9 Den industrielle revolusjonen

9 Den industrielle revolusjonen Dette kapitlet handler om industrialiseringen som startet i England på slutten av 1700-tallet, og om de samfunnsomveltningene den førte med seg. Hva var det som gjorde industrialiseringen så betydningsfull?Vurderingseksemplar

Hva var nytt?

Industrialiseringen markerer overgangen fra naturalhusholdning til pengehusholdning, en økonomi der varer kjøpes og selges ved bruk av penger. Bøndene solgte jordbruksvarene de selv produserte – og kjøpte ferdigproduserte klær og redskaper. Spesialisering og mer effektive produksjonsmetoder gjorde mange varer så billige at det var mer lønnsomt å kjøpe dem enn å lage dem selv. Den industrielle revolusjonen innebar at muskelkraft i stor grad ble erstattet med damp- og vannkraft som energikilder. I begynnelsen var det vannkraft som drev maskinene. Seinere ble dampteknologien sentral, og dampdrevne maskiner erstattet mennesker som arbeidskraft og effektiviserte arbeidet i enda større grad. Fabrikker vokste fram, og produksjonen ble standardisert. Det gjorde det mulig å masseprodusere varer som ble solgt på markeder som ofte lå langt fra produksjonsstedet. Med dampmaskinen ble nærheten til vannkraft mindre viktig, og fabrikkene kunne bygges der det var råvarer, eller på steder som ga gode vilkår for transport, som for eksempel gode havner. Utviklingen av jernbanen og dampskip revolusjonerte kommunikasjonen og transporten. Jernbanen fraktet råvarer til fabrikkene, og ferdigvarer fra fabrikkene til markedet. Både varer og mennesker kunne transporteres raskere og billigere og over stadig større avstander. Da elektrisiteten ble tatt i bruk, kunne informasjon, gjennom telegrafen, for første gang spres over store avstander på kort tid. Rundt fabrikkene vokste det fram tettsteder og byer. Industrialiseringen førte til en endring av det sosiale systemet i samfunnet. De aller fleste som produserte varer, eide verken maskinene som ble brukt, eller varene de produserte. Det ble en ny type samfunn med et tydelig klasseskille mellom arbeidere og bedriftseiere. Samtidig ble familielivet endret. I jordbrukssamfunnet hadde familiemedlemmene i stor grad arbeidet sammen, i industrien ble de skilt. Mens familiene tidligere kunne betraktes som en produksjonsenhet, ble de nå en forbruksenhet. Arbeiderne ble samlet i fabrikkene i stedet for i hjemmene. Tid ble en viktig faktor.Vurderingseksemplar Hvorfor England?

Et samspill av flere faktorer som forsterket hverandre, kan forklare hvorfor den industrielle revolusjonen fikk sitt utgangspunkt i England. Noen viktige årsaker var • mer effektivt jordbruk • befolkningsvekst • tilgang til råvarer og markeder • teknologiske oppfinnelser • kapital

I jordbruket hadde nye og mer effektive dyrkingsmetoder blitt tatt i bruk, og matproduksjonen økte. Dette hadde to effekter. For det første ga det grunnlag for en større befolkning, og for det andre kunne flere mennesker jobbe med noe annet enn å produsere mat. Et mer effektivt landbruk innebar at mer arbeidskraft var tilgjengelig for den voksende industrien.

Vurderingseksemplar

Iron and coal malt av William Bell-Scott (1811–1890). Bildet ble bestilt av Sir Walter Trevelyan i 1856 som dekorasjon til hallen på godset sitt. Familien til Trevelyan hadde slått seg opp på gruveindustri. Motivet på bildet er handel og industri i Newcastle Upon Tyne. En vellykket industriby på 1800-tallet.

England hadde tilgang til viktige råvarer som kull, jern og ull, og til markeder for ferdigvarer. Det var også i England det ble gjort nye teknologiske oppfinnelser, blant annet i tekstilindustrien. En spinnemaskin drevet av vannkraft var en av flere nye maskiner som la grunnlaget for en teknisk omveltning i industrien. Seinere førte nye metoder i jernproduksjonen til at England fikk tilgang til mye billig jern. De nye maskinene var effektive, og produksjonskapasiteten økte. Nye og større maskiner krevde mer plass, og mye av produksjonen ble flyttet inn i store fabrikker. Mer effektivt jordbruk, befolkningsøkning og nye oppfinnelser er noen av faktorene som kan forklare hvorfor den industrielle revolusjonen skjedde i Storbritannia. Men industrialiseringen krevde også at mennesker med kapital var villige til å satse pengene sine på nye oppfinnelser og selskaper. England hadde et borgerskap som var villig til å investere i industri. Dermed fantes det kapital til å satse på utviklingen av nye maskiner. Men var det en revolusjon? Begrepet revolusjon blir brukt om flere historiske hendelser som innebærer et brudd i samfunnsutviklingen. Men var industrialiseringen en revolusjon, eller var den bare en del av den generelle moderniseringsprosessen? En revolusjon beskriver en periode eller hendelse som er preget av rask omveltning eller gjennomgripende forandring. Og mange historikere ser på industrialiseringen som et av de mest avgjørende skillene i menneskenes historie og benytter dermed betegnelsen den industrielle revolusjonen. Overgangen fra det førindustrielle til det industrielle samfunnet som fant sted i England på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet, innebar store forandringer. I tekstilindustrien ble hjemmearbeidet med spinnerokkene og vevstolene erstattet av fabrikker med nye maskiner, og en helt ny kullbasert jernindustri ble utviklet. Vannkraft og dampkraft ble tatt i bruk i fabrikker som masseproduserte varer. Også urbanisering og en mer utbredt pengeøkonomi kjennetegner noe av alt det nye.Vurderingseksemplar På den annen side var også perioden før den industrielle revolusjonen preget av utvikling: • Håndverksarbeidet var blitt mer effektivisert og markedsstyrt. • Både jordbruket og handelen hadde et oppsving. • På sjøen var Storbritannia allerede blitt en verdensmakt. Både før og lenge etter den industrielle revolusjonen var de aller fleste mennesker knyttet til jordbruket. Veksten i den nye industrien var lenge ganske beskjeden og kun knyttet til deler av England. Noen historikere plasserer derfor det industrielle gjennombruddet et godt stykke inn på 1800-tallet, mens andre historikere deler industrialiseringen inn i ulike faser. Industrien er stadig i endring, også i dag.

Men det er uansett et viktig poeng at industrialiseringen skjedde først i Europa. Her ligger en viktig forutsetning for hvordan historien utviklet seg framover.

Industrialiseringen sprer seg

Gjennom store deler av 1800-tallet var det Storbritannia som ledet an i den industrielle utviklingen. Men andre europeiske land kom etter, og spesielt Tyskland, som ved inngangen til 1900-tallet var i ferd med å gå forbi Storbritannia. Også USA kom raskt etter. De hadde fordel av både tilgang på råvarer og et stort hjemmemarked. I tillegg hadde de høy innvandring som sørget for nok arbeidskraft. USA ble snart verdens ledende industrinasjon. Den norske industrielle revolusjonen tok til rundt 1850, da de første dampdrevne tekstilfabrikkene ble etablert. De neste årene skjedde det teknologiske endringer i flere næringer, som dampsagbruk og papirindustri (kapittel 12), men det er ikke før nærmere første verdenskrig vi kan kalle Norge et industrisamfunn. Hva må til for å kalle et land for et industrisamfunn rundt 1900-tallet? Historikeren Jan Eivind Myhre har satt opp disse kriteriene på Norgeshistorie.no: • Mange var sysselsatt i industrien sammenliknet med andre næringsveier. • Industrien utgjorde en betydelig del av samfunnsøkonomien. • Det teknologiske nivået i samfunnet var høyt, med bruk av damp, elektrisitet, turbiner og jern- og stålkonstruksjoner. • Samfunnet var i stor grad industrielt organisert, med blant annet utstrakt lønnsarbeid. Økt verdenshandelVurderingseksemplar Tidligere hadde mye av varehandelen foregått lokalt. Spesielt to faktorer bidro nå til å øke handelen over landegrensene: • Mange land produserte flere varer enn det var etterspørsel etter i hjemlandet, og overskuddet i produksjonen kunne derfor eksporteres til andre land. • Behovet for råvarer økte.

Da europeiske land skaffet seg kolonier i andre verdensdeler, økte verdenshandelen enda mer. For å legge til rette for økt verdenshandel reduserte Storbritannia og andre land tollen på både eksport og import. Storbritannias tollinntekter, som utgjorde 25 prosent av statsbudsjettet midt på 1800-tallet, sank til 5 prosent i løpet av 50 år.

Frihandel

Mer handel på tvers av landegrenser var i tråd med den skotske økonomen og filosofen Adam Smiths (1723–1790) tanker om verdenshandelen. Smith så for seg at vekst i produksjon og omsetning ville bidra til å øke levestandarden i befolkningen. For å oppnå størst mulig produksjon mente Smith at man måtte legge til rette for en nasjonal og internasjonal arbeidsdeling. I stedet for at et område skulle være selvforsynt med varer, skulle man produsere det man var best til, for på den måten å få ned produksjonskostnadene. For Smith ble frihandel et ideal. Det innebar at statene ikke skulle blande seg inn i det økonomiske livet. Smith mente at staten først og fremst skulle opptre som en nattvekterstat. Det vil si å sørge for sikkerhet, ta ansvar for lov og orden og beskytte borgerne mot undertrykking og urettferdighet. Men en slik nattvekterstat skulle blande seg minst mulig inn i det økonomiske livet i og mellom stater. Industrialiseringens skyggesider Industrialiseringen bidro til økonomisk vekst og velstand for mange. Verden gikk framover, men industrialiseringen hadde sin pris. Industrilokalene kunne være mørke og fulle av støv, og barnearbeid var vanlig. Bruk av steinkull, olje og utslipp av miljøgifter fra industrien påvirket miljøet. Skitne og forurensede byer ga dårlige levekår. En raskt voksende konsentrasjon av mennesker medførte boligproblemer. Mange bodde i trekkfulle boliger med dårlig plass, og kloakken kunne ligge åpen. Arbeidsdagen var ofte lang og hard, kanskje 12–14 timer. Dette var ikke nødvendigvis noe nytt. Også gårdsarbeidet hadde medført lange arbeidsdager, også for kvinner og barn. Men arbeidet i fabrikkene kunne være ensformig og helseskadelig. Det var få regler, og makten lå hos fabrikkeieren. Lønna til arbeiderne var gjerne svært lav, samtidig som bedriftseierne ble stadig Vurderingseksemplar rikere. Dermed ble klasseforskjellene tydelige. Men da arbeiderne begynte å organisere seg i arbeidstakerorganisasjoner på slutten av 1800-tallet, kunne de stå samlet bak krav om bedre arbeidsmiljø og høyere lønn, og arbeidsforholdene bedret seg gradvis.

Linjer videre

Det går flere linjer fra den industrielle revolusjonen og fram til i dag. Jordbrukssamfunnene hadde klare begrensninger på produksjonsevnen, men industrisamfunnene har vist seg å være i stand til å øke produksjonen hele

tiden. Vi har fått flere og billigere varer, og industriproduksjonen har blitt stadig mer effektiv. Derfor er mange arbeidstakere i dag ikke knyttet direkte til verken produksjon av mat eller industrivarer, men til tertiærnæringene (serviceyrker). Dagens norske arbeidsmarked er et eksempel på dette. Produksjonsøkning og velstandsøkning er viktige stikkord som peker fram mot i dag. Men det kan også trekkes linjer fra industrialiseringen til vår tids miljøproblemer. Den generelle velstandsøkningen som den industrielle revolusjonen innebar, har vart fram til i dag. Men de sosiale forskjellene har ikke blitt borte, og fattigdom er et vedvarende problem. Som vi skal se i seinere kapitler, bidro de sosiale og økonomiske forskjellene til politiske konflikter i industrisamfunnene. Ulikhetene bidro til framveksten av arbeidstakerorganisasjoner og et ønske om et mer organisert arbeidsliv. Industrisamfunnet styrket også statsmakten. Økte inntekter gjorde det mulig å bygge sterkere stater med store administrative apparater. Sterkere stater kunne kontrollere større deler av samfunnslivet. De kunne, hvis de ville, ta på seg flere oppgaver enn i de tradisjonelle jordbrukssamfunnene, som utdanning og helsevesen. Dette skulle få betydning for utviklingen av velferdsstaten. Utviklingen styrket også statene militært, noe som bidro til at europeiske stater kunne skaffe seg politisk, økonomisk og militært herredømme over områder på andre kontinenter. Men som vi skal se, var ønsket om og behovet for å få tilgang til flere råvarer også en kilde til konflikter mellom stater. Vurderingseksemplar

OPPGAVER

REPETISJON

1 Hva innebar den industrielle revolusjonen? 2 Forklar hvordan kommunikasjonen endret seg som en del av den industrielle revolusjonen. 3 Hvorfor skjedde den i England? 4 Hva er et industrisamfunn? 5 Hvordan sprer den industrielle revolusjonen seg? 6 Industrialiseringen bidro til økt verdenshandel. Hvorfor? 7 Hva ligger i begrepet frihandel? 8 Nevn mulige skyggesider ved industrialiseringen. FORDYPNING 1 Vurder i hvilken grad ideene og tankene til Adam Smith har overlevd fram til vår tid. 2 Kina lå langt foran Europa i 1440 og langt bak i 1840. Finn ut hva som skjedde i mellomtiden. 3 Industrialiseringen kan deles inn i faser. Hva kjennetegner de ulike fasene? 4 I dette kapitlet nevnes flere teknologiske omveltninger. Gi eksempler på andre teknologiske omveltninger som har endret menneskets livsbetingelser de siste hundre årene. Hvordan påvirker slike nye Vurderingseksemplaroppfinnelser forventningene til framtiden? 5 Drøft påstanden «Den industrielle revolusjonen var mer en generell utvikling enn en revolusjon». 6 Sammenlikn årsakene til og konsekvensene av jordbruksrevolusjonen og den industrielle revolusjonen.