20 Globale utfordringer – historiske linjer

20 Globale utfordringer – historiske linjer Hvilke historiske utviklingstrekk er spesielt relevante i dag? I Europa spiller EU en viktig rolle når det gjelder samarbeid mellom statene. Samarbeidet har blitt stadig mer omfattende, men det møter også en del motstand. Globalt står verden overfor flere utfordringer med historiske røtter: store forskjeller mellom rike og fattige land, miljøproblemer, krig og terror. FN spiller en viktig rolle, men har i flere konflikter Vurderingseksemplar begrenset innflytelse. Kanskje ser vi konturene av en ny verdensorden og en global maktforskyvning. Flere stater har hatt en sterk økonomisk vekst, og spesielt gjelder dette Kina.

EU og et mer samlet Europa?

Utgangpunktet for EU var situasjonen i Europa etter verdenskrigene. De gamle fiendene Frankrike og Tyskland ønsket et tett økonomisk samarbeid som kunne hindre nye kriger mellom landene. Samarbeidet skulle spesielt gjelde de viktige industrivarene kull og stål. Også Italia, Belgia, Nederland og Luxembourg ønsket å være med, og i 1952 trådte Det europeiske kull- og stålfellesskap i kraft. Unionen hadde overnasjonale trekk, det vil si et internasjonalt samarbeid der stater overlater myndighet til felles organer. Dette var forløperen til EU.

Norge Sverige 1995

Nederland 1958 Polen 2004

Latvia 2004 Litauen 2004 Tyskland 1958 Frankrike 1958

Finland 1995

Estland 2004 Belgia 1958 Spania 1986

Slovakia 2004 Portugal 1986

Island Lux. 1958 Tsjekkia 2004 Østerrike 1995 Ungarn Slovenia 2004 Romania 2004 2007 Kroatia Italia 1958 2013 Bulgaria 2007

Serbia Irland 1973 Storbritannia 1973–2020 Senere EU-medlemmer Opprinnelige EU-medlemmer Søkerland EØS-medlemmer EUROPA 2017 EØS-medlem og søkerlandVurderingseksemplar Montenegro Makedonia Albania

Hellas 1981 Tyrkia

Kilde: © European Union, 1995–2020

Malta 2004 Kypros 2004

Romatraktaten (1957) utvidet samarbeidet til også å omfatte atomenergi, men det viktigste med traktaten var at den innebar opprettelsen av et felles marked. Målet var å fjerne hindringer for varehandel mellom medlemslandene gjennom de fire friheter: • fri bevegelse av varer • fri bevegelse av personer • fri bevegelse av tjenester • fri bevegelse av kapital

Samarbeidet er seinere blitt utvidet flere ganger: Medlemsstatene samarbeider om stadig flere områder, og samarbeidet blir stadig mer omfattende på hvert enkelt område. I tillegg har organisasjonen fått flere medlemmer. Tidlig i 1990-årene vedtok medlemmene å jobbe mot en felles politisk og økonomisk union og skiftet navn fra Det europeiske fellesskap (EF) til Den europeiske union (EU). Etter den kalde krigen ble både tidligere sovjetrepublikker og andre østeuropeiske stater innvilget medlemskap i EU. Fortsatt er det land som forhandler om EU-medlemskap. Men EU har også hatt flere store utfordringer. Ikke alle medlemsland er enige i omfanget av samarbeidet. Det første landet som ønsket å melde seg ut av unionen, var Storbritannia etter en folkeavstemning i 2016, noe som skulle vise seg å være en vanskelig prosess. I Norge har det også vært betydelig motstand og kritikk mot det tette samarbeidet med EU som EØS-avtalen representerer.

Kinas vekst Etter den kalde krigen og Sovjetunionens sammenbrudd sto USA igjen som verdens eneste supermakt. Men USA blir utfordret av Kina. Utviklingen i Kina har vært dramatisk. Etter en borgerkrig overtok kommunistene, ledet av Mao Zedong, makten i Kina i 1949, og Kina ble en Vurderingseksemplar kommunistisk ettpartistat. Men det tok flere tiår før Kina ble anerkjent av verdenssamfunnet. Under Mao ble jordbruket kollektivisert og industrien nasjonalisert. I 1958–1960 iverksatte Kina Det store spranget, som skulle øke industriproduksjonen. Men det gikk ut over produksjonen i landbruket, og resultatene var katastrofale. Rundt 40 millioner mennesker døde av sult. Men få turte å kritisere Mao. Under kulturrevolusjonen fra midten av 1960-årene skulle all motstand og opposisjon mot revolusjonen ryddes ut. Mange millioner mennesker ble sendt på omskolering, andre risikerte å bli torturert og drept. Etter Maos død endret kommunistpartiet den økonomiske politikken fra planøkonomi til en blandingsøkonomi med et klart markedsøkonomisk

preg. I jordbruket ble det åpnet for privatisering, og man gikk bort fra kollektivene. Endringene førte til en voldsom økonomisk vekst, og Kina ble en økonomisk stormakt. Aldri før i historien har så mange mennesker blitt løftet ut av fattigdom så raskt. Men landet er fortsatt en totalitær ettpartistat uten frie valg og ytringsfrihet og kritiseres for manglende menneskerettigheter. I dag har Kina på mange måter overtatt Vestens dominans i Afrika etter å ha etablert tette handelsforbindelser med en rekke afrikanske land.

Fra koloni til selvstendighet

I kjølvannet av andre verdenskrig fikk flere tidligere kolonier sin selvstendighet. Dette var en stor og delvis uventet prosess. En grunnleggende årsak var nasjonalismen, som var utbredt i både Asia og Afrika i etterkrigstiden. Hver enkelt stat har sin egen historie om hvordan dette skjedde, men vi kan trekke fram noen generelle forklaringer til avkoloniseringen: • Andre verdenskrig: I løpet av krigen hadde Japan beseiret europeiske styrker i Sørøst-Asia. Etter krigen var ikke de tidligere europeiske koloniherrene velkomne tilbake. Dette kan ha framskyndet frigjøringsprosessen. • Endrede maktforhold: Supermaktene Sovjetunionen og USA var motstandere av europeisk kolonipolitikk. • Økonomi: De europeiske statene var svekket økonomisk etter krigen og ønsket ikke å bruke penger på et militærapparat i koloniene. I tillegg ble handelen og samarbeidet mellom de europeiske statene viktigere. • Indre årsaker: Bevegelser i koloniene kjempet for frigjøring og selvstendighet. Mange ble inspirert av India, som løsrev seg fra Storbritannia allerede i 1947. • Samarbeid: Koloniene samarbeidet seg imellom og gjennom FN om selvstendighet. Også FN var imot europeisk kolonialisme. Vurderingseksemplar Avkoloniseringen har hatt ulike konsekvenser for ulike stater. De europeiske statene trakk seg ut av koloniene på en fredelig måte, med enkelte unntak. Noen steder ble det strid om landegrenser. I Afrika var grensene stort sett bestemt av kolonimaktene, uten hensyn til etniske og religiøse grupper. Resultatet var at det kunne være utfordrende å bygge stabile fellesskap i de nye statene. I de afrikanske statene fikk ikke demokratiet det samme gjennomslaget som denne styreformen fikk i for eksempel India. Forklaringene er flere. Grensene var trukket opp av kolonistatene, som hadde beholdt kontrollen ved militærmakt. Mange kolonier var ikke forberedt på selvstendigheten. Befolkningen kunne føle mer lojalitet og tilhørighet til en folkegruppe enn til staten. De politiske partiene var ikke nødvendigvis nasjonale, men basert

Oslo, 3. desember 1993. Nelson Mandela og Frederik De Klerk mottar Nobels fredspris for arbeidet Vurderingseksemplar deres med å få slutt på Apartheid i Sør-Afrika. Apartheid var en politikk som gikk ut på å holde folkegrupper atskilt. Kampen mot Apartheid hadde til hensikt å bygge ned skillene og gi alle innbyggere demokratiske rettigheter.

på ulike folkegrupper i ulike distrikter. Mange av statene var dessuten preget av maktkamp og undertrykking av politiske motstandere, og under den kalde krigen var det flere ledere som allierte seg med en av supermaktene for å få penger eller våpen. Et eksempel på grensestrid er Kashmir-konflikten i Asia. Kashmir ligger i grenseområdet mellom India og Pakistan, og her har det vært en tidvis blodig konflikt helt siden den britiske kolonien ble delt i et muslimsk Pakistan og et

hindudominert India etter andre verdenskrig. Det oppsto konflikt mellom de to landene om hvilket land grenseområdet Kashmir skulle tilhøre. Begge stater mener de har krav på området. Både Pakistan og India har atomvåpen. Derfor har Kashmir-konflikten blitt kalt verdens farligste konflikt. Forholdet mellom de to nabostatene har lenge vært preget av konflikt. En eventuell bruk av atomvåpen vil selvfølgelig være en katastrofe. Konflikten er ikke bare regional, den handler også om stormaktspolitikk. Kina støtter Pakistan, noe også USA tradisjonelt har gjort. Men samtidig er USA opptatt av å skape et godt forhold til India. Derfor kan en regional konflikt i dette området få globale konsekvenser.

Hvorfor er noen land fattige? Både befolkningsvekst, korrupsjon og dårlig lederskap har ødelagt for utviklingen i mange afrikanske land. Konflikter har ført til at mange har flyktet til andre land på kontinentet. Afrika har lite industri og er i dag den fattigste verdensdelen. Kolonitiden blir gjerne trukket fram som en mulig forklaring, men bildet er mer sammensatt. De mulige årsakene kan samles i to hovedgrupper. • Indre årsaker: Landene har hatt ledere som har vært mest opptatt av å beholde makten. Personlige nettverk er viktigere enn utvikling som kommer alle innbyggerne til gode. Den økonomiske politikken har ofte vært feilslått og reformene mislykkede. Korrupsjon er et nøkkelord. • Ytre årsaker: Verdenshandelen i dag er i stor grad en arv fra kolonitiden, med afrikanske land som råvareprodusenter. De industrialiserte landene bestemmer premissene for verdenshandelen, og dominerer både politisk og økonomisk. Afrikanske land er fortsatt økonomisk avhengige av de vestlige landene, som ikke er interessert i å endre det globale handelssystemet. Dette kalles gjerne nykolonialisme.Vurderingseksemplar Migrasjon

Mennesker har til alle tider flyktet fra krig, fattigdom, nød og forfølgelse til land hvor de kan få en bedre framtid. I dag er det mange mennesker som risikerer livet for å komme inn i Europa. Menneskesmuglere tjener store penger på folks håp om en bedre framtid. På det amerikanske kontinentet trekker mennesker fra Sør-Amerika mot USA. Med opprettelsen av Folkeforbundet og etterfølgeren FN fikk mennesker på flukt rettigheter. I tillegg er mange på flukt i eget land. Denne gruppa med flyktninger kalles internt fordrevne. Klimaendringene kan også få konsekvenser for migrasjon. Hyppigere naturkatastrofer, som tørke eller flom, kan tvinge mennesker på flukt. Klimaflyktninger er et relativt nytt begrep knyttet til dette.

De siste tiårene har innvandringen til Norge økt. Mennesker på flukt fra krig og usikkerhet har fått opphold i Norge, mens andre har kommet på grunn av arbeid. Slik påvirker situasjonen ute i verden Norge. Det er imidlertid politisk uenighet om hvordan den norske innvandringspolitikken skal være.

Midtøsten

Dagens konflikter i Midtøsten har lange historiske røtter. Både jødedommen, kristendommen og islam har sin opprinnelse i denne regionen. På grunn av antisemittismen i Europa bosatte en rekke jøder seg i Palestina. Dette er knyttet til sionismen, tanken om en egen stat for jøder i Palestina. Mot slutten av første verdenskrig, da det osmanske riket brøt sammen, ble Palestina okkupert av Storbritannia, som erklærte at de ville støtte etableringen av en jødisk stat, men at det ikke skulle gå ut over den palestinske befolkningen. Den britiske politikken førte imidlertid til protester fra den muslimske befolkningen.

Palestinakonflikten

EGYPT

Etter andre verdenskrig – og holocaust – besluttet FN at Palestina skulle deles i én palestinsk og én jødisk stat. Slik ble staten Israel opprettet i 1948. Blant de arabiske landene var det stor misnøye, og ganske snart ble Israel

LIBANON SYRIA

Jerusalem

ISRAEL JORDAN SAUDIARABIA

Områder tildelt den jødiske befolkningen ved FNs delingsplan 1945 Områder lagt inn under Israel under krigen 1948–49 Israel før krigen i 1967 Israelske erobringer under krigen i 1967

Vestbredden Gazastripen

Suezkanalen SINAIØRKENEN

EGYPT

Områder gitt tilbake til Egypt i 1982 Begrenset palestinsk selvstyre fra 1994, deler av området fortsatt okkupert Områder fortsatt under okkupasjon

LIBANON Golanhøydene SYRIA Vestbredden

Jerusalem

Gazastripen ISRAEL

Suezkanalen JORDAN SINAIØRKENEN

SAUDIARABIA EGYPT

SAUDIARABIA JORDAN SYRIA LIBANON ISRAEL Jerusalem Golanhøydene Vestbredden Gazastripen SINAIØRKENEN Suezkanalen Vurderingseksemplar

angrepet av sine naboland. Men Israel var militært overlegne. De slo tilbake angrepet og okkuperte i tillegg flere områder enn det FN-delingen tilsa. Siden har det vært, og er fortsatt, konflikter i området. De arabiske landene nektet å anerkjenne Israel som stat, og flere ganger har det brutt ut regulære krigshandlinger mellom Israel og arabiske land. Situasjonen i Midtøsten ble også en brikke i den kalde krigen, både på grunn av oljeressursene i området og den strategiske beliggenheten. I 1951 støttet USA og Storbritannia et militærkupp i Iran for å sikre tilgangen til landets oljeressurser. I 1979 sto imidlertid den sjiamuslimske lederen ayatollah Khomeini (1979–1989) i spissen for en islamistisk revolusjon i Iran. Dette er en av forklaringene til det fortsatt svært spente forholdet mellom USA og Iran. I 1952 anerkjente Egypt det kommunistiske Kina og utviklet tette økonomiske og militære bånd til Sovjetunionen. I 1956 nasjonaliserte Egypt Suezkanalen, noe som utløste Suezkrisen. Frankrike og Storbritannia, som tidligere hadde eid kanalen, gikk til angrep på Egypt sammen med Israel. USA støttet imidlertid ikke angrepet, og Sovjetunionen truet med militær støtte til Egypt. Angriperne måtte derfor trekke seg tilbake, noe som var en stor seier for Egypt og lederen Gamal Abdel Nasser (1954–1970). Arabiske land har lenge vært viktige på grunn av landenes oljeproduksjon, noe de spesielt viste under den såkalte oljekrisen. Etter oktoberkrigen mellom flere arabiske land og Israel i 1973 presset arabiske oljeproduserende land oljeprisene opp med 70 prosent som et politisk virkemiddel. Miljø Til tross for store regionale forskjeller har de siste tiårene vært preget av økonomisk vekst og framgang. Også i fattige land har det vært en utvikling mot mindre fattigdom, mindre barnedødelighet og mindre analfabetisme. Verdens produksjon og forbruk har imidlertid hatt konsekvenser for miljøet. De menneskeskapte klimaendringene har etter hvert fått stadig Vurderingseksemplar mer oppmerksomhet. Overforbruk og miljøproblemer har blitt satt på dagsordenen, og økonomisk vekst blir i stadig større grad stilt opp mot naturvern og bærekraftig utvikling. Den økende bevisstheten om at klodens ressurser er begrenset, har ført til økt satsing på internasjonalt samarbeid for å unngå en klimakatastrofe. Internasjonale konferanser og avtaler til tross, miljøutfordringene er kanskje de største utfordringene menneskene står overfor i dag.

Terror

Terror er ikke noe nytt, men ulike former for terror har skapt en sterkere følelse av usikkerhet i store deler av verden. Den mest kjente terrorhandlingen gjennomførte Al-Qaida mot USA 11. september 2001. Fire fly ble kapret og fløyet mot ulike mål. To av flyene traff skyskraperne World Trade Center i New York. Aksjonen skapte enorm oppmerksomhet, noe som også var hensikten. Terrorhandlingen satte dagsordenen og påvirket de politiske beslutningene. Blant annet gikk USA til krig mot terror, noe som resulterte i kriger mot Taliban-regimet i Afghanistan og mot Irak. Noen terrorhandlinger gjennomføres av organisasjoner eller sammenslutninger, mens andre blir utført av terrorister som opererer på egen hånd. I 2011 gjennomførte Anders Behring Breivik (1979– )terroraksjoner i Oslo og på Utøya, rettet mot Arbeiderpartiet og partiets ungdomsorganisasjon AUF. En hjemmelagd bombe tok livet av 8 personer ved regjeringskvartalet. Seinere samme dag likviderte samme mann 69 mennesker som var samlet på AUF-leir på Utøya. Terrorhandlingene rammer uskyldige og sprer frykt blant mennesker. Men terror er også en trussel mot internasjonal sikkerhet, i likhet med konflikter om naturressurser og grenser. Linjer videre Kinas raske og sterke økonomiske vekst viser at verden er i stadig endring. Også land som Brasil, Russland og India har hatt sterk, men ujevn, framgang. Under den kalde krigen ledet de to maktsentrene USA og Sovjetunionen hver sin maktblokk. Etter den kalde krigen sto USA fram som verdens supermakt. Nå er vi i ferd med å få flere aktører med mye makt. Også andre aktører enn stater har mye makt og innflytelse. Det gjelder mellomstatlige organisasjoner som FN og EU, men også store kommersielle Vurderingseksemplar selskaper som Google og Amazon. I tillegg er det internasjonale ikke-statlige aktører som Amnesty International. Store økonomiske forskjeller og miljøproblemer kan skape uro og konflikter. Verdens flyktningsituasjon og migrasjon kan bidra til ustabilitet. Utfordringene er spesielt store i Afrika. Men med en verden som er preget av færre konflikter og økonomisk vekst, er det også grunn til optimisme.

OPPGAVER

REPETISJON

1 Hva var bakgrunnen for etableringen av organisasjonen vi i dag kaller

EU? 2 Hva er de fire friheter? 3 Hvordan har EU-samarbeidet endret seg over tid? 4 Hvilken rolle spilte Mao Zedong i etterkrigstidens Kina? 5 Hva var de viktigste årsakene til avkoloniseringen? 6 Hva er de viktigste årsakene til konfliktene i Midtøsten? 7 Hva er årsakene til dagens miljøutfordringer? FORDYPNING 1 Mao Zedong satte i gang flere store prosjekter for å utvikle Kina. Velg ett prosjekt og forklar hva som var hensikten med prosjektet, og hva som ble resultatet. 2 Forklar Indias vei mot uavhengighet. 3 Drøft årsaker til at noen land er fattige. I hvilken grad skyldes fattigdom indre eller ytre årsaker? 4 Hva var bakgrunnen for folkemordet i Rwanda? 5 Det har vært en rekke konflikter mellom Israel og nabostatene. Forklar årsakene til og konsekvensene av disse. 6 Gjør rede for viktige internasjonale klimaavtaler som er inngått de siste årene. Finn ut i hvilken grad disse blir oppfylt. Vurderingseksemplar 7 EU fikk Nobels fredspris i 2012. Hva var bakgrunnen for dette?

Hvordan var reaksjonene på tildelingen? 8 Hva var bakgrunnen for terrorhandlingen i New York 11. september i 2001? Hvilke konsekvenser fikk terrorhandlingen? 9 Europa har vært en ganske fredelig verdensdel etter verdenskrigene.

Ett unntak er borgerkrigen i det tidligere Jugoslavia. Gjør rede for denne. Hvilke konsekvenser fikk krigen?