10 Politikk, menneskesyn og ideologier på 1800-tallet

10 Politikk, menneskesyn og ideologier på 1800-tallet En av konsekvensene av industrialiseringen var en voksende arbeiderklasse og etter hvert en større middelklasse, som begge ønsket endringer i samfunnet. Nye ideer og tanker om hvordan samfunnet burde organiseres, vokste fram og fikk fotfeste i store deler av befolkningen. Ulike syn på hva et godt samfunn var, førte Vurderingseksemplar til framveksten av ulike ideologier. Noen av disse skulle seinere få betydning for en rekke politiske omveltninger i hele verden.

Ideologier

En ideologi er et sammenhengende tankemønster som gjerne sier noe om • hvordan samfunnet er • hvordan det bør være • hvordan man kan oppnå målet

Ikke alle ideologiene som fikk oppslutning på 1800-tallet representerte nødvendigvis nye tanker, men de kom til uttrykk på en mer systematisk måte.

Konservatismen Edmund Burke (1729–1797) blir gjerne betraktet som grunnleggeren av konservatismen. Burke kritiserte voldsbruken og tempoet i den franske revolusjonen, som han mente hadde gått altfor raskt. Konservatismen vokste på mange måter fram som en reaksjon på de radikale ideene fra den franske revolusjonen, og kaoset som fulgte etter revolusjonen. Utgangspunktet for konservatismen er respekt for tradisjonene. De konservative var opptatt av å forsvare den bestående samfunnsordenen. De ville ikke nødvendigvis fastholde alt slik det var, men mente at samfunnsendringer måtte skje gradvis og langsomt – ikke gjennom revolusjon – og bygge videre på eksisterende verdier. På den måten kunne man ta vare på de gode sidene ved tradisjonene. Det var bedre «å reformere for å bevare». Mange konservative så for seg en sterk stat som kunne gripe aktivt inn i det økonomiske livet, men samtidig måtte det være klare grenser for statens makt. Staten burde heller ikke ta på seg oppgaver som kunne løses like godt av andre. Liberalisme og sosialliberalismeVurderingseksemplar Individet står sentralt i liberalismen. Et samfunn består av enkeltindivider med rettigheter og må legge til rette for at den enkelte kan utvikle sine evner og muligheter. Enkeltindividet må få utfolde seg så fritt som mulig med minst mulig begrensninger fra staten eller andre. Den klassiske liberalismen tar til orde for en nattvekterstat, en stat som i hovedsak skal ha som oppgave å beskytte innbyggerne ved å sørge for ro og orden (se kapittel 9). Liberalismen vokste fram som en reaksjon mot politisk autoritet og styring av økonomien. Den økonomiske liberalismen ble grunnlagt av Adam Smith og er beskrevet i kapittel 9. Ideologien kjennetegnes blant annet av tanken om at staten skulle blande seg minst mulig inn i det økonomiske livet. Gjennom fri konkurranse ville markedet sørge for best mulig varer til lavest mulig pris.

Laissez faire («la det skure») ble et slagord for dem som ville ha en fri utvikling av næringslivet uten statlig styring.

Sosialliberalismen var en retning av liberalismen. Sosialliberalismen tillater at staten griper regulerende inn i samfunnsforholdene for å sikre rettferdig fordeling av godene. Sosialliberalismen tillater en mer aktiv stat enn liberalismen og peker fram mot velferdsstaten.

Sosialisme

Også sosialismen er en ideologi med ulike retninger. Å bekjempe økonomiske forskjeller er fellesnevneren for de ulike retningene. Karl Marx (1818–1883) står bak det det teoretiske byggverket som kalles marxisme, som har bidratt til både kommunismen og sosialismen. Framveksten av sosialismen henger nært sammen med framveksten av arbeiderklassen og den interessekampen som oppsto mellom kapitalistene Vurderingseksemplar

Dette er et postkort laget for en sosialdemokratisk forening rundt 1895. Midt på postkortet ser vi portrett av den tyske filosofen Karl Marx (1818–1883). Gjennom bøker som Das Kapital og Det kommunistiske manifest la han fram sine tanker om den historiske utviklingen og organisering av samfunn, som ble fundamentet for sosialisme og kommunisme.

(fabrikkeierne) og arbeiderne. Sosialismen ble på mange måter arbeiderklassens ideologi, og arbeiderne var spesielt opptatt av • å fremme arbeiderklassens rettigheter • å oppnå en mer rettferdig fordeling av godene

Ulike retninger innenfor sosialismen

For å få til en mer rettferdig fordeling av godene måtte økonomien underlegges fellesskapets styring, og i rendyrket form innebar sosialismen at privat eiendomsrett skulle avskaffes og bli erstattet av en statlig styrt planøkonomi. Men det var den sosialdemokratiske retningen som skulle få gjennomslag i både Norge og mange av de vesteuropeiske landene. Denne retningen innebar en blandingsøkonomi med privat kapital, men med offentlig styring og regulering. I utgangspunktet var kommunisme en betegnelse på et samfunn basert på felleseie, der den private eiendomsretten var opphevet. I et slikt samfunn så man for seg at det ville være nok goder til at alle fikk dekket behovene sine. Som vi skal se seinere, sto denne formen for kommunisme sentralt i Sovjetunionen etter den russiske revolusjonen, og seinere også i andre land. Felles for de ulike retningene var at man ønsket et samfunn med så liten økonomisk ulikhet som mulig. For å oppnå mest mulig lik fordeling av godene mente sosialistene at samfunnets viktigste virksomheter måtte være offentlige, det vil si eid av fellesskapet. Sosialistene var imidlertid uenige om hvor mye det offentlige skal eie og styre. Nasjonalisme Seint på 1700-tallet og i århundret etter vokste nasjonalismen fram. En nasjon består av mennesker som har felles kultur, språk og historie, og nasjonen danner dermed en type fellesskap og identitet, som for eksempel norsk. Nasjonalisme kan være en følelse av fellesskap, men er også en politisk Vurderingseksemplar ideologi. Etter den franske revolusjonen vokste det fram en idé om at en nasjon var et rettighetsfellesskap for innbyggerne, og at ulike folkegrupper hadde rett til politisk frihet og selvbestemmelse. Nasjonalismen fins i ulike varianter og kan virke både samlende og splittende. I forbindelse med samlingen av både Italia og Tyskland i siste halvdel av 1800-tallet virket den samlende, da mennesker med felles språk og kultur søkte sammen i en felles statsdannelse (se kart s. 96). I ØsterrikeUngarn, som besto av flere ulike etniske grupper, virket den motsatt: En voksende nasjonalisme virket splittende og la press på staten. I Norge var spesielt 1800-tallet en viktig nasjonsbyggingsperiode som peker fram mot unionsoppløsningen med Sverige i 1905.

SVEITS KEISERRIKET ØSTERRIKE

LOMBARDIA VENEZIA

KONGERIKET

Genova

SARDINIA PARMA

MODENA

TOSCANA KIRKESTATEN DET OSMANSKE RIKET

NORDSJØEN

NEDERLAND

DANMARK

SLESVIG

SVERIGE

ØSTERSJØEN

HOLSTEIN

OLDENBURG

HANNOVER MECKLENBURG POMMERN

Berlin P R E U S S E N

POSEN

WESTFALEN BRANDENBURG ØST-PREUSSEN

RUSSLAND

KONGERIKET SARDINIA

Italia ca. 1850

Kongeriket Sardinia Fransk område Østerriksk område Roma

BELGIA

RHINLAND THÜRINGEN SACHSEN SCHLESIEN

Napoli

LUXEMBOURG

PFALZ BÖHMEN

KONGERIKET DE TO SICILIER Tysklands samling

Preussen 1815 Innlemmet i Preussen 1866 Det tyske rikets grense 1871

Feminisme Hovedinnholdet i feminismen er motstand mot kvinneundertrykking, diskriminering og urettferdighet basert på kjønn. Lenge var både det politiske livet, utdanningssystemet, store deler av næringslivet og den offentlige debatten forbeholdt menn. Norske kvinner var for eksempel ikke myndige, det vil si at de ikke hadde rett til å råde over egen økonomi, men trengte verge. Fram til en kvinne giftet seg, var det faren som var verge. Da overtok ektemannen. Kvinnenes oppgaver var i første rekke knyttet til familien og husarbeid, men etter hvert jobbet de også som arbeidere, spesielt i tekstilindustrien. Feminismen og kampen for kvinners sivile og politiske rettigheter kom tydelig til uttrykk i siste del av 1800-tallet. Sentralt i kvinnebevegelsen sto kravet om stemmerett for kvinner, men også andre rettigheter og velferdskrav som skulle komme kvinnene og familiene til gode. Suffragettene i England gikk i spissen for bevegelsen, men både i Norge og i andre land fikk den betydelig oppmerksomhet og oppslutning. I mange land fikk kvinner stemmerett i den første delen av 1900-tallet – 1913 i Norge – men samfunnet var fortsatt tydelig kjønnsdelt.

FRANKRIKE München Wien

SVEITS

LOTHRINGEN (LORRAINE) ELSASS(ALSACE) ØSTERRIKE

BAYERN WÜRTTEMBERG Vurderingseksemplar

Vurderingseksemplar

Kvinnesaksforkjemperen Emmeline Pankhurst (1858–1928) bæres vekk fra en demonstrasjon for kvinners rettigheter. Hun stiftet Women´s Social and Political Union sammen med døtrene sine. Hun ble arrestert en rekke ganger i forbindelse med demonstrasjoner for kvinners stemmerett.

Ideologier og politiske partier

På 1800-tallet vokste det fram politiske partier i mange land, også i Norge. Vi kan knytte partiene til ulike ideologier: • Venstre – liberalisme • Høyre – konservatisme • Arbeiderpartiet – sosialisme

Norges eldste parti, Venstre, som ble dannet i 1884, la liberalistiske tanker til grunn for politikken sin. Partiet kjempet for folkemakt, i første omgang i kampen for å innføre parlamentarismen (se kapittel 13). Høyre ble den politiske hovedmotstanderen. Partiet hadde mer konservative ideer om hvordan samfunnet burde styres. Det sosialistiske tankegodset var sentralt for den voksende arbeiderbevegelsen og Arbeiderpartiet. Arbeiderbevegelsen ønsket i større grad en aktiv stat og kollektivt eierskap, mens liberale politikere ønsket å forsvare den individuelle friheten og eiendomsretten. Etter den russiske revolusjonen i 1917 ble den kommunistiske stormakten Sovjetunionen dannet. Kommunistiske partier i ulike land meldte seg inn i organisasjonen Den kommunistiske internasjonale, Komintern. Med Sovjetunionen som forbilde og drivkraft skulle Komintern arbeide for en kommunistisk verdensrevolusjon. Arbeiderpartiet var medlem i denne organisasjonen en kort periode (1919–1923). Seinere har oppslutningen om kommunismen i hovedsak vært liten i Norge. De fleste i den norske arbeiderbevegelsen har sluttet opp om sosialdemokratiet og ønsket om reformer.

Linjer videre Mange av ideologiene som vokste fram på 1800-tallet, står fortsatt sterkt, og dagens politiske partier bygger på ideologier som vokste fram i denne perioden. Ideologiene gir ikke svar på alle spørsmål, men er et utgangsVurderingseksemplar punkt når man skal ta stilling i enkeltsaker. Nasjonalismen som bevegelse har vært viktig i etableringen av nasjonalstater og i demokratiseringen av dem. Men den har også vært en drivkraft for å undertrykke stater og nasjoner. Som vi skal se, spilte den en sentral rolle i frigjøringen av koloniene etter andre verdenskrig og i etableringen av stater i Øst-Europa etter Sovjetunionens fall. Nasjonalismens historiske rolle betyr ikke at den er ferdig som politisk kraft. Innvandring har skapt nye utfordringer for nasjonalstatene og har ført til en oppblomstring av innvandringskritiske og nasjonalistiske partier. Som vi skal se, fikk nye ideologier også fotfeste på 1900-tallet. Og det var på 1900-tallet de store ideologiene og tankesystemene for alvor barket sammen, med dramatiske konsekvenser og samfunnsomveltninger.

I 1960- og 1970-årene vokste det fram en ny bølge feminisme som rettet kritikk mot et samfunn der menn fortsatt hadde makten, både i politikken, arbeidslivet og familien. Kvinnene ble stengt ute fra eller hadde en underlegen posisjon på disse arenaene, og de krevde nå et system som innebar en mer reell likestilling for alle, uavhengig av kjønn.

Vurderingseksemplar

OPPGAVER

REPETISJON

1 Lag et skjema der du setter opp alle de ulike ideologiene og deres kjennetegn, for eksempel a) hvordan er samfunnet ifølge ideologien, b) hvordan bør samfunnet være, og c) hvordan oppnå målet. Bruk skjemaet som utgangspunkt for å svare på oppgavene under. 2 Hva kjennetegner konservatismen? 3 Hva er forskjellen på liberalisme og sosialliberalisme? 4 Forklar sentrale kjennetegn ved sosialismen. 5 Hva menes med sosialdemokrati? 6 Forklar hvordan nasjonalismen kan virke både samlende og splittende. 7 Hva menes med feminisme? 8 Gi eksempler på ideologier og ideologienes tilknytning til politiske partier. FORDYPNING 1 I Norge fikk kvinner stemmerett i 1913. Vurder i hvilken grad 1913 bærer preg av brudd eller kontinuitet når det gjelder rollen til kvinner i samfunnsutviklingen. 2 Vurder påstanden «I noen land kan nasjonalismen spille en destabiliserende rolle». 3 Norge blir betraktet som et av verdens mest likestilte land. Beskriv den historiske utviklingen fra 1850 og fram til i dag, og vurder om Vurderingseksemplar likestillingskampen er over. 4 Mary Wollstonecraft kan betraktes som en tidlig feminist. Gjør rede for hennes samfunnskritikk. 5 Gjør rede for samlingen av Tyskland og Italia. Legg vekt på nasjonalismens betydning. 6 Forklar hvordan nasjonalismen virket splittende i Østerrike-Ungarn.

Vurder også i hvilken grad nasjonalismen fikk betydning for utbruddet av første verdenskrig.