16 Andre verdenskrig

16 Andre verdenskrig Freden etter første verdenskrig holdt ikke lenge. I et europeisk perspektiv startet andre verdenskrig da Tyskland angrep Polen i 1939. Men allerede to år tidligere hadde Japan angrepet Kina. Andre verdenskrig er den mest omfattende og den blodigste krigen i menneskenes historie. Da den tok slutt i 1945, var mellom 60 og 70 millioner mennesker drept. Over halvparten av disse var sivile. Hvordan kunne det skje?Vurderingseksemplar

Forspillet til krigen

Situasjonen i verden var spent i 1930-årene, og mange hendelser i mellomkrigstiden kan betraktes som et forspill til andre verdenskrig. • Børskrakket i USA i 1929 førte til økonomiske nedgangstider i mange regioner. I flere land ble demokratiske styreformer byttet ut med ulike former for diktatur. • I Italia ønsket fascistene å legge under seg større områder rundt

Middelhavet og deler av Afrika. Italias leder Benito Mussolini innledet et samarbeid med Adolf Hitler, aksen Berlin–Roma. Samarbeidet mellom

Italia, Tyskland og etter hvert Japan fikk betegnelsen aksemaktene. • Japan hadde ambisjoner om å bli en stormakt i Asia. Landet ble hardt rammet av de økonomiske nedgangstidene. I de politiske krisetilstandene som fulgte, ble Japan et militærdiktatur med en ideologi som liknet på fascismen i Europa. I 1936 inngikk Japan og Tyskland antikominternpakten, en antikommunistisk forsvarspakt som også Italia sluttet seg til. Året etter gikk Japan til krig mot Kina. • I Spania endte en borgerkrig med Francisco Francos (1892–1975) seier og innføringen av et fascistisk diktatur. Franco og hans støttespillere seiret i borgerkrigen etter å ha fått hjelp fra både tyske og italienske styrker. Hitlers utenrikspolitikk Etter Hitlers maktovertakelse i 1933 brøt Tyskland bestemmelsene i Versaillestraktaten og satset på militær opprustning. Hitler ville at alle områder utenfor Tyskland med tysktalende befolkning skulle innlemmes i det tyske riket. I 1938 rykket Tyskland inn i Østerrike (Anschluss) og erklærte at Østerrike nå var en del av Tyskland. Politisk uro i Østerrike, nazistisk propaganda og trusler gjorde det mulig. Dessuten ønsket mange østerrikere en sammenslåing. Ingen grep inn for å forhindre det. Men dette var ikke nok for Hitler. Hitler ønsket også å innlemme SudetenVurderingseksemplar land i Tsjekkoslovakia i det tyske riket. Bakgrunnen var at det bodde mange tyskere der. For å unngå krig ble det holdt en konferanse i München i 1938. Hitler fikk Storbritannia og Frankrike til å godta at Tsjekkoslovakia skulle avstå Sudetenland til Tyskland i det som ble kalt Münchenavtalen. Avtalen ble inngått uten at Tsjekkoslovakia var til stede. Den britiske statsministeren Neville Chamberlain (1937–1940) var fornøyd med denne forsoningspolitikken. Ved å komme Hitler i møte unngikk man en ny væpnet konflikt, hevdet han. Münchenavtalen ville bidra til varig fred i Europa. Chamberlain var overbevist om at avtalen sikret «fred i vår tid», som han sa. Han tok feil. Det tok ikke lang tid før Hitler brøt Münchenavtalen og tok kontroll over hele Tsjekkoslovakia. Først da forsto Frankrike og Storbritannia at Hitler

ikke var til å stole på. De ga sikkerhetsgarantier til Polen, som kunne være det neste landet Hitler ville aksjonere mot. Men sikkerhetsgarantiene hjalp ikke: Tyskland angrep Polen i september 1939. Frankrike og Storbritannia erklærte krig mot Tyskland, og dermed var den nye storkrigen en realitet.

Krigens første fase

Tyskland og Sovjetunionen hadde tidligere på året inngått en ikkeangrepsavtale. Avtalen var overraskende, for disse statene var ideologiske hovedfiender. Avtalen innebar at Tyskland fikk frie hender i det vestlige Polen, mens Sovjetunionen fikk frie hender i øst. Med denne avtalen unngikk Tyskland en tofrontskrig, i alle fall foreløpig. Polen ble dermed angrepet fra to kanter. I løpet av noen få uker la Tyskland det meste av Polen under seg. Sovjetunionen tok, i tråd med avtalen, den østlige delen av Polen.

Aksemaktenes erobringer 1939–42 FINLAND NORGE SOVJETUNIONEN

SVERIGE Leningrad

ESTLAND

LATVIA Moskva

IRLAND LITAUEN STORBRITANNIA ØSTPREUSSEN

NEDERLAND Stalingrad

TYSKLAND POLEN BÖHMEN FRANKRIKE SLOVAKIA SVEITS ØSTERRIKE VICHYFRANKRIKE

UNGARN ROMANIA BELGIA Vurderingseksemplar

SPANIA ITALIA JUGOSLAVIA

BULGARIA

ALBANIA

HELLAS TYRKIA

Aksemaktene 1. sept. 1939 ALGERIE Tyske erobringer des. 1939 Aksemaktenes erobringer des. 1940 Aksemaktenes erobringer des. 1941 Aksemaktenes erobringer nov. 1942 Stater alliert med Tyskland Vichy-Frankrike Allierte områder nov. 1942 Nøytrale stater

TUNIS

LIBYA SYRIA

PALESTINA TRANS-

JORDAN

EGYPT IRAK

I den første delen av krigen var Tyskland på offensiven. Den 9. april 1940 ble både Danmark og Norge angrepet. Danmark kapitulerte umiddelbart. I Norge varte kampene to måneder før også Norge måtte overgi seg. I mai angrep Tyskland også Belgia, Nederland, Luxemburg og Frankrike, som alle måtte kapitulere for den tyske overmakten. Men Hitler møtte motstand fra Storbritannia, som hadde et sterkt flyvåpen. Fra august til september 1940 raste slaget om Storbritannia. Kampene ble stort sett utkjempet i lufta. Hitler måtte til slutt innse at invasjonsforsøket var mislykket. I juni 1941 fortsatte Tyskland sin aggressive politikk. Da brøt de ikke-angrepsavtalen og iverksatte Operasjon Barbarossa, angrepet på Sovjetunionen. Seinere samme år ble krigen i Asia og stillehavsområdet utvidet. Den 7. desember gikk Japan til angrep på den amerikanske marinebasen på Hawaii. Dermed erklærte USA krig mot Japan. Tyskland og Italia så på Japan som sin allierte og erklærte krig mot USA. Med både Japan, USA og Sovjetunionen involvert var krigen blitt global.

K I N A

BURMA THAI- FRANSK LAND INDOKINA FILIPPINENE

MONGOLIA MANDSJURIA KOREA JAPAN

Taiwan

Midwayøyene STILLEHAVET Vurderingseksemplar

BRITISK MALAYA

NEDERLANDSK INDIA

Japans erobringer 1941–42

Under japansk kontroll før 1941 Yttergrense for Japans ekspansjon i Stillehavet Okkupert av Japan august 1942

Vendepunkter

I den første delen av krigen lyktes Tyskland og de andre aksemaktene med mange av planene sine, og de la stadig større områder under seg. Et viktig unntak var nederlaget mot Storbritannia. Men den tyske krigslykken skulle snart snu. Det var på østfronten og i kampen mot Sovjetunionen at Hitler først opplevde nederlag. Rundt årsskiftet 1941–42 ble det klart at den sovjetiske hæren hadde klart å stoppe deler av den tyske framrykkingen. Sommeren 1942 prøvde Hitler likevel å angripe den viktige industribyen Stalingrad. Tidlig i 1943 måtte imidlertid den tyske hæren gi opp. Slaget om Stalingrad var det største slaget i historien, med over én million drepte. Etter det tyske nederlaget ved Stalingrad, som kort tid etter ble fulgt at et nytt nederlag ved Kursk, ble den tyske hæren presset lenger og lenger tilbake av Den røde armé. Krigen i øst var tapt. I det nordlige Afrika ble 1942 et vendepunkt. I november tapte Tyskland og Italia et viktig slag mot britiske styrker i Egypt, og året etter kapitulerte Italia. Samtidig hadde de allierte, med USA i spissen, presset Japan over på defensiven i stillehavsområdet. Nå var de allierte på offensiven. Etter at de hadde beseiret aksemaktene både i øst og i sør, begynte de å forberede en invasjon også i vest. Den 6. juni Vurderingseksemplar

Stalingrad, 1942. Slaget ved Stalingrad regnes som et vendepunkt i andre verdenskrig. Her led tyskerne sitt første, store nederlag.

1944, D-dagen, invaderte de allierte styrkene Normandie i Frankrike. Etter harde kamper lyktes de allierte å nedkjempe fiendene også her. Dermed gikk krigen inn sluttfasen, og 8. mai 1945 kapitulerer Tyskland. Krigen i Europa var over.

Atombomber

I stillehavsregionen fortsatte Japan krigen. Samtidig arbeidet amerikanske forskere med å utvikle en ny type våpen: atombomben. Sommeren 1945 ble det gjennomført en prøvesprengning som viste at våpenet kunne tas i bruk. Dermed ble spørsmålet for amerikanske ledere: Skal vi bruke atombomber mot Japan for å tvinge dem til å gi opp? Svaret ble ja. Den 6. august 1945 ble den japanske byen Hiroshima bombet, og tre dager seinere ble det sluppet en ny bombe over Nagasaki. Japan kapitulerte, og dermed var andre verdenskrig endelig slutt. I ettertid har det vært diskutert om ikke Japan ville ha kapitulert innen kort tid, selv uten atombomber og de menneskelige lidelsene dette medførte. Rasekrig Et av de sentrale momentene i den nazistiske ideologien var jødehat. Etter hvert som Tyskland okkuperte nye områder, ble jødene i de okkuperte områdene arrestert. Mange ble sendt til egne utryddelsesleirer hvor de ble gasset til døde, hvis de i det hele tatt overlevde transporten. Over én million jøder ble drept i Auschwitz, den største leiren. Andre ble sendt til tvangsarbeid hvor de døde av sykdommer eller mangel på mat. I tillegg ble mange jøder, spesielt i Sovjetunionen, henrettet av nazistiske soldater og begravd i massegraver. Nazistenes folkemord på millioner av jøder under andre verdenskrig har fått betegnelsen holocaust. Også slaviske folk, sigøynere, kommunister og andre ble likvidert av nazistene. Det er flere eksempler på grufull rasetenkning fra andre verdenskrig. Japan hadde rasistiske holdninger til kinesere og førte en brutal krig i Kina. I den daværende kinesiske hovedstaden Nanjing mistet flere hundre tusen mennesker livet på få uker i det som er blitt kjent som Nanjing-massakren. Noen ble meid ned av maskingevær, andre ble halshugget eller begravd levende. Tusenvis av kvinner ble voldtatt åpenlyst. Stalin slo også hardt ned på folkegrupper i Sovjetunionen som han mente hadde samarbeidet med tyskerne, og mange ble sendt til fangeleirer i Sibir. Soldater i Den røde armé begikk også overgrep da de rykket inn i Tyskland. Mange tyske sivile ble drept eller døde under flukt, og et stort antall kvinner ble voldtatt.

Vurderingseksemplar

Vurderingseksemplar

Udatert bilde av barn i konsentrasjonsleir i Auschwitz. Dette var nazistenes største konsentrasjonsleir. Anlegget besto både av tvangsarbeidsleir og tilintetgjørelsesleiren Birkenau, hvor gass ble benyttet til massedrap på krigsfanger og jøder.

Konsekvenser

Andre verdenskrig innebar store tap av både menneskeliv og materielle verdier. Mange mennesker ble drevet på flukt, og store områder lå i ruiner. I tillegg ble krigen avsluttet på det mest dramatiske vis med bruk av atombomber. Hvordan kunne man unngå en ny krig? Hvordan kunne man fremme demokratiutvikling og et mer rettferdig internasjonalt samfunn? Et av svarene var etableringen av organisasjonen De forente nasjoner (FN). FN skulle forebygge nye konflikter og forsvare frihet og uavhengighet, og organisasjonen utarbeidet en egen menneskerettighetserklæring. Et annet svar var EU, som vi skal se nærmere på i kapittel 20. Det mektigste FN-organet ble Sikkerhetsrådet, som fikk hovedansvaret for å bevare freden og sikkerheten. Med utgangspunkt i verdenssituasjonen etter krigen fikk Sikkerhetsrådet fem faste medlemmer, alle med vetorett. Vetorett vil si at et forslag ikke kan vedtas hvis ett av disse landene stemmer imot det. USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike er faste medlemmer. De har sittet i Sikkerhetsrådet helt siden 1945 (Russland erstattet Sovjetunionen) og trenger ikke å bli gjenvalgt. Krigen fikk også konsekvenser for aksemaktene. Italia mistet alle koloniene sine, mens Japan mistet alle områdene de hadde erobret de siste tiårene. Tyskland ble delt i fire ulike okkupasjonssoner, som ble styrt av seierherrene Sovjetunionen, Frankrike, Storbritannia og USA. Denne delingen førte i neste omgang til at Tyskland ble delt i Vest-Tyskland og Øst-Tyskland. I motsetning til etter første verdenskrig ble ikke andre verdenskrig etterfulgt av en omfattende fredsavtale. Men rettssaker knyttet til krigsforbrytelser representerte noe nytt. Både ledende tyske nazister og den japanske hærledelsen måtte stå til ansvar for handlingene sine i internasjonaledomstoler. I Nürnbergprosessen ble noen av de mest beryktete politiske og militære lederne dømt til døden eller til fengselsstraffer. Men noen av de tiltalte ble frifunnet. Paradoksalt nok kom det noe godt ut av krigen, til tross for de store menneskelige lidelsene. De ikke-demokratiske ideologiene fascismen og nazismen ble bekjempet. I flere land ble demokratiet gjeninnført da de Vurderingseksemplar aggressive diktaturstatene ble beseiret.

Linjer videre

Andre verdenskrig endret maktforholdene i verden. De fremste seierherrene, USA og Sovjetunionen, fikk en dominerende posisjon. Den kommende perioden blir preget av en maktkamp mellom de to supermaktene, og Europa blir delt i to. Denne perioden kaller vi den kalde krigen. Idealet om uavhengighet bidro til at mange av koloniene i Asia og Afrika ble inspirert til å frigjøre seg fra kolonistater som Frankrike og Storbritannia, og i løpet av tjue år fikk de fleste kolonistatene sin selvstendighet.

Vurderingseksemplar

OPPGAVER

REPETISJON

1 Hvilke hendelser betraktes som forspill til andre verdenskrig? 2 Hvilke land var med i samarbeidet som ble kjent som aksemaktene? 3 Hvorfor var Sudetenland så viktig for Hitler? 4 Hva var Münchenforliket? Hvilke konsekvenser fikk forliket? 5 Hva menes med forsoningspolitikk? 6 Hva kjennetegner krigens første fase? 7 Hva var Operasjon Barbarossa? 8 Hvordan kom USA med i krigen? 9 Hva kan betraktes som vendepunkter i krigen? 10 Hva var D-dagen? 11 Hva var Holocaust? FORDYPNING 1 Vurder om hendelsene mellom 1914 og 1945 kan betraktes som en lang sammenhengende verdenskrig. 2 Gjør rede for slaget om Stalingrad, Leningrad og Kursk. Vurder betydningen av hendelsene. Var de viktigere enn D-dagen? 3 Antisemittisme og jødehat var ikke noe nytt i Europa. Gjør rede for dette. 4 Hva kjennetegner Nanjing-massakren?Vurderingseksemplar 5 Gjør rede for og drøft betydningen av krigen på østfronten. Hvorfor angrep Hitler Sovjetunionen? Hva var de tyske motivene? 6 Hvordan tror du krigen ville ha utviklet seg hvis ikke Tyskland hadde angrepet Sovjetunionen? 7 Drøft og vurder Japans motiver i stillehavsregionen. 8 Se på kartet med nye stater og nye grenser etter første verdenskrig (side 135). Hvilke av endringene peker fram mot andre verdenskrig?