12 Moderniseringen i Norge – vekst og omforming

12 Moderniseringen i Norge – vekst og omforming I perioden etter 1814 og fram mot første verdenskrig var befolkningsveksten større og samfunnsendringene mer gjennomgripende enn noensinne tidligere i Norges historie. Norge ble et stykke på vei industrialisert. En stadig større andel av befolkningen bosatte seg i byene, men det var også mange som utvandret til Amerika. Gjennom vekst og teknologiske endringer ble Norge et moderne land.Vurderingseksemplar

Befolkningsvekst og flyttestrømmer

Folketallet i Norge økte fra 0,9 millioner i 1801 til rundt 2,3 millioner i løpet av hundre år. Årsaken til befolkningsøkningen var fortsatt høye fødselstall og bedre levekår: • Kostholdet ble bedre, blant annet gjennom mer bruk av poteter og sild. • Folk fikk bedre kunnskap om hygiene og smittefare. • Et bedre helsetilbud med flere jordmødre og vaksiner mot sykdommer førte til nedgang i barnedødeligheten.

Befolkningsveksten førte til at det ikke var arbeid nok til alle i jordbruket. Flere flyttet til byer og tettsteder der det var jobb å få i industrien. I hovedstaden Kristiania (Oslo) økte befolkningen fra rundt 9000 til ca. 230 000 i løpet av 1800-tallet. I 1815 bodde rundt 10 prosent i byer og tettsteder, mens denne andelen hadde steget til 40 prosent et stykke inn på 1900-tallet. Denne urbaniseringsprosessen skulle fortsette helt fram til vår tid. Mange reiste også til Amerika fram til første verdenskrig. Hva kan forklare utvandringen? Utvandringen kan forklares med push- og pullfaktorer. Pushfaktorer (skyvfaktorer) er forhold i et land som gjør at mennesker ønsker å flytte ut av landet. Tendensen til overbefolkning og press på landsbygda kan være eksempler på slike faktorer. Pullfaktorer (drafaktorer) er forhold i et land som trekker mennesker til seg. I 1862 vedtok USA en lov som innebar at man kunne få 640 mål jord nesten gratis. Dette fristet mange. I tillegg var det lettere å få arbeid. Rundt 800 000 nordmenn utvandret til Amerika. Bare Irland hadde høyere emigrasjon i forhold til folketallet enn Norge.

Økonomisk vekst Norge opplevde økonomisk vekst i løpet av 1800-tallet. Skipsfarten ga store Vurderingseksemplar inntekter, og mot slutten av århundret eksporterte Norge industrivarer som tremasse og hermetikk. Selv om jordbruket var den dominerende næringen i hele perioden, var det endringer i måten folk livnærte seg på. De viktigste næringene var • jordbruk og fiske • skogbruk og trelast • skipsfart • industri De fleste i Norge var knyttet til jordbruket, ofte i kombinasjon med for eksempel fiske og skogbruk. I løpet av siste halvdel av 1800-tallet skjer det en gradvis overgang fra selvbergings- til salgsjordbruk. Det ble mer vanlig

Vurderingseksemplar To jenter bruker slåmaskin. Året er 1938. Bildet hører til norsk folkemuseums samlinger og er tatt av fotograf Anders Beer Wilse (1865–1949), som reiste rundt i hele Norge og dokumenterte landskap og folkeliv. Det var stas både å bli fotografert, og vise fram slåmaskinen. De har pyntet seg for anledningen.

med kjøp og salg av jordbruksprodukter på markedet i byene og tettstedene som vokste fram. Bedre veier, dampbåter og jernbane gjorde markedene lettere tilgjengelig. Ved inngangen til 1900-tallet skjedde det en økende mekanisering i jordbruket, spesielt på store gårdsbruk. Slåmaskinen er et eksempel på det.

Andre næringer var gjennom tilsvarende moderniseringsprosesser. Fiskeriene var landets største eksportnæring. De tradisjonelle fiskerne brukte enkle redskaper og båter, men måtte etter hvert konkurrere med store fiskebåter og mer effektive fangstredskaper. I trelastnæringen var det stor etterspørsel fra flere europeiske land. Produksjonsmåtene ble stadig forbedret, blant annet gjennom dampdrevne sager. Samtidig var myndighetene opptatt av å regulere trelastnæringen for å ta hensyn til naturens bærekraft. De ønsket å unngå avskoging og uthogging av skogen. Sagbrukene var blant de største industriarbeidsplassene på 1800-tallet, og Norge ble en stor eksportør av trelast. Eksport av trelast bidro også til at den norske handelsflåten vokste, og Norge ble en viktig skipsfartsnasjon. En generell økning i verdenshandelen og den globale frihandelen var til fordel for norske skip, og det meste av frakten gikk mellom utenlandske havner. I 1875 var Norge blitt verdens tredje største sjøfartsnasjon, bare USA og Storbritannia var større. Skipsfarten representerte en avansert tjenesteyting og ga store inntekter. Industri Industrialiseringen tok til for alvor i Norge i 1840-årene, og først ut var tekstilindustrien. I den første fasen av industrialiseringen var det fossekraften – det hvite kullet – som drev maskinene. De første fabrikkene ble derfor plassert i nærheten av fossefall. Kristiania (Oslo), Bergen og Trondheim er eksempler på byer som tidlig fikk industribedrifter. Det store industrielle gjennombruddet i Norge skjedde tidlig på 1900-tallet. Denne andre fasen av industrialiseringen er kjennetegnet av at det vokste fram kraftkrevende storindustri, som Norsk Hydro. Fosser ble lagt i rør inn til kraftverk som produserte strøm til fabrikkene. Fabrikkene ble bygd der det var gode naturlige forutsetninger for å produsere strøm, og utskipningshavner. Rundt fabrikkene vokste det fram nye tettsteder og byer, som Rjukan og Odda.Vurderingseksemplar Kommunikasjon

Forbindelsen mellom de ulike delene av landet var dårlig tidlig på 1800-tallet, sett med dagens øyne. Det var få veier, og den første jernbanen kom ikke før i 1854. Det var vannveien og båter som bandt folk sammen langs kysten og på tvers av fjorder. De første avisene ble etablert i siste del av 1700-tallet, men den første dagsavisa kom ikke før i 1819. Posten gikk bare så fort det var mulig å komme fram til fots, med hest eller seilbåt.

Vurderingseksemplar

Andreas Disen (1845–1923) malte dette bildet i 1907. Det viser Embretsfoss fabrikker i Åmot. Sag drevet av vannkraft kom i drift i Norge på 1500 tallet. De førte til et stort løft for trelastindustrien i Norge. Der sagene ble anlagt oppsto små samfunn, som siden vokste til byer eller bydeler – som Sagene i Oslo

Men i løpet av århundret skjedde det store endringer. Både veinettet og jernbanen ble bygd ut. Dampskipene gikk i rutetrafikk langs kysten og knyttet folk sammen, uavhengig av vær og vind. En rekke aviser ble etablert, også lokalaviser. Bedre ferdselsårer og bedre framkomstmidler førte til at posten gikk raskere. Dette var viktige utviklingstrekk som bidro til å få informasjon ut til folket.

Sosiale forhold

Selv om det var innført skoleplikt i Norge på 1700-tallet, var barn og unges skolegang lenge ganske enkel. Det viktigste innholdet i skolen var bibelkunnskap og lesing, i tillegg til litt regning og skriving. Leseferdighetene var ganske gode, men mange kunne ikke skrive. Skoletilbudet ble imidlertid bedre etter hvert. Nye skolelover førte til et bedre og mer omfattende tilbud. Utviklingen av skolen gjorde at Norge hadde en svært lese- og skrivekyndig befolkning utover på 1800-tallet. Dette var svært viktig for demokratiseringsprosessen (kapittel 13). Nå kunne flere sette seg inn i politiske saker og delta i den politiske debatten. Den økonomiske veksten på 1800-tallet betydde ikke at fattigdommen var utryddet. Store grupper hadde fått bedre levekår, men det fantes også grupper som ikke hadde fått del i den materielle framgangen. Ved inngangen til 1900-tallet hadde ingen land det vi i dag kaller en velferdsstat, men vi ser konturene av en velferdspolitikk som har som mål å hjelpe de svake gruppene i samfunnet. Erkjennelsen av at fellesskapet var forpliktet til å sørge for en viss økonomisk utjevning i samfunnet, fikk etter hvert bred politisk støtte. Likestilling I takt med demokratiseringsprosessen som foregikk utover på 1800-tallet, Vurderingseksemplar fikk også kvinner flere rettigheter. Grunnloven fra 1814 innebar ingen likhet for loven for kvinner og menn. Kvinner var umyndige hele livet og kunne for eksempel ikke bestemme over egen økonomi. Men utover på 1800-tallet tok kvinnene flere steg i retning av formell likestilling. Kvinner fikk rettigheter til å drive handel og ble likestilte med menn ved arv. De fikk utvidet rett til å kreve skilsmisse, og gradvis ble også stemmeretten utvidet til å omfatte kvinner. Da det skulle avholdes avstemning om alkoholomsetningen i 1894, fikk for eksempel kvinner stemme på linje med menn. Først i 1913 fikk kvinner allmenn stemmerett ved stortingsvalg.

Et nasjonalt fellesskap – eller?

I Grunnloven fra 1814 ble jøder, jesuitter og katolske munkeordener nektet tilgang til landet gjennom det som er kjent som jødeparagrafen. Fra 1840årene fikk religiøse minoriteter mulighet til å praktisere troen sin, men for jødene ble forbudet først fjernet i 1851. Den nasjonale identiteten ble styrket på 1800-tallet. Både diktere, malere og komponister var med på å styrke nasjonalfølelsen, i likhet med historikere, skolen og pressen. Alle var viktige nasjonsbyggere som bidro til å bygge opp følelsen av å tilhøre et nasjonalt fellesskap. Nasjonalisme var et trekk i tiden, og i Europa var dette tankesettet på frammarsj mange steder (kapittel 10). Nasjonalisme innebar at vi fikk et tettere fellesskap, men den førte også til et sterkere press på dem som sto utenfor. Det fikk særlig konsekvenser for urbefolkningen og minoritetene i landet. Samer og kvener Den norske befolkningen besto ikke bare av én nasjonalitet, men også av samer, kvener og romanifolk. Kvenene var innflyttere fra de nordlige delene av Finland og Sverige. De kom til landet på 1700- og 1800-tallet. Samene hadde holdt til på nordkalotten i uminnelige tider. Til sammen utgjorde disse folkegruppene en svært liten andel av landets befolkning. Men samene og kvenene var tallrike i områdene som grenset mot våre naboland i nord, og norske myndigheter fryktet at de følte sterkere lojalitet til sine nasjonsbrødre i Russland, Finland og Sverige enn til den norske staten. Målsettingen var derfor å styrke nordmennene tallmessig i Finnmark og Troms og å gjøre samer og kvener så «norske» som mulig. For norske myndigheter handlet det også om sikkerhetspolitikk. I 1851 vedtok de norske myndighetene en fornorskningslinje som skulle vare helt til etter andre verdenskrig. Fornorskningslinjen var rettet mot både samer og kvener, og målet var å gjøre dem mest mulig «norske», både når det gjaldt språk og kultur. Bruk av samisk og kvensk i skolene ble sterkt Vurderingseksemplar redusert, og lærerne fikk i oppgave å gjøre samer og kvener norskspråklige. For eksempel ble det bestemt at undervisningsspråket i skolen skulle være norsk, og samiske og kvenske elever fikk ikke lov til å snakke samisk eller kvensk. Fra århundreskiftet ble det bygd internatskoler for å skjerme elevene mot påvirkning fra familien og gjøre fornorskningen enklere. Det var lite organisert motstand mot myndighetenes fornorskningspolitikk. Noen prester reagerte imidlertid og argumenterte for at religionsundervisningen skulle foregå på barnas eget morsmål. Fornorskningspolitikken overfor samer og kvener førte til en tilbakegang for det samiske og det kvenske språket. Samenes rettsstilling ble svekket, særlig når det gjaldt rettigheter til naturressurser. Fornorskningspolitikken regnes i dag som et overgrep mot begge disse folkegruppene.

Romanifolk

Romanifolk ble også utsatt for myndighetenes assimileringspolitikk fra midten av 1800-tallet. Målet til myndighetene var å få slutt på den omflakkende tilværelsen som var en del av deres kultur. Ved å gjøre dem bofaste kunne barna få skolegang og kristen oppdragelse. For å få slutt på «omstreiferondet» ble det etablert barnehjem og vedtatt lover som gjorde det lettere for myndighetene å skille barn fra foreldrene. Målet var at romanifolket skulle omskoleres til et liv som bofaste i det norske samfunnet. Politikken fortsatte også etter andre verdenskrig, men i 1970-årene ble det offentlig debatt om overgrepene denne politikken førte til. Seinere har romanifolket fått en offentlig unnskyldning fra norske myndigheter for den behandlingen folket hadde vært utsatt for, og romanifolket har i dag fått status som en av Norges nasjonale minoriteter – i likhet med jøder, rom (sigøynere), kvener og skogfinner. Samer har fått status som urbefolkning. Linjer videre Både befolkningsøkning, bedre kommunikasjons- og transportmuligheter og endringer i bosetting og næringsstruktur – og ikke minst en begynnende økonomisk vekst – er trekk som peker framover mot dagens norske samfunn. Men moderniseringen som er beskrevet i dette kapitlet, henger også sammen med demokratiseringen av Norge, som neste kapittel handler om. Modernisering og demokratisering er to prosesser som i norsk historie henger nært sammen. Perioden fra 1814 og utover kan framstilles som en suksesshistorie både økonomisk og kulturelt. Men dette må sees i sammenheng med hvordan situasjonen var tidligere, og med utviklingen i andre land. Perioden kjennetegnes også av konflikter, for eksempel mellom arbeidere og arbeidsgivere og mellom by og land. Historien har også noen skampletter, som jødeparagrafen og politisk undertrykking. Men historien viser at samfunn ofte går framover også gjennom konflikt og strid, noe som på mange Vurderingseksemplar måter preger historien helt fram til våre dager.

OPPGAVER

REPETISJON

1 Hvordan endret befolkningen seg på 1800-tallet? 2 Hvorfor utvandret mange til Amerika? 3 Hvordan endret jordbruket seg på 1800-tallet? 4 Gjør rede for utviklingen i viktige næringer i denne perioden. 5 Hva kjennetegnet kommunikasjonen? 6 Hvilke endringer skjedde når det gjaldt likestilling? 7 Hva kjennetegnet myndighetenes politikk når det gjaldt samene? FORDYPNING 1 Historikere har sett på tiårene fram til 1914 som den første store globaliseringsperioden. Finn argumenter som kan underbygge påstanden. 2 Befolkningsvekst, økonomisk vekst, industrialisering og urbanisering var fire viktige faktorer på 1800-tallet. Gjør rede for hvordan samfunnsforholdene endret seg på 1800-tallet ut fra disse fire faktorene. 3 Gjør rede for hvordan kvinnenes posisjon endret seg fra 1814 til 1913. 4 Gjør rede for det såkalte Trollfjordslaget. Hvilke ulike interesser sto mot hverandre? Gir det mening å snakke om «moderniseringens pris»? 5 Begrepet modernisering blir brukt i overskriften til dette kapitlet. Gjør Vurderingseksemplar rede for hvilke samfunnsendringer det viser til, og vurder om begrepet gir et godt bilde på samfunnsutviklingen i Norge på 1800-tallet. 6 Endringene i Norge henger sammen med endringer ute i verden.

Forklar og gi eksempler på slike sammenhenger.