6 Religion og styreformer i Europa

6 Religion og styreformer i Europa Perioden etter middelalderen er full av motsetninger. Den katolske kirkens makt ble stadig utfordret, og både renessansen og reformasjonen innebar nye måter å tenke på. I dette kapitlet skal vi se på hvordan konfliktene mellom protestanter og katolikker bidro til utviklingen mot sterkere stater. Noen stater fikk enevelde, mens andre stater fikk et konstitusjonelt kongedømme med en form for Vurderingseksemplar fordeling av makten.

Renessansen

Renessansen er en viktig periode i europeisk historie (1400–1700). Begrepet betyr «gjenfødelse», og det er den nye interessen for antikkens idealer, kunst og filosofi som har gitt navn til perioden. Antikkens kultur ble sett på med beundring. Renessansen regnes som et tidsskille i europeisk historie, og perioden representerer et brudd med tankesettet fra middelalderen. Den kan studeres som en overgangsperiode mellom det tradisjonelt middelalderske og det historikere gjerne kaller nyere tid (ca. 1500–1800). Renessansen startet i italienske byer som Firenze og Genova tidlig på 1400-tallet og spredte seg i løpet av de to neste århundrene til store deler av Europa. Flere av ideene som vokste fram i renessansen, la grunnlaget for et opprør mot autoriteter og en samfunnsstruktur der enkeltindividet var underlagt kirken. Denne tenkemåten, frigjort fra religion, var et viktig grunnlag for de nye vitenskapene.Vurderingseksemplar

Bildet er tatt i juni 2018 i Milano. Motivet er Nattverden som Leonardo da Vinci (1452–1519) malte i spisesalen i klosteret Santa Maria delle Grazie i perioden 1495–1497. Maleriet er restaurert. Dybde og perspektiv er to stikkord knyttet til dette bildet, og er trekk ved bildekunsten i renessansen. Nye vitenskapelige tenkemåter og teknikker ble tatt i bruk for å få fram dette.

I de italienske byene vokste humanismen fram. Humanismen er en åndsretning som legger vekt på menneskets verdi og menneskets evner og muligheter. Naturvitenskapene, som astronomi og fysikk, stilte også spørsmål ved kirkens verdenbilde. Men ikke uten motstand. Et eksempel er vitenskapsmannen Nicolaus Copernicus (1473–1543), som bestred det rådende verdensbildet om at jorda var sentrum i universet. Han argumenterte for at sola var sentrum, men visste at slike meninger ville skape sterke reaksjoner i den katolske kirken. Hypotesen kunne svekke pavens autoritet. Derfor måtte han være forsiktig med å fremme synspunktene sine. Seinere støttet Galileo Galilei (1564–1642) tankene til Copernicus. Han ble imidlertid raskt anklaget for vranglære, og skriftene hans ble forbudt. Galilei ble satt i fengsel og presset til å benekte at jorda bevegde seg rundt sola. Kritikk mot kirken Med paven i front hadde den romerske kirken skapt et felles religiøst og kulturelt grunnlag i Vest-Europa. Få stilte spørsmål ved kirkens lære. Inkvisisjonen, kirkens egen domstol som skulle hindre spredning av vranglære, holdt kristenheten samlet. Men mot slutten av middelalderen møtte paven og kirken stadig mer kritikk. De som ble anklaget for å drive vranglære, kunne bli straffet. En av dem som la seg ut med kirken og ble brent på bålet som straff, var presten Jan Hus (1371–1415). Noe av kritikken til Hus handlet om kirkens makt. Troen var et personlig forhold mellom det enkelte mennesket og Gud, og derfor burde hver enkelt selv lese bibelen, mente Hus og andre kritikere av kirken. Reformasjonen På 1500-tallet var tyskeren Martin Luther (1483–1546) en av den katolske Vurderingseksemplar kirkens fremste kritikere, og arbeidet hans førte til reformasjonen. Luther var professor i teologi og reagerte spesielt på kirkens ordning med avlatshandel. Gjennom denne ordningen kunne folk kjøpe seg fri fra syndene sine med penger. Luther utarbeidet 95 teser som blant annet kritiserte avlatsordningen. Luther fikk hjelp til å spre tesene sine av en teknologisk revolusjon: boktrykkerkunsten. Tesene ble trykt på plakater og spredd i et omfang som tidligere ikke hadde vært mulig. Tesene førte til at paven lyste Martin Luther i bann. Det innebar at Luther ble stengt ute fra kirken. I tillegg erklærte den tysk-romerske keiseren ham som fredløs. Det var en av de hardeste straffene man kunne få, og betydde at Luther ble satt utenfor samfunnet og var uten rettsvern.

Tittelsiden til den første komplette tyske bibelen utgitt i 1534. Det var Martin Luther som sto for oversettelsen.Vurderingseksemplar Men kritikken til Luther fikk nye tilhengere, blant annet fra enkelte tyske fyrster. Konflikten fikk politiske konsekvenser og ble en del av maktkampen mellom den tysk-romerske keiseren og de tyske fyrstene som støttet Luther. Flere fyrster brukte anledningen til å frigjøre seg fra makten til paven og skaffe seg kontroll over kirkens eiendommer. Fyrstene og keiseren kjempet en rekke kamper fram til religionsfreden i Augsburg i 1555. Fredsavtalen slo fast at det var opp til hver enkelt fyrste å bestemme om befolkningen skulle følge den katolske eller lutherske trosretningen. Avtalen innebar også i praksis at den romerske kirken ikke lenger hadde monopol. Nå måtte den konkurrere med protestantiske kirker som var underlagt de verdslige myndighetene.

Fredsavtalen i Westfalen

I perioden etter reformasjonen var det flere stridigheter mellom katolikker og protestanter. Den mest alvorlige var trettiårskrigen som brøt ut i 1618, og som i realiteten skyldtes flere konflikter i Mellom-Europa. I likhet med andre konflikter handlet den ikke bare om religion, men like mye om hvem som skulle ha makt i Europa. Flere land deltok i krigen, men den ble i første rekke utkjempet på tysk jord. I 1648 lyktes det gjennom fredsforhandlingene i Westfalen å få slutt på krigshandlingene i Tyskland. Fredsavtalen ble viktig både i europeisk og global sammenheng. Den fastslo suverenitetsprinsippet, ideen om suverene stater med selvbestemmelse og faste grenser. En viktig konsekvens av freden i Westfalen var at de tyske fyrstene fikk bekreftet sin frie stilling i forhold til keiseren. Keiserens drøm om et samlet Tyskland ble lagt i grus. Sterkere statsmakter En av erfaringene fra trettiårskrigen var at det var viktig å ha en sterk statsmakt. Men hvordan skulle statene styres? Eneveldet er en styringsform der et statsoverhode har all makt samlet på sine hender. Ideen bak denne styreformen var at den eneveldige monarken var Guds representant på jorda. Han hadde fått makten fra Gud og hadde derfor en guddommelig rett til å styre. Eneveldet kan betraktes som en videreføring av middelalderens tanker om kongedømmet av Guds nåde. Det konstitusjonelle kongedømmet er en annen styringsform. Den innebærer at kongen på en eller annen måte har avgrenset makt. Et tidlig eksempel på dette er Magna Carta, som den engelske kongen skrev under på i 1215, og som regulerte og begrenset kongens makt. Uavhengig av styreform hadde militæret stor betydning for statens makt. Under trettiårskrigen vokste det fram nasjonale hærer, som ble en Vurderingseksemplar del av staten. Disse hærene erstattet leiesoldatene som ble brukt tidligere. Den teknologiske utviklingen innebar nyvinninger som krutt, geværer og kanoner. Konsekvensene var både sterkere og dyrere militærvesen.

Ulike styreformer – noen eksempler

Fram mot 1800-tallet var det en rekke ulike styreformer i Europa. Det tysk-romerske riket besto av mange små og store enheter, fra selvstyrte klostre og gods til kongedømmer. Keiseren hadde i realiteten liten makt over de selvstyrte områdene.

Spania ble samlet til ett rike i løpet av 1400-tallet. Kongen av Spania styrte i tillegg et stort imperium utenfor landets grenser, ikke minst i Amerika. Dette var Spanias gullalder, og styreformen var eneveldig. Deler av Nederland løsrev seg fra Spania seint på 1500-tallet. De forente Nederlandene ble en republikk, en uvanlig styreform i datidens Europa. Landet besto av flere provinser, og utsendinger fra provinsene dannet et parlament. 1600-tallet var en storhetstid for landet, som hadde både handelsstasjoner og kolonier flere steder i verden, og Amsterdam ble et viktig økonomisk senter i Europa.

Områder som i 1560 var hovedsakelig katolske lutheranske (protestantiske) kalvinistiske (protestantiske) anglikanske (protestantiske) sammensatt, både katolske og protestantiske Augsburg

Geneve Wittenberg SPANIA

FRANKRIKE ØSTERRIKE SVEITS UNGARN POLEN

DET TYSKE RIKET

SVERIGESKOTTLAND ENGLAND NEDERLANDENE IRLAND DANMARK-NORGE DET OSMANSKE RIKETVurderingseksemplar

Katolske og protestantiske områder i Europa ca. 1560

England

I England satt Tudor-familien lenge med kongemakten, men tidlig på 1600-tallet overtok Stuart-familien tronen. Omtrent samtidig ble det konflikter om maktfordelingen i England. Parlamentet hadde lenge hatt rett til å godkjenne skattene som kongen ville pålegge folket. For å øke sin egen makt ønsket kongene å bestemme dette uten parlamentets godkjenning.

Parlamentet var naturligvis imot dette. De fryktet en utvikling mot en mer eneveldig stat. Kampen om makt mellom kongemakt og parlamentet førte til borgerkrig i 1642. I første omgang førte krigen til at monarkiet ble avskaffet og erstattet med en republikk, som utviklet seg til et diktatur under Oliver Cromwell (1599–1658). Urolighetene under Cromwell var en av årsakene til den britiske emigrasjonen til Nord-Amerika (kapittel 5). Da Cromwell døde, ble monarkiet gjeninnført. Men det var strid mellom katolikker og protestanter. I 1688 avsatte parlamentet den katolske kongen og innsatte en protestantisk kongefamilie. Dette opprøret mot kongen er kjent som The Glorious Revolution og innebar en formalisering av det konstitusjonelle kongedømmet. Parlamentet vedtok også The Bill of Rights. Denne erklæringen setter grenser for kongens makt og inneholder regler om parlamentsvalg og rettigheter som ytringsfrihet. Parlamentet fikk stadig mer innflytelse, og systemet ble en forløper for de moderne parlamentariske systemene, med begrenset kongemakt, som mange stater skulle få seinere. Med andre ord: Folkets rett til å delta i styret av staten ble slått fast. Frankrike Frankrike var en av Europas mektigste stater i kraft av sin store befolkning, sin store hær og sin gode økonomi. Bøndene utgjorde den største befolkningsgruppa. Frankrike var et stendersamfunn. Førstestanden besto av de geistlige (presteskapet), andrestanden av adelen, mens tredjestanden besto av resten av befolkningen. I tredjestanden var bøndene den største gruppa, men også handelsmenn og håndverkere hørte til her. Kongen måtte ha godkjenning fra stendene for å skrive ut skatter, og det fikk han som regel. Første- og andrestanden var nemlig fritatt for skattlegging. Tredjestanden, som var i mindretall i stenderforsamlingen, måtte ta hele skattebyrden. Fra tidlig på 1600-tallet styrket kongen sin makt, og stendene mistet i realiteten sin funksjon. Frankrike utviklet seg til et enevelde der kongen i Vurderingseksemplar utgangspunktet hadde all makt. Han hadde imidlertid rådgivere som både forberedte og iverksatte vedtakene. Men som vi skal komme tilbake til seinere, var det en stenderforsamling som skulle utløse den franske revolusjonen. (Se kapittel 8).

Russland

Moskva var et storfyrstedømme som gjennom en rekke erobringer ble til Russland. I 1453 tok den daværende russiske fyrsten tittelen tsar. Også tsaren ble en eneveldig hersker uten begrensninger på makten. Mens vesteuropeiske stater hadde opplevd endringer gjennom blant annet renessansen, reformasjonen, byvekst og kapitalisme, var endringene

i Russland langt mindre. Mange bønder ble livegne. Det betyr at de mistet friheten sin, og at de ikke fikk forlate godset de tilhørte. Livegne bønder var tsarens eller godseierens eiendom. På 1600- og 1700-tallet erobret Russland flere landområder, blant annet i øst mot Stillehavet, under ledere som Peter den store (1682–1725) og Katarina den store (1762–1796), og riket utviklet seg til å bli en stormakt. Stormaktsambisjonene førte til interesse for Europa når det gjaldt politisk utvikling, men også innenfor vitenskap og teknologi. I 1713 ble den nyetablerte byen St. Petersburg hovedstad i Russland.

Vurderingseksemplar

Philippe Benoist (1813–1905) var en fransk maler. Han har malt dette bildet viser Moskva sett fra Kreml. Bildet hører til et panorama som består av ti bilder.

Det osmanske riket

Det osmanske riket ble styrt av en eneveldig sultan. Fra seint på 1300-tallet erobret osmanene stadig flere områder og kontrollerte store deler av Balkan. På det største omfattet riket deler av det østlige Europa, Midtøsten og områder i det nordlige Afrika. På 1400- og 1500-tallet var det nærmest en sammenhengende krigstilstand mellom europeiske stater og Det osmanske riket. Osmanene vant en rekke slag og erobret flere kristne kongedømmer. Store deler av befolkningen på Balkan konverterte til islam. Men et mislykket forsøk på å ta Wien i 1683 innledet en nedgangstid for Det osmanske riket, og de måtte gi slipp på store områder.

Økonomisk vekst Fra 1500-tallet tok handelen seg opp i Europa, og helt fram til våre dager er de lange linjene preget av økonomisk vekst og framgang. Endringene og veksten som hadde startet i middelalderen, skjøt fart. Hvorfor? I kapitlet om middelalderen så vi hvordan både byer og borgerskapet vokste fram i Vest-Europa. Kapitalistiske prinsipper fikk større gjennomslag. I stedet for å spare overskudd ble målet å investere for å tjene mer penger. Investeringer var kilden til rikdom, selv om det innebar en risiko. Denne kapitalistiske tenkemåten var ikke ny, men ble langt mer dominerende enn tidligere. En av årsakene til veksten fra 1500-tallet var merkantilismen, som handlet om å skape rikdom i et land gjennom overskudd på handelen med utlandet (kapittel 5). I praksis vil det si å eksportere mer enn man importerer. Dette bidro til samarbeid og interessefellesskap mellom handelsfolk og kongene i Vest-Europa. Kongene var avhengige av handelsfolk for å skape dette overskuddet. I tillegg lånte kongene penger av handelsfolk til å finansiere hæren. I motytelse fikk handelsfolk lover og regler som sikret deres investeringer og interesser. Mange andre steder, som i Kina, var herskerne langt mindre Vurderingseksemplar positive til folk som drev handel. En annen årsak er knyttet til krigene og konfliktene som kjennetegnet den politiske situasjonen i Europa. Statsmaktene ble sterkere, men ingen stat klarte å etablere en dominerende posisjon. Kongene la til rette for handel og håndverk, og etter hvert industri. Hvorfor? Svaret henger delvis sammen med en annen mekanisme, nemlig konkurransen mellom de ulike statene. I Europa var makten fordelt på mange herskere. Hvis én stat la hindringer i veien for investeringer og handel, var det alltid mulig å vende seg til andre stater. Utviklingen av banker og aksjeselskaper gjorde det dessuten mulig å skaffe nok kapital til større investeringer som var nødvendige for å drive handel mellom verdensdeler.

Alt det ovennevnte ga muligheter for både teknologisk og økonomisk framgang. Sammen med andre faktorer, som utbyttingen av koloniene, la den politiske situasjonen i Europa til rette for økonomisk vekst og utvikling.

Linjer videre

Renessansen var en overgangsperiode som peker fram mot det moderne Europa. Interessen for naturvitenskapene og det gryende opprøret mot autoriteter ble ført videre med opplysningstidens idealer om menneskets naturlige rettigheter. I dag bruker vi gjerne begrepet diktatur om styringsformer som kan likne det som i dette kapitlet er kalt enevelde. Suverenitetsprinsippet som ble resultatet av fredsavtalen i Westfalen i 1648, er et bærende prinsipp i dagens internasjonale samfunn. Mye av The Bill of Rights er fortsatt en del av britisk lovgiving. Den er, sammen med Magna Carta, det viktigste rettsdokumentet i britenes historie. Reformasjonen førte til en varig splittelse i kristendommen, som nå har vart i over 500 år. Fortsatt kan det være konflikter mellom katolikker og protestanter. Selv om Det osmanske riket ble svekket i Europa fra 1600-tallet, var det fortsatt til stede på Balkan. Maktforholdene her skulle seinere bli en del av forspillet til første verdenskrig (kapittel 14).Vurderingseksemplar

OPPGAVER

REPETISJON

1 Hva ligger i begrepet renessanse? 2 Hva var inkvisisjonen? 3 Hva var avlatshandelen? 4 Hvilken betydning fikk boktrykkerkunsten for reformasjonen? 5 Hva innebar religionsfreden i Augsburg i 1555? 6 Hva menes med suverenitetsprinsippet? 7 Hva er forskjellen på enevelde og konstitusjonelt kongedømme? 8 Hva var The Glorious Revolution? 9 Hva var innholdet i The Bill of Rights? 10 Hvordan var inndelingen i det franske stendersamfunnet? 11 Hva slags styreform hadde Russland? 12 Lag et skjema der du sammenlikner styreformer i forskjellige land. Forslag til stikkord: statsleder, maktfordeling, parlament, folkeforsamling. FORDYPNING 1 Gjør rede for kalvinismen. 2 Michelangelo og Leonardo da Vinci er to av mange såkalte renessansekunstnere. Presenter en av renessansekunstnerne. Hva er typisk for denne kunsten? Vurderingseksemplar 3 Finn eksempler på konflikter mellom representanter for naturvitenskapene, se for eksempel på sakene mot Nikolaus

Copernicus og Galileo Galilei. Hva var bakgrunnen for konfliktene?

Hva var konsekvensene? 4 Forklar hvordan Det osmanske riket i første omgang erobret en rekke områder, før det gikk inn i en nedgangstid. 5 Gjør rede for borgerkrigen i England i 1642. Hva var bakgrunnen?

Hvilke konsekvenser fikk krigen?