Rett på ...
historie
Store spørsmål – noen svar 2 Kapittel 8 til 13 tar for seg historiske hendelser fra rundt midten av 1700-tallet og fram mot første verdenskrig. Her er noen punkter som oppsummerer hovedtrekkene i utviklingen.
pl
m
se ek
Den industrielle revolusjonen ga helt nye forutsetninger for produksjon av varer. Nye redskaper, ny kunnskap og ny teknologi førte til overgangen fra naturalhushold til pengehushold. Den industrielle revolusjonen innledet en lang periode med økonomisk vekst og framgang mange steder i verden. Men fordelingen var ujevn, både blant befolkningen i hvert enkelt land og mellom stater.
gs
Opplysningstid og revolusjoner førte til en demokratisering preget av likhet for loven og politisk medbestemmelse, men ikke for alle.
Napoleonskrigene omfattet alle de europeiske stormaktene. Seinere brukte europeiske stater om nødvendig militær makt for å ivareta sine interesser i andre verdensdeler.
ar
Opplysningstidens idealer bidro til at det ble slutt på eneveldet som styreform – mange steder. Folkesuverenitetsprinsippet og maktfordelingsprinsippet fikk økt oppslutning.
Vu r
de r
in
I Nord-Amerika endte syvårskrigen (1756–1763) med at Frankrike måtte gi fra seg store landområder til Storbritannia. Utgiftene til krigen ble dekket med nye skatter som utløste misnøye blant de britiske kolonistene. Resultatet ble krigshandlinger og den amerikanske uavhengighetserklæringen i 1776. Uavhengighetserklæringen var preget av opplysningstidens tanker om frihet og likhet for alle mennesker. Erklæringen peker fram mot den franske revolusjonen og erklæringen om menneskerettighetene.
128
Europeiske stater utnyttet sin militære overlegenhet til å skaffe seg kontroll over både naturressurser og markeder på andre kontinenter. Ulike ideologier som sosialisme og liberalisme ga ulike svar på hvordan et godt samfunn burde se ut, og hvordan rikdom og goder burde fordeles.
