2 Veien fram mot sivilisasjoner

I dette kapitlet skal vi i korte trekk ta for oss menneskenes historie fra de vandret ut av Afrika til de ble bofaste jordbrukere og skapte det vi kaller sivilisasjoner. Det var et avgjørende vendepunkt i historien.Vurderingseksemplar

Menneskets opprinnelse

Hvor lenge har det vært mennesker som oss på jorda? Det moderne mennesket er et ledd i en lang utvikling av skapninger vi kaller hominider. Vår mennesketype kalles Homo sapiens og oppsto for nærmere 200 000 år siden i Afrika. Men vår mennesketype var ikke alene. Neandertalmennesket betraktes som en egen art innen menneskeslekten og er kjent både fra Europa og Midtøsten. Denne arten døde imidlertid ut. De eldste fossilene som er funnet, er rundt 130 000 år gamle, mens sporene etter de siste neandertalerne går rundt 30 000 år tilbake.

Hvordan vet vi? Dette skjer i en periode uten skriftlige kilder, i det vi kaller forhistorisk tid. Hvordan har vi da kunnskap om denne perioden? Og hva gir kildene oss grunnlag for å si noe om? Vi må slå fast at det er mye vi ikke kan være sikre på, og nye funn kan gi ny kunnskap. Men arkeologiske funn så langt av blant annet fossiler, redskaper og hulemalerier gir oss noe kunnskap om hvordan menneskene levde, og hvordan de skaffet seg mat. I tillegg kan bruk av moderne gentester gi noen svar på menneskets opprinnelse. Både arkeologiske funn og genteknologi viser at menneskene spredte seg ut fra Afrika for omtrent 100 000 år siden. Arkeologiske funn viser at det for rundt 50 000 år siden også ble større variasjon i redskapene menneskene brukte, sammenliknet med perioden før. Menneskene som levde den gangen, var eksperter på livsmiljøet sitt, og kanskje var det derfor de klarte å utvikle nye redskaper og metoder for å skaffe seg mat og leve i samfunn. På dette grunnlaget kan vi anta at menneskene hadde utviklet evnen til å utnytte mulighetene i omgivelsene og tilpasse seg ulike livsvilkår. Alle menneskene levde i det vi kaller jeger- og sankersamfunn fram til Vurderingseksemplar ca. 10 000 år f.Kr. Selv om jordbruksrevolusjonen førte til nye samfunnstyper, var det fortsatt noen som levde videre som jegere og sankere. Antropologiske studier av mennesker som fortsatte å leve i slike samfunn, kan gi oss informasjon om blant annet de sosiale og kulturelle forholdene i disse samfunnene.

Bildet er tatt 25. juli 2008 i Lascaux-hulen i Frankrike. Vi ser en konservator i arbeid. I hulen er det om lag 800 malerier som er datert til ca. 11 500 f.Kr. Motivene er dyrefigurer og jaktscener. Hulen og maleriene ble oppdaget i 1940. Vurderingseksemplar Jegere og sankere

Livet for jegere og sankere var ganske likt uansett hvor i verden de bodde. Menneskene høstet av naturen for å overleve. De fisket der det var mulig, og jaktet på dyr i nærheten av boplassene sine. I naturen sanket de det de fant av mat, som nøtter og bær. Det var enkle redskaper som ble brukt. Men menneskene hadde også evne til stadig å forbedre redskapene. Av stein, bein og tre kunne man lage redskaper som fiskekroker, øks, spyd, pil og bue. Ut fra dagens målestokk var det enkle forhold, men de utnyttet og utviklet teknologien de hadde for hånden.

På grunnlag av arkeologiske funn og antropologiske studier kan vi anta at de første menneskene levde i små samfunn, trolig på mellom 25 og 100 individer. De bodde i telt eller enkle hytter og huler, og vi antar at gjennomsnittlig levealder var rundt 30 år. Gruppene var stadig på flyttefot til områder der det var mulig å skaffe mat. De fulgte trolig årstidenes vekslinger og trekkene til de ulike byttedyra. På den måten sikret de seg nok mat til alle årstider. Hvordan levde de første menneskene i Norge? Fram til for rundt 12 000 år siden var det som i dag er Norge, dekket av is. Da isen trakk seg tilbake, kom etter hvert de første menneskene hit. Som ellers i verden levde de første menneskene også her som jegere og sankere i små grupper. De første menneskene kan ha levd av reinsdyr, sjømat, planter og bær. I Norge er det funnet steinøkser, pilspisser, andre redskaper og boplasser fra denne perioden. Nomader Etter at en gruppe hadde oppholdt seg en stund på ett sted, kunne det være vanskelig å finne mer å leve av der. Hvis dyra var borte og det ikke var bær og planter igjen å spise, måtte gruppa flytte videre til et nytt område. Menneskene var altså ikke bofaste, men måtte stadig bryte opp og flytte til nye områder. Dette kaller vi en nomadisk levemåte. Jeger- og sankergruppene bevegde seg innenfor avgrensede områder og kunne ha kontakt med andre grupper i nærheten. Noen kunne forlate sin egen gruppe og slutte seg til en annen. På denne måten kunne også erfaringer og kunnskap bli spredt. Menneskene måtte altså dra dit det fantes dyr å jakte på. Bedre jaktmuligheter kan også være en viktig grunn til at menneskene langsomt flyttet til andre steder i verden. Da klimaet ble varmere mot slutten av siste istid, endret vegetasjonen seg. Det førte til at gode beiteområder for dyr ble til skog. Dyra flyttet til nye områder, og en del jegere og sankere flyttet etter dyra. Andre ble værende, tilpasset seg de nye livsbetingelsene og utviklet sakte, men sikkert jordbruket.Vurderingseksemplar Jordbruksrevolusjonen

Et av de store vendepunktene i menneskenes historie, kanskje det største, er jordbruksrevolusjonen, det vil si overgangen fra jeger- og sankersamfunn til jordbrukssamfunn ca. 10 000 år f.Kr. Det kan diskuteres om det egentlig var en revolusjon. En revolusjon er jo en plutselig og rask samfunnsomveltning, mens overgangen til jordbrukssamfunnet skjedde gradvis og over flere tusen år. Men selv om den foregikk over lang tid, medførte den en helt ny måte å leve på: Menneskene ble bofaste. Før flyttet menneskene etter

matfatet, men når planter og dyr var temmet, hadde matfatet flyttet hjem. Når ville dyr og planter temmes, eller tilpasses miljøet til menneskene, kaller vi det domestisering. Hvordan dette skjer, varierer. Hunden er sannsynligvis det eldste av alle husdyr. Forskere er ganske enige om at hunden er etterkommer av ulver som ble temmet, eller domestisert. Det er ulike teorier om hvordan det skjedde. Noen ulver kan ha levd av matrester rundt menneskenes boplasser og gradvis turt å komme nærmere og tettere på menneskene. Også andre husdyr, som sauer, geiter og hester, stammer fra ville arter. Temmingen kan ha skjedd ved at villdyra ble fanget rett etter fødselen og vokste opp sammen med mennesker. Det er mye som tyder på at menneskene var nødt til å begynne med jordbruk for å overleve. Noen dyrearter klarte ikke tilpasningen til et varmere klima og døde ut. I tillegg bidro menneskenes jakt til å redusere dyrebestanden. Både klimaendringer og jakt førte til mangel på byttedyr. Jordbruket oppsto i området som kalles Den fruktbare halvmåne, som strakk seg fra Middelhavet til Persiabukta. Fra dette området spredte jordbruk og husdyrhold seg til Nord-Afrika, Europa og Asia. Jordbruket kan ha oppstått i Kina på selvstendig grunnlag omtrent samtidig som i Midtøsten. Jordbruksrevolusjonen kom langt seinere til Norge, rundt 4000 år f.Kr. Konsekvenser Jordbruksrevolusjonen hadde flere konsekvenser: • Jordbruket ga økt matproduksjon og var dermed en viktig forutsetning for befolkningsvekst. • Jordbrukssamfunnet førte til differensiering og spesialisering av arbeidsoppgaver. • Ideene om privat eiendomsrett vokste fram. • Jordbruksrevolusjonen førte også til framveksten av nye sykdommer. Det skyldtes at folk bodde tettere og sammen med dyr. • Over tid ble de sosiale forskjellene større. Vurderingseksemplar De første sivilisasjonene

Rundt 3500 f.Kr. oppsto de første sivilisasjonene. En sivilisasjon var flere små samfunn som var knyttet sammen til en større enhet gjennom en felles administrasjon. Tidligere hadde landsbyen vært den største enheten. Noen viktige kjennetegn ved de første sivilisasjonene var • skriftspråk • statsadministrasjon, felles lover og militærvesen • arbeidsdeling og spesialisering • felles trosoppfatninger

De første sivilisasjonene finner vi i Mesopotamia i dagens Irak, Egypt, Indusdalen og Kina. Felles for disse områdene er nærheten til store elver, et fruktbart jordsmonn og et varmt klima. Vanningsjordbruk var grunnlaget for alle de første sivilisasjonene. I Mesopotamia ledet kunstige vanningsanlegg med kanaler vannet ut på jordene. I Egypt brukte de både kanaler og diker som holdt vannet tilbake ved de årlige oversvømmelsene. Slammet som fulgte med vannet, fungerte som gjødsel, slik at jorda ikke ble utpint, men ga store avlinger hvert år. Store jordbruksavlinger la grunnlaget for høyere befolkningstetthet. Sivilisasjonene var kjennetegnet av arbeidsdeling. Bøndene produserte mer mat enn de trengte til sitt eget forbruk. Det åpnet for at de kunne selge overskuddet, og at ikke alle måtte arbeide i jordbruket. Nye yrker vokste fram knyttet til håndverk, handel og administrasjon, slik som skatteinnkrevere, dommere og skrivere. Det ble nødvendig med samarbeid og organisering på et helt annet nivå enn tidligere. I sivilisasjonene ble skriftspråket tatt i bruk. Skrift kunne brukes til å videreføre både kunnskap og erfaringer. Skriftspråket kan ha oppstått som følge av et behov for å holde oversikt over lover, regler og regnskap i forbindelse med handel og skatteinnkreving. Til å begynne med skjedde dette Vurderingseksemplar

Bildet er tatt i Karnak i Egypt. Vi ser to arkeologer i arbeid under utgravingen av et tempel viet gudinnen Mut. Gudinnen er kjent fra kildene fra ca. 1700 f.Kr.

Mellom-Amerika

(For ca. 3500 år siden)

Peru

(For ca. 3500 år siden)

Egypt

(For ca. 5000 år siden)

Mesopotamia

(For ca. 5500 år siden)

Kina

(For ca. 4000 år siden)

Indusdalen

(For ca. 4500 år siden)

i form av bilder og symboler. Etter hvert kom avanserte tegnsystemer som kunne uttrykke ideer og begreper. Egypterne utviklet to skriftsystemer: Det ene var et billedspråk som kalles hieroglyfer. Det andre var hieratisk skrift, en forenkling av hieroglyfskrift på papyrus – verdens første papir. Sumererne i Mesopotamia revolusjonerte teknologien ved å ta i bruk metaller til redskaper og våpen. Sumererne oppfant også både hjulet og seilet, nye teknologier som gjorde det lettere å drive handel over større avstander. Linjer videre Overgangen til jordbruk henger sammen med framveksten av sivilisasjoner og statsdannelser og var et avgjørende vendepunkt i menneskenes historie. 05 SivilisasjonerTidlige sivilisasjoner. Imotsetning til sivilisasjoner i Midtøsten, Kina og Indusdalen var ikke de tidlige sivilisasjonene i Amerika knyttet til store elveløp. Vurderingseksemplar Om de første menneskene på jorda er det mye vi ikke vet helt sikkert. Men vi vet at de tilegnet seg den kunnskapen og utviklet de redskapene de trengte for å overleve, og som de skulle utvikle videre seinere. Det fins ingen skriftlige kilder fra denne tiden. Mye av kunnskapen bygger på arkeologiske funn og genteknologi. Kanskje vil nye funn og nye vitenskapelige metoder endre kunnskapen vi har om denne perioden. Det er få mennesker som lever som jegere og samlere i dag, men de fins i enkelte områder. Det er også grupper som lever som nomader. Det som lenge var helt nødvendig for å overleve fra dag til dag, er for mange i dag blitt en fritidsaktivitet, som å plukke bær og sopp eller å gå på jakt.

OPPGAVER

REPETISJON

1 Hva kalles vår mennesketype? Når og hvor oppsto den? 2 Hvilke kilder kan gi oss kunnskap om de første menneskene? 3 Hvem var neandertalerne? 4 Gi noen eksempler på redskaper jegere og samlere brukte. 5 Hva mener vi med nomader? 6 Hva var årsakene til at jegere og samlere var nomader? 7 Når og hvor skjedde jordbruksrevolusjonen? 8 Hva var de viktigste konsekvensene av jordbruksrevolusjonen? 9 Hvilke argumenter vil du bruke for å begrunne at jordbruksrevolusjonen var en revolusjon? 10 Hvor vokste de første sivilisasjonene fram? 11 Nevn noen viktige kjennetegn ved de første sivilisasjonene. FORDYPNING 1 Drøft om jordbruksrevolusjonen var en revolusjon. 2 Gjør rede for funnet av Vistegutten. 3 Hvor finner vi jegere og samlere i dag? Hva kjennetegner levemåten deres? Kan de fortelle noe om livet til jegere og samlere før jordbruksrevolusjonen?Vurderingseksemplar4 Hvor finner vi nomader i dag? Hva kjennetegner levesettet deres? 5 Gjør rede for funnet av Rosettasteinen. Hvilken betydning fikk funnet? 6 Gjør rede for skriftspråkets opprinnelse. 7 Gjør rede for teknologiske nyvinninger i de første sivilisasjonene.