i Norge ble 772 deportert til Tyskland, hvor de ble fraktet videre til konsentrasjonsleirer. Mange ble sendt rett i gasskamrene. Av jødene som ble arrestert, overlevde bare 34.

En del jøder klarte å flykte over grensen til Sverige. I de seinere årene har det imidlertid blitt satt søkelys på om det ble gjort nok for å hjelpe jødene i Norge. Kunne og burde flere ha vært reddet?

Også andre nordmenn måtte flykte under okkupasjonen. I Sverige vokste det fram et flyktningsamfunn på over 40 000 nordmenn. Andre forsøkte også å komme seg over fra Vestlandet til Storbritannia i båt. Både flyktningene og de som hjalp dem, risikerte dødsstraff hvis de ble tatt.

Frigjøringen

Mot slutten av krigen blir tyskerne presset tilbake på alle fronter. I Norge skjedde frigjøringen først i Finnmark høsten 1944. Da kom sovjetiske styrker over grensen, og tyske soldater ble tvunget til å trekke seg tilbake. For å gjøre det vanskelig for fienden å følge etter gjennomførte tyskerne den brente jords taktikk. Målet var å tømme Finnmark og Troms for folk. Broer, hus og bygninger skulle ødelegges. En del av befolkningen gjemte seg unna, men over 50 000 mennesker ble tvangsevakuert sørover. Raseringen av Finnmark og Troms var en nasjonal katastrofe.

Den 8. mai 1945 overga de tyske styrkene seg. Krigen var over i Norge og i Europa.

165

Rett på ...

historie

Landssvikoppgjøret

ek

se

m

pl

ar

Mange hadde på ulike måter deltatt i motstandskampen både hjemme og ute, men langt fra alle. Spørsmålet var: Hva skulle vi gjøre med de som hadde samarbeidet med tyskerne? Hva skulle vi gjøre med de som hadde vært med i det nazistiske partiet Nasjonal Samling? Hvem skulle eventuelt dømmes, og for hva?

Omtrent 30 000 ble arrestert, men enda flere ble gransket. Rettsoppgjøret varte i flere år, og den vanligste straffen var bot. De som hadde vært mest aktive i Nasjonal Samling eller samarbeidet med okkupantene, fikk fengselsstraff, i alt rundt 17 000. Noen ble også fradømt stemmeretten for en periode, og de kunne heller ikke stille til valg. Vidkun Quisling og flere av hans nærmeste medarbeidere ble dømt til døden. Firmaer som hadde utført arbeid for tyskerne og tjent penger på dette, måtte betale bøter.

Noen opplevde å bli straffet utenfor rettssystemet. Kvinner som hadde hatt tyske kjærester, kunne bli hånet og skamklipt, og mange barn av norske kvinner og tyske soldater fikk ødelagt oppveksten av mobbing og trakassering.

gs

Linjer videre

Vu r

de r

in

Få historiske hendelser i norsk historie er så mye omtalt som okkupasjonen 1940–1945. Etter som tiden går, blir nytt arkivmateriale frigitt og historikerne får ny innsikt i okkupasjonsårene. Det åpner for nye innfallsvinkler og problemstillinger, noe vi var innom i kapittel 1.

Rundt 10 000 nordmenn mistet livet. Krigen var dramatisk for sivilbefolkningen. Flere områder ble totalt ødelagt av krigen, og mange opplevde en hverdag preget av matmangel, usikkerhet og frykt. Men i hvilken grad endret krigen samfunnet? I hvilken grad representerer krigen et brudd eller kontinuitet i norsk historie?

Erfaringene fra andre verdenskrig førte til at Norge ga opp nøytralitetspolitikken. Etter en kort periode der landet forsøkte seg som brobygger mellom øst og vest, meldte Norge seg inn i den vestlige forsvarsorganisasjonen NATO da denne ble etablert i 1949. Vi hadde også knyttet bånd vestover under første verdenskrig.

Demokratiet og det politiske systemet ble raskt gjeninnført i 1945. Det sterke nasjonale samholdet og den sterke oppslutningen om demokratiet som okkupasjonen hadde skapt, gjorde dette mulig. Men også før krigen hadde det vært sterk oppslutning om de demokratiske institusjonene.

Mange hadde tjent gode penger under okkupasjonen, og krigen hadde gjort slutt på arbeidsledigheten. Historikere påpeker at krigen innebar et tidsskifte i den forstand at perioden som fulgte, ble preget av langvarig økonomisk vekst og velstand.

166

17 Norge under andre verdenskrig

OPPGAVER REPETISJON 1 Hva var grunnen til det tyske angrepet på Norge?

2 Beskriv det tyske angrepet på Norge.

3 Hva var Elverumsfullmakten?

4 Hvilken rolle hadde Josef Terboven under okkupasjonen?

5 Gi eksempler på forsøk på å nazifisere det norske samfunnet.

ar

6 Hvilken rolle spilte den norske handelsflåten under krigen?

7 Beskriv jødeforfølgelsene i Norge.

pl

8 Hva var den brente jords taktikk?

se

m

9 Hva kjennetegnet landssvikoppgjøret?

ek

FORDYPNING

in

gs

1 Norge og Danmark ble angrepet samtidig 9. april 1940, men valgte ulike løsninger. Sammenlikn situasjonen i de to landene, og vurder løsningene landene valgte.

de r

2 Hvilket handlingsrom og hvilke valgmuligheter hadde norske myndigheter i aprildagene 1940? Kunne de foretatt andre valg?

Hvilke konsekvenser ville det ha fått?

Vu r

3 Gjør rede for Quislings radiotale. Hva var hensikten med radiotalen?

Hvordan argumenterer han?

4 Ble det gjort nok for å advare og hjelpe de norske jødene før deportasjonen i 1942? Blant annet Marte Michelet har reist dette spørsmålet, ikke uten å få motforestillinger. Finn ut mer om denne diskusjonen, og gjør rede for de ulike perspektivene i debatten.

5 Den norske handelsflåten var et viktig norsk bidrag i de alliertes krigføring. Finn ut hvilken rolle den norske handelsflåten spilte.

6 Noen tyske soldater hadde norske kjærester, og noen kvinner fikk barn med tyskere. Finn ut hvordan disse ble behandlet etter krigen.

7 Finn ut hvordan norsk vikingtid ble brukt av partiet Nasjonal Samling og nazistene. Hva var hensikten med denne historiebruken?

167

Rett på ...

historie

18

Kald krig

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

I 1945 lå store deler av Europa i ruiner. USA kom styrket ut av krigen. Det hadde ikke vært kamphandlinger på det amerikanske fastlandet, og USA var den eneste staten i verden med atomvåpen. Sovjetunionen var hardt rammet både i form av tap av menneskeliv og ødelagte områder. Perioden etter krigen ble en kamp mellom USA og Sovjetunionen.

168

18 Kald krig

Begrepet

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Den kalde krigen er en betegnelse på det spente forholdet som oppsto mellom supermaktene USA og Sovjetunionen etter andre verdenskrig, og som varte i nærmere femti år. Begge statene hadde sine tilhengere og allierte.

Begrepet kald krig betyr at det aldri ble en direkte krig mellom de to partene, men at det hele tiden var et svært spent forhold mellom dem, preget av militærallianser, våpenkappløp og trusler om krig. Flere steder kjempet partene mot hverandre gjennom stedfortredere, som innebar at supermaktene støttet ulike parter som var i direkte krig med hverandre.

USA hadde et demokratisk system og markedsøkonomi, mens Sovjetunionen hadde et ettpartistyre med kommunisme og planøkonomi. Supermaktene hadde ulike syn på verden. USA betraktet seg selv som frihetens land, med muligheter for enkeltindividet. Sovjetunionen mente kommunismen og fellesskapsløsninger var mest rettferdig. Frykt og mistenksomhet preget statene, som begge var interessert i å spre sin ideologi og sitt samfunnssystem til andre deler av verden.

Det var en propagandakamp der partene også brukte kulturlivet for å få oppslutning om ideene sine. Amerikanske filmer, musikk og tegneserier var med på å spre amerikanske idealer. Politikere, forskere og folk i kulturlivet som ble mistenkt for å sympatisere med kommunismen, risikerte å bli forfulgt.

Sovjetunionen gjorde det samme og brukte blant annet store summer på å få fram dyktige idrettsutøvere. Seier på idrettsbanen var en seier for samfunnssystemet.

Fra samarbeid til konflikt

Vu r

Etter revolusjonen i 1917 fikk kommunismen fotfeste i Russland, og et av målene for de kommunistiske lederne var en verdensrevolusjon. Sett med amerikanske øyne var dette en trussel. I USA og mange andre vestlige land vokste det fram en forestilling om den røde fare. Og på sovjetisk side framsto den sovjetiske samfunnsmodellen som overlegen den amerikanske.

Under andre verdenskrig sto USA og Sovjetunionen sammen i kampen mot Tyskland og nazismen. Etter krigen ble samarbeidet raskt erstattet med konflikter, motsetninger og trusler. Noe av det første seierherrene måtte ta stilling til, var spørsmålet: Hva gjør vi med Tyskland?

Både den tyske hovedstaden Berlin og resten av landet ble delt i fire soner.

Sovjetunionen skulle kontrollere de østlige delene, mens vestmaktene USA, Storbritannia og Frankrike skulle kontrollere resten.

Ganske raskt ble vestmaktene og Sovjetunionen delt i synet på hvordan Tyskland skulle behandles. Sovjetunionen ønsket store krigserstatninger, mens vestmaktene ønsket å bygge opp igjen den tyske økonomien. Én grunn til at vestmaktene ønsket å bygge opp igjen den tyske økonomien 169

Rett på ...

historie

m

pl

ar

var det stadig mer spente forholdet til Sovjetunionen. En annen grunn var erfaringene fra Versaillesfreden. For å unngå ny nød og uro i Tyskland ble alle ideer som kunne begrense den økonomiske veksten, forlatt.

I 1948 innførte USA, Storbritannia og Frankrike en ny valuta i sine okkupasjonssoner, noe som provoserte Stalin og Sovjetunionen. I realiteten betydde dette at det ble innført et kapitalistisk system i vestsonene, mens den østlige sonen ble kommunistisk. Sovjetunionen prøvde å stenge forsyningene til de vestlige delene av Berlin gjennom Berlinblokaden, men måtte gi opp blokaden etter et år.

Berlinblokaden skjerpet konfliktnivået og bidro til dannelsen av to tyske stater: Vestmaktene slo sammen sine okkupasjonssoner til den nye staten Vest-Tyskland (BRD), mens Sovjetunionen omgjorde sin okkupasjonssone til Øst-Tyskland (DDR). Også Berlin ble delt i to.

ISLAND

SVERIGE

gs

Grenser 1938 Grenser etter den annen verdenskrig

de r

in

IRLAND

Til Sovjetunionen etter 1945

DANMARK

STORBRITANNIA

Maktblokkene etter den annen verdenskrig Medlemmer i NATO (i 1949, land som ble medlemmer seinere med inntredelsesår i parentes) Medlemmer av Warszawapakten (1955)

ek

NORGE

se

FINLAND

NEDERLAND

VESTTYSKLUXEM- LAND BOURG (1955)

Vu r

BELGIA

FRANKRIKE

SVEITS

SOVJETUNIONEN ØST- Berlin TYSKLAND

POLEN

TSJEKKOSLOVAKIA ØSTERRIKE

UNGARN ROMANIA

RTU

GA

L

JUGOSLAVIA ITALIA

SPANIA

BULGARIA

PO

(1981)

ALBANIA TYRKIA HELLAS

(1952)

(1952)

SYRIA

MAROKKO ALGERIE

TUNISIA

KYPROS LIBANON

170

18 Kald krig

Europa deles

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Det var ikke bare Tyskland som ble delt. I sluttfasen av andre verdenskrig hadde de sovjetiske styrkene tatt kontroll over landområder i Øst-Europa, og Stalin gjorde det tidlig klart at han ville beholde grepet. Kommunistpartier tok kontroll i statene som grenset til Sovjetunionen. Alle de østeuropeiske landene fikk innført det sovjetiske systemet: ettpartistater der kommunistpartiet regjerte, og all opposisjon ble slått ned. Alle innførte også et planøkonomisk system og var i realiteten under Sovjetunionens kontroll. Ett unntak var Jugoslavia, som hadde en egen form for kommunisme og var uavhengig av Stalin.

USA fryktet at den sovjetiske kontrollen kunne spre seg videre til Vest-Europa. Hvordan kunne de stoppe det?

For USA ble det viktig å demme opp for kommunistisk innflytelse, både i Europa og ellers i verden. Den nye politikken fikk betegnelsen Trumandoktrinen, etter daværende president Harry S. Truman (1945–1953). Presidenten erklærte at USA tok på seg rollen som forsvarer av frie land som ble truet av kommunismen.

Samme år lanserte USA Marshallplanen, et stort økonomisk hjelpeprogram for Europa. Det var den amerikanske utenriksministeren George Marshall (1947–1949) som utviklet dette hjelpeprogrammet. I tillegg til å demme opp for kommunismen kunne et mer stabilt og økonomisk sterkt Europa være positivt for amerikansk økonomi. Europeiske land som mottok marshallhjelp, måtte imidlertid godta amerikanske krav om økonomisk og politisk samarbeid. Sovjetunionen kunne ikke godta disse kravene, som sto i motsetning til landets planøkonomi og ideologi. Derfor var marshallhjelp uaktuelt for østeuropeiske land. Å demme opp for kommunistisk innflytelse og ekspansjon med både militære og økonomiske midler ble styrende for den amerikanske utenrikspolitikken i hele etterkrigstiden.

Den kalde krigen blir global Det økte spenningsnivået førte til at NATO ble dannet i 1949. De tolv vestlige medlemslandene med USA i spissen erklærte at et angrep på én av statene ville bli betraktet som et angrep på alle. I 1955 dannet Sovjetunionen og de østeuropeiske statene et kommunistisk motstykke til NATO, Warszawapakten. Europa var delt i to: én østblokk og én vestblokk med hver sin forsvarspakt. Det ble sagt at et jernteppe delte Europa.

I den første perioden var det spesielt Europa som var arena for den kalde krigen. Begge supermaktene ønsket imidlertid å skaffe seg innflytelse og støtte også i andre verdensdeler, og dermed spredte den kalde krigen seg.

Etter en langvarig borgerkrig overtok kommunistene makten i Kina i 1949, og Mao Zedong (1949–1976) sto fram som Kinas sterke mann.

171

Rett på ...

historie

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Amerikansk frykt for at den kommunistiske innflytelsen skulle spre seg i Asia, førte USA inn i både Koreakrigen og Vietnamkrigen.

Korea hadde vært en japansk koloni og ble delt i to etter andre verdenskrig: én sovjetisk og én amerikansk okkupasjonssone. Det ble opprettet en kommunistisk stat i nord og en kapitalistisk stat i sør. I 1950 gikk NordKorea til angrep på Sør-Korea. USA fryktet at en kommunistisk maktovertakelse i Sør-Korea kunne føre til at flere land i Asia ble kommunistiske.

USA så for seg at landene ville falle for kommunismen som dominobrikker.

Tankegangen ble kalt dominoteorien, og det ble viktig å demme opp for denne effekten. Etter et FN-vedtak var det flere land som støttet Sør-Korea, men det var spesielt USA som førte krigen mot Nord-Korea. Nord-Korea på sin side fikk støtte av Sovjetunionen og Kina.

En våpenhvileavtale i 1953 førte til at Korea fortsatt skulle være delt i to langs den samme grensen som før krigsutbruddet. Helt fram til i dag har dette vært en av de mest konfliktfylte grensene i verden.

I 1960-årene viklet USA seg inn i en langvarig krig i Vietnam, som også var delt i to med et kommunistisk regime i nord og et ikke-kommunistisk regime i sør. Lederen i Nord-Vietnam Ho Chi Minh (1945–1969) oppfordret kommunistene i sør til å gjøre opprør, slik at hele Vietnam kunne samles under kommunistisk styre.

Vietnamkrigen handlet altså om å hindre at kommunistene overtok makten i hele landet. USA brukte store militære ressurser i krigen og slapp flere bomber over Vietnam enn det ble sluppet under hele andre verdenskrig.

Sovjetunionen og Kina støttet Nord-Vietnam med våpen. USAs innblanding i Vietnam var mislykket, og i 1975 måtte de trekke seg tilbake. Nord- og Sør-Vietnam ble samlet til én stat under et kommunistisk styre.

At Sovjetunionen og USA støttet hver sin side i kriger uten å møtes direkte, er et eksempel på det som kalles stedfortrederkrig og et kjennetegn på den kalde krigen.

Cubakrisen

Den mest dramatiske hendelsen under den kalde krigen var Cubakrisen.

Fidel Castro (1959–2008) hadde tatt makten på Cuba etter en revolusjon i 1959. USA forsøkte å fjerne Castro fra makten, derfor var Sovjetunionen blitt en viktig støttespiller for Castro.

Høsten 1962 fikk den amerikanske presidenten John F. Kennedy (1961– 1963) se fotografier som dokumenterte at Sovjetunionen var i ferd med å utplassere atomraketter på Cuba. USA stilte krav til Sovjetunionen om å fjerne våpnene. Det var fare for krig, og krisen rystet verden. Etter intense forhandlinger gikk den sovjetiske lederen Nikita Khrusjtsjov (1958–1964) med på å fjerne rakettene. USA måtte samtidig gå med på å fjerne noen av sine raketter i Tyrkia, nær grensen til Sovjetunionen.

172

se

m

pl

ar

18 Kald krig

de r

in

gs

ek

1. januar 1962. Da nervene sto på høykant og folk forventet en ny, stor krig, bøyde den russiske fregatten «Ansov» av og dro fra Cuba. Under presenninger på dekk lå atomrakettene russerne truet med å bruke. Fregatten eskorteres av et marinefly og destroyeren «USS Barry» fra den amerikanske marinen.

Våpenkappløpet

Vu r

Under andre verdenskrig utviklet USA et nytt våpen, atombomben, og i en periode var landet alene om å ha dette våpenet. Men et resultat av den kalde krigen var et våpenkappløp som verden ikke hadde sett maken til. Både USA, Sovjetunionen og deres allierte brukte enorme ressurser på å utvikle stadig flere og bedre våpen. Også Sovjetunionen skaffet seg atomvåpen. I øst sto raketter innstilt mot viktige mål i vest, og omvendt.

I 1957 sendte Sovjetunionen satellitten Sputnik ut i rommet. Satellitten viste at Sovjetunionen hadde kommet lenger i den teknologiske utviklingen enn det USA trodde. Sputniksjokket førte til økt amerikansk opprustning og et rakettkappløp mellom supermaktene.

Begge supermaktene kunne nå hverandre med atomvåpen, og de hadde nok kraft til å utslette alle menneskene på jorda. Dermed hadde ingen av partene egentlig noe motiv for å ta i bruk atomvåpen. Motparten hadde uansett evne til total gjengjeldelse. Denne terrorbalansen kan paradoksalt nok ha bidradd til å bevare freden.

173

Rett på ...

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

historie

Berlin, 15. august 1961. Arbeidet med Berlinmuren hadde pågått i tre dager. Konrad Schumann (1942–1998) hadde tjeneste som grensevakt for beredskapspolitiet i Øst-Tyskland på hjørnet av Bernauer Strasse og Ruppiner Strasse. Han ble oppfordret til å hoppe over piggtråden av vest-tyskere. Den tyske fotografen Peter Leibing (1941–2008) fotograferte flukten.

174

18 Kald krig

Berlinmuren

ar

Berlin lå i den østlige delen av Tyskland som var kontrollert av Sovjetunionen, og som ble til Øst-Tyskland. Etter delingen av byen kunne innbyggerne stort sett bevege seg fritt mellom de to delene. Etter hvert som det ble vanskeligere å reise fra Øst-Tyskland til Vest-Tyskland, var det mange som flyktet fra øst til vest via Vest-Berlin.

Flyktningstrømmen ble et problem for østtyske myndigheter. For å stoppe den ble det i 1961 satt opp piggtrådsperringer langs den fire mil lange grensen mellom Øst-Berlin og Vest-Berlin. Piggtråden ble etter hvert erstattet av en høy mur, Berlinmuren. Det fysiske skillet mellom bydelene skulle bli et viktig symbol på den kalde krigen.

m

pl

Misnøye og uro

Vu r

de r

in

gs

ek

se

I Øst-Europa hadde det vært misnøye med Sovjetunionens kontroll i store deler av befolkningen.

• I Ungarn var det omfattende uro og protester i 1956, men opprøret ble slått ned av sovjetiske styrker. I hovedstaden Budapest kjempet befolkningen mot sovjetiske stridsvogner, men var sjanseløse. Mange ble drept, og mange måtte flykte.

• Også Tsjekkoslovakia prøvde å løsrive seg fra den sovjetiske kontrollen. I 1968 ble landet invadert av Sovjetunionen og styrker fra Warszawapakten. Tsjekkoslovakia ble tvunget til å gi opp forsøkene på å innføre større politisk frihet og en friere presse.

• I Polen spilte fagbevegelsen Solidaritet en viktig rolle i kampen for mer politisk og økonomisk frihet utover i 1980-årene. Bevegelsen hadde støtte i store deler av befolkningen. De fikk også støtte fra den katolske kirken, som spilte en viktig rolle i Polen.

Mot slutten av den kalde krigen Fra 1970-årene fikk Sovjetunionen store økonomiske problemer. En av årsakene var nettopp den kalde krigen og utgiftene til våpenkappløpet. Landets økonomiske system var lite effektivt, og Sovjetunionen ble også innblandet i en kostbar krig i Afghanistan. Varemangel preget samfunnet.

I 1985 ble Mikhail Gorbatsjov (1985–1991) ny leder i Sovjetunionen. På grunn av landets økonomiske krise ble han tvunget til å tenke nytt. Han innførte en ny politikk med større åpenhet, mer ytringsfrihet og større økonomisk frihet. Perestrojka («omstrukturering») og glasnost («åpenhet») var betegnelsene på reformpolitikken.

175

Rett på ...

historie

Gorbatsjov ga også uttrykk for at Sovjetunionen ikke lenger ville støtte upopulære regimer i andre østeuropeiske land, slik de hadde gjort tidligere.

I hele Øst-Europa var det motstand mot kommunistregimene. Polen gjennomførte frie valg sommeren 1989, og kommuniststyret ble kastet. Også i Ungarn mistet kommunistene makten, og i Tyskland falt Berlinmuren. I de andre østeuropeiske landene brøt kommunistregimene sammen. Regimene hadde ikke støtte i befolkningen, og i tillegg var økonomien i landene svak.

Oppløsningen av Sovjetunionen

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Tyskland ble samlet igjen i 1990, og militæralliansen Warszawapakten ble oppløst året etter. Men for Sovjetunionen skulle utviklingen bli enda mer dramatisk. Landet besto av 15 delrepublikker med Russland som den største.

Flere av republikkene protesterte mot Sovjetunionens undertrykkelse.

Reformpolitikken virket ikke slik Gorbatsjov hadde håpet. Korrupsjonen økte, og varemangelen ble bare verre. Åpenheten førte til mer kritikk av kommunismen. Den globale spenningen avtok, men de interne spenningene økte.

Sommeren 1991 ble Gorbatsjov utsatt for et mislykket kuppforsøk. I kaoset som fulgte, gikk Sovjetunionen i oppløsning. Delrepublikkene Estland, Latvia og Litauen erklærte sin selvstendighet, og i 1991 gjorde Russland, Ukraina og andre delrepublikker det samme. Med Sovjetunionens oppløsning var den kalde krigen over.

Hvorfor tok den kalde krigen slutt?

Vu r

Det er ingen enkel forklaring på hvorfor den kalde krigen tok slutt. Hendelsene i Ungarn i 1956, Tsjekkoslovakia i 1968 og Polen i 1980-årene viser at det var misnøye med den sovjetiske kontrollen og mangelen på politisk frihet. Dette er en av de grunnleggende årsakene til at den kalde krigen tok slutt. Men krigens opphør kan også sees i sammenheng med utviklingen i Sovjetunionen og forklares med interne faktorer: • Sovjetunionens manglende evne til å holde følge med USAs opprustning • den økonomiske krisen i landet og Gorbatsjovs reformpolitikk Det er ulike syn på hvilke faktorer som best forklarer slutten på den kalde krigen. Noen legger mest vekt på Gorbatsjovs nytenkning og ledelse, mens andre framhever en kombinasjon av endringene i Sovjetunionen og USAs oppdemmingspolitikk.

176

18 Kald krig

Ulike perspektiver

ek

se

m

pl

ar

Den kalde krigen er en historisk periode hvor ulike perspektiver kan gi ulike svar. Hvorfor ble det en kald krig?

• Én innfallsvinkel kan være å peke på Sovjetunionens mål om å spre kommunismen til så mange land som mulig. Sovjetunionens aggressive politikk i blant annet Øst-Europa nærmest tvang USA til å gjennomføre sin oppdemmingspolitikk.

• Men det kan også hevdes at USA var den viktigste drivkraften i konflikten. USA ønsket å påvirke flest mulig land til å innføre en markedsøkonomisk modell med frihandel i tråd med amerikanske idealer. For å beskytte seg mot påvirkning fra USA og for å unngå å miste det de hadde kjempet for i to verdenskriger, svarte Sovjetunionen med å knytte østeuropeiske land til seg. Resultatet ble en buffersone som skulle sikre grensene.

• Et tredje perspektiv kan være en blanding av de to første: Både Sovjetunionen og USA hadde politiske, økonomiske og ideologiske motiver for å føre den politikken de gjorde.

gs

Linjer videre

Vu r

de r

in

Den kalde krigen dominerte verdenspolitikken i de rundt femti årene den varte.

Da konflikten mellom øst og vest, mellom kommunismen og kapitalismen, var over, sto USA igjen som eneste supermakt. Det var forventninger om en fredeligere verden, og mange så for seg at FN kunne spille en viktigere rolle som konfliktløser i det internasjonale samfunnet.

Men etniske konflikter og borgerkriger har skapt nye konflikter. I tillegg har internasjonal terrorisme skapt frykt. NATO-alliansen består og har i perioder et spent forhold spesielt til Russland.

177

Rett på ...

historie

OPPGAVER REPETISJON 1 Hva ligger i begrepet kald krig?

2 Gjør rede for delingen av Tyskland etter krigen.

3 Hva var bakgrunnen for Berlinblokaden?

4 Hva var Koreakrigen?

5 Forklar Trumandoktrinen.

7 Forklar og gi eksempler på stedfortrederkrig.

pl

8 Hva var Cubakrisen?

ar

6 Hva gikk Marshallplanen ut på?

m

9 Hvorfor ble Berlinmuren bygd?

ek

se

10 Hvorfor gikk Sovjetunionen i oppløsning?

gs

FORDYPNING

Vu r

de r

in

1 Det er vanlig å avgrense den kalde krigen fra rundt 1945 til 1990.

Finn mulige argumenter for at den kalde krigen kan deles inn i tre perioder: • én fra ca. 1947–1953 • én fra ca. 1959–1962 • én fra ca. 1979–1986 Diskuter til slutt påstanden «Den kalde krigen er ikke over».

2 Ta for deg en av konfliktene under den kalde krigen, for eksempel Koreakrigen eller Vietnamkrigen. Forklar konflikten ut fra et sovjetisk perspektiv og et amerikansk perspektiv.

3 Gjør rede for Trumandoktrinen, og vurder i hvilken grad den har aktualitet i dag.

4 Både i Ungarn i 1956 og i Tsjekkoslovakia i 1968 var det krefter som forsøkte å gjøre opprør mot Sovjetunionens kontroll. Sammenlikn opprørene.

5 Drøft påstanden «Utviklingen i Polen i 1980-årene var den viktigste grunnen til at kommunistene mistet sitt maktmonopol i Øst-Europa».

178

19 Norge i etterkrigstiden

19

ar

Norge i etterkrigstiden

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

I Norge kjennetegnes den første perioden etter krigen av økonomisk vekst, industrialisering og satsing på velferdsstaten. Dette var Arbeiderpartiets storhetstid i Norge.

Internasjonalt knyttet vi bånd vestover gjennom marshallhjelp og NATO-medlemskap.

Norge ble en oljenasjon og et av verdens rikeste land. I 1970-årene førte en ny kvinnekamp til et mer likestilt samfunn. Myndighetenes politikk overfor samene ble endret, samtidig som Norge bevegde seg mot å bli et mer flerkulturelt samfunn. Men den økonomiske veksten førte også til miljøutfordringer.

179

Rett på ...

historie

Vestvending

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Etter andre verdenskrig hadde Norge stor tro på den nye internasjonale organisasjonen FN. Den første generalsekretæren i FN var nordmannen Trygve Lie (1896–1968), og myndighetene ønsket å bruke organisasjonen til å bygge bro mellom øst og vest. Men denne brobyggingspolitikken ble oppgitt på grunn av den kalde krigen.

De skandinaviske landene forsøkte å få til et forsvarssamarbeid. Ulike erfaringer fra krigen, der Sverige hadde vært nøytral, mens Norge og Danmark ble okkupert, gjorde det vanskelig for partene å bli enige om en avtale. Sverige var opptatt av å holde på nøytraliteten også etter krigen, mens Norge la vekt på å få sikkerhetsgarantier fra vestlige stormakter.

Samtidig strammet Sovjetunionen grepet om Øst-Europa. Kommunistkuppet i Tsjekkoslovakia i 1948 skapte frykt også i Norge. Norges geografiske beliggenhet, med grense til Sovjetunionen, måtte tas med i de sikkerhetspolitiske vurderingene.

Stortinget vedtok å ta imot Marshallhjelpen fra USA, i likhet med andre vesteuropeiske land. Norge måtte samtidig godta prinsipper om frihandel gjennom OEEC (Organisasjonen for europeisk økonomisk samarbeid), som ble opprettet i 1948 for å administrere Marshallhjelpen fra USA. I 1949 ble den vestlige forsvarsalliansen NATO (Den nordatlantiske traktats organisasjon) etablert, og Norge var medlem helt fra begynnelsen. Når et skandinavisk forsvarssamarbeid ikke var mulig, var både Arbeiderpartiet og de borgerlige partiene enige om at NATO var en god løsning. Norge ble på mange måter et forsiktig NATO-medlem. Samtidig som eget forsvar og NATO-medlemskap skulle avskrekke Sovjetunionen, var det også et mål å berolige vår nabo i øst, Sovjetunionen. Hvordan kunne man gjøre det?

Svaret ble flere selvpålagte restriksjoner: • ingen fremmede styrker på norsk jord i fredstid • ingen atomvåpen på norsk jord • ingen NATO-lagre i Nord-Norge • ingen NATO-øvelser i nærheten av den sovjetiske grensen NATO-medlemskap og Marshallhjelpen knyttet oss tettere til både USA og andre vesteuropeiske land. Nøytralitetspolitikken var forlatt.

EU-spørsmålet Det kanskje største politiske stridstemaet etter krigen har vært spørsmålet om Norges forhold til EU (tidligere EF). Både i 1972 og i 1994 ble det avholdt folkeavstemninger om dette spørsmålet. Begge gangene ble det nei til medlemskap. Norge har imidlertid vært med i frihandelsorganisasjonen EFTA (Det europeiske frihandelsforbund) helt siden den ble etablert i 1960.

180

19 Norge i etterkrigstiden

pl

ar

Denne organisasjonen har også som mål å legge til rette for økt handel mellom medlemslandene, men gjennom en avtale som er mindre omfattende enn EU-samarbeidet.

De fleste tidligere EFTA-landene har imidlertid meldt seg ut av EFTA og inn i EU. I 1992 inngikk Norge og to andre gjenværende EFTA-land, Liechtenstein og Island, en avtale med EU som sikret norsk industri og norske servicenæringer adgang til EUs indre marked, nemlig EØS-avtalen (Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet). Avtalen gjelder ikke fiskeri- og landbruksprodukter, men åpnet ellers for fri flyt av varer, arbeidskraft, kapital og tjenester.

Det er politisk strid om EØS-avtalen. Noe av kritikken er knyttet til at Norge må følge EUs lover og regler uten selv å kunne være med på å utforme dem. På den andre siden vil EØS-tilhengere si at avtalen sikrer norske bedrifter adgang til et viktig marked og dermed bidrar til økonomisk vekst og framgang.

se

m

Politisk utvikling

Vu r

de r

in

gs

ek

Arbeiderpartiet hadde sin storhetstid etter andre verdenskrig. Partiet fikk flertall på Stortinget i 1945 og satt med regjeringsmakten i nesten 20 sammenhengende år. Einar Gerhardsen var leder for partiet og statsminister de fleste av disse årene (1945–1951, 1955–1963, 1963–1965).

NATO-motstand i Arbeiderpartiet bidro til etableringen av et nytt parti, Sosialistisk Folkeparti (SF). Dette ble forløperen til dagens Sosialistisk Venstreparti (SV). Sammen med de borgerlige partiene bidro SF til å felle Gerhardsen-regjeringen i 1963, men Arbeiderpartiet kom tilbake i regjering allerede etter noen uker (se side 183). Ved valget i 1965 fikk de borgerlige partiene flertall for første gang etter krigen og dannet regjering.

Høyre- og venstresiden i politikken Høyre- og venstresiden har hatt skiftende innflytelse i norsk politikk de siste tiårene, men aldri har ett enkelt parti hatt så stor oppslutning som Arbeiderpartiet i sin storhetstid. Det andre store partiet etter krigen har vært Høyre, som med høyrebølgen i 1980-årene sto i spissen for en liberalistisk politikk. Høyre argumenterte for at mer markedskrefter og mindre offentlige reguleringer ville bidra til ytterligere økonomisk vekst.

Lenge samarbeidet Høyre med sentrumspartiene Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. På høyresiden gjorde Fremskrittspartiet seg gjeldendefra 1980-årene, og partiet la vekt på lavere skatter, mindre avgifter og en mindre aktiv offentlig sektor. Partiet var også for å stramme inn innvandringspolitikken.

181

Rett på ...

historie

Forholdet mellom partiene har vært i endring. Etter årtusenskiftet gikk Senterpartiet inn i et regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet og SV. Det var første gang SV var i regjeringsposisjon. Etter valget i 2013 fikk Fremskrittspartiet regjeringsmakt for første gang, i en koalisjonsregjering med Høyre.

Både Venstre og Kristelig Folkeparti sluttet seg seinere til denne regjeringen.

Ved de siste stortingsvalgene har både Miljøpartiet De Grønne og partiet Rødt fått valgt inn sine første representanter på Stortinget.

Økonomisk vekst

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Etter krigen gikk alle partiene sammen om Fellesprogrammet, et program som handlet om hvordan landet skulle gjenreises. Målet for programmet var å bedre levestandarden og skape sosial trygghet for innbyggerne. Staten fikk større ansvar for å skape økonomisk vekst, i samarbeid med det private næringslivet. I tillegg til at staten selv bygde opp og eide store bedrifter, ble det gitt statsstøtte til private bedrifter i hele landet.

Etterkrigstiden kjennetegnes av en nesten sammenhengende økonomisk vekst. Det ble en ny gullalder for skipsfarten, og industrisamfunnet hadde sine glansdager. Spesielt var 1960-årene og første del av 1970-årene en god periode for industrien, og antall industriarbeidsplasser var på sitt høyeste i disse årene.

Jordbruket ble mekanisert og effektivisert ved blant annet bruk av traktor, melkemaskiner og kunstgjødsel. Til tross for relativt store statlige overføringer ble mange gårder lagt ned, og mange flyttet fra bygdene til byene. Resultatet ble færre, men større gårder. Jorda fra de nedlagte gårdene ble lagt til gårder som fremdeles var i drift.

Det samme skjedde i fiskeriene. Større og bedre fiskebåter ga mer fangst, men samtidig ble fisket så effektivisert at ressursgrunnlaget ble truet. De siste tiårene har oppdrettsnæringen vokst til å bli en av landets viktigste eksportnæringer.

Oljenasjonen Rett før jul i 1969 ble det første oljefunnet gjort i Nordsjøen. Hvordan kunne oljeressursene forvaltes best mulig? Selskapene som ville lete etter olje på norsk kontinentalsokkel, måtte søke myndighetene om konsesjon (tillatelse). I tillegg måtte selskapene godta å gi staten en stor andel av overskuddet hvis de fant olje. For ikke bare å bli en råvareeksportør la staten til rette for oppbyggingen av en oljeindustri. Bygging av plattformer og annet utstyr til olje- og gassvirksomhet har gitt både arbeidsplasser og store inntekter. Staten etablerte også sitt eget oljeselskap, Statoil, seinere Equinor.

182

19 Norge i etterkrigstiden

Det er først og fremst inntektene fra olje- og gassvirksomheten som har gjort Norge til et av de rikeste landene i verden i forhold til folketallet.

Industriens bakside

se

m

pl

ar

Men den økonomiske veksten har ikke vært uten negative konsekvenser.

Den verste gruveulykken i norsk historie skjedde ved Kings Bay-gruvene på Svalbard i 1962, da 21 mennesker mistet livet i en eksplosjon. Ulykken fikk i tillegg politiske konsekvenser da Gerhardsen-regjeringen året etter måtte gå av på grunn av et mistillitsforslag. Den største industriulykken i Norge skjedde i 1980, da boligplattformen «Alexander L. Kielland» kantret.

123 oljearbeidere mistet livet. I tillegg har mange av dykkerne som arbeidet for oljeindustrien, fått store helseproblemer på grunn av jobben de utførte.

Slike hendelser har bidradd til å sette søkelys på helse, miljø og sikkerhet i norsk arbeidsliv.

ek

Velferdsstaten

Vu r

de r

in

gs

Økonomisk vekst og framgang ga mer handlingsrom i politikken. For å unngå nye perioder med høy arbeidsledighet og sosial nød, slik som i mellomkrigstiden, var det etter andre verdenskrig bred politisk enighet om å satse på velferdsstaten.

En velferdsstat bruker betydelige midler på å sikre at alle innbyggere får hjelp hvis de får behov for det, for eksempel på grunn av dårlig helse eller arbeidsledighet, og finansieres i stor grad gjennom skatt. Den sikrer også alle rett til utdanning. Både barnetrygden, syketrygden og alderstrygden er eksempler på velferdsreformer som ble innført etter krigen. Disse trygdene gikk inn i folketrygden da lov om folketrygd trådte i kraft i 1967. Folketrygd er obligatorisk for alle som er bosatt i Norge.

Kvinneopprør Den økonomiske veksten smittet over på andre næringer som varehandelen og servicenæringene. Økt behov for arbeidskraft i servicenæringene var med på å bane vei for at stadig flere gifte kvinner tok seg lønnsarbeid utenfor hjemmet.

Teknologiske nyvinninger som kjøleskap og vaskemaskin lettet husarbeidet, som kvinnene tradisjonelt utførte. Mer effektive prevensjonsmidler, som p-piller, førte til at fødselshyppigheten sank.

183

Rett på ...

historie

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Stadig flere kvinner tok høyere utdanning, men ble fortsatt utsatt for undertrykking. I 1970-årene fikk vi et nytt kvinneopprør som ble et gjennombrudd i kvinnekampen. En av de mange viktige sakene var kravet om selvbestemt abort, men også kampen mot kjønnsdiskriminering og kvinnemishandling sto høyt på dagsordenen. I 1978 ble loven om selvbestemt abort vedtatt, en viktig seier for kvinnebevegelsen. Økt satsing på barnehageutbygging var en forutsetning for kvinnenes innmarsj i arbeidslivet.

Gro Harlem Brundtland ble landets første kvinnelige statsminister i 1981.

Det har etter hvert blitt vanlig med like mange kvinnelige som mannlige regjeringsmedlemmer. Også på Stortinget har andelen kvinnelige representanter økt, men den har ennå ikke nådd 50 prosent.

Oslo, 1971. Politikerne Torild Skard (SF), Marie Larsson (SP), Wenche Lowzow (H), Eva Kolstad (V), Ragnhild Solli (KrF), Eldrid Nordbø (A), Kari Kromann (SEL) er på vei inn i Rådhuset i Oslo etter kommunevalget. Dette var resultat av en aksjon for å få valgt flere kvinner inn i kommunestyret.

I Asker gikk aksjonen ut på å lære medlemmer av husmorlaget hvordan de kunne stryke og kumuler kandidater på valglisten. Aksjonen har fått navnet kvinnekuppet.

184

19 Norge i etterkrigstiden

Urbefolkning og minoriteter

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Den harde fornorskningspolitikken overfor samene ble forlatt i løpet av tiårene etter krigen. Samisk språk og kultur skulle vernes og styrkes.

Samiske organisasjoner vokste fram, elevene fikk samiske lærebøker, og det ble forsket mer på samisk kultur og historie. I 1989 ble det rådgivende organet Sametinget etablert.

Sametinget ble opprettet i 1987 og åpnet i 1989. Sametinget har rett til å uttale seg i alle saker som berører den samiske folkegruppe. Hensikten er at samer, gjennom Sametinget, skal bli hørt og ha innflytelse. Bygget er tegnet av arkitektene Stein Halvorsen og Christian Sundby.

185

Rett på ...

historie

Like før årtusenskiftet fikk jøder, romanifolk, rom, kvener og skogfinner status som nasjonale minoriteter da Norge fulgte opp Europarådets arbeid på dette området. Europarådet, en organisasjon med europeiske stater som medlemmer, jobber spesielt for å fremme menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper. Bak vedtaket om å gjøre jøder, romanifolk, rom, kvener og skogfinner til nasjonale minoriteter ligger en erkjennelse av at minoriteter i historisk sammenheng ofte har blitt diskriminert og forfulgt. I praksis innebærer vedtaket • å legge til rette for at minoritetene skal kunne bevare sin kultur • full likestilling • forbud mot all diskriminering

se

m

pl

ar

For å kartlegge fornorskningspolitikken og virkningene av den, oppnevnte Stortinget i 2018 «Kommisjonen for å granske urett overfor samer, kvener og norskfinner». Dette er en sannhets- og forsoningskommisjon etter inspirasjon fra liknende kommisjoner i andre land.

ek

Innvandring

Vu r

de r

in

gs

Lenge var Norge et relativt homogent samfunn, også i den første perioden etter krigen. Innvandringen var lav, med unntak av arbeidsinnvandrere fra Vest-Europa og Nord-Amerika, som først og fremst kom i forbindelse med oljevirksomheten.

Arbeidsinnvandringen økte utover i 1970-årene. Innvandrerne fikk seg arbeid som ufaglærte blant annet på restauranter og i renhold. Konsekvensen ble strengere regler for innvandring, og fra 1975 ble det innført innvandringsstopp. Med de nye reglene måtte innvandrerne oppfylle fastsatte vilkår for å få arbeidstillatelse.

Utover i 1970-årene kom det flere flyktninger og asylsøkere til Norge.

Militærkuppet i Chile i 1973 førte mange på flukt fra Chile til Norge. Fra 1975 kom det også mange flyktninger fra Vietnam, på grunn av krigen der.

Norge vedtok også å motta overføringsflyktninger, det vil si flyktninger som kommer gjennom FN-systemet. Det har imidlertid vært politisk strid om hvor mange overføringsflyktninger Norge skulle ta imot.

Fra 1980-årene og utover førte kriger og konflikter flere steder i verden til at antall flyktninger og asylsøkere økte. Sammen med arbeidsinnvandrere, først og fremst fra EØS-området, økte innvandrerbefolkningen derfor raskt i Norge i denne perioden.

186

19 Norge i etterkrigstiden

Norsk bistand

pl

ar

Den økonomiske veksten og framgangen i etterkrigstiden har gitt Norge mulighet til å hjelpe fattige land. Bistanden er gitt både gjennom FN-systemet og internasjonale organisasjoner, men også direkte til samarbeidslandene.

Siden 1950-årene har Norge gitt flere hundre milliarder kroner i bistand.

Men har det bidradd til utvikling? Det er ikke lett å gi noe presist svar på dette. Det er stilt spørsmål ved om bistanden har gjort mottakerlandene bistandsavhengige, og om for mye av pengene er gått til korrupte makthavere.

De siste tiårene har det blitt stilt strengere krav til mottakerlandene for å styrke demokratiet og menneskerettighetene i disse landene. Men hvilke krav som skal stilles, og hvilken effekt det har, er det politisk uenighet om.

Det samme gjelder størrelsen på bistanden.

se

m

Miljøutfordringer

Vu r

de r

in

gs

ek

Den økonomiske veksten i etterkrigstiden ga innbyggerne økte inntekter.

Bedre privatøkonomi førte til at det private forbruket steg, og etter hvert ble forbruket i større grad preget av en bruk-og-kast-mentalitet som brøt med den tradisjonelle nøkternheten.

Med tiden ble man mer oppmerksom på de negative konsekvensene den økonomiske veksten hadde for miljøet. Olje- og gassproduksjonen ga utslipp av karbondioksid. Forurensning, både fra innlandet og utlandet, truet også norsk natur. Rovdriften på naturressurser og forurensningen førte til at det ble satset mer på natur- og miljøvern. Flere elver og naturområder fikk vernestatus. Etableringen av Miljøverndepartementet tidlig i 1970-årene signaliserte alvoret i saken. Nye lover førte til mindre utslipp av giftige gasser, og vannkvaliteten ble bedret i mange elver og innsjøer.

Samtidig forsto man at miljøutfordringene krevde internasjonalt samarbeid.

Til tross for flere internasjonale avtaler er det fortsatt en rekke utfordringer knyttet til miljø og klima.

Når var etterkrigstiden?

Hvor lenge varte etterkrigstiden? Kan vi sette grensen ved 1970-årene? På den tiden hadde inntektene fra oljevirksomheten og økningen i tjenesteytende næringer endret samfunnet. Samtidig stoppet veksten i industrien opp, og vi gikk inn i det som kan kalles det postindustrielle samfunnet. Det postindustrielle samfunnet kjennetegnes av at stadig færre jobber i den tradisjonelle industrien, mens flere og flere jobber med tjenesteyting.

187

Rett på ...

historie

Eller er det 1980-årene og høyrebølgen, med mindre stat og mer marked, som representerer skillet? Norges sterkere tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen i 1990-årene kan også betraktes som en ny fase. Som du forstår, fins det ikke noe entydig svar.

Linjer videre

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Dette kapitlet handler om norsk historie fram til våre dager. Hvordan de historiske utviklingslinjene ser ut framover, er det vanskelig å si noe sikkert om. Men historien stanser ikke, og noen linjer kan vi peke på.

Det kan se ut som om klimautfordringene vil få økt politisk oppmerksomhet. I de første tiårene etter krigen var det få som stilte spørsmål ved industrialiseringen og økonomisk vekst. I dag fokuserer mange politikere på et grønt skifte, et samfunn som tar hensyn til hva naturen tåler.

Velferdsstatens utfordringer er stadig framme i det offentlige ordskiftet.

Er utgiftene i ferd med å bli for store? Det er imidlertid ingen partier som vil avvikle velferdsstaten. Den politiske striden ser ut til å stå om i hvilken grad det offentlige skal tilby velferdstjenestene, eller om de bør overlates til private institusjoner og virksomheter.

EØS-avtalen er den mest omfattende avtalen Norge har inngått, og den knytter oss tett til EU. Mange ser på avtalen som et kompromiss mellom ja og nei til fullt EU-medlemskap. Dette er nok en sak som vil få politisk oppmerksomhet også i framtiden, all den tid Storbritannia melder seg ut av EU og norsk arbeids- og næringsliv er avhengig av større markeder enn det norske.

Til slutt: Det er liten grunn til å tro at den teknologiske utviklingen de siste tiårene er avsluttet. Ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi har påvirket den kulturelle utviklingen, forsterket globaliseringstendensene og skapt nye problemstillinger knyttet til overvåking og sikkerhet. Hvilke konsekvenser får dette for mennesker og samfunn på lang sikt?

188

19 Norge i etterkrigstiden

OPPGAVER REPETISJON 1 Hva ligger i begrepet vestvending?

2 Hva kjennetegner brobyggingspolitikken?

3 Hvorfor ble Norge medlem av NATO? 4 Hvilke betingelser ble satt for at Norge skulle bli med i NATO? Hvorfor var disse betingelsene viktige for Norge?

5 Hva er EØS-avtalen?

pl

ar

6 Hva kjennetegner Norges økonomiske utvikling etter andre verdenskrig?

m

7 Hva mener vi med en velferdsstat?

8 Hva innebar kvinneopprøret?

ek

se

9 Hva kjennetegner myndighetenes politikk overfor samer?

gs

FORDYPNING

de r

in

1 Norge har to ganger sagt nei til EU-medlemskap. Finn argumenter som er brukt både for og mot EU-medlemskap.

2 Finn alternative måter å periodisere norsk historie etter andre verdenskrig på.

Vu r

3 Gjør rede for årsakene til framveksten av nye politiske partier etter krigen.

4 Hvorfor var utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget et politisk stridstema i 1980-årene?

5 Hva var bakgrunnen for etableringen av Sametinget? Finn også ut hvilke oppgaver Sametinget har.

6 Gjør rede for kvinnekampen i 1970-årene.

7 Gjør rede for velferdsstatens framvekst. Drøft hvilke utfordringer velferdsstaten står overfor.

8 På slutten av 1960-årene opplevde Norge et ungdomsopprør. Gjør rede for bakgrunnen for opprøret. Hvilke konsekvenser fikk det?

189

Rett på ...

historie

20

m

pl

ar

Globale utfordringer – historiske linjer

Vu r

de r

in

gs

ek

se

Hvilke historiske utviklingstrekk er spesielt relevante i dag? I Europa spiller EU en viktig rolle når det gjelder samarbeid mellom statene.

Samarbeidet har blitt stadig mer omfattende, men det møter også en del motstand.

Globalt står verden overfor flere utfordringer med historiske røtter: store forskjeller mellom rike og fattige land, miljøproblemer, krig og terror.

FN spiller en viktig rolle, men har i flere konflikter begrenset innflytelse.

Kanskje ser vi konturene av en ny verdensorden og en global maktforskyvning. Flere stater har hatt en sterk økonomisk vekst, og spesielt gjelder dette Kina.

190

20 Globale utfordringer – historiske linjer

EU og et mer samlet Europa?

ar

Utgangpunktet for EU var situasjonen i Europa etter verdenskrigene. De gamle fiendene Frankrike og Tyskland ønsket et tett økonomisk samarbeid som kunne hindre nye kriger mellom landene. Samarbeidet skulle spesielt gjelde de viktige industrivarene kull og stål. Også Italia, Belgia, Nederland og Luxembourg ønsket å være med, og i 1952 trådte Det europeiske kull- og stålfellesskap i kraft. Unionen hadde overnasjonale trekk, det vil si et internasjonalt samarbeid der stater overlater myndighet til felles organer. Dette var forløperen til EU.

Island

pl

EUROPA 2017

se

ek

Norge

Sverige 1995

in

Storbritannia 1973–2020

Finland 1995

gs

Irland 1973

m

Opprinnelige EU-medlemmer Senere EU-medlemmer Søkerland EØS-medlemmer EØS-medlem og søkerland

de r

Nederland 1958 Belgia Tyskland 1958 1958 Lux. 1958

Portugal 1986

Vu r

Frankrike 1958

Spania 1986

Estland 2004 Latvia 2004 Litauen 2004

Polen 2004 Tsjekkia 2004

Østerrike 1995

Slovakia 2004 Ungarn 2004 Romania 2007

Slovenia 2004 Kroatia Serbia Italia 2013 Montenegro 1958

Bulgaria 2007

Makedonia Albania Hellas 1981

Kilde: © European Union, 1995–2020

Malta 2004

Tyrkia

Kypros 2004

191

Rett på ...

historie

Romatraktaten (1957) utvidet samarbeidet til også å omfatte atomenergi, men det viktigste med traktaten var at den innebar opprettelsen av et felles marked. Målet var å fjerne hindringer for varehandel mellom medlemslandene gjennom de fire friheter: • fri bevegelse av varer • fri bevegelse av personer • fri bevegelse av tjenester • fri bevegelse av kapital

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Samarbeidet er seinere blitt utvidet flere ganger: Medlemsstatene samarbeider om stadig flere områder, og samarbeidet blir stadig mer omfattende på hvert enkelt område. I tillegg har organisasjonen fått flere medlemmer.

Tidlig i 1990-årene vedtok medlemmene å jobbe mot en felles politisk og økonomisk union og skiftet navn fra Det europeiske fellesskap (EF) til Den europeiske union (EU).

Etter den kalde krigen ble både tidligere sovjetrepublikker og andre østeuropeiske stater innvilget medlemskap i EU. Fortsatt er det land som forhandler om EU-medlemskap.

Men EU har også hatt flere store utfordringer. Ikke alle medlemsland er enige i omfanget av samarbeidet. Det første landet som ønsket å melde seg ut av unionen, var Storbritannia etter en folkeavstemning i 2016, noe som skulle vise seg å være en vanskelig prosess. I Norge har det også vært betydelig motstand og kritikk mot det tette samarbeidet med EU som EØS-avtalen representerer.

Kinas vekst

Vu r

Etter den kalde krigen og Sovjetunionens sammenbrudd sto USA igjen som verdens eneste supermakt. Men USA blir utfordret av Kina.

Utviklingen i Kina har vært dramatisk. Etter en borgerkrig overtok kommunistene, ledet av Mao Zedong, makten i Kina i 1949, og Kina ble en kommunistisk ettpartistat. Men det tok flere tiår før Kina ble anerkjent av verdenssamfunnet.

Under Mao ble jordbruket kollektivisert og industrien nasjonalisert. I 1958–1960 iverksatte Kina Det store spranget, som skulle øke industriproduksjonen. Men det gikk ut over produksjonen i landbruket, og resultatene var katastrofale. Rundt 40 millioner mennesker døde av sult. Men få turte å kritisere Mao. Under kulturrevolusjonen fra midten av 1960-årene skulle all motstand og opposisjon mot revolusjonen ryddes ut. Mange millioner mennesker ble sendt på omskolering, andre risikerte å bli torturert og drept.

Etter Maos død endret kommunistpartiet den økonomiske politikken fra planøkonomi til en blandingsøkonomi med et klart markedsøkonomisk 192

20 Globale utfordringer – historiske linjer

preg. I jordbruket ble det åpnet for privatisering, og man gikk bort fra kollektivene.

Endringene førte til en voldsom økonomisk vekst, og Kina ble en økonomisk stormakt. Aldri før i historien har så mange mennesker blitt løftet ut av fattigdom så raskt. Men landet er fortsatt en totalitær ettpartistat uten frie valg og ytringsfrihet og kritiseres for manglende menneskerettigheter. I dag har Kina på mange måter overtatt Vestens dominans i Afrika etter å ha etablert tette handelsforbindelser med en rekke afrikanske land.

Fra koloni til selvstendighet

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

I kjølvannet av andre verdenskrig fikk flere tidligere kolonier sin selvstendighet. Dette var en stor og delvis uventet prosess. En grunnleggende årsak var nasjonalismen, som var utbredt i både Asia og Afrika i etterkrigstiden.

Hver enkelt stat har sin egen historie om hvordan dette skjedde, men vi kan trekke fram noen generelle forklaringer til avkoloniseringen: • Andre verdenskrig: I løpet av krigen hadde Japan beseiret europeiske styrker i Sørøst-Asia. Etter krigen var ikke de tidligere europeiske koloniherrene velkomne tilbake. Dette kan ha framskyndet frigjøringsprosessen.

• Endrede maktforhold: Supermaktene Sovjetunionen og USA var motstandere av europeisk kolonipolitikk.

• Økonomi: De europeiske statene var svekket økonomisk etter krigen og ønsket ikke å bruke penger på et militærapparat i koloniene. I tillegg ble handelen og samarbeidet mellom de europeiske statene viktigere.

• Indre årsaker: Bevegelser i koloniene kjempet for frigjøring og selvstendighet. Mange ble inspirert av India, som løsrev seg fra Storbritannia allerede i 1947.

• Samarbeid: Koloniene samarbeidet seg imellom og gjennom FN om selvstendighet. Også FN var imot europeisk kolonialisme.

Avkoloniseringen har hatt ulike konsekvenser for ulike stater. De europeiske statene trakk seg ut av koloniene på en fredelig måte, med enkelte unntak.

Noen steder ble det strid om landegrenser. I Afrika var grensene stort sett bestemt av kolonimaktene, uten hensyn til etniske og religiøse grupper.

Resultatet var at det kunne være utfordrende å bygge stabile fellesskap i de nye statene.

I de afrikanske statene fikk ikke demokratiet det samme gjennomslaget som denne styreformen fikk i for eksempel India. Forklaringene er flere.

Grensene var trukket opp av kolonistatene, som hadde beholdt kontrollen ved militærmakt. Mange kolonier var ikke forberedt på selvstendigheten.

Befolkningen kunne føle mer lojalitet og tilhørighet til en folkegruppe enn til staten. De politiske partiene var ikke nødvendigvis nasjonale, men basert 193

Rett på ...

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

historie

Oslo, 3. desember 1993. Nelson Mandela og Frederik De Klerk mottar Nobels fredspris for arbeidet deres med å få slutt på Apartheid i Sør-Afrika. Apartheid var en politikk som gikk ut på å holde folkegrupper atskilt. Kampen mot Apartheid hadde til hensikt å bygge ned skillene og gi alle innbyggere demokratiske rettigheter.

på ulike folkegrupper i ulike distrikter. Mange av statene var dessuten preget av maktkamp og undertrykking av politiske motstandere, og under den kalde krigen var det flere ledere som allierte seg med en av supermaktene for å få penger eller våpen.

Et eksempel på grensestrid er Kashmir-konflikten i Asia. Kashmir ligger i grenseområdet mellom India og Pakistan, og her har det vært en tidvis blodig konflikt helt siden den britiske kolonien ble delt i et muslimsk Pakistan og et 194

20 Globale utfordringer – historiske linjer

hindudominert India etter andre verdenskrig. Det oppsto konflikt mellom de to landene om hvilket land grenseområdet Kashmir skulle tilhøre. Begge stater mener de har krav på området. Både Pakistan og India har atomvåpen.

Derfor har Kashmir-konflikten blitt kalt verdens farligste konflikt.

Forholdet mellom de to nabostatene har lenge vært preget av konflikt. En eventuell bruk av atomvåpen vil selvfølgelig være en katastrofe. Konflikten er ikke bare regional, den handler også om stormaktspolitikk. Kina støtter Pakistan, noe også USA tradisjonelt har gjort. Men samtidig er USA opptatt av å skape et godt forhold til India. Derfor kan en regional konflikt i dette området få globale konsekvenser.

ar

Hvorfor er noen land fattige?

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

Både befolkningsvekst, korrupsjon og dårlig lederskap har ødelagt for utviklingen i mange afrikanske land. Konflikter har ført til at mange har flyktet til andre land på kontinentet. Afrika har lite industri og er i dag den fattigste verdensdelen. Kolonitiden blir gjerne trukket fram som en mulig forklaring, men bildet er mer sammensatt. De mulige årsakene kan samles i to hovedgrupper.

• Indre årsaker: Landene har hatt ledere som har vært mest opptatt av å beholde makten. Personlige nettverk er viktigere enn utvikling som kommer alle innbyggerne til gode. Den økonomiske politikken har ofte vært feilslått og reformene mislykkede. Korrupsjon er et nøkkelord.

• Ytre årsaker: Verdenshandelen i dag er i stor grad en arv fra kolonitiden, med afrikanske land som råvareprodusenter. De industrialiserte landene bestemmer premissene for verdenshandelen, og dominerer både politisk og økonomisk. Afrikanske land er fortsatt økonomisk avhengige av de vestlige landene, som ikke er interessert i å endre det globale handelssystemet. Dette kalles gjerne nykolonialisme.

Migrasjon Mennesker har til alle tider flyktet fra krig, fattigdom, nød og forfølgelse til land hvor de kan få en bedre framtid. I dag er det mange mennesker som risikerer livet for å komme inn i Europa. Menneskesmuglere tjener store penger på folks håp om en bedre framtid. På det amerikanske kontinentet trekker mennesker fra Sør-Amerika mot USA. Med opprettelsen av Folkeforbundet og etterfølgeren FN fikk mennesker på flukt rettigheter.

I tillegg er mange på flukt i eget land. Denne gruppa med flyktninger kalles internt fordrevne. Klimaendringene kan også få konsekvenser for migrasjon.

Hyppigere naturkatastrofer, som tørke eller flom, kan tvinge mennesker på flukt. Klimaflyktninger er et relativt nytt begrep knyttet til dette.

195

Rett på ...

historie

De siste tiårene har innvandringen til Norge økt. Mennesker på flukt fra krig og usikkerhet har fått opphold i Norge, mens andre har kommet på grunn av arbeid. Slik påvirker situasjonen ute i verden Norge. Det er imidlertid politisk uenighet om hvordan den norske innvandringspolitikken skal være.

Midtøsten

Palestinakonflikten

se

m

pl

ar

Dagens konflikter i Midtøsten har lange historiske røtter. Både jødedommen, kristendommen og islam har sin opprinnelse i denne regionen. På grunn av antisemittismen i Europa bosatte en rekke jøder seg i Palestina.

Dette er knyttet til sionismen, tanken om en egen stat for jøder i Palestina.

Mot slutten av første verdenskrig, da det osmanske riket brøt sammen, ble Palestina okkupert av Storbritannia, som erklærte at de ville støtte etableringen av en jødisk stat, men at det ikke skulle gå ut over den palestinske befolkningen.

Den britiske politikken førte imidlertid til protester fra den muslimske befolkningen.

LIBANON

ek

LIBANON

Golanhøydene

gs

SYRIA

Vestbredden

Vestbredden

de r

ISRAEL Suezkanalen

in

Jerusalem Gazastripen

Jerusalem Gazastripen

JORDAN

Vu r

EGYPT

Områder tildelt den jødiske befolkningen ved FNs delingsplan 1945 Områder lagt inn under Israel under krigen 1948–49

Vestbredden

ISRAEL

ISRAEL JORDAN

Suezkanalen

S INA IØ R K ENEN

SAUDIARABIA

SYRIA

Jerusalem Gazastripen

Suezkanalen

SINAIØRKENEN

LIBANON Golanhøydene

SYRIA

JORDAN

S INA IØ R K ENEN

SAUDIARABIA EGYPT Israel før krigen i 1967 Israelske erobringer under krigen i 1967

SAUDIARABIA EGYPT Områder gitt tilbake til Egypt i 1982 Begrenset palestinsk selvstyre fra 1994, deler av området fortsatt okkupert Områder fortsatt under okkupasjon

Etter andre verdenskrig – og holocaust – besluttet FN at Palestina skulle deles i én palestinsk og én jødisk stat. Slik ble staten Israel opprettet i 1948.

Blant de arabiske landene var det stor misnøye, og ganske snart ble Israel

196

20 Globale utfordringer – historiske linjer

de r

Miljø

in

gs

ek

se

m

pl

ar

angrepet av sine naboland. Men Israel var militært overlegne. De slo tilbake angrepet og okkuperte i tillegg flere områder enn det FN-delingen tilsa.

Siden har det vært, og er fortsatt, konflikter i området. De arabiske landene nektet å anerkjenne Israel som stat, og flere ganger har det brutt ut regulære krigshandlinger mellom Israel og arabiske land.

Situasjonen i Midtøsten ble også en brikke i den kalde krigen, både på grunn av oljeressursene i området og den strategiske beliggenheten. I 1951 støttet USA og Storbritannia et militærkupp i Iran for å sikre tilgangen til landets oljeressurser. I 1979 sto imidlertid den sjiamuslimske lederen ayatollah Khomeini (1979–1989) i spissen for en islamistisk revolusjon i Iran.

Dette er en av forklaringene til det fortsatt svært spente forholdet mellom USA og Iran.

I 1952 anerkjente Egypt det kommunistiske Kina og utviklet tette økonomiske og militære bånd til Sovjetunionen. I 1956 nasjonaliserte Egypt Suezkanalen, noe som utløste Suezkrisen. Frankrike og Storbritannia, som tidligere hadde eid kanalen, gikk til angrep på Egypt sammen med Israel.

USA støttet imidlertid ikke angrepet, og Sovjetunionen truet med militær støtte til Egypt. Angriperne måtte derfor trekke seg tilbake, noe som var en stor seier for Egypt og lederen Gamal Abdel Nasser (1954–1970).

Arabiske land har lenge vært viktige på grunn av landenes oljeproduksjon, noe de spesielt viste under den såkalte oljekrisen. Etter oktoberkrigen mellom flere arabiske land og Israel i 1973 presset arabiske oljeproduserende land oljeprisene opp med 70 prosent som et politisk virkemiddel.

Vu r

Til tross for store regionale forskjeller har de siste tiårene vært preget av økonomisk vekst og framgang. Også i fattige land har det vært en utvikling mot mindre fattigdom, mindre barnedødelighet og mindre analfabetisme.

Verdens produksjon og forbruk har imidlertid hatt konsekvenser for miljøet. De menneskeskapte klimaendringene har etter hvert fått stadig mer oppmerksomhet. Overforbruk og miljøproblemer har blitt satt på dagsordenen, og økonomisk vekst blir i stadig større grad stilt opp mot naturvern og bærekraftig utvikling.

Den økende bevisstheten om at klodens ressurser er begrenset, har ført til økt satsing på internasjonalt samarbeid for å unngå en klimakatastrofe.

Internasjonale konferanser og avtaler til tross, miljøutfordringene er kanskje de største utfordringene menneskene står overfor i dag.

197

Rett på ...

historie

Terror

in

Linjer videre

gs

ek

se

m

pl

ar

Terror er ikke noe nytt, men ulike former for terror har skapt en sterkere følelse av usikkerhet i store deler av verden.

Den mest kjente terrorhandlingen gjennomførte Al-Qaida mot USA 11. september 2001. Fire fly ble kapret og fløyet mot ulike mål. To av flyene traff skyskraperne World Trade Center i New York. Aksjonen skapte enorm oppmerksomhet, noe som også var hensikten. Terrorhandlingen satte dagsordenen og påvirket de politiske beslutningene. Blant annet gikk USA til krig mot terror, noe som resulterte i kriger mot Taliban-regimet i Afghanistan og mot Irak.

Noen terrorhandlinger gjennomføres av organisasjoner eller sammenslutninger, mens andre blir utført av terrorister som opererer på egen hånd.

I 2011 gjennomførte Anders Behring Breivik (1979– )terroraksjoner i Oslo og på Utøya, rettet mot Arbeiderpartiet og partiets ungdomsorganisasjon AUF. En hjemmelagd bombe tok livet av 8 personer ved regjeringskvartalet.

Seinere samme dag likviderte samme mann 69 mennesker som var samlet på AUF-leir på Utøya.

Terrorhandlingene rammer uskyldige og sprer frykt blant mennesker.

Men terror er også en trussel mot internasjonal sikkerhet, i likhet med konflikter om naturressurser og grenser.

Vu r

de r

Kinas raske og sterke økonomiske vekst viser at verden er i stadig endring. Også land som Brasil, Russland og India har hatt sterk, men ujevn, framgang.

Under den kalde krigen ledet de to maktsentrene USA og Sovjetunionen hver sin maktblokk. Etter den kalde krigen sto USA fram som verdens supermakt. Nå er vi i ferd med å få flere aktører med mye makt.

Også andre aktører enn stater har mye makt og innflytelse. Det gjelder mellomstatlige organisasjoner som FN og EU, men også store kommersielle selskaper som Google og Amazon. I tillegg er det internasjonale ikke-statlige aktører som Amnesty International.

Store økonomiske forskjeller og miljøproblemer kan skape uro og konflikter.

Verdens flyktningsituasjon og migrasjon kan bidra til ustabilitet. Utfordringene er spesielt store i Afrika. Men med en verden som er preget av færre konflikter og økonomisk vekst, er det også grunn til optimisme.

198

20 Globale utfordringer – historiske linjer

OPPGAVER REPETISJON 1 Hva var bakgrunnen for etableringen av organisasjonen vi i dag kaller EU? 2 Hva er de fire friheter?

3 Hvordan har EU-samarbeidet endret seg over tid?

4 Hvilken rolle spilte Mao Zedong i etterkrigstidens Kina?

5 Hva var de viktigste årsakene til avkoloniseringen?

pl

m

7 Hva er årsakene til dagens miljøutfordringer?

ar

6 Hva er de viktigste årsakene til konfliktene i Midtøsten?

se

FORDYPNING

gs

ek

1 Mao Zedong satte i gang flere store prosjekter for å utvikle Kina. Velg ett prosjekt og forklar hva som var hensikten med prosjektet, og hva som ble resultatet.

in

2 Forklar Indias vei mot uavhengighet.

de r

3 Drøft årsaker til at noen land er fattige. I hvilken grad skyldes fattigdom indre eller ytre årsaker?

4 Hva var bakgrunnen for folkemordet i Rwanda?

Vu r

5 Det har vært en rekke konflikter mellom Israel og nabostatene. Forklar årsakene til og konsekvensene av disse.

6 Gjør rede for viktige internasjonale klimaavtaler som er inngått de siste årene. Finn ut i hvilken grad disse blir oppfylt.

7 EU fikk Nobels fredspris i 2012. Hva var bakgrunnen for dette?

Hvordan var reaksjonene på tildelingen?

8 Hva var bakgrunnen for terrorhandlingen i New York 11. september i 2001? Hvilke konsekvenser fikk terrorhandlingen?

9 Europa har vært en ganske fredelig verdensdel etter verdenskrigene.

Ett unntak er borgerkrigen i det tidligere Jugoslavia. Gjør rede for denne. Hvilke konsekvenser fikk krigen?

199

Rett på ...

historie

Store spørsmål – noen svar 3 Kapittel 14 til 20 tar for seg historiske hendelser fra første verdenskrig til vår tid. Her er noen punkter som oppsummerer hovedtrekkene i utviklingen.

Etter den kalde krigen har terror skapt frykt og usikkerhet flere steder i verden.

Det har også vokst fram et nytt globalt maktmønster. I stedet for to klare supermakter er det flere regionale stormakter.

I Asia har veksten vært spesielt stor i Kina, som i dag konkurrerer med USA om å ha den største økonomien i verden.

Vu r

de r

in

gs

ek

Etter de to verdenskrigene var det mange som mente at mellomstatlige konflikter burde løses gjennom internasjonalt samarbeid for å unngå flere storkriger. Etableringen av Folkeforbundet etter første verdenskrig og FN etter andre verdenskrig må sees i et slikt perspektiv.

se

m

pl

ar

Fra siste del av 1800-tallet var Europa og Vesten det maktpolitiske tyngdepunktet i verden. Gjennom handel og imperiedannelser skaffet europeerne seg en sterk posisjon i verden. Begge de to verdenskrigene kan i stor grad forklares med maktkamp mellom europeiske stater.

I den første delen av 1900-tallet var det Europa som dominerte blant verdens nasjoner, men etter hvert overtok USA og Sovjetunionen posisjonen som verdens supermakter. De ledet an på hver sin side i den kalde krigen, som omfattet nesten hele verden, og etablerte hver sin forsvarsallianse, NATO og Warszawapakten.

200

Kan vi lære av historien? Kanskje kan fredsoppgjørene etter de to verdenskrigene si noe om det. Versaillestraktaten etter første verdenskrig innebar harde vilkår for Tyskland og var med på å bane vei for Hitlers maktovertakelse. Etter andre verdenskrig var løsningen på mange måter motsatt. Økonomisk hjelp og samarbeid skulle sikre politisk stabilitet og demokrati hos den tidligere fienden.

Perioden etter andre verdenskrig kjennetegnes av en reversering av den imperialistiske politikken som flere stormakter hadde ført. Tidligere kolonier fikk sin selvstendighet.

Store spørsmål – noen svar 3

Etter hvert ble man også mer opptatt av urbefolkningenes og minoritetenes rettigheter og posisjon, både i Norge og i resten av verden. I Norge fikk samene økt innflytelse gjennom blant annet etableringen av Sametinget.

nasjonalitet, men det er uenighet blant medlemslandene om hvor omfattende et slikt samarbeid skal være.

Teknologiske hjelpemidler og ny kunnskap har effektivisert matproduksjonen i store deler av verden. I mange land, også Norge, har det blitt færre bønder og fiskere, samtidig som produksjonen har økt.

Synet på kvinnenes posisjon og makt i samfunnet har endret seg de siste tiårene.

Selv om kvinnene fikk stemmerett i Norge i 1913, besto mange av de kjønnsbaserte maktstrukturene.

ar

pl

m se

Å oppnå en mer bærekraftig utvikling er en av de store globale utfordringene menneskene står overfor.

gs

ek

I stadig flere land har kvinner fått stemmerett, men her er det fortsatt globale forskjeller. Kvinner har også fått mer reell politisk makt. Gro Harlem Brundtland ble Norges første kvinnelige statsminister i 1981, og antall kvinnelige stortingsrepresentanter har økt.

Økonomisk vekst og framgang har preget mange land de siste hundre årene. Men forskjellene mellom fattige og rike land er store, til tross for mange tiår med bistandsarbeid.

Vu r

de r

in

Selvstendige stater er viktige aktører i verdenssamfunnet. Suverenitetsprinsippet (ikke-innblandingsprinsippet) står sterkt. Det innebærer at alle stater har rett til å styre seg selv, uten innblanding utenfra.

Stater blir styrt på ulike måter. Verdens største stat, Kina, har en variant av kommunisme. Men etter den kalde krigen har demokrati vært den mest vanlige styreformen, noe som er nytt i et langt historisk perspektiv. Men ikke alle demokratier fungerer like godt.

Mange land er bygd opp av lokale, regionale og statlige styringsnivåer. EU er et eksempel på at noen suverene stater også ønsker å samarbeide på et nivå over dette. EU har en viss grad av over-

På 1900-tallet er det spesielt to økonomiske systemer som har stått mot hverandre: planøkonomi med sterk statlig styring og eierskap og markedsøkonomi med kapitalisme og privat eierskap. Planøkonomien sto sterkt i Sovjetunionen og de østeuropeiske kommuniststatene.

En ren markedsøkonomi kan føre til store sosiale forskjeller. Derfor har mange land et system med blandingsøkonomi. Som navnet tilsier, er dette en blanding av offentlig og privat eierskap av fabrikker og produksjonsmidler. De fleste stater har en form for blandingsøkonomi, men hvor mye det offentlige blander seg inn, varierer.

201

Rett på ...

historie

Oversikt – en arbeidsmetode Forslag til skjema omtalt på side 9.

Jegere og samlere

Antikken

Middelalderen

m

pl

ar

Hvordan har mennesker skaffet seg mat og livsgrunnlag og skapt og fordelt rikdom og ressurser?

in de r

Vu r

Hvordan har mennesker kommunisert og møtt andre mennesker?

gs

ek

se

Hvordan har mennesker organisert seg i samfunn?

Hvordan har mennesker både skapt, levd med og løst konflikter, men også klart å leve fredelig?

Hvordan har mennesker blitt definert, hvordan har de definert seg selv, og hvordan har de oppfattet sin plass i verden?

202

Renessansen

Oversikt – en arbeidsmetode

1900-tallet

I dag

Framtiden

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Opplysningstid og 1800-tallet

203

Rett på ...

historie

Register borgere 19 borgerkrig 39 borgerskap 35, 36, 67, 87 Breivik, Anders Behring 198 brobygger 166 brobyggingspolitikk 180 Brundtland, Gro Harlem 126, 184 Burke, Edmund 93 Bysants 32 bærekraftig utvikling 197 børskrakk 143, 151

se

m

pl

ar

C Castro, Fidel 172 Chamberlain, Neville 151 Conquistador 46 Cromwell, Oliver 58

Vu r

de r

B barnetrygd 183 Bartholomeu Diaz 44 befolkningsvekst 195 bergverk 66 Berlinblokaden 170 Berlinmuren 175 bistand 187 blandingsøkonomi 95, 192 blankofullmakt 133 Blücher 161 boere 50 boktrykkerkunsten 54 bolsjeviker 141 bondestorting 120 204

D dampkraft 87 dampmaskin 85 dampskip 115 D-dagen 154 de fire friheter 192 de fremmede 19 de hvite 141 de røde 141 demilitarisering 135 demokratiseringsprosess 115 demos 19 den blodige søndagen 141 Den fruktbare halvmåne 14 den kalde krigen 158, 197 den røde fare 169 det bysantiske riket 27 Det store spranget 192 diktatur 61 direkte styre 104 dolkestøtlegenden 136, 144 domestisering 14 dominoteorien 172 duma 141 dyrtid 136

ek

in

gs

A aboriginer 108 adel 33, 35, 58, 67 Administrasjonsrådet 162 agora 19 akropolis 19 aksemaktene 151 alderstrygd 183 Aleksander den store 22 Alexander L. Kielland 183 Al-Qaida 198 Altmark 161 amt 67 andrehåndsberetning 7 Anschluss 151 antikominternpakten 151 antisemittisme 145, 196 Arbeiderpartiet 123, 181 arbeidsinnvandrer 186 arbeidstakerorganisasjoner 89 Aristoteles 23 assimileringspolitikk 117 asylsøker 186 atombombe 173 atomvåpen 195 Augustus 26 Auschwitz 155, 156 austerled 38 avholdsbevegelsen 121 avkolonisering 193 avlatshandel 54 Ayatollah Khomeini 197 aztekerriket 46, 50

E eforer 22 EFTA 180 Elverumsfullmakten 162

Register

embetsmann 67, 120 embetsmannsstaten 120 enevelde 56, 57, 58, 67, 68, 75 Ententemaktene 131 Equinor 182 Erik av Pommeren 39 ettpartistat 171, 193 EU 180, 188, 198 Europarådet 186 EØS-avtalen 181, 188, 192

globalisering 102, 188 Gorbatsjov, Mikhail 175, 176 grunnleggende årsaker 8 grønt skifte 188

Vu r

de r

ar

pl

m

se

ek

in

gs

F fascisme 138, 143 Fellesprogrammet 182 femårsplan 142 Ferdinand, Franz 132 Fernando de Magellan 46 Filip 2. 22 finner 70 fiskeri 182 flyktninger 186 FN 157, 177, 193, 198 folkeavstemning 125, 180 Folkeforbundet 137 folkeforsamling 20, 21, 22 folkestyre 19 folkesuverenitetsprinsippet 75, 82, 123 folketribuner 24 folketrygd 183 folkevandringene 31 forhistorisk tid 11 formannskapslover 120 fornorskningspolitikk 116, 185, 186 forsoningspolitikk 151 forurensning 187 fossekraft 113 Franco, Francisco 151 fredløs 54 Fredrik 3. 68 Fremskrittspartiet 181 frigjøring 165 frihandel 89, 102 fyler 20 førstehåndsberetning 7 føydalisme 33

H Haakon 7. 125, 161 handelskompanier 47 handelsstasjon 50 Hannibalfeiden 68 Hansaforbundet 39, 65 Harald Hardråde 38 Harald Hårfagre 38 heloter 22 helstatspolitikk 68 Hernán Cortés 46 Herodot 23 hirdmenn 38 historisk tid 37 Hitler, Adolf 136, 144, 151, 161 Ho Chi Minh 172 holocaust 155, 165, 196 Homer 23 Homo sapiens 11 hovedavtale 146 humanisme 54 hundreårskrigen 36 hunere 31 husmenn 65 Høyre 123, 181 høyrebølge 181, 188 Håkon den gode 38

G Galileo Galilei 54 geistlig 58 Gerhardsen, Einar 181 germanere 26 glasnost 175

I Illiaden 23 imperialisme 25 indirekte demokrati 21 indirekte styre 104 industrialisering 85, 102, 113 industrisamfunn 182 informasjonsteknologi 188 inkvisisjonen 54 innvandring 88, 181, 186, 196 internt fordrevne 195 investiturstriden 34 islam 32, 196 isolasjonistisk 134 J Jan Hus 54 jernteppe 171 jesuitter 116 205

Rett på ...

historie

Jesus 27 jobbetid 136 Johan uten land 34 jordbruk 182 jordbrukssamfunn 13 Julius Cæsar 26 jødedeportasjon 6 jødedommen 196 jødeforfølgelse 145 jødeparagrafen 116, 117 jøder 36, 116, 186

Krystallnatten 145 kulturrevolusjon 192 kvekere 49 kvener 70, 116, 186 kvinnekamp 183 kvinneopprør 183

Vu r

de r

in

ar

pl

m

se

gs

ek

K Kalmarunionen 39, 67 kanonbåtdiplomati 104 kapitalisme 60 karbondioksid 187 Karl 13. 81 Karl den store 33 Kashmir-konflikten 194, 195 Katarina den store 59 Kennedy, John F. 172 Khrusjtsjov, Nikita 172 kjøpstadsprivilegier 65, 69 klasseskille 85, 89 Klerk, Frederik de 194 klimaendringer 195, 197 klimaflytninger 195 klimakatastorfe 197 klimautfordringer 188 kollektivisere 192 koloni 88, 102 kolonimakt 102 Komintern 98, 142, 146 kommunikasjonsteknologi 188 kommunisme 94, 138, 169 konglomeratstat 67 Konstantin 28 Konstantinopel 27 konstitusjonelt kongedømme 56, 58 konstitusjonelt moarki 79 Konsulatsaken 123 konsuler 24 Koranen 32 korrupsjon 195 korstog 34 kriseforliket 146 Kristelig Folkeparti 181 kristendommen 196 Kristian 4. 68 Kristian Fredrik 80 Kristoffer Columbus 45

L Laissez faire 94 landslov 39, 40 leilendinger 39, 65 lekmannsbevegelsen 121 len 67 Lenin, Vladimir 141 Lie, Trygve 180 likestilling 99 livegenskap 34 livegne 59 Locke, John 75 lokalt selvstyre 120 Ludvig 16. 78 Luther, Martin 54 lydrike 67

206

M Magna Carta 34, 56 Magnus Håkonsen 39 maktfordelingsprinsippet 76, 78, 121, 123 Mandela, Nelson 194 Mao Zedong 172, 192 markedsøkonomi 169 Marshall, George 171 Marshallhjelpen 171, 180 marsjen mot Roma 143 Marsrevolusjonen 141 Marx, Karl 94 marxisme 94 Maud 125 mekanisering 112 menneskerettigheter 79, 193, 157 Menstadslaget 146 merkantilisme 47, 60, 68 Mesopotamia 15 Michelet, Marte 6 Michelsen, Christian 124 Miljøpartiet De Grønne 182 miljøproblemer 197 miljøvern 187 Milorg 163 monopol 78 Montesquieu, Charles 75

Register

Moskvaprosessene 142 Mossekonvensjonen 81 motkulturer 120 Muhammed 32 Mussolini, Benito 143, 151 Münchenavtalen 151 målbevegelsen 120

Operasjon Barbarossa 153 oppdrettsnæring 182 oppgangssaga 65 overforbruk 197 overføringsflyktninger 186

Vu r

de r

in

ar

pl

m

se

gs

ek

N Nanjing-massakren 155 Napoleon Bonaparte 80 Nasjonal Samling 146, 162 nasjonale minoriteter 117, 186 nasjonalisme 102, 116, 124, 193 nasjonalsosialisme 148 nasjonalsosialistisk 144 Nasser, Gamal Abdel 197 NATO 166, 171, 180 nattvekterstat 89, 93 naturalhusholdning 85 naturretten 75, 78 naturvern 187, 197 nazifisere 163 nazisme 138, 144 neandertalermenneske 11 New Deal 143 Nicolaus Copernicus 54 Nobels fredspris 194 Norges Kommunistiske Parti (NKP) 163 Norgesveldet 39 Nortraship 164 novemberrevolusjonen 141 NSDAP 145 nykolonialisme 195 nyordningen 163 Nürnbergprosessen 157 nøytralitetspolitikk 166

P Pankhurst, Emmeline 97 parlament 34 parlamentarisk system 58 parlamentarisme 98, 121 patriotisme 70 patrisiere 24 pave 28 pengehusholdning 85 pengeøkonomi 87 perestrojka 175 Peter den store 59 Pizzaro, Francisco 46 planøkonomi 95, 142, 169, 192 Platon 23 plebeiere 24 polisstat 19 primærkilde 7 Princip, Gavrilo 132 pullfaktor 111 puritanere 49 pushfaktor 111 Pytagoras 23

O Odysseen 23 OEEC 180 okkupasjonssoner 157 Oktavian 26 oktoberkrigen 197 Olav 5. 125 Olav Engelbrektsson 67 Olav Haraldsson 38 Olav Tryggvason 38 Oldenborgerstaten 67 oligarki 21, 22, 23 oljeproduksjon 187 oljevirksomhet 183

Q Quisling, Vidkun 6, 146, 161, 166 R reformasjonen 36, 41, 54, 61 religionsfrihet 78 renessansen 53, 75 republikk 57 rettssikkerhet 78 Riksdagen 144 riksforsamlingen 80 rom 186 romanifolk 186 Romatraktaten 192 romerretten 25, 28 Rousseau, Jean-Jacques 75 Rødt 182 råvareprodusent 195 S salgsjordbruk 111 samer 70, 115, 185 207

Rett på ...

historie

ar

tertiærnæringer 90 The Bill of Rights 58 The Glorious Revolution 58 Theodosius 26 totalitære bevegelser 148 trekanthandel 48, 102 trelastnæring 113 treller 38 trettiårskrigen 56, 68 trippelalliansen 131 trippelententen 131 tronfølgeregler 39 Truman, Harry S. 171 Trumandoktrinen 171 tsar 58 tvangskollektivisering 142

ek

se

m

pl

U unionsoppløsningen 124, 125 Unionspartiet 80 urbanisering 87 urbefolkning 117 utløsende årsaker 8

Vu r

de r

in

gs

Sametinget 185 samkongedømme 39 Schlieffenplanen 133 sekundærkilde 7 Selvstendighetspartiet 80 senat 23 Senterpartiet 181 Sikkerhetsrådet 157 sionisme 196 skipsfart 65, 111, 113, 182 skogfinner 117, 186 skole 115 skrift 15 skyttergravskrig 133 slaget om Stalingrad 154 slaver 19, 38, 47 slaverne 132 Smith, Adam 89, 93 Sokrates 23 Solidaritet 175 sosialdarwinisme 103 sosialdemokrati 95, 98 Sosialistisk Folkeparti 181 Sosialistisk Venstreparti 181 Sputniksjokket 173 SPØKT-skjema 9 Stalin, Josef 142 Statoil 182 statsrådssaken 121 stattholder 67 stedfortrederkrig 169, 172 stemmerett 96, 115, 120, 125 stendersamfunn 58, 78 storfamilie 64 stormannsmøte 80 Stortinget 120 strateger 20 Suezkrisen 197 suffragetter 96 sultan 60 sumererne 16 suverenitetsprinsippet 56 svartedauden 36, 39 Sverdrup, Johan 123 syketrygd 183 syvårskrigen 76 T Taliban 198 tekstilundustri 87 Terboven, Josef 163 terrorbalanse 173 208

V vanningsjordbruk 15 vasaller 33 Vasco da Gama 44 velferdsstat 90, 183, 188 Venstre 123, 181 verdensrevolusjonen 142 Versaillesfreden 170 Versaillestraktaten 135 vesterled 38 vetorett 122, 157 vikinger 37 vikingtiden 38 våpenkappløp 173 W Warszawapakten 171, 176 Washington, George 76 Wilson, Woodrow 134 Y ytringsfrihet 78 Z Zevs 23 Zheng He 48