
3 minute read
Store spørsmål – noen svar 1
from 9788203407253
Kapittel 2 til 7 tar for seg historiske hendelser fram til rundt midten av 1700-tallet. Her er noen punkter som oppsummerer hovedtrekkene i utviklingen.
De første sivilisasjonene vokste fram i Mesopotamia og Egypt. Mens jegerne og samlerne hadde levd et liv med små sosiale forskjeller, fikk vi samfunn med ulike samfunnsklasser som prester, håndverkere og handelsmenn. I den første delen av boka har vi beskrevet jordbruksrevolusjonen, en av de viktigste endringene i menneskets historie. At menneskene klarte å dyrke matvekster og holde dyr, skapte forutsetninger som både gjorde at menneskene ble bofaste, og at de første sivilisasjonene vokste fram. Begrepet revolusjon brukes mange ganger i historien og innebærer vanligvis en rask omveltning. Jordbruksrevolusjonen var ingen rask omveltning, men innebar en helt ny måte å leve på. Med økt jordbruksproduksjon kunne flere mennesker drive med noe annet en matproduksjon. Byer vokste fram der det fra gammelt av var en naturlig handelsplass, eller rundt spesielle naturressurser. Borgerskapets økte betydning henger sammen med det nye bylivet og veksten i handelen i siste del av middelalderen.
Med de første sivilisasjonene ble det mer vanlig med krig. Konfliktene kunne handle om for eksempel grenser eller tilgang på vannressurser. Faren for krig førte til at herskere tvang menn til å utføre militærtjeneste. Etableringen av en militærordning henger sammen med framveksten av sivilisasjonene. I sivilisasjonene ble det nødvendig å ha oversikt over handelsvarene, og menneskene utviklet de første skriftspråkene. Med skriftspråk fikk vi også skriftlige kilder og det vi kaller historisk tid. Teknologiske oppfinnelser som hjulet og seilet førte til at mennesker kunne reise og drive handel over lengre avstander. Vurderingseksemplar Militær makt la til rette for erobringer og ekspansjon. Romerne brukte for eksempel militær makt til å gjennomføre sin imperialistiske politikk og danne Romerriket. På den annen side var det også lange perioder med fred innad i riket.
Men stater har også inngått allianser og samarbeid. Et eksempel er de greske polisstatene som samarbeidet i krigen mot perserne.
Vikinger fra Skandinavia reiste østover og vestover, både for å plyndre, drive handel og slå seg ned og drive jordbruk.
Norge var, i likhet med andre stater, i utgangspunktet mange mindre kongedømmer som ble samlet til ett rike. Ønsket om makt og rikdom var viktige motiver. Uklare tronfølgeregler førte til at flere kunne gjøre krav på tronen. Resultatet kunne være samkongedømme, men også interne maktkamper som førte til konflikter, som perioden med borgerkriger i Norge.
I mange samfunn var bruk av slaver vanlig. Slavene ble betraktet som redskaper og hadde ingen rettigheter.
I Norge ble samene kristnet etter statlig initiativ.
Føydalisme var en styringsform som var basert på en troskapsed mellom konge og vasaller. Føydalismen var vanlig i store deler av Europa.
Både i middelalderen og seinere var flere stater organisert som stendersamfunn. De tre stendene hadde forskjellig status og bestemte privilegier.
I mange stater bygde kirken opp et velorganisert styringsapparat som var en viktig maktfaktor. Europeernes oppdagelse av Amerika fikk dramatiske konsekvenser for urbefolkningen. Nye sykdommer og krig utryddet hele riker.
Mangel på ledig jord i Norge førte til at husmannsvesenet, som ga de jordløse et livsgrunnlag, vokste fram. Næringer som ga arbeidsplasser og bidro til økonomisk vekst i Norge, var bergverk, trelast, fiske og skipsfart.
Merkantilismen var et vanlig økonomisk system. Det handlet om å gjøre staten sterk og selvberget. Fram mot 1800-tallet ser vi imidlertid tendenser til mer globalisering og frihandel.
Vi har sett på ulike styreformer: • Demokrati var en lite brukt styringsform, men sto sterkt i Aten. • I antikkenes Sparta var det ikke én person, men en ganske liten gruppe som satt med makten. Et slikt fåmannsvelde kalles oligarki. • Mange stater hadde en form for enevelde, der én hersker satt med all makten i samfunnet. Eneveldet i Frankrike er et eksempel på det.Vurderingseksemplar