14 Første verdenskrig

14 Første verdenskrig I 1914 brøt første verdenskrig ut. Den varte i fire år og fikk et omfang ingen kunne forestille seg. Den teknologiske utviklingen hadde skapt nye våpen som ble tatt i bruk for første gang. Krigen førte til at europakartet ble endret og flere nye stater ble etablert.Vurderingseksemplar

Grunnleggende og utløsende årsaker

For første gang i historien fikk en krig et verdensomspennende omfang. Hvordan kunne det skje? Både industrialiseringen, imperialismen og nasjonalismen er blant de grunnleggende årsakene til krigen. Disse faktorene førte til spenninger mellom europeiske stater, militær opprustning og etableringen av to militære allianser: • Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia dannet trippelalliansen. • Storbritannia, Frankrike og Russland opprettet trippelententen.

I 1914 brøt Italia ut av trippelalliansen, og sluttet seg til Ententemaktene i 1915.

Den vitenskapelige og teknologiske utviklingen hadde gitt nye og mer effektive våpen som maskingeværer, mitraljøser, kjemiske våpen, tanks og ubåter. Kombinert med industrialiseringens masseproduksjon hadde dette ført til et rustningskappløp de siste tiårene før krigsutbruddet. Dette skapte en nervøs stemning i hele Europa.

Den første verdenskrig

Ententemaktene Sentralmaktene Nøytrale stater NORGE

SVERIGE

DANMARK NEDERLAND BELGIA SVEITS ROMANIA BULGARIA ITALIA PORTUGAL ALBANIA DET OSMANSKE SPANIA RIKET

LUX. SERBIA MONTENEGRO

STORBRITANNIA RUSSLAND

TYSKLAND FRANKRIKE

ØSTERRIKE-UNGARN Vurderingseksemplar

Det var den spente situasjonen på Balkan som ledet stormaktene inn i krigen. Serbia ønsket å utvide landområdet sitt med deler av Bosnia-Hercegovina for å samle slaverne i én stat. Bosnia-Hercegovina var imidlertid en del av Østerrike-Ungarn, som følte seg truet av ønsket om et større Serbia. ØsterrikeUngarn ønsket nærmest et påskudd for å gå til krig mot Serbia. De berømte skuddene i Sarajevo ble den utløsende årsaken til krigen. Tronarvingen i Østerrike-Ungarn, Franz Ferdinand (1863–1914), ble skutt og drept under et besøk i byen Sarajevo i Bosnia-Hercegovina sommeren 1914. Attentatmannen hadde tilknytning til den serbiske organisasjonen Den sorte hånd. Østerrike-Ungarn la ansvaret for attentatet på Serbia. De hadde fått påskuddet de trengte for å gå til krig. En måned etter skuddene i Sarajevo gikk Østerrike-Ungarn til angrep på Serbia.

Vurderingseksemplar

Attentatet mot tronarvingen i Østerrike-Ungarn, Franz Ferdinand. Samtidig tegning som viser Gavrilo Princip (1894–1918) som avfyrer skuddet som tar livet av erkehertugen, og som skulle bli utløsende årsak til første verdenskrig.

Mot storkrig

Tyskland ønsket mer makt og innflytelse i Europa og hadde hele tiden støttet Østerrike-Ungarn. I forkant av krigsutbruddet hadde Tyskland gitt sin alliansepartner frie hender, en blankofullmakt, til å ta et militært oppgjør med Serbia. Alliansesystemene førte til at flere europeiske stater ble trukket inn i krigen. Russland hadde tette historiske og kulturelle bånd til Serbia og begynte å mobilisere for å ivareta sine interesser på Balkan. For Tyskland var dét et mareritt. Det kunne nemlig føre til at de måtte kjempe mot både Frankrike og Russland samtidig, en tofrontskrig. Den tyske strategien var offensiv. Først skulle de angripe og beseire Frankrike, deretter skulle de vende oppmerksomheten mot Russland. Strategien går under navnet Schlieffenplanen. Tyskland angrep Frankrike gjennom det nøytrale Belgia. Det trakk England, som hadde garantert for Belgias sikkerhet, inn i krigen. Tyskland hadde som mål å innta Paris, men franske og britiske styrker stoppet tyskerne før de kom så langt. Langs det som kalles vestfronten, gravde hærene fra begge sider seg ned i skyttergraver som strakte seg fra den engelske kanalen til Sveits. Krigen i vest fikk derfor betegnelsen skyttergravskrig. Her kjempet soldatene mot hverandre i de fire årene krigen varte. Millioner av menneskeliv gikk tapt i den brutale krigføringen, uten at noen av partene hadde framgang. Krigen mot Russland ble annerledes. I kampene på østfronten var det mer bevegelse enn på vestfronten. Men Tyskland fikk det de ikke ønsket: en tofrontskrig. Den tyske strategien var mislykket. Hvordan kunne politikerne og de militære la dette skje? Hvorfor klarte man ikke å finne en fredelig løsning på konfliktene? Et mulig svar er at ingen forsto at krigen ville bli så langvarig og omfattende. Sommeren 1914 var oppfatningen at krigen ville være over i løpet av noen måneder. Krigen ble møtt med jubel og begeistring både blant folk og politikere. Dette var krigen som skulle gjøre slutt på all krig, trodde mange. Verken politikerne eller de militære forsto helt hva moderne krigføring med ny teknologi innebar.Vurderingseksemplar Men var det en verdenskrig?

Første verdenskrig hadde sitt utspring i og ble i hovedsak utkjempet i Europa. Men den spredte seg også til andre verdensdeler. Mange av de krigførende statene hadde kolonier som ble trukket inn i kampene, og i skyttergravene på vestfronten var det flere tusen afrikanere. Det osmanske riket inngikk en allianse med Tyskland og Østerrike-Ungarn, og dermed var også Midtøsten involvert.

Det var dessuten krigshandlinger i flere havområder. Tyske ubåter senket båter fra nøytrale land som fraktet varer til og fra Storbritannia og Frankrike. Også amerikanske båter ble senket, noe som bidro til at USA erklærte krig mot Tyskland i 1917. USA la seg i utgangspunktet på en isolasjonistisk linje, som i praksis betydde at de ikke ville blande seg inn i krigen. Det var jo en europeisk konflikt, mente mange. Men etter hvert var det flere som sluttet opp om presidentens standpunkt. Han mente at dette også var en kamp for demokratiet, og at USA derfor måtte delta i krigen mot trippelalliansen.

Kvinnerollen Første verdenskrig endret kvinnerollen i mange land. Siden mange menn reiste i krigen, tok kvinnene over mye av arbeidet som tidligere ble oppfattet som typisk mannsarbeid, ikke minst i industrien. Det var stort behov for produksjon av militære våpen, og kvinneandelen i både krigsindustrien og andre næringer var høy. Mange kvinner fikk egen lønnsinntekt for første gang. Dette påvirket kvinnenes posisjon i familie og samfunnsliv og satte også fart på kvinnefrigjøringen. Slik kan krigen ha framskyndet demokratiseringsprosessen. Flere land innførte stemmerett for kvinner i årene etter første verdenskrig. Delvis var det et resultat av kvinnenes innsats under krigen, men også av en mer langvarig kamp om stemmerett som begynte på 1800-tallet. Fredsoppgjøret Krigen var et blodbad som krevde millioner av menneskeliv og ødela store landområder. I 1918 var den over. Etter den russiske revolusjonen (kapittel 15) i 1917 hadde Russland Vurderingseksemplar inngått en egen fredsavtale med Tyskland. Krigsårene hadde tappet Østerrike-Ungarn for krefter, og staten var i oppløsning. I Tyskland forsto stadig flere at de ikke kunne vinne krigen, og den militære ledelsen ønsket en våpenhvile. Den tyske keiseren gikk av, og det ble dannet en ny regjering. Klokka 11.00 den 11.11 ble våpenhvilen undertegnet. Etter krigen møttes partene til fredsforhandlinger på slottet i Versailles like utenfor Paris. Krigen var over, men hvordan skulle freden se ut? Skulle hevn eller forsoning få prege fredsoppgjøret? USA, Frankrike og Storbritannia var de sentrale aktørene. Den amerikanske presidenten Woodrow Wilson (1913–1921) hadde allerede under krigen lagt fram flere forslag til hvordan man kunne skape fred i Europa. Han var den mest forsonlige av partene.

Men både Storbritannia og spesielt Frankrike var fast bestemt på at Tyskland skulle betale for tapene. Siden Tyskland hadde støttet Østerrike-Ungarn i forkant av krigsutbruddet, fikk de skylden for verdenskrigen. Og det var harde krav seierherrene la fram. De krevde at Tyskland • måtte ta på seg skylden for krigen • måtte betale store krigsskadeerstatninger • måtte si fra seg landområder i Europa og kolonier i andre verdensdeler • måtte godta demilitarisering

Demilitariseringen betydde at landet kun fikk lov til å beholde en liten hær, de fikk ikke ha flyvåpen, og de måtte utlevere krigsflåten. Denne avtalen fikk navnet Versaillestraktaten.

Sovjetunionen (fra 1922) Russiske landavståelser Tyskland Tyske landavståelser Det tidligere Østerrike-Ungarn Bulgaria Bulgarske landavståelser Tyrkia Andre nye stater Statsgrenser etter 1920

ISLAND SVERIGE FINLAND

NORGE ESTLAND LATVIA

DANMARK LITAUEN NEDER-

LAND BELGIA POLEN

LUX. SVEITS ØSTERRIKE UNGARN ROMANIA

STORBRITANNIA SOVJETUNIONEN IRLAND TYSKLAND FRANKRIKE

TSJEKKOSLOVAKIA Vurderingseksemplar

JUGOSLAVIA

PORTUGAL

SPANIA ITALIA

ALBANIA BULGARIA

HELLAS TYRKIA

Europa etter den første verdenskrig

Mange tyskere opplevde fredsoppgjøret som svært ydmykende, spesielt at de måtte skrive under på at de hadde skylden for krigsutbruddet og var økonomisk ansvarlig for alle tap som de allierte hadde lidd. I tillegg ble det diskusjon i Tyskland om hvem som egentlig hadde skyld i overgivelsen og det ydmykende fredsoppgjøret. Det var jo aldri utenlandske styrker på tysk jord – hvorfor skulle man da skrive under på noen overgivelse? Det vokste fram en dolkestøtlegende: Tyskland var sviktet av sine egne politikere. Dolke støtlegenden skulle seinere bli aktivt brukt av Adolf Hitler (1934–1945), og den fikk oppslutning ikke minst i deler av offiserskorpset fra første verdenskrig.

Ulike perspektiver Men var krigen Tysklands sin skyld? I første omgang hevdet historikere i England og Frankrike det, mens tyske historikere var av en annen oppfatning. Seinere ble det imidlertid en ganske bred oppfatning blant historikere, også i England og Frankrike, at det ikke var riktig å gi Tyskland skylden for krigen alene. Flere involverte stater måtte ta sin del av skylden for det omfanget krigen fikk. Norge under første verdenskrig – den nøytrale allierte Da verdenskrigen brøt ut, erklærte Norge seg som nøytralt. Men fiendene Tyskland og England var begge interessert i den store norske handelsflåten og norske råvarer som metaller og fisk. De første krigsårene handlet Norge med begge parter. Seinere i krigen knyttet Norge sterkere bånd vestover. Norge stilte store Vurderingseksemplar deler av handelsflåten til disposisjon for Storbritannia i bytte mot viktige råvarer som kull og olje. Derfor er betegnelsen den nøytrale allierte brukt om Norges rolle. Tyske ubåter senket også norske skip. Selv om Norge ikke deltok direkte i krigshandlingene, ble over 800 norske båter senket, og rundt 2000 norske sjømenn mistet livet. Krigen påvirket sosiale og politiske forhold i Norge. I de to første krigsårene tjente noen mye penger, spesielt de som eide skipsaksjer. Perioder som er preget av mye spekulasjonen i aksjer, har fått navnet jobbetid. Samtidig fikk mange familier problemer de siste krigsårene. Prisene på varer steg mer enn lønningene, og etterspørselen etter varer var større enn tilgangen. Perioden som er kjennetegnet av en slik økonomisk utvikling, kalles dyrtid.

Et skip torpedert av en tysk ubåt går til bunns under første verdenskrig. Fotograf og tidspunkt ukjent. Det var et tysk, strategisk valg å torpedere både handelsskip og hospitalskip uten noen forvarsel. Tapene var store, også for den norske handelsflåten.Vurderingseksemplar Forskjellen mellom de rike og de fattige i landet ble mer synlig, noe den voksende arbeiderklassen reagerte på.

Folkeforbundet

Krigen hadde ført til enorme menneskelige lidelser. Hvordan kunne verden unngå en ny storkrig? Den amerikanske presidenten Woodrow Wilson foreslo at man skulle etablere en ny global organisasjon som skulle arbeide for fred. Organisasjonen fikk navnet Folkeforbundet, men den ble aldri noen suksess. Mange stater, også USA, valgte å ikke melde seg inn

i organisasjonen. USA sto fram som verdens økonomiske stormakt etter krigen, men var preget av isolasjonisme. De ønsket å ha minst mulig med Europa å gjøre. Selv om Folkeforbundet ikke var noen suksess, er det likevel en liten milepæl i historien. Det var et skritt i retning av å skape mer orden i det internasjonale samfunnet. I en slik verdensomspennende organisasjon kunne statene møtes for å diskutere og løse konflikter uten krig. En liknende organisasjon hadde verden aldri hatt før.

Linjer videre

Misnøye med krigføringen er en av årsakene til at keiserne i både Tyskland og Russland ble avsatt, og begge statene fikk ny styreform. Europakartet ble endret som følge av krigen. Østerrike-Ungarn og det osmanske imperiet gikk i oppløsning. Østerrike-Ungarn ble til to mindre, selvstendige stater. Polen og Tsjekkoslovakia ble etablert som nye stater. Finland fikk sin uavhengighet i likhet med de baltiske statene. Serbernes ønske om en større stat på Balkan ble realisert gjennom den nye staten Jugoslavia. I forhandlingene i Versailles fikk norske diplomater gjennomslag for at Svalbard, som tidligere ikke var underlagt noe land, var norsk. Svalbardtraktaten som ble undertegnet i 1920, gjelder fortsatt. Verdenskrigen fikk i tillegg ideologiske konsekvenser. Ikke-demokratiske ideologier som fascisme og nazisme skulle snart få fotfeste. Revolusjonen i Russland i 1917 var et gjennombrudd for kommunismen. Dermed kan vi trekke linjer til andre verdenskrig, men også til den kalde krigen som preget verden i siste halvdel av 1900-tallet.Vurderingseksemplar

OPPGAVER

REPETISJON

1 Hva var årsakene til første verdenskrig? Skill gjerne mellom grunnleggende og utløsende årsaker. 2 Det ble etablert to militære allianser før krigen. Hva var navnet på alliansene? Hvilke land var med i de ulike alliansene? 3 Hva menes med blankofullmakten? 4 Forklar hva Schlieffenplanen gikk ut på. 5 Hva var Versaillestraktaten? 6 Hva menes med dolkestøtlegenden? 7 Hva var Folkeforbundet? 8 Hvordan var Norges situasjon under krigen? FORDYPNING 1 Den amerikanske presidenten Woodrow Wilson hadde et annet forslag til fredsoppgjøret enn det som ble resultatet. Finn ut mer om Wilsons 14 punkter og sammenlikn dem med hovedinnholdet i Versaillestraktaten. Hva er de viktigste forskjellene? 2 Finn ut mer om konsekvensene av krigen utenfor Europa. Forslag til stikkord: det tyrkiske imperiet, Midtøsten eller arabiske land, Palestinaspørsmålet, Iran og Irak, Afrika, India. 3 Gjør rede for dolkestøtlegenden, og drøft hvilken betydning den fikk. Vurderingseksemplar4 Folkeforbundet ble etablert etter første verdenskrig. Finn ut hvordan det gikk med organisasjonen, og vurder påstanden «Folkeforbundet var en fiasko». 5 Drøft påstanden «Første verdenskrig var krigen som endret kvinnerollen». 6 Vurder om det er mer riktig å betrakte krigen som en europeisk krig enn en verdenskrig. 7 Se på kartet med nye stater og nye grenser etter første verdenskrig.

Forklar bakgrunnen for endringene.