15 Mellomkrigstiden

Perioden mellom de to verdenskrigene ble dramatisk. Vekst og fredsoptimisme i 1920-årene ble erstattet av børskrakk, verdensomspennende økonomisk depresjon og framveksten av totalitære ideologier. Hvordan kunne ideologier som kommunisme, fascisme og nazisme få fotfeste?Vurderingseksemplar

Den russiske revolusjonen

Den russiske revolusjonen i 1917 innebar at tsaren måtte gå av. Revolusjonen er en av de største hendelsene i verdenshistorien og førte til dyptgripende omveltninger i det russiske samfunnet på kort tid. Russland hadde i flere hundre år vært styrt av en eneveldig tsar. Rundt 80 prosent av befolkningen var bønder, men jordbruket var preget av enkle redskaper og lav produktivitet. Mange av familiene som levde av jordbruk, hadde for lite jord til å klare seg. Industrialiseringen kom ikke skikkelig i gang før seint på 1800-tallet, og mange hadde en oppfatning av at landet sto langt tilbake for utviklingen i Vest-Europa. Arbeiderklassen var i vekst, men arbeiderne hadde lav lønn, lange arbeidsdager og dårlige boforhold. Samtidig nektet tsaren å demokratisere landet. I 1905 ble demonstranter som krevde endringer, skutt av hæren i det som ble kalt den blodige søndagen. Urolighetene førte imidlertid til at tsaren gikk med på å etablere en nasjonalforsamling (duma) for å roe situasjonen. Men nasjonalforsamlingen fikk imidlertid liten innflytelse. Russland var også trukket inn i en mislykket krig mot Japan, som de tapte samme året. Dette økte misnøyen med tsaren. I 1914 ble Russland trukket inn i første verdenskrig, som førte til store lidelser for både soldater og sivilbefolkningen. Nok en gang demonstrerte folk mot det de mente var et dårlig styre. På kvinnedagen, 8. mars 1917, streiket kvinnene som arbeidet i tekstilfabrikkene i Sankt Petersburg. De gikk ut i gatene for å demonstrere for brød og fred. Denne gangen nektet soldatene å skyte; de tok i stedet del i demonstrasjonen. Marsrevolusjonen førte til at tsaren ble tvunget til å gå av. Etter tsarens avgang etablerte nasjonalforsamlingen en ny midlertidig regjering. Men regjeringen ble lite populær, spesielt på grunn av dens motvilje mot å få slutt på krigen. Lenin tar makten En svak og upopulær regjering banet veien for at bolsjevikene med Vladimir Vurderingseksemplar Lenin (1917–1924) i spissen kunne overta regjeringsmakten seinere samme år, i det som kalles novemberrevolusjonen. Bolsjevikene var den meste radikale grupperingen blant sosialistene, og de var godt organisert. Mens den midlertidige regjeringen ville fortsette krigen, var bolsjevikenes holdning fred for enhver pris. «Brød, fred, jord» var slagordet, og bolsjevikregjeringen inngikk fredsavtale med Tyskland. Regjeringen overtok jordeiendommer og fabrikker og avskaffet den private eiendomsretten. Bolsjevikpartiet ønsket ikke et demokratisk system. Andre politiske partier ble forbudt, og nasjonalforsamlingen ble oppløst med militærmakt. Motstanden mot bolsjevikenes maktovertakelse førte til en brutal borgerkrig mellom de hvite og de røde som varte i tre år. De hvite var fiendene til bolsjevikene, men var ellers en ganske sammensatt gruppe. De hadde ingen

felles ledelse. Til tross for at de hvite fikk støtte fra både Storbritannia, Frankrike og USA, beholdt de røde, bolsjevikene, makten.

Verdensrevolusjon?

Lenin og hans støttespillere så for seg at det som hadde skjedd i Russland, skulle spre seg til andre land. Det endelige målet var en kommunistisk verdensrevolusjon. Et nytt økonomisk system, planøkonomi, ble innført. Planøkonomien innebar blant annet at bare staten, og ikke privatpersoner, skulle eie fabrikkene. Planøkonomien skulle skape et rettferdig samfunn uten forskjeller mellom rike og fattige og uten arbeidsledighet. I 1919 ble Komintern stiftet i Moskva. Det var en sammenslutning av kommunistiske partier fra alle land, et slags kommunistisk verdensparti, som skulle jobbe for en verdensrevolusjon. I realiteten ble organisasjonen styrt av det sovjetiske kommunistpartiet. Sovjetunionen under Stalin I 1922 ble Russland og andre republikker der kommunistene hadde makten, som Ukraina og Hviterussland, slått sammen til Sovjetunionen. Etter Lenins død gikk Josef Stalin (1941–1953) seirende ut av kampen om å overta makten i landet. For å få til en rask industrisatsing iverksatte Sovjetunionen en femårsplan i 1929. Planen forutsatte at folk måtte flytte fra landsbygda fordi de trengte arbeidskraft i byene. For å effektivisere jordbruket og matproduksjonen ble jorda tvangskollektivisert: Gårdene ble slått sammen til større kollektiver, og bøndene skulle dyrke jorda i fellesskap. Resultatene var dramatiske. Bønder som protesterte, ble fengslet. Mangel på korn og mat førte til en hungersnød som tok livet av flere millioner mennesker. Stalin styrte Sovjetunionen med jernhånd. All opposisjon var forbudt, og tusenvis ble arrestert eller drept. I Moskvaprosessene i 1936 ble potensielle motstandere i eget parti dømt til døden og skutt.Vurderingseksemplar Den store depresjonen

USA hadde sterk økonomisk vekst i årene etter første verdenskrig og framsto i 1920-årene som verdens økonomiske lokomotiv. Det var stor vekst i industriproduksjonen, og aksjekursene steg. Optimismen drev opp aksjeprisene slik at de etter hvert ikke sto i forhold til aksjenes egentlige verdi. Mange lånte penger i bankene både til forbruk og aksjespekulasjoner. Men i 1929 var eventyret over. Markedet så ut til å være mettet. Prisene på aksjer sank fordi alle ville kvitte seg med dem.

Børskrakket førte til at fabrikker og banker gikk konkurs, og arbeidsledigheten økte. Hele den amerikanske økonomien fikk seg en alvorlig knekk. Siden USA var verdens økonomiske stormakt, forplantet krisen seg til andre regioner, og den store depresjonen førte til at mange land fikk store økonomiske problemer. Krisen førte blant annet til at det ble satt en stopper for USAs lån til andre land. I USA førte nedgangstiden til nye tanker om statens ansvar for enkeltmenneskene. For å komme ut av krisen ble det gjennomført en politikk som ble kalt New Deal. Den gikk ut på at staten i større grad skulle styre økonomien, og innførte reformer som skulle sikre levestandarden for befolkningen.

Fascismen i Italia Allerede før første verdenskrig hadde det vært politisk uro i Italia, og problemene fortsatte etter krigen. Noen steder okkuperte arbeiderne bedrifter, og mange fryktet en revolusjon slik Russland hadde opplevd. En svak regjering, misnøye med fredsoppgjøret etter første verdenskrig og politisk uro ga spillerom for diktatoren Benito Mussolini (1922–1943). Mussolini sto i spissen for en gruppering som ønsket et fascistisk samfunn. Begrepet fascisme blir brukt om den politiske bevegelsen som oppsto i Italia under Mussolinis ledelse i årene under og etter første verdenskrig. Fascisme er også en samlebetegnelse på ideologier som legger vekt på nasjonens betydning, og som er autoritær og anti-demokratisk. I stedet for demokrati ønsket fascistene et diktatur med en fører i spissen. Fascisme kjennetegnes også av en aggressiv utenrikspolitikk. Mange italienske fascister ønsket å legge under seg større områder rundt Middelhavet og deler av Afrika. Noen tenkte tilbake på Romerriket og ville gjenreise Italias storhet og ære. I 1935 gikk Italia til angrep på Etiopia. Fascistene var negative til alle former for svakhet og positive til å bruke både vold og krig for å oppnå målene sine. Sosialistene og kommunistene var de ideologiske hovedfiendene.Vurderingseksemplar I 1922 lyktes det Mussolini å ta makten i Italia. Fascistene arrangerte en væpnet marsj som de kalte marsjen mot Roma, og som resulterte i at Mussolini ble utnevnt til statsminister. Ganske raskt fikk fascistene all makt i Italia, og demokratiet ble skjøvet til side. Nasjonalforsamlingen ble oppløst, og alle andre partier enn fascistpartiet ble forbudt. Og som i andre diktaturer ble mediene sensurert. Det ble opprettet et råd med representanter fra organisasjonene i arbeidslivet som skulle erstatte det parlamentariske systemet. Men rådet var underlagt fascistpartiet, og Mussolini sto fram som Il Duce – føreren. Fascistenes maktovertakelse inspirerte liknende bevegelser i andre land, ikke minst etter at konsekvensene av børskrakket i USA gjorde seg gjeldende. Spesielt dramatisk ble utviklingen i Tyskland.

Nazismen i Tyskland

I 1921 ble Adolf Hitler leder i det tyske partiet NSDAP (Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei). Partiet bygde på den nasjonalsosialistiske ideologien som oppsto i Tyskland i mellomkrigstiden, også kjent som nazisme. Nazismen sto for mye av det samme som fascismen i Italia. Den var preget av en aggressiv, rasebasert nasjonalisme, jødehat og mistillit til de demokratiske styreformene. Staten burde styres av en sterk leder – en diktator. Hitler beskrev ideologien i boka Mein Kampf. Her argumenterte han også for hvorfor Tyskland måtte bli større og sterkere og spesielt skaffe seg Lebensraum («livsrom») østover. Hvordan kunne han komme til makten? Tyskland hadde vært gjennom en ganske stabil periode på slutten av 1920-årene, og det var liten oppslutning om Hitler og hans parti. Men i 1930 ble også Tyskland rammet av den økonomiske verdenskrisen. Mange bedrifter gikk konkurs, og arbeidsledigheten var høy. I tillegg tynget fortsatt de økonomiske erstatningene de måtte betale etter første verdenskrig. Hitler var en dyktig taler og la stor vekt på propaganda. Ikke minst ble dolkestøtlegenden brukt: Myten om at tyskerne var sviktet av sine egne (kapittel 14). I tillegg mente Hitler at Versaillesfreden var ydmykende for den tyske befolkningen. For mange framsto Hitler som en sterk leder som kunne få Tyskland ut av den vanskelige økonomiske situasjonen. Også kommunistfrykten spilte inn: Hitler kunne være riktig person til å stoppe kommunismen. Høy arbeidsledighet, kommunistfrykt og effektiv propaganda er noen av forklaringene på at det tyske nazistpartiet ble det største politiske Vurderingseksemplar partiet i flere valg i Tyskland tidlig i 1930-årene. Selv om partiet aldri fikk flertall alene i den tyske nasjonalforsamlingen Riksdagen, ble Hitler utnevnt til rikskansler (statsminister) i Tyskland i 1933. En brann i Riksdagen ble et påskudd for å erklære unntakstilstand, som i praksis gjorde det vanskelig for andre partier å drive Benito Mussolini og Adolf Hitler fotografert i opposisjon. Berlin. Bildet er ikke datert.

Diktatur

Etter Hitlers maktovertakelse bevegde Tyskland seg raskt i retning av diktatur. Andre politiske partier ble forbudt eller oppløst, og ganske raskt var NSDAP det eneste politiske partiet i Tyskland. Adolf Hitler var blitt Der Führer, føreren, og han begynte å forme Tyskland slik han ønsket: • Politiske motstandere ble arrestert og henrettet. • Han begynte å ruste opp militæret, i strid med Versaillestraktaten. • I skolen skulle barn og unge oppdras til å slutte opp om den nazistiske ideologien. • Bøker og kunst som nazistene ikke likte, ble forbudt. • Jødeforfølgelsene startet. Det ble innført nye lover som definerte jøder som annenrangs borgere uten de samme rettighetene som den ariske • rasen, som nazistene så på som overlegen. Også grupper som homofile og sigøynere ble betraktet som mindreverdige.Vurderingseksemplar

Berlin, 6. juni 1938. Antisemittisk grafitti på en butikk drevet av jøder. Antisemittisme og jødeforfølgelse tiltok utover i 1938 og nådde et foreløpig toppunkt i novemberpogromen, eller Krystallnatten. Natten mellom 9. og 10. november slo nazister til mot jødisk eiendom, knuste ruter og stakk butikker i brann.

Norge i mellomkrigstiden

I mange europeiske land ble demokratiet svekket i mellomkrigstiden. Men ikke i Norge – hvorfor? I Arbeiderpartiet var det mange som beundret utviklingen i Russland. Partiet meldte seg inn i Komintern (se ovenfor) som jobbet for en kommunistisk verdensrevolusjon. Men både i Arbeiderpartiet og i arbeiderbevegelsen ble det store diskusjoner: Var revolusjon et akseptabelt virkemiddel for å endre samfunnet, eller burde man bruke demokratiske virkemidler? De fleste i Arbeiderpartiet landet på at man burde bruke demokratiske virkemidler og heller prøve å endre samfunnet gjennom reformer enn gjennom revolusjon. Partiet meldte seg ut av Komintern i 1923 og fikk like etter sitt politiske gjennombrudd. Ved stortingsvalget i 1927 ble Arbeiderpartiet det største partiet med 37 prosent av stemmene. Samtidig fikk kommunismen stadig mindre oppslutning. Arbeiderpartiet vant kampen om arbeiderklassen. I 1933 ble det stiftet et nytt parti i Norge, Nasjonal Samling (NS). Vidkun Quisling (1887–1945) var leder, og partiet hadde sterke innslag av fascisme. Quisling var inspirert av Mussolini i Italia, og han ønsket å avskaffe det demokratiske systemet i Norge. Men partiet slo ikke an blant velgerne og ble aldri representert på Stortinget. I 1930-årene var det med andre ord liten oppslutning om både kommunismen og nazismen i Norge. Men også Norge ble rammet av den økonomiske verdenskrisen. Nedgang i industriproduksjonen førte til stor arbeidsledighet. Det var også store konflikter i arbeidslivet, med bruk av streik og lockout. Menstadslaget er ett eksempel. Mange gårder ble solgt på tvangsauksjon da bøndene ikke klarte å betale gjelden sin. I siste halvdel av 1930-årene befestet Arbeiderpartiet sin posisjon som Norges største parti. I 1935 inngikk partiet en avtale, kalt kriseforliket, med Bondepartiet, og Arbeiderpartiet dannet regjering. Kriseforliket innebar at staten tok mer ansvar for samfunnsutviklingen og for å komme ut av den økonomiske krisen. Vi fikk et samfunn der staten tok på seg flere oppgaver, og vi ser konturene av en velferdsstat.Vurderingseksemplar I arbeidslivet ble det inngått en viktig avtale, den såkalte hovedavtalen, mellom Arbeidernes faglige landsorganisasjon (det daværende navnet på LO) og Norsk arbeidsgiverforening (forløperen til dagens NHO) i 1935. Avtalen, som ofte omtales som arbeidslivets grunnlov, inneholdt regler for hvordan man skulle forhandle om lønn og arbeidsforhold. Dette samarbeidet – både i politikken og i arbeidslivet – kan være en viktig forklaring på hvorfor fascistiske og ikke-demokratiske ideer ikke fikk noen særlig oppslutning i Norge, i motsetning til i mange andre land i mellomkrigstiden.

Vurderingseksemplar

Arbeiderpartiets plakat til stortingsvalget 1933, tegnet av illustratør og reklametegner Erling Nielsen (1897–1954). Arbeiderpartiet ønsket å gå til valg på at ingen skulle gå arbeidsløse, men være med å bygge landet innenfor både industri, landbruk og fiske. Ved dette valget fikk Arbeiderpartiet 40 prosent av stemmene. Fremstillingen er preget av tidens realistiske «saklige» smak. Hvilke virkemidler har kunstneren brukt? Hvordan kan plakaten tolkes?

Linjer videre

Sammenbruddet i den amerikanske økonomien førte verden ut i en økonomisk depresjon. Nedgangstidene var med på å bane vei for nazistenes maktovertakelse i Tyskland, som ledet fram til en ny storkrig med et enda større omfang enn første verdenskrig. Den russiske revolusjonen og kommunismen representerte et alternativ til kapitalismen. Sovjetunionen ville vise at det fantes en vei til modernisering uavhengig av vesten. Revolusjonen har inspirert politisk tenkning mange steder, som radikaliseringen av Arbeiderpartiet i Norge. Selv om ideen om en verdensrevolusjon fikk begrenset støtte, påvirket likevel frykten for kommunismen utviklingen i mange land. Kommunismen ble sett på som en trussel mot privat eiendomsrett, og mange så med frykt på ideen om å legge all eiendom inn under fellesskapet. Fascismen og nasjonalsosialismen ble et forbilde for totalitære bevegelser i enkelte andre land. I Norge gjaldt dette Quisling og partiet Nasjonal Samling. Fascismen og nazismen ble bekjempet militært. Seinere forsøk på å skape en ny nasjonalsosialisme har hatt liten tilslutning, men enkelte grupperinger har oppstått i flere land – også i vår tid. Sett med vestlige øyne ble kommunismen en mer langvarig utfordring, ikke minst knyttet til den kalde krigen. I Europa fikk oppslutningen om det kommunistiske tankegodset et raskt oppsving etter krigen, men den kollapset like raskt noen tiår seinere. I andre deler av verden står ulike varianter av kommunisme fortsatt sterkt, ikke minst i Kina.Vurderingseksemplar

OPPGAVER

REPETISJON

1 Forklar forskjellen på marsrevolusjonen og novemberrevolusjonen i

Russland. 2 Hva var bakgrunnen for borgerkrigen etter den russiske revolusjonen? 3 Hva var Moskvaprosessene? 4 Hvilke konsekvenser fikk børskrakket i USA i 1929? 5 Hva kjennetegner fascismen som ideologi? 6 Hvordan kom Mussolini til makten i Italia? 7 Nevn mulige årsaker til at Hitler kunne komme til makten i Tyskland. 8 Hvordan var den politiske situasjonen i Norge i mellomkrigstiden? FORDYPNING 1 Hva var bakgrunnen for og innholdet i den nye økonomiske politikken (NEP) i Russland fra 1921? 2 Forklar hvilken rolle sovjetene spilte i forbindelse med den russiske revolusjonen. 3 Gjør rede for maktkampen i Sovjetunionen etter Lenins død. 4 Den amerikanske New Deal-politikken skapte mye motstand. Gjør rede for hva politikken innebar, og forklar hvorfor den møtte så mye motstand. 5 Hvor kom jødehatet fra? Gjør rede for hvilke nye lover og ordninger Vurderingseksemplar for jødene som ble innført i Tyskland etter at nazistene kom til makten.

Hvordan ble jødeforfølgelsene begrunnet? 6 Sammenlikn Mussolinis og Hitlers maktovertakelser. 7 Hva kan være årsaker til at verken kommunismen eller fascismen fikk særlig oppslutning i Norge i mellomkrigstiden, i motsetning til i flere andre europeiske stater? 8 Da Adolf Hitler kom til makten var første verdenskrig en del av historien. Hvordan brukte Hitler historien om første verdenskrig? Hva var hensikten med denne historiebruken?