7 Norge under Danmark

I dette kapitlet skal vi ta for oss dansketiden i norsk historie, det vil si den perioden da Norge var underlagt dansk styre. Dansketiden starter i 1536–1537, det samme året som reformasjonen ble innført, og varer til løsrivelsen og selvstendigheten i 1814. Både befolkningsvekst og økonomisk framgang preget perioden. Norge var fortsatt et tradisjonelt jordbrukssamfunn, men fisk og trelast ble viktigere eksportnæringer. Også sjøfart og bergverk ga inntekt og arbeid. Vurderingseksemplar

Befolkningsutviklingen

Pestepidemiene i seinmiddelalderen var over. Den gjennomsnittlige levealderen steg, og folketallet økte. Befolkningsutviklingen kan oppsummeres slik: • 1500: ca. 170 000 innbyggere • 1660: ca. 440 000 innbyggere • 1801: ca. 880 000 innbyggere

Bondesamfunnet

På 1500-tallet bodde rundt 90 prosent av befolkningen på landsbygda, og jordbruket var i stor grad basert på selvbergingsøkonomi. Selv om bøndene var selvforsynte, kunne de ha behov for å bytte til seg det de ikke produserte selv. Ofte drev de jordbruk i kombinasjon med skogbruk og fiske. Korn og husdyr var vanlig, men etter hvert kom nye vekster til. Ikke minst ble poteten viktig. I dette samfunnet var gården og storfamilien den viktige enheten. Gårdsstørrelsen varierte, men et hushold med sju–åtte medlemmer var vanlig. Gården utgjorde et arbeidsfellesskap. Kvinnene hadde ansvaret for husarbeid og håndarbeid, mens mannen stelte dyr og eiendom. Men også kvinnene deltok i dyrestell gjennom melking og seterdrift. Hvis mennene var på sjøen, hadde kvinnene ansvar for hele gårdsdriften.Vurderingseksemplar

Husmannsplass på Læredal i Sogn og Fjordane. Bildet ble tatt i 1994.

Bøndene eide rundt 20 prosent av jorda på 1600-tallet, mens kirken og etter hvert også kongen var de største jordeierne. Mange bønder var derfor leilendinger. De eide ikke jorda selv, men leide den. Slike leieforhold kunne vare livet ut. Seinere fikk flere leilendinger anledning til å kjøpe eiendommen de leide, og stadige flere ble selveiere. En av årsakene var at kongen solgte ut jord for å skaffe inntekter. En ny underklasse vokste samtidig fram i Norge, husmenn. På grunn av befolkningsøkningen ble det mangel på ledig jord. Mens en leilending leide en gård, leide husmennene kun et lite jordstykke som var en del av en gård. På dette jordstykket kunne husmannsfamilien dyrke det de trengte. Leien kunne betales med det de produserte, eller med arbeidskraft i onnene.

Næringer Selv om Norge var et jordbrukssamfunn, var det flere næringer som bidro til økonomisk vekst. De viktigste var • fiske • trelast • skipsfart • bergverk Mange steder langs kysten var fisket en del av livsgrunnlaget, ofte i kombinasjon med jordbruk. Fisk, eller tørrfisk, hadde vært en eksportvare allerede i middelalderen. I Sør-Norge var sildefisket spesielt viktig. Trelast vokste fram som en viktig næring i dansketiden, blant annet på grunn av ny teknologi. Ett eksempel er oppgangssaga, også kalt vannsaga, et sagblad som bevegde seg opp og ned – drevet av vannkraft. Dette var et stort framskritt sammenliknet med å gjøre arbeidet manuelt. Bedre og mer effektive sager gjorde at tømmeret kunne utnyttes bedre, noe som ga større inntekter. Norsk tømmer ble brukt til både skipsbygging og husbygging ute i Europa. Spesielt var England og Nederland viktige Vurderingseksemplar markeder. I begynnelsen var det bøndene som sto for omsetningen av trelast. Trelasthandelen ble etter hvert overtatt av byborgerne og samlet i byene rundt utløpet av de store elvene. Kristiania (Oslo), Fredrikstad og Drammen er eksempler på typiske trelastbyer. Gjennom kjøpstadsprivilegiene i 1662 fikk byborgerne tilnærmet enerett på all handel i inn- og utland. Høyere eksportpriser ga mer inntekter til statskassa. I kapittel 4 lærte vi at det tyske Hansaforbundet hadde kontroll med norsk utenrikshandel i seinmiddelalderen. Også seinere var det utenlandske skip som sto for eksporten av norsk trelast. Men seint på 1600-tallet bygde mange av de norske trelasthandlerne egne skip, og den norske skipsfarten ga både inntekter og arbeidsplasser.

For sjøfarten var det viktig med gode havner og nærhet til markeder. Mathias Blumental (1719–1763) var en norsk maler som arbeidet i stilperioden rokokko. Dette er også tiden for opplysning og tilgjengeliggjøring av kunnskap. I dette bildet er Blumethal mest opptatt av å gjengi byen Frederikshald (Halden), så riktig som mulig. Han gjengir byen under festningen og den rike trelastindustrien. Bildet eies av nasjonalmuseet.Vurderingseksemplar Derfor var sjøfarten knyttet til byer. Rundt 1730 ble Arendal landets største sjøfartsby. I perioden mellom 1660 og 1800 ble antall byer i Norge femdoblet, mye på grunn av sjøfarten. Også bergverk ble en viktig næring. Sølv, kobber og jern var ettertraktede mineraler, og bergverkene ga både inntekter og arbeidsmuligheter. Kongsberg vokste fram i tilknytning til et sølvfunn i 1623, mens Røros vokste fram etter malmfunn midt på 1600-tallet. Kobberverket der var Norges viktigste bergverk i over 300 år. Inntektene fra næringene ga gode inntekter til mange, og i byene fantes det rike handelsfolk, som trelasthandlere og kjøpmenn. Flere fikk lønnsinntekt, og pengeøkonomien ble mer utbredt. Men Norge var samtidig et lagdelt samfunn, med mange fattige og få rike.

Styringen av Norge

Bakgrunnen for den norske underordningen under Danmark strekker seg tilbake til 1300-tallet. Da gikk Norge i union med Danmark. Den unionen ble avløst av Kalmarunionen, som omfattet både Norge, Sverige og Danmark, i 1397. Anført av den svenske adelen trakk Sverige seg ut av unionen tidlig på 1500-tallet. I Norge fantes det ingen sterke krefter som kunne gjøre det samme. Den norske adelen var svakere enn adelen i nabolandene. I 1536 bestemte kongen og den danske adelen at Norge skulle bli et lydrike under Danmark. Vedtaket ble gjennomført med militær makt året etter: Norge var nå underlagt Danmark og styrt fra København. Danmark innførte reformasjonen og tvang Norge til å gjøre det samme i 1536–37. Det siste norske riksrådet ble ledet av erkebiskop Olav Engelbrektsson (1480–1538). Han jobbet for at Norge skulle bevare selvstendigheten og ikke bryte med den katolske kirken. Men han måtte gi tapt og flyktet fra landet med den danske flåten i hælene. Innføringen av reformasjonen var mer enn en ny kirkeordning. Den innebar også tap av norsk selvstendighet. Danmark-Norge er en vanlig betegnelse på denne staten, som også omfattet områder som Færøyene og Island. For å vise at staten besto av flere områder enn Danmark og Norge, brukes også navnet Oldenborgerstaten, etter en tysk fyrsteslekt som tok over den danske kongetronen på 1400-tallet. Danmark-Norge var det som kalles en konglomeratstat, en stat som består av flere land eller provinser. Dansketiden deles vanligvis i to perioder: • lydriketiden (1537–1660) • eneveldet (1660–1814) Fram til 1660 ble staten styrt av kongen og riksrådet. Riksrådet besto av adelsmenn, som også ellers hadde sentrale posisjoner. Kongens øverste representant i Norge hadde tittelen stattholder. Landet var videre delt i ulike regioner, eller len (seinere amt – omtrent som dagens fylker). Her hadde lensherren øverste myndighet. Lensherren utnevnte Vurderingseksemplar fogder, som hadde ansvaret for skatteinnkreving og for å holde lov og orden på lokalt nivå. Norge hadde en liten og svak adel. Derfor ble borgerskapet, det vil si de som drev med handel og håndverk, og embetsmennene viktige samfunnsklasser. Etter hvert som handelen økte og det ble flere byer, skulle borgerskapet bli en pengesterk samfunnsklasse. Spesielt trelasthandlerne ble en rik gruppe. Blant borgerskapet vokste det etter hvert fram et ønske om mer politisk innflytelse. Også embetsmennene tilhørte eliten i Norge. Kongen utnevnte personer til ulike statlige stillinger, som lensmenn, fogder, sorenskrivere, offiserer og prester. Disse ble kalt embetsmenn, og de ble en ledende samfunnsgruppe.

Konflikter

Den største utgiften for staten var militæret. I Norden var Sverige og Danmark-Norge rivaler, og spenningsforholdet bidro til militær opprustning. Dagens norske hær har historiske linjer tilbake til 1628, da kong Kristian 4. (1588–1648) godkjente etableringen av en egen norsk hær. På 1600-tallet var det en rekke kriger om landområder og makt i Norden. Danmark og Sverige kjempet om lederskapet. Sverige hadde feiret store triumfer i trettiårskrigen ute i Europa (se kapittel 6) og ble en militær stormakt. De ønsket mer makt også i Østersjøen og på Nordkalotten. Mellom 1536 og 1814 var Danmark-Norge og Sverige i krig med hverandre elleve ganger. Som oftest var det Sverige som kom best ut av krigene. Etter Hannibalfeiden i 1645 måtte Danmark-Norge blant annet avstå de norske områdene Jemtland og Herjedalen til Sverige. En annen konsekvens av krigene mot Sverige var at Danmark-Norge fikk store økonomiske problemer. Eneveldet På grunn av de økonomiske problemene etter krigene mot Sverige kalte den danske kongen Fredrik 3. (1648–1670) inn til stenderforsamling i 1660. Hensikten var å øke skattleggingen for å få orden på statens økonomi. Situasjonen kan minne om bakgrunnen for den franske revolusjonen (kapittel 8), selv om resultatene ble annerledes. Adelen nektet å betale skatt. Skattefrihet var jo nettopp deres privilegium. Kongen benyttet anledningen til å gjennomføre et kupp der adelen ble satt ut av spill. All makt ble samlet hos kongen. Eneveldet ble slått fast i Kongeloven av 1665, som ga kongen ubegrenset makt. Han fikk blant annet full myndighet til å bestemme lover, føre krig, utnevne embetsmenn og inngå allianser. Kongen ønsket sterkere bånd til Norge og iverksatte en ny helstatspolitikk. Danmark og Norge skulle utgjøre en økonomisk enhet. Den nye politikken innebar i realiteten sterkere styring og kontroll fra København. Fortsatt hadde Vurderingseksemplar kongen en egen stattholder i Norge, men med begrenset makt. Et voksende byråkrati medførte behov for flere embetsmenn, som fikk stor innflytelse i Norge. En større og sterkere statsmakt begynte også å interessere seg for oppdragelse og undervisning. Slik kunne kongen sikre lojalitet blant befolkningen. Men det var også religiøse motiver. I 1736 kom det nye forskrifter om obligatorisk konfirmasjon, og like etter kom det en egen lov om skoler. Kristendom og kongetroskap var en del av skolens innhold, i tillegg til lesing, skriving og regning. Den økonomiske politikken var kjennetegnet av merkantilismen (se kapittel 5). For å beskytte næringslivet ble det iverksatt både importforbud og tollmurer. I praksis innebar dette mest mulig handel mellom Danmark og Norge, og minst mulig import.

Økende uro Kong Kristian 2. undertegner dødsdommen over Torben Oxe. Bildet er malt av Eilif Peterssen (1852–1928) i 1875–1876. Det sentrale motivet i bildet er Kristian 2.s (1559–1523) tvil. Oxe var dømt for å ha forgiftet elskerinne til kongen, Dyveke Sigbrittsdatter. Hvis kongen signerer dødsdommen får han adelen mot seg, hvis han benåder Oxe svikter han sin elskerinne. Dronningen, som vi ser lene seg inn over kongen, ber for livet til Oxe. Kongen endte med å signere dødsdommen. Vurderingseksemplar Både kjøpstadsprivilegiene og skattetrykket skapte misnøye blant bøndene. Blant deler av embetsmannsstanden og borgerskapet vokste det også fram misnøye med den danske kongen. Norske embetsmenn tapte ofte kampen om høye stillinger i konkurranse med de danske. Embetsmennene fikk også skylden for upopulære ordninger. Samtidig var borgerskapet misfornøyd med de store handelshindringene, og kjøpmennene ønsket større grad av frihandel. Kongen sa nei til et eget norsk universitet. Dermed måtte de som ønsket å studere, reise til København. Studentene møtte dansk og europeisk kultur, men ble også mer bevisst den norske egenarten. Kongen sa også nei til ønsket om en egen norsk bank. Myndighetene fryktet at et norsk universitet og en norsk bank ville drive landene fra hverandre.

Minoriteter

Fra 1600-tallet fikk Finnmark økt strategisk betydning. Myndighetene fryktet press fra både Sverige og Russland og ønsket økt norsk bosetting nord i landet. Samene bodde gjerne i sidaer (siida), en samfunnsstruktur som gikk ut på at flere familier drev reindrift i fellesskap. Mens samenes religion tradisjonelt var knyttet til naturen, ble det nå et mål for staten å omvende samene til kristendommen. Andre minoriteter var kvener og finner, to folkegrupper som hadde finsk avstamning. Kvenene livnærte seg som småbønder langs kysten i Nord-Norge, mens finnene (skogfinner) bosatte seg på Østlandet. Linjer videre Flere forhold som er omtalt i dette kapitlet, kan trekkes inn som mulige forklaringer på ønsket om norsk selvstendighet og hendelsene som fant sted i året 1814. Folketallet ble mangedoblet, næringslivet ble mer allsidig, og økonomien vokste. I tillegg hadde det vokst fram en elite bestående av borgerskap og embetsmenn som skulle spille en avgjørende rolle i kampen for norsk selvstendighet. Både trelastnæringen, sjøfarten og bergverkene la grunnlag for byvekst og endringer i bosetningsmønstret som har hatt betydning helt fram til i dag. Ønskene om et eget norsk universitet og en egen norsk bank ble to viktige symbolsaker på 1700-tallet. Da kongen i København sa nei til begge deler, understreket det at Norge var den underlegne parten i staten. I studentmiljøet i København vokste det fram norsk patriotisme. Også den økonomiske veksten og framgangen ga økt nasjonal selvtillit. Begge deler fikk betydning i 1814.Vurderingseksemplar

OPPGAVER

REPETISJON

1 Hva kjennetegner befolkningsendringen fra ca. 1500-tallet til 1800-tallet? 2 Hva var forskjellen på leilendinger og husmenn? 3 Hva var de viktigste næringene? 4 Hva innebar kjøpstadsprivilegiene? 5 Hva ligger i begrepet adelsvelde? 6 Hva menes med embetsmenn? 7 Hva var den største utgiften for staten? 8 Fra 1600-tallet fikk Finnmark økt strategisk betydning. Hvorfor? FORDYPNING 1 Kristian 4. er kanskje den mest kjente av danskekongene. Gjør rede for noen sentrale utviklingstrekk i Norge under Kristian 4. 2 Gjør rede for samenes religion og samenes møte med storsamfunnet i perioden fra ca. 1500 til 1800. 3 Reformasjonen ble innført i Norge 1536–37. Forklar hvordan reformasjonen ble innført, og hvilke konsekvenser den fikk for Norge. 4 Gjør rede for kampen om et eget norsk universitet. Hva var bakgrunnen for denne kampen? Hva var årsakene til at kongen sa nei? 5 Gjør rede for Hannibalfeiden. Hva var årsakene til krigen? Hvilke Vurderingseksemplar konsekvenser fikk den? 6 Forklar bakgrunnen for husmannsvesenet. Hvordan tror du livet som husmann var? Begrunn svaret. 7 Gjør rede for den store nordiske krigen tidlig på 1700-tallet. Hva var bakgrunnen for krigen? Hva var konsekvensene? 8 Gjør rede for Hans Nielsen Hauge og bevegelsen han sto i spissen for, haugianerne.