1 Å tenke historie

Hvordan tenker og arbeider en historiker? Hvilke verktøy brukes i historiefaget for å skape orden, sammenheng og oversikt over det som har skjedd? I dette kapitlet skal vi se på noen av arbeidsmåtene og begrepene historikeren bruker, og som kan være nyttig for deg i arbeidet med faget.Vurderingseksemplar

Historien fortsetter

Høsten 1945, rett etter andre verdenskrig, ble Vidkun Quisling dømt til døden for landssvik. Men helt siden henrettelsen har historikere lurt på hva han egentlig visste om jødeforfølgelsene under krigen. Visste han at norske jøder ville bli sendt til konsentrasjonsleirer når de ble arrestert? Retten trodde på Quislings forklaring om at han ikke kjente til dette. Nesten 75 år seinere kastet nye kilder lys over Quislings kjennskap til jødenes skjebne. I et arkiv fant en historiker tidligere ukjente kilder. Det dreide seg om avisartikler fra Sverige, som Quisling fikk tilsendt. Artiklene handler blant annet om konsentrasjonsleirer og likvideringen av jøder. Men hvordan skal disse artiklene tolkes? Visste Quisling mer enn han forklarte i retten? Like før dette skrev Marte Michelet boka Hva visste hjemmefronten? Boka drøfter hva norske motstandsfolk visste om jødedeportasjonene i 1942, og om de kunne ha gjort mer for å hjelpe. Boka skapte enorm debatt, selv lenge etter at hendelsene fant sted. Disse sakene viser at nye kilder og nye tolkninger kan skape nye diskusjoner og bringe inn andre perspektiver på en historisk hendelse. Slik er det med historien: Fortiden er ikke en lukket bok. Den utvikler seg og endrer seg i takt med historikernes arbeid. Historie er overalt Historie er mye mer enn et fag. Hvis du rusler rundt i en by, kan du se hvordan personer og hendelser fra fortiden har gitt gater og plasser navn. Den kanskje mest kjente gata i Norge, Karl Johans gate, er bare ett av tusenvis av eksempler. Hvem var egentlig Karl Johan? Hvorfor har akkurat den gata i Oslo fått hans navn? Statuer, minnesmerker og bygninger er andre eksempler på hvordan historien er rundt oss. Fortiden er også inspirasjonskilde for filmer, tv-serier, dataspill og litteratur. Kjenner du til noen eksempler?Vurderingseksemplar Men historie handler også om å utelate noe. Én ting er at historien er så omfattende at det er umulig å dekke alt. Men det handler også om hva man vil ta vare på, og hvilke historier man vil fortelle. Eller ikke vil fortelle. I Norge fins det mange statuer og minnesmerker over kjente menn, men få kvinner. Hvorfor er det slik?

Kilder

I historiefaget er bruk av kilder helt sentralt. Kilder, eller historisk materiale, kan være bilder, brev, dagbøker og offentlige dokumenter. Det kan være

gjenstander som vikingskip, bygninger eller redskaper. Men alt som har blitt lagd eller skrevet, har ikke overlevd fram til vår tid. Vi får dermed bare tilgang til bruddstykker av fortiden. Historikerens oppgave er å sette sammen kildene som er bevart. Det innebærer å tolke og bearbeide ulike kilder og på den måten gjenskape fortiden. Men ikke alle kilder er like troverdige. Historikerne sorterer kildene i ulike kategorier etter hvor troverdige de regnes for å være: • En primærkilde er den kilden som ligger nærmest begivenheten i tid. • Sekundærkilder henviser til eller bygger på primærkilder. For eksempel er brev fra middelalderen primærkilder, mens bøker om middelalderen der disse brevene er tatt i bruk for å beskrive fortiden, er sekundærkilder.

På samme måte er det forskjell på • førstehåndsberetninger, som man har opplevd selv, og • andrehåndsberetninger, som er en gjenfortelling av noe andre har opplevd. Men det en historiker finner ut ved bruk av kilder, er ikke nødvendigvis hele sannheten. Som regel mangler noen kilder slik at det blir vanskelig å fortelle sikkert hva som har skjedd. I tillegg kan historikere ha ulike oppfatninger om hvordan ulike historiske kilder kan tolkes. Man vurderer rett og slett bevisene ulikt. Derfor blir det ofte diskusjoner og debatter knyttet til bøker om historie, som eksemplet fra andre verdenskrig ovenfor viser. På mange måter likner arbeidet til historikeren arbeidet til etterforskere eller detektiver. Historikerens verktøykasse – og din? Historiske kilder kan gi svar på både hva som har skjedd, og hvorfor det skjedde. Men det er viktig å behandle kildene kritisk. Nedenfor finner du noen spørsmål det kan være hensiktsmessig å finne svar på når du arbeider med kilder: • Hva slags kilde er dette?Vurderingseksemplar • Hvem lagde kilden? • Når ble kilden skapt? • Hvor ble kilden til? • Hvorfor ble kilden skapt? Slike spørsmål til kildene er redskapene i historikerens verktøykasse. Men det er også redskaper du kan ha nytte av både i historiefaget og i møte med den daglige nyhetsstrømmen.

Årsak – virkning?

I historiefaget er det viktig å spørre både hvorfor noe skjer, og hvilke konsekvenser det har. Det er dette vi kaller årsak og virkning. Vi vet sikkert at Norge ble angrepet av Tyskland i 1940, men det kan være vanskeligere å forklare hvorfor Norge ble angrepet. Her kan historikere vektlegge ulike forhold, og av og til fins det ikke noe enkelt og entydig svar. Det samme gjelder virkningene av det tyske angrepet. Én konsekvens var at landet ble okkupert i fem år, men fikk det også mer langsiktige virkinger? I tilfelle hvilke? Også her kan det være ulike tolkninger og meninger. I tillegg til at historiske hendelser kan forklares ut fra ulike perspektiver, kan vi skille mellom grunnleggende og utløsende årsaker. I kapitlet om første verdenskrig kan du lese om skuddene i Sarajevo som eksempel på en utløsende faktor. Men det er umulig å forklare hvorfor det ble en verdenskrig, uten å trekke inn mer grunnleggende faktorer, som nasjonalisme og imperialisme, årsaker som ofte kan strekke seg langt tilbake i tid. Brudd eller kontinuitet? Som du ser i innholdsfortegnelsen, er boka delt inn i en rekke kapitler som dekker forskjellige historiske perioder, som antikken og middelalderen. En periode har noen trekk som skiller den fra perioden før og perioden etter. Det vil si at det har skjedd ett eller flere brudd, eller endringer i samfunnsutviklingen, som skiller periodene fra hverandre. For eksempel er det vanlig å skille mellom antikken og middelalderen fordi Romerriket går i oppløsning. Men også her fins det ulike perspektiver. Representerer for eksempel 1945 og slutten på andre verdenskrig et brudd i norsk historie, eller bærer det vi kaller etterkrigstiden, preg av kontinuitet med perioden før andre verdenskrig? Er det sammenheng mellom samfunnsutviklingen før og etter andre verdenskrig? Svarene på slike problemstillinger kan henge sammen med hvilke forhold vi er opptatt av, som for eksempelVurderingseksemplar • sosiale forhold • politiske forhold • økonomiske forhold • kulturelle forhold • teknologiske forhold For eksempel: Ble det politiske systemet i Norge endret etter andre verdenskrig, eller var det en videreføring av systemet før krigen? Var det andre partier som kom til makten, eller ble politikken endret på andre måter? Hvordan var den økonomiske situasjonen etter krigen sammenliknet med perioden før? Og i et nyere perspektiv: I hvilken grad representerer internett og smarttelefoner brudd eller kontinuitet i måten vi kommuniserer med hverandre på?

Oversikt – en arbeidsmetode

For å holde oversikt og se sammenhenger i historien kan det være lurt å arbeide systematisk med faget. Et åpenbart verktøy er å lage seg en tidslinje og notere ned hendelser og personer på denne, da får du raskt oversikt over i hvilken rekkefølge hendelsene utfolder seg. Et annet verktøy kan være et såkalt SPØKT-skjema. SPØKT er forkortelse for sosiale, politiske, økonomiske, kulturelle og teknologiske forhold. Disse ordene noterer du i venstre kolonne i et skjema. Øverst på arket lager du en kolonne for hver av de ulike tidsperiodene historien er delt inn i. Mens du leser, fyller du ut skjemaet med stikkord knyttet til de ulike samfunnsområdene – sosialt, politisk, økonomisk, kulturelt og teknologisk. Etter hvert som skjemaet fylles ut, vil du også se at det er endringer i hvordan samfunnet er organisert på de ulike områdene. Dernest kan du arbeide med å finne årsaker til endringene, eller peke på brudd i utviklingen. Samme skjema kan også benyttes til å arbeide med de store spørsmålene i kjerneelementet «Mennesker og samfunn i fortid, nåtid og framtid» i læreplanen. Da bytter du ut SPØKT-ordene med spørsmålene, som er: • Hvordan har mennesker skaffet seg mat og livsgrunnlag og skapt og fordelt rikdom og ressurser? • Hvordan har mennesker organisert seg i samfunn? • Hvordan har mennesker kommunisert og møtt andre mennesker? • Hvordan har mennesker både skapt, levd med og løst konflikter, men også klart å leve fredelig? • Hvordan har mennesker blitt definert, hvordan har de definert seg selv, og hvordan har de oppfattet sin plass i verden? På side 202 har vi satt opp forslag til skjema. Historiebevissthet Historie er faget om fortiden. Men det handler også om deg og nåtiden. Vurderingseksemplar Dine tanker om for eksempel demokrati og likestilling mellom kjønnene er preget av den historiske situasjonen du lever i, og er annerledes enn om du hadde levd for tusen år siden. Historien, og samfunnet du lever i, er skapt av valg mennesker har gjort. På samme måte vil valgene du og andre mennesker tar, være med og prege framtiden. Som nevnt er det mye historie i hverdagen som former din forestilling om både fortiden og nåtiden. Din historie og dine erfaringer er annerledes enn andres. Men du er også en del av et samfunn som har noen felles oppfatninger om fortiden. Gjennom historiefaget skal du få en forståelse av deg selv som historieskapt og historieskapende, med en fortid, nåtid og framtid. Det er det som kalles historiebevissthet.