Juss og samfunn 2 (LK20) Kapittel 4 og 5

Page 1



rre

kt

ur

le st

Alf Marcus Wiegaard

Ik

ke

ko

RETTSL ÆRE 1


Innhold

3.6 ARBEIDSGIVERANSVARET. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Juss, rettsregler og etikk......................................... Hva er juss?. . . . . . . . . ............................................ Hvilke typer regler har vi?.. .............................. Rettsregler. . . . . . . ............................................ Skikk- og bruk-regler..................................... Etiske / moralske regler................................. Hvordan henger juss og etikk sammen?. ........... 1.2 RETTSHISTORIE. ........................................ Hammurabis lov – en komplett lovsamling fra oldtiden.. . . . . . . . . . . . . . . . . ............................................. Romerretten – en spire til moderne rettsprinsipper..... Opplysningstiden – frihetstanker og maktfordelingsprinsippet. ....................................... Mot den moderne rettsstaten..................................

2 METODELÆRE

13 13 13 15 16 18 18 20 24 24 25 26 27

3.1 INNLEDNING TIL ERSTATNINGSRETTEN. . . .

Reparasjonshensynet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Prevensjonshensynet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem er partene?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Erstatning eller trygd?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.2 VILKÅRENE FOR Å KREVE ERSTATNING. . . Vilkår 1: Ansvarsgrunnlag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ansvar på subjektivt grunnlag (skyldansvaret).. Ansvar på objektivt grunnlag (ansvar uten skyld).. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vilkår 2: Årsakssammenheng. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utgangspunktet.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Flere årsaker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vilkår 3: Påregnelighet.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vilkår 4: Økonomisk tap.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Prinsippet om full erstatning.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

77 77 77 78 80 83 83

3.3 SKYLDANSVARET (SKYLD SOM ANSVARSGRUNNLAG / CULPAANSVAR).. .

85

ke

ko

rre

Har skadevolderen opptrådt som en normalt aktsom person?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Opptreden i samsvar med «rolle­ forventningene»? Profesjonelle aktører.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 2.1 RETTSSPØRSMÅL...................................... Brudd på lover og regler som er gitt for å hindre 37 2.2 JURIDISK METODE..................................... skade?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å løse rettsspørsmål – en metode med fem faser........ 37 Tidspress. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rettskilder. . . . . . . . . . . . . . . ............................................. 41 Stor eller liten skadeevne?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lovtekster.. . . . . . . . . ............................................. 43 Var risikoen synlig for skadevolderen?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lex superior-prinsippet. .................................. 46 Finnes det handlingsalternativer?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lovforarbeider. . . . . . . . . ............................................. 47 3.4 BARNS ERSTATNINGSANSVAR.. . . . . . . . . . . . . . . . . Rettspraksis.. . . . . . . . . . . . . ............................................ 47 Barns erstatningsansvar: Vurdering 1 – skaden Forvaltningspraksis. . . ............................................. 49 må være voldt «forsettlig eller uaktsomt». . . . . . . . . . . . . . . . . Sedvane. . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................................ 50 Barns erstatningsansvar: Vurdering 2 – ansvar Juridisk teori.. . . . . . . . . . . ............................................. 50 må være «rimelig under hensyn til alder, Utenlandsk rett. . . . . . . . ............................................. 50 utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og Reelle hensyn.. . . . . . . . . . . ............................................ 51 forholdene ellers». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tolkning av lover. . . . . . ............................................. 53 1 Alder.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er lovtolkning?. ........................................ 53 2 Utvikling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor skal vi tolke loven?.............................. 54 3 Utvist adferd.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Resultatet av lovtolkningen. ............................. 55 4 Økonomisk evne. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Presiserende tolkning...................................... 57 5 Forholdene ellers.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innskrenkende tolkning................................... 58 3.5 FORELDRENES Utvidende tolkning. . ........................................ 59 ERSTATNINGSANSVAR FOR BARNAS Analogisk tolkning. . ......................................... 60 HANDLINGER. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Antitetisk tolkning. . ......................................... 62 Regelkollisjoner. . ............................................ 63 Foreldrenes skyldansvar: Skl. § 1-2, nr. 1. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lex superior. . . . . ............................................ 63 Foreldrenes objektive ansvar: Skl. § 1-2, nr. 2. . . . . . . . . . . . . Lex specialis.. . . . ............................................ 63 Lex posterior.. . . ............................................ 64

Ik

69 70 70 71 73 74 75 75

le st

1.1 INNLEDNING TIL JUSSEN.. ........................

67

ur

11

3ERSTATNINGSRETT

kt

1JUSSEN OG SAMFUNNET

Arbeidsgivers ansvar for forsettlige eller uaktsomme handlinger.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Objektivt ansvar for arbeidsgiveren.. . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidstakeren må ha opptrådt forsettlig eller uaktsomt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidstakeren må ikke gå ut over det som er rimelig å regne med.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

87 87 88 89 89 90 90 94 96

97 97 97 98 99 99 101 101 103

3.7 DET ULOVFESTEDE OBJEKTIVE ANSVARET. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ekstraordinær fare.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stadig fare. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Typisk fare. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.8 ERSTATNINGSOPPGJØRET. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Full erstatning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tingskade. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Personskade. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Menerstatning og oppreisning.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skadelidtes medvirkning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lemping. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Flere skadevoldere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

108 109 109 109 110 116 117 119 119 121 121 122 122 123 124 125 126

Hovedhensikten med regler om personvern.. . . . . . . . . . . . . . Rettigheter og plikter etter GDPR. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den behandlingsansvarlige. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den registrerte.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Behandling.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Personopplysninger.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rettigheter og plikter.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5 FORVALTNINGSRETT OG MILJØ

189

5.1 INNLEDNING TIL FORVALTNINGSRETTEN. . . Forvaltningens tre «ansikter». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Myndighetsutøvelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tjenestevirksomhet.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Næringsvirksomhet.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er et forvaltningsorgan?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan er forvaltningen organisert?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Statsforvaltningen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Regjeringen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Departementene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Direktorater og andre typer forvaltningsorganer.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lokalforvaltningen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . MENNESKE­R ETTIGHETER Virkeområdet for forvaltningsloven.. . . . . . . . . . . . . . . Vedtak: Enkeltvedtak eller forskrift. . . . . . . . . . . . . . . . OG PERSONVERN 133 5.2 HABILITET.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.1 INNLEDNING TIL Habilitetsreglene.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . MENNESKERETTIGHETER. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Fvl. § 6 første ledd – automatisk inhabilitet.. . . . . . Fvl. § 6 annet ledd – inhabilitet må vurderes. . . . . Utgangspunkt.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Avledet inhabilitet – inhabilitet for Historisk bakgrunn.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 underordnet tjenestemann.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nærmere om menneskerettighetene. De Unntak for «kurante avgjørelser», fvl. § 6, viktigste lovene og internasjonale avtalene. . . . . . . . . . . . . . . . . 138 4. ledd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nasjonal rett og folkerett.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 Hvordan skal spørsmålet om habilitet Land slutter seg til internasjonale avtaler.. . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 avgjøres? Fvl. § 8.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Motstrid mellom norsk rett og menneskerettighetene?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 5.3 SAKSBEHANDLINGEN VED ENKELTVEDTAK.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Individene har rettigheter etter menneskerettighetene. Statene har plikter.. . . . . . . . . . . . . . . 144 Alminnelige regler om saksbehandlingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Enighet om menneskerettigheter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Saksbehandlingsregler for enkeltvedtak.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Brudd på menneskerettighetene til tross for enighet. . . 151 Blir vedtaket ugyldig hvis saks­behandlings­ reglene ikke er fulgt?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.2 ULIKE MENNESKERETTIGHETER.. . . . . . . . . . . . . 153 Gruppe 1: Politiske og sivile rettigheter. . . . . . . . . . . . . 153 5.4 NÆRMERE OM ENKELTVEDTAKET: Gruppe 2: Økonomiske, sosiale og FORM, INNHOLD OG UNDERRETNING.. . . . . . . kulturelle rettigheter.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 Form – krav til skriftlig vedtak. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Trosfrihet (religionsfrihet).. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Krav til innhold og begrunnelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ytringsfrihet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Underretning om vedtaket.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.3 URFOLK OG MENNESKERETTIGHETENE. 167 5.5 OMGJØRING AV VEDTAK – KLAGE.. . . . . . . . . . Norge.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 Omgjøring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Klage. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.4 PERSONVERN. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 Utgangspunktet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledning.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 Hvilket organ er klageinstans — hvem GDPR. EUs personvernlovgivning som også klager man til?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . gjelder i Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Hva kan klageinstansen gjøre?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Personvern – hva er det?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Hvem kan klage?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Håndheving. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 Frist for å klage. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4

175 176 176 176 177 177 178

191 194 194 195 196 197 198 198 198 199 200 200 200 201 205 207 208 209 210 211 211 213 214 218 225 228 228 229 230 233 233 235 235 236 236 236 237


26 27

Reparasjonshensynet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Prevensjonshensynet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem er partene?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Erstatning eller trygd?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.2 VILKÅRENE FOR Å KREVE ERSTATNING. . . Vilkår 1: Ansvarsgrunnlag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ansvar på subjektivt grunnlag (skyldansvaret).. Ansvar på objektivt grunnlag (ansvar uten skyld).. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vilkår 2: Årsakssammenheng. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utgangspunktet.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Flere årsaker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vilkår 3: Påregnelighet.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vilkår 4: Økonomisk tap.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Prinsippet om full erstatning.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

77 77 77 78 80 83 83

3.3 SKYLDANSVARET (SKYLD SOM ANSVARSGRUNNLAG / CULPAANSVAR).. .

85

Har skadevolderen opptrådt som en normalt aktsom person?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Opptreden i samsvar med «rolle­ forventningene»? Profesjonelle aktører.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 2.1 RETTSSPØRSMÅL...................................... Brudd på lover og regler som er gitt for å hindre 37 2.2 JURIDISK METODE..................................... skade?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å løse rettsspørsmål – en metode med fem faser........ 37 Tidspress. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rettskilder. . . . . . . . . . . . . . . ............................................. 41 Stor eller liten skadeevne?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lovtekster.. . . . . . . . . ............................................. 43 Var risikoen synlig for skadevolderen?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lex superior-prinsippet. .................................. 46 Finnes det handlingsalternativer?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lovforarbeider. . . . . . . . . ............................................. 47 3.4 BARNS ERSTATNINGSANSVAR.. . . . . . . . . . . . . . . . . Rettspraksis.. . . . . . . . . . . . . ............................................ 47 Barns erstatningsansvar: Vurdering 1 – skaden Forvaltningspraksis. . . ............................................. 49 må være voldt «forsettlig eller uaktsomt». . . . . . . . . . . . . . . . . Sedvane. . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................................ 50 Barns erstatningsansvar: Vurdering 2 – ansvar Juridisk teori.. . . . . . . . . . . ............................................. 50 må være «rimelig under hensyn til alder, Utenlandsk rett. . . . . . . . ............................................. 50 utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og Reelle hensyn.. . . . . . . . . . . ............................................ 51 forholdene ellers». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tolkning av lover. . . . . . ............................................. 53 1 Alder.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er lovtolkning?. ........................................ 53 2 Utvikling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor skal vi tolke loven?.............................. 54 3 Utvist adferd.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Resultatet av lovtolkningen. ............................. 55 4 Økonomisk evne. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Presiserende tolkning...................................... 57 5 Forholdene ellers.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innskrenkende tolkning................................... 58 3.5 FORELDRENES Utvidende tolkning. . ........................................ 59 ERSTATNINGSANSVAR FOR BARNAS Analogisk tolkning. . ......................................... 60 HANDLINGER. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Antitetisk tolkning. . ......................................... 62 Regelkollisjoner. . ............................................ 63 Foreldrenes skyldansvar: Skl. § 1-2, nr. 1. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lex superior. . . . . ............................................ 63 Foreldrenes objektive ansvar: Skl. § 1-2, nr. 2. . . . . . . . . . . . . Lex specialis.. . . . ............................................ 63 Lex posterior.. . . ............................................ 64

87 87 88 89 89 90 90 94 96

97 97 97 98 99 99 101 101 103

110 116 117 119 119 121 121 122 122 123 124 125 126

5 FORVALTNINGSRETT OG MILJØ

189

5.1 INNLEDNING TIL FORVALTNINGSRETTEN. . . Forvaltningens tre «ansikter». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Myndighetsutøvelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tjenestevirksomhet.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Næringsvirksomhet.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er et forvaltningsorgan?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan er forvaltningen organisert?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Statsforvaltningen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Regjeringen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Departementene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Direktorater og andre typer forvaltningsorganer.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lokalforvaltningen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . MENNESKE­R ETTIGHETER Virkeområdet for forvaltningsloven.. . . . . . . . . . . . . . . Vedtak: Enkeltvedtak eller forskrift. . . . . . . . . . . . . . . . OG PERSONVERN 133 5.2 HABILITET.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.1 INNLEDNING TIL Habilitetsreglene.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . MENNESKERETTIGHETER. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Fvl. § 6 første ledd – automatisk inhabilitet.. . . . . . Fvl. § 6 annet ledd – inhabilitet må vurderes. . . . . Utgangspunkt.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Avledet inhabilitet – inhabilitet for Historisk bakgrunn.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 underordnet tjenestemann.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nærmere om menneskerettighetene. De Unntak for «kurante avgjørelser», fvl. § 6, viktigste lovene og internasjonale avtalene. . . . . . . . . . . . . . . . . 138 4. ledd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nasjonal rett og folkerett.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 Hvordan skal spørsmålet om habilitet Land slutter seg til internasjonale avtaler.. . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 avgjøres? Fvl. § 8.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Motstrid mellom norsk rett og menneskerettighetene?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 5.3 SAKSBEHANDLINGEN VED ENKELTVEDTAK.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Individene har rettigheter etter menneskerettighetene. Statene har plikter.. . . . . . . . . . . . . . . 144 Alminnelige regler om saksbehandlingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Enighet om menneskerettigheter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Saksbehandlingsregler for enkeltvedtak.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Brudd på menneskerettighetene til tross for enighet. . . 151 Blir vedtaket ugyldig hvis saks­behandlings­ reglene ikke er fulgt?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.2 ULIKE MENNESKERETTIGHETER.. . . . . . . . . . . . . 153 Gruppe 1: Politiske og sivile rettigheter. . . . . . . . . . . . . 153 5.4 NÆRMERE OM ENKELTVEDTAKET: Gruppe 2: Økonomiske, sosiale og FORM, INNHOLD OG UNDERRETNING.. . . . . . . kulturelle rettigheter.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 Form – krav til skriftlig vedtak. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Trosfrihet (religionsfrihet).. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Krav til innhold og begrunnelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ytringsfrihet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Underretning om vedtaket.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.3 URFOLK OG MENNESKERETTIGHETENE. 167 5.5 OMGJØRING AV VEDTAK – KLAGE.. . . . . . . . . . Norge.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 Omgjøring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Klage. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.4 PERSONVERN. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 Utgangspunktet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledning.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 Hvilket organ er klageinstans — hvem GDPR. EUs personvernlovgivning som også klager man til?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . gjelder i Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Hva kan klageinstansen gjøre?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Personvern – hva er det?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Hvem kan klage?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Håndheving. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 Frist for å klage. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4

175 176 176 176 177 177 178

le st

69 70 70 71 73 74 75 75

109

kt

2 METODELÆRE

24 25

3.1 INNLEDNING TIL ERSTATNINGSRETTEN. . . .

109 109

Hovedhensikten med regler om personvern.. . . . . . . . . . . . . . Rettigheter og plikter etter GDPR. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den behandlingsansvarlige. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den registrerte.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Behandling.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Personopplysninger.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rettigheter og plikter.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

rre

Juss, rettsregler og etikk......................................... Hva er juss?. . . . . . . . . ............................................ Hvilke typer regler har vi?.. .............................. Rettsregler. . . . . . . ............................................ Skikk- og bruk-regler..................................... Etiske / moralske regler................................. Hvordan henger juss og etikk sammen?. ........... 1.2 RETTSHISTORIE. ........................................ Hammurabis lov – en komplett lovsamling fra oldtiden.. . . . . . . . . . . . . . . . . ............................................. Romerretten – en spire til moderne rettsprinsipper..... Opplysningstiden – frihetstanker og maktfordelingsprinsippet. ....................................... Mot den moderne rettsstaten..................................

13 13 13 15 16 18 18 20 24

Ekstraordinær fare.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stadig fare. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Typisk fare. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.8 ERSTATNINGSOPPGJØRET. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Full erstatning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tingskade. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Personskade. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Menerstatning og oppreisning.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skadelidtes medvirkning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lemping. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Flere skadevoldere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

108

ko

1.1 INNLEDNING TIL JUSSEN.. ........................

67

3.7 DET ULOVFESTEDE OBJEKTIVE ANSVARET. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

ke

11

3ERSTATNINGSRETT

Ik

1JUSSEN OG SAMFUNNET

Arbeidsgivers ansvar for forsettlige eller uaktsomme handlinger.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Objektivt ansvar for arbeidsgiveren.. . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidstakeren må ha opptrådt forsettlig eller uaktsomt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidstakeren må ikke gå ut over det som er rimelig å regne med.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

ur

Innhold

3.6 ARBEIDSGIVERANSVARET. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

191 194 194 195 196 197 198 198 198 199

200 200 200 201 205 207 208 209 210 211 211 213 214 218 225 228 228 229 230 233 233 235 235 236 236 236 237


237 238

ur

kt

rre

ko

Ik

ke

6

278 278 278 279 279 280 280 281

le st

Konsekvenser av kriminalitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konsekvenser for den enkelte – offeret. . . . . . . . . . . . . Konsekvenser for de nærmeste. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konsekvenser for samfunnet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238 Konsekvenser for lovbryteren selv.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238 238 6.2 STRAFFERETT – ALMINNELIG DEL. . . . . . . . . . . Vilkår for å ilegge straff.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 239 Vilkår 1: Det må finnes en straffebestemmelse i loven. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 245 Vilkår 2: Det må ikke foreligge noen 245 straffrihetsgrunn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 245 Vilkår 3: Gjerningspersonen må ha 245 skyldevne (må være tilregnelig).. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 246 Vilkår 4: Gjerningspersonen må ha utvist skyld. 247 Uaktsomhet.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247 Vilkårene for straff: Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . 247 Medvirkning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 249 Forsøk.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 249 Utjenlig forsøk.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 251 Straffereaksjoner.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 252 Fengsel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 253 Forvaring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 253 Samfunnsstraff. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ungdomsstraff. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 253 Bot.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 253 Rettighetstap.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 254 6.3 STRAFFERETT – SPESIELL DEL. . . . . . . . . . . . . . . . . 254 Tyveri. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ordlyden. Gjerningsbeskrivelsen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 254 Straffen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Medvirkning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 256 Forsøk.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 258 Straffrihetsgrunner.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skyldkravet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Grovt tyveri og mindre tyveri. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Underslag .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Drap.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Statistikk.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . STRAFFERETT 267 Ordlyden. Gjerningsbeskrivelsen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Straffen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.1 INNLEDNING TIL STRAFFERETTEN. ......... 269 Medvirkning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Alminnelig og spesiell strafferett. ............................. 269 Forsøk.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Strafferett og kriminologi........................................ 270 Straffrihetsgrunner.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er straff?. . . . . . . . . . . ............................................. 271 Tilregnelighet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor har vi regler om straff?................................ 272 Skyldkravet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Virker straff?.. . . . . . . . . . . ............................................. 273 Kroppskrenkelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Til spørsmål nr. 1, straffens Ordlyden. Gjerningsbeskrivelsen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . allmennpreventive virkning:. ........................... 273 Straffen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Til spørsmål 2 – straffens Medvirkning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . individualpreventive virkning:. ........................ 274 Forsøk.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Årsaker til kriminalitet. ........................................... 275 Straffrihetsgrunner.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilregnelighet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skyldkravet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Grovere voldslovbrudd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem skal klagen sendes til?. ........................... Hva må klagen inneholde?. .............................. Klage til Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen (Sivilombudet). ................................. Søksmål – domstolen prøver enkeltvedtaket. ............. Utgangspunktet. . ............................................. Hva går domstolens prøving av forvaltningsvedtak ut på?................................. 5.6 OFFENTLEGLOVA. ..................................... Åpenhet i norsk forvaltning.. ............................ Grunnloven § 100. ........................................ Offentleglova.. . . . . ............................................. Hovedregelen i offl. § 3. ................................. Unntak fra innsyn............................................ Taushetsplikt. . ............................................. Interne dokumenter. ..................................... 5.7 FORURENSNINGSLOVEN........................... Grunnlovens miljøparagraf. ............................. Forurensningsloven – hovedregelen. ................ Forurensningsloven – unntak. .......................... Avfall.. . . . . . . . . . . . . . . . . ............................................ Akutt forurensning – varsling........................... Objektivt erstatningsansvar for ulovlig forurensning. . . . . . . ............................................ Straff. . . . . . . . . . . . . . . . . ............................................. 5.8 MILJØINFORMASJONSLOVEN. ................. Hovedreglene.. . . . ............................................. Rett til å få informasjon fra offentlig virksomhet.. . . . . . ............................................ Rett til å få informasjon fra en privat virksomhet.. . . . . . ............................................ Oppgaver til hele kapitlet. ......................................

285

293 297 302 307 307 309 311 312 313 314 315 315 315 315 317 318 318 320 320 320 320 321 321 323 326 326 327 327 327 327 328 328 328 329 329 330 331 331 331 331 332 332

Seksuallovbrudd.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Voldtekt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ordlyden. Gjerningsbeskrivelsen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den seksuelle lavalderen er 16 år. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Unntak fra den seksuelle lavalderen?. . . . . . . . . . . . . . Særlig om tilfeller hvor fornærmede er under 14 år. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Straffen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Medvirkning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forsøk.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Straffrihetsgrunner.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilregnelighet.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skyldkravet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Erstatning og oppreisning. Frifunnet, men dømt?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester fra personer over 18 år. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ordlyden. Gjerningsbeskrivelsen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Straffen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Medvirkning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forsøk.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Straffrihetsgrunner.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skyldkravet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Miljøkriminalitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forurensningskriminalitet og naturkriminalitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kulturminnekriminalitet.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7RETTERGANGSORDNINGEN

336 336 337 337 338 343 343 344 344 344 344 344 344 346 347 348 348 348 348 348 349 350 352

357

7.1 INNLEDNING. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.2 MATERIELLE REGLER OG PROSESSREGLER. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.3 DOMSTOLENE SOM STATSMAKT. . . . . . . . . . . . .

359

361 363 Prinsippet om domstolenes uavhengighet.. . . . . . . . . . . . . . . . 364 Domstolenes plass i Grunnloven.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 365 7.4 KRAVENE TIL RETTFERDIG RETTERGANG ETTER EMK ARTIKKEL 6.. . . 366 Prinsipp 1. Å kunne ta til motmæle mot anklagene – det kontradiktoriske prinsipp. . . . . . . . . . . . . . . . . . Prinsipp 2. Prinsippet om offentlig rettergang.. . . . . . . . . . . Prinsipp 3. Prinsippet om avgjørelse innen rimelig tid.. Prinsipp 4. Uskyldspresumsjonen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Prinsipp 5. Forbudet mot selvinkriminering.. . . . . . . . . . . . . . . 7.5 GANGEN I EN SIVIL SAK. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tvisten.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forlik.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Uløst sak. Foreldelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rettssak. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forliksrådet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

367 368 368 370 371 372 372 373 373 374 374

Dom. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 377 Saken innstilles. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 378 Tingretten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 378 Lagmannsretten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 383 Høyesterett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 386 7.6 GANGEN I EN STRAFFESAK.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 389 Oversikt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 389 Påtalemyndigheten.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 390 Tiltale.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 391 Sluttinnlegg og dom. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 391 Eksempel på en straffesak.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 392 Etterforskning.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 392 Tiltale.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 393 Tingretten – tre dommere.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 394 Hovedforhandlingen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 394 Er du skyldig etter tiltalen?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 395 Aktors innledningsforedrag – forsvarers innledende merknader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 396 Tiltaltes forklaring.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 396 Forklaringene fra fornærmede og fra vitner. . . . . . 396 Bevis.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 396 Sakkyndiges forklaring.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 396 Sluttinnlegg.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 397 Eventuell sluttkommentar fra den tiltalte.. . . . . . . . . 397 Dommen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 397 Anke til lagmannsretten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 398 «Siling».. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 398 Behandlingen i lagmannsretten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 398 Dommen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 399 Anke til Høyesterett.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 399 Høyeste retts dom er endelig.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 400 7.7 INTERNASJONALE DOMSTOLER. . . . . . . . . . . . . . 401 EMD. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 401 Den internasjonale domstolen i Haag.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 402 EU-domstolen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 402 7.8 KONFLIKTRÅDET. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 403 Straffesaker.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 403 Sivile saker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 404 Avtale. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 404


le st

346 347 348 348 348 348 348 349

ur

344

kt

293 297 302 307 307 309 311 312 313 314 315 315 315 315 317 318 318 320 320 320 320 321 321 323 326 326 327 327 327 327 328 328 328 329 329 330 331 331 331 331 332 332

343 343 344 344 344 344 344

Dom. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 377 Saken innstilles. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 378 Tingretten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 378 Lagmannsretten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 383 Høyesterett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 386 7.6 GANGEN I EN STRAFFESAK.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 389 Oversikt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 389 Påtalemyndigheten.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 390 Tiltale.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 391 Sluttinnlegg og dom. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 391 Eksempel på en straffesak.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 392 Etterforskning.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 392 Tiltale.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 393 Tingretten – tre dommere.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 394 Hovedforhandlingen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 394 Er du skyldig etter tiltalen?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 395 Aktors innledningsforedrag – forsvarers innledende merknader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 396 Tiltaltes forklaring.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 396 Forklaringene fra fornærmede og fra vitner. . . . . . 396 Bevis.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 396 Sakkyndiges forklaring.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 396 Sluttinnlegg.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 397 Eventuell sluttkommentar fra den tiltalte.. . . . . . . . . 397 Dommen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 397 Anke til lagmannsretten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 398 «Siling».. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 398 Behandlingen i lagmannsretten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 398 Dommen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 399 Anke til Høyesterett.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 399 Høyeste retts dom er endelig.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 400 7.7 INTERNASJONALE DOMSTOLER. . . . . . . . . . . . . . 401 EMD. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 401 Den internasjonale domstolen i Haag.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 402 EU-domstolen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 402 7.8 KONFLIKTRÅDET. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 403 Straffesaker.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 403 Sivile saker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 404 Avtale. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 404

350 352

rre

285

336 336 337 337 338

7RETTERGANGSORDNINGEN

357

7.1 INNLEDNING. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.2 MATERIELLE REGLER OG PROSESSREGLER. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.3 DOMSTOLENE SOM STATSMAKT. . . . . . . . . . . . .

359

ko

281

Seksuallovbrudd.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Voldtekt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ordlyden. Gjerningsbeskrivelsen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den seksuelle lavalderen er 16 år. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Unntak fra den seksuelle lavalderen?. . . . . . . . . . . . . . Særlig om tilfeller hvor fornærmede er under 14 år. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Straffen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Medvirkning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forsøk.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Straffrihetsgrunner.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilregnelighet.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skyldkravet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Erstatning og oppreisning. Frifunnet, men dømt?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester fra personer over 18 år. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ordlyden. Gjerningsbeskrivelsen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Straffen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Medvirkning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forsøk.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Straffrihetsgrunner.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skyldkravet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Miljøkriminalitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forurensningskriminalitet og naturkriminalitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kulturminnekriminalitet.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

361 363 Prinsippet om domstolenes uavhengighet.. . . . . . . . . . . . . . . . 364 Domstolenes plass i Grunnloven.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 365 7.4 KRAVENE TIL RETTFERDIG RETTERGANG ETTER EMK ARTIKKEL 6.. . . 366

ke

6

278 278 278 279 279 280 280

Prinsipp 1. Å kunne ta til motmæle mot anklagene – det kontradiktoriske prinsipp. . . . . . . . . . . . . . . . . . Prinsipp 2. Prinsippet om offentlig rettergang.. . . . . . . . . . . Prinsipp 3. Prinsippet om avgjørelse innen rimelig tid.. Prinsipp 4. Uskyldspresumsjonen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Prinsipp 5. Forbudet mot selvinkriminering.. . . . . . . . . . . . . . . 7.5 GANGEN I EN SIVIL SAK. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tvisten.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forlik.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Uløst sak. Foreldelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rettssak. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forliksrådet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ik

237 238

Konsekvenser av kriminalitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konsekvenser for den enkelte – offeret. . . . . . . . . . . . . Konsekvenser for de nærmeste. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konsekvenser for samfunnet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238 Konsekvenser for lovbryteren selv.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238 238 6.2 STRAFFERETT – ALMINNELIG DEL. . . . . . . . . . . Vilkår for å ilegge straff.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 239 Vilkår 1: Det må finnes en straffebestemmelse i loven. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 245 Vilkår 2: Det må ikke foreligge noen 245 straffrihetsgrunn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 245 Vilkår 3: Gjerningspersonen må ha 245 skyldevne (må være tilregnelig).. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 246 Vilkår 4: Gjerningspersonen må ha utvist skyld. 247 Uaktsomhet.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247 Vilkårene for straff: Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . 247 Medvirkning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 249 Forsøk.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 249 Utjenlig forsøk.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 251 Straffereaksjoner.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 252 Fengsel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 253 Forvaring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 253 Samfunnsstraff. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ungdomsstraff. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 253 Bot.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 253 Rettighetstap.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 254 6.3 STRAFFERETT – SPESIELL DEL. . . . . . . . . . . . . . . . . 254 Tyveri. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ordlyden. Gjerningsbeskrivelsen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 254 Straffen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Medvirkning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 256 Forsøk.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 258 Straffrihetsgrunner.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skyldkravet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Grovt tyveri og mindre tyveri. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Underslag .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Drap.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Statistikk.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . STRAFFERETT 267 Ordlyden. Gjerningsbeskrivelsen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Straffen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.1 INNLEDNING TIL STRAFFERETTEN. ......... 269 Medvirkning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Alminnelig og spesiell strafferett. ............................. 269 Forsøk.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Strafferett og kriminologi........................................ 270 Straffrihetsgrunner.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er straff?. . . . . . . . . . . ............................................. 271 Tilregnelighet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor har vi regler om straff?................................ 272 Skyldkravet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Virker straff?.. . . . . . . . . . . ............................................. 273 Kroppskrenkelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Til spørsmål nr. 1, straffens Ordlyden. Gjerningsbeskrivelsen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . allmennpreventive virkning:. ........................... 273 Straffen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Til spørsmål 2 – straffens Medvirkning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . individualpreventive virkning:. ........................ 274 Forsøk.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Årsaker til kriminalitet. ........................................... 275 Straffrihetsgrunner.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilregnelighet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skyldkravet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Grovere voldslovbrudd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem skal klagen sendes til?. ........................... Hva må klagen inneholde?. .............................. Klage til Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen (Sivilombudet). ................................. Søksmål – domstolen prøver enkeltvedtaket. ............. Utgangspunktet. . ............................................. Hva går domstolens prøving av forvaltningsvedtak ut på?................................. 5.6 OFFENTLEGLOVA. ..................................... Åpenhet i norsk forvaltning.. ............................ Grunnloven § 100. ........................................ Offentleglova.. . . . . ............................................. Hovedregelen i offl. § 3. ................................. Unntak fra innsyn............................................ Taushetsplikt. . ............................................. Interne dokumenter. ..................................... 5.7 FORURENSNINGSLOVEN........................... Grunnlovens miljøparagraf. ............................. Forurensningsloven – hovedregelen. ................ Forurensningsloven – unntak. .......................... Avfall.. . . . . . . . . . . . . . . . . ............................................ Akutt forurensning – varsling........................... Objektivt erstatningsansvar for ulovlig forurensning. . . . . . . ............................................ Straff. . . . . . . . . . . . . . . . . ............................................. 5.8 MILJØINFORMASJONSLOVEN. ................. Hovedreglene.. . . . ............................................. Rett til å få informasjon fra offentlig virksomhet.. . . . . . ............................................ Rett til å få informasjon fra en privat virksomhet.. . . . . . ............................................ Oppgaver til hele kapitlet. ......................................

367 368 368 370 371 372 372 373 373 374 374


Evelyn Beatrice Hall

ke

ko

rre

kt

ur

* Sitatet tillegges vanligvis filosofen Voltaire, men er hentet fra Halls bok The friends of Voltaire, skrevet i 1905, mer enn 125 år etter Voltaires død, og er Halls egen tolkning av Voltaires syn på ytringsfriheten

le st

Jeg er uenig i hva du sier, men jeg vil, om jeg så må dø, forsvare din rett til å si det.*

LÆREPLANMÅL: ELEVEN SKAL KUNNE utforske demokratiet si stilling i Noreg og Sápmi/Sábme/Sáepmie, og gjere greie for grunnleggjande menneskerettar som varetek dette bruke sentrale reglar om personvern og utforske juridiske problemstillingar som oppstår i samband med bruk av informasjonsog kommunikasjonsteknologi

Ik

• •


Ik

ke

ko

rre

kt

ur

le st

4

MENNESKE­ RETTIGHETER OG PERSONVERN


Kapitlet tar opp konkrete spørsmål

› Hva er menneskerettigheter? › Hva er formålet med menneskerettighetene? › Hvem gjelder menneskerettighetene for – alle individer eller bare utvalgte grupper av mennesker?

le st

› Hvem er forpliktet til å følge menneskerettighetene? › Hvilke typer menneskerettigheter har vi? › Hvor finner vi menneskerettighetene? I loven eller i internasjonale avtaler

ur

eller begge deler?

kt

Innhold

4.1 INNLEDNING TIL MENNESKERETTIGHETER..................................... 135

ko

rre

Utgangspunkt......................................................... ..................................... 135 Historisk bakgrunn................................................. ..................................... 137 Nærmere om menneskerettighetene. De viktigste lovene og internasjonale avtalene. ......................................... ..................................... 138 Land slutter seg til internasjonale avtaler. ............. ..................................... 141 Motstrid mellom norsk rett og menneskerettighetene?............................. 143 Individene har rettigheter etter menneskerettighetene. Statene har plikter.. . . . .......................................................... ..................................... 144 Enighet om menneskerettigheter. .............................................................. 149 Brudd på menneskerettighetene til tross for enighet................................. 151

4.2 ULIKE MENNESKERETTIGHETER......................................................... 153

ke

Trosfrihet (religionsfrihet)......................................................................... 155 Ytringsfrihet. . ......................................................... ..................................... 159

4.3 URFOLK OG MENNESKERETTIGHETENE. ......................................... 167

Norge.. . . . . . . . . . .......................................................... ..................................... 169

4.4 PERSONVERN. .................................................... ..................................... 172

Ik

Innledning. . . . .......................................................... ..................................... 172 GDPR. EUs personvernlovgivning som også gjelder i Norge....................... 173 Personvern – hva er det?. ...................................... ..................................... 173 Håndheving.. ............................................................................................... 174 Hovedhensikten med regler om personvern. ............................................. 175 Rettigheter og plikter etter GDPR............................................................... 176

134 | 4 menneske­rettigheter og personvern


4.1

Innledning til menneskerettigheter

UTGANGSPUNKT Formål

Universelle rettigheter (gjelder alle)

ko

rre

kt

ur

le st

Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter som alle mennesker skal nyte godt av. Formålet med menneskerettighetene er å verne individene mot ulike former for maktmisbruk fra myndighetene. Et annet formål med menneskerettighetene er å sørge for at myndighetene sørger for at borgerne ikke bryter hverandres grunnleggende rettigheter. At menneskerettighetene på denne måten har to formål, kan lyde litt overraskende. Men det er slik at myndighetene har ansvar for både 1) å respektere menneskerettighetene (ved selv å la være å bryte disse rettighetene overfor sine borgere) og 2) å sikre menneskerettighetene (ved å hindre at innbyggerne krenker hverandres rettigheter). Menneskerettighetene er ment å gjelde for absolutt alle mennesker, uansett hvor i verden de er, og uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, alder og seksuell orientering. Retten til å ha et familieliv, retten til å stemme ved politiske valg, retten til å ytre deg (ytringsfrihet) og retten til å ha den religionen du ønsker (religionsfrihet), er alle eksempler på menneskerettigheter. Etter grusomhetene under andre verdenskrig, som særlig rammet jødene og andre minoriteter, ble menneskerettighetene utformet og vedtatt. To av de viktigste internasjonale dokumentene om menneskerettigheter er:

Verdenserklæringen (1948) EMK (1950)

ke

• Verdenserklæringen om menneskerettigheter (The Universal ­Declaration of Human Rights) fra FN (vedtatt i 1948) og • Den europeiske menneskerettskonvensjonen (forkortet EMK), fra Europarådet (vedtatt i 1950)

Ik

Verdenserklæringen om menneskerettigheter er en grunntekst som består av 30 artikler (tilsvarer paragrafer), der primære rettigheter er nedfelt, som for eksempel artikkel 20: Enhver har rett til fritt å delta i fredelige møter og organisasjoner. Ingen må tvinges til å tilhøre en organisasjon.

Basert på denne erklæringen vedtok FN to mer detaljerte menneskerettskonvensjoner:

135 | 4 menneske­rettigheter og personvern

Verdenserklæringen, artikkel 20


Alle mennesker er født frie og med og med samme menneskeverd

Verdenserklæringen, artikkel 1

Den grunnleggende bestemmelsen i Verdenserklæringen om menneskerettigheter, artikkel 1, lyder slik:

le st

Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneske­ rettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.

Verdens mest oversatte tekst

kt

ur

FNs verdenserklæring om menneskerettigheter er trolig den teksten i verden som er oversatt til flest språk, og foreligger i over 500 ulike språkversjoner (mai 2022). På www.fn.no/tema kan du finne interessante artikler og statistikk om menneskerettighetssituasjonen i ulike land i verden, inkludert Norge.

Verdenserklæringen om menneskerettigheter og de to konvensjonene (SP og ØSK) er globale og er derfor ment å gjelde alle mennesker i hele verden. Den europeiske menneskerettighetserklæringen (EMK), derimot, er en regional konvensjon som beskytter innbyggerne i Europa (nærmere bestemt i de 46 landene som er med i Europarådet). EMK gir beskyttelse til grunnleggende personlige og politiske rettigheter: Retten til liv, retten til personlig frihet, retten til en rettferdig rettergang, retten til ytringsfrihet og retten til religionsfrihet er eksempler. EMK er supplert med såkalte tilleggsprotokoller. Menneskerettighetene er i utvikling, og da er det bra at konvensjonene kan gis tillegg.

Ik

ke

Regional: EMK (1950)

ko

ØSK (1966)

Globale: V (1948), SP (1966) og ØSK (1966)

• Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (1966), forkortet SP, der landene forplikter seg til å respektere rettigheter som liv, personlig frihet, rettssikkerhet, ytringsfrihet og demokratisk styresett. • Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (1966), forkortet ØSK, der landene er forpliktet til å gi alle innbyggerne grunnutdanning, tilgang på helsetjenester, anstendige boforhold og rent vann.

rre

SP (1966)

136 | 4 menneske­rettigheter og personvern


Norsk lov gjennom menneskerettsloven

le st

De tre konvensjonene SP, ØSK og EMK har altså på enkelte punkter samme innhold, men de har også delvis ulike virkeområder. Felles for alle tre er at de er gjort til norsk lov gjennom menneskerettighetsloven (lov av 21. mai 1999). Vi finner teksten til de tre konvensjonene i sin helhet på Lovdata.no i menneskerettighetslovens vedlegg 1-6 på norsk og engelsk.

HISTORISK BAKGRUNN

Ik

ke

ko

rre

kt

ur

Ideene om universelle rettigheter bredte først om seg under opplysningstiden på 1700-tallet i Europa og i de engelske koloniene i Nord-Amerika. Tanken om allmenne menneskerettigheter ble også uttrykt i flere av grunnlovene som ble skrevet under de politiske revolusjonene på 1700-tallet og tidlig

137 | 4 menneske­rettigheter og personvern

Førskolebarn i New York undersøker en plakat med menneske­rettighets­ erklæringen i 1950.


1800-tall. For eksempel slår den franske Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter (1789) fast de grunnleggende rettene til frihet, eiendom, sikkerhet og motstand mot undertrykking. Vår egen grunnlov fra 1814 var inspirert av grunnlovene i Frankrike og USA. I Grunnloven § 94 finner vi en regel som slår fast dette: Ingen må fengsles eller berøves friheten på annen måte uten i lovbestemte tilfeller og på den måte som lovene foreskriver.

Grunnloven § 94

rre

kt

ur

le st

Etter andre verdenskrig ble det samme vernet mot vilkårlig og uhjemlet arrestasjon og fengsling på nytt inntatt i Verdenserklæringen (artikkel 9 og 10). De prinsipielle tankene om menneskerettigheter er altså ikke nye, men det var først etter andre verdenskrig at de ble samlet, systematisert, nedskrevet og formalisert gjennom omfattende internasjonalt samarbeid. Flere viktige områder manglet beskyttelse, og det fantes ikke noe overordnet internasjonalt system som sikret at rettighetene ble overholdt og etterlevd. Erfaringene fra andre verdenskrig fikk for alvor frem betydningen av å få dette på plass, og resultatet ble konvensjonene som vi kjenner som Verdenserklæringen (V), EMK, SP og ØSK.

Refleksjon

ko

Kjenner du til noen konkrete eksempler på menneskerettigheter? Gi noen eksempler som berører din hverdag.

ke

NÆRMERE OM MENNESKERETTIGHETENE. DE VIKTIGSTE LOVENE OG INTERNASJONALE AVTALENE

Ik

Nasjonal rett og folkerett Menneskerettigheter er et stort felt, og vi kan se rettighetene i lys av historiske hendelser (blant annet verdenskrigene) og filosofiske strømninger. Men menneskerettighetene er likevel først og fremst juss. Rettighetene vi har, er juridiske rettigheter. Men hvor finner vi menneskerettighetene, og hvordan er de forankret, rettslig sett?

138 | 4 menneske­rettigheter og personvern


De viktigste lovene og konvensjonene (rettskildene) på menneskerettighetsområdet NASJONAL: GRUNNLOVEN (AV 17. MAI 1814), FORKORTET GRL.

kt

GLOBAL: FNS VERDENSERKLÆRING OM MENNESKERETTIGHETER (AV 1948)

ur

le st

Kapittel E, med overskriften «Menneskerettigheter». Kapitlet ble omformet i forbindelse med 200-årsjubileet for Grunnloven i 2014, og menneskerettighetene fikk en vesentlig mer fremtredende og synlig rolle i Grunnloven. Den overordnede bestemmelsen er Grl. § 92, som lyder: «Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.» Andre viktige menneskerettighetsbestemmelser: Grl. § 93, 2. ledd: «Ingen må utsettes for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.» Grl. § 96, 2. ledd: «Enhver har rett til å bli ansett som uskyldig inntil skyld er bevist etter loven.»

rre

Gir grunnleggende rettigheter for enkeltindivider på alle viktige områder og er den viktigste internasjonale rettskilden for menneskerettigheter. Fulgt opp med to generelle konvensjoner, SP og ØSK, og flere særkonvensjoner, blant annet en til spesiell beskyttelse av barn, en til spesiell beskyttelse av kvinner, en til spesiell beskyttelse av flyktninger og en til spesiell beskyttelse av urfolk.

ko

REGIONAL: DEN EUROPEISKE MENNESKERETTSKONVENSJONEN (AV 1953), FORKORTET EMK

Europarådets menneskerettskonvensjon som gir grunnleggende rettigheter til alle mennesker i Europa (unntatt Russland og Hviterussland). EMK har mange tilleggsprotokoller.

ke

NASJONAL: MENNESKERETTIGHETSLOVEN (AV 21. MAI 1999), FORKORTET MRL.

Ik

Menneskerettighetsloven har som formål å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett. Loven bestemmer at en rekke internasjonale konvensjoner, blant annet FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og Den europeiske menneskerettskonvensjonen, skal gjelde som norsk lov. Hvis det er motstrid mellom en norsk lovbestemmelse og menneskerettigheter som Norge er bundet av, skal menneskerettighetene gå foran, jf. § 3 i loven. Norsk lov viker derfor for menneskerettighetene.

139 | 4 menneske­rettigheter og personvern


ko

rre

kt

ur

le st

Vi har allerede sett at menneskerettigheter finnes både i nasjonalt regelverk (blant annet i Grunnloven) og i internasjonalt regelverk (for eksempel i EMK). La oss se nærmere på dette skillet mellom nasjonal rett og internasjonal rett. Nasjonal rett er lover og regler som kun gjelder innenfor en enkelt stat. Det er vanligvis slike regler vi jobber med i rettslære. Avtaleloven, straffeloven og Grunnloven er eksempler på regelverk som er omfattet av den nasjonale retten. Alle land har sin egen nasjonale rett. Det finnes for eksempel svensk (nasjonal) avtalerett, svensk (nasjonal) strafferett og en svensk (nasjonal) grunnlov; likeledes finnes det spansk avtalerett, spansk strafferett, spansk grunnlov osv. Ut fra disse rettsreglene har borgerne, individene, i de ulike landene rettigheter og plikter. Marte Kirkerud, for eksempel, kan ha rett til erstatning, og hun kan ha plikt til å betale erstatning. Hun og andre borgere er derfor både rettighetssubjekter og pliktsubjekter, som vi kaller det, etter nasjonal rett. Merk deg disse to begrepene. Dem vil vi komme tilbake til. Men det finnes også regelverk som er internasjonale, og da snakker vi gjerne om folkerett. Enkelt forklart er folkeretten de reglene som gjelder mellom stater. Folkerettslige regler oppstår enten ved skriftlige avtaler eller med uskreven enighet (internasjonal sedvane) om hva stater kan og ikke kan gjøre. Det er inngått avtaler på mange områder som for eksempel fiske, handel, kriminalitetsbekjempelse og nettopp menneskerettigheter. Avtalene kan inngås mellom to eller flere stater eller inngås mellom stater på den ene siden og en organisasjon på den andre siden (som for eksempel Norge, Sverige, Argentina, Egypt, EU og FN). Det er derfor ikke folk i betydningen borgerne eller folk flest som er parter i slike avtaler. Betegnelsen folkerett er derfor egentlig temmelig misvisende.

ke

Oppgaver 1. Hva er forskjellen på nasjonal rett og folkerett?

Ik

2. Dersom Frankrike innfører et universelt krav om munnbind på alle of-

fentlige steder i landet, er dette et eksempel på folkerett eller nasjonal lovgivning?

3. La oss si at Norge og Jemen inngår en utleveringsavtale for etterlyste

kriminelle. Er dette da et eksempel på folkerett eller nasjonal lovgivning?

140 | 4 menneske­rettigheter og personvern


le st

Medlemslandenes flagg vaier foran FN-bygningen i New York.

ur

LAND SLUTTER SEG TIL INTERNASJONALE AVTALER

ke

ko

rre

kt

Det er ofte slik at en folkerettslig avtale først er inngått av noen land, og så kommer andre land på banen senere og slutter seg til. Slik er det også med FNs menneskerettighetserklæring. Den ble opprinnelig undertegnet, eller ratifisert som det gjerne heter i forbindelse med internasjonale avtaler, av 48 stater. De fleste av verdens stater har imidlertid knyttet seg til etterpå. Nå er det nesten 200 stater som er bundet av denne avtalen. Når statene (og internasjonale organisasjoner) kommer sammen og blir enige om rettsregler, er det ikke lovgivning. Det finnes ingen internasjonal lovgiver, ingen overnasjonal lovgivningsmyndighet. Likevel skaper landene rett. Det skjer altså ved at de inngår internasjonale avtaler. Slike avtaler kaller vi gjerne traktater, konvensjoner eller erklæringer. Språkbruken varierer, men de er alle avtaler. Det er disse ulike avtaledokumentene som er den viktigste rettskilden i folkeretten. Norge som stat er rettighets- og pliktsubjekt i over tre tusen ulike avtaler og traktater. Det finnes en egen oversikt her: https://lovdata.no/register/traktater.

Ik

Konvensjon og traktat Konvensjon og traktat er to begreper som brukes om hverandre. Enkelt forklart betyr det en juridisk avtale mellom stater. Traktater er gjerne litt kortere enn konvensjoner.

141 | 4 menneske­rettigheter og personvern


rre

kt

ur

le st

Hvis traktaten bare er inngått mellom to land, for eksempel mellom Norge og Sverige, er avtalen bilateral. Hvis den er inngått mellom flere enn to land, noe som ofte er tilfelle, kalles avtalen multilateral. Internasjonale traktater kan handle om nesten hva som helst. Det er internasjonale avtaler om for eksempel flytrafikk, reduksjon av klimagasser og håndtering av atomavfall, men også om det vi er interessert i her, nemlig menneskerettigheter. Svært mange multilaterale traktater handler om nettopp menneskerettigheter. Samlet sett gjør dette at vi finner menneskerettigheter to «steder», som vi har sett: 1) i den nasjonale retten, for eksempel i Grunnloven, og 2) i folkeretten, og da konkret i de ulike avtalene landene har inngått om dette, for eksempel i SP, ØSK og EMK. Enkelte menneskerettighetsregler finnes bare i den nasjonale retten og noen bare i folkeretten, men oftest er de sentrale menneskerettighetene kommet til uttrykk både i norsk nasjonal rett og i en eller flere konvensjoner Norge har inngått og er bundet av. Norske myndigheter og norske domstoler arbeider med utgangspunkt i menneskerettighetene. Når en norsk domstol får en sak som involverer menneskerettigheter, bruker domstolen rettsregler både fra den nasjonale retten og fra folkeretten. Den delen av folkeretten som består av «bindende traktater om menneskerettigheter», er derfor rettskilde i Norge. Dette følger direkte av Grunnloven, jf. § 92: Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.

ko

Grl. § 92

ke

Dette fungerer godt i praksis. Mange norske dommer, både innenfor strafferetten og privatretten, bruker norsk (nasjonal) rett og de internasjonale menneskerettighetene som rettskilde om hverandre.

Ik

Utforsk Gå inn på: https://lovdata.no/register/traktater og gjør et søk på ordet «statsborgerskap». Finn ut det oppgitte formålet i den første avtalen som dukker opp.

142 | 4 menneske­rettigheter og personvern


MOTSTRID MELLOM NORSK RETT OG MENNESKERETTIGHETENE? Hvis det en sjelden gang skulle skje at reglene etter folkeretten strider mot reglene i norsk nasjonal rett, hva da? Norsk rett gir løsning A, mens folkeretten gir løsning B. Hvilket «regelsett» skal dommeren velge? Dette er løst ved hjelp av to mekanismer.

› Presumsjonsprinsippet

Presumsjonsprinsippet

ke

ko

rre

kt

ur

le st

• For det første har vi noe som kalles presumsjonsprinsippet. Det går ut på at norske regler forutsettes å være i overensstemmelse med våre internasjonale forpliktelser. Vi vil derfor alltid tolke norske bestemmelser i lys av folkeretten, for eksempel de ulike artiklene i EMK. Vi kan da gi en norsk lovbestemmelse en innskrenkende fortolkning slik at den «passer» med den folkerettslige regelen, og konkluderer med at det ikke er noen motstrid likevel. Der det er mulig, skal vi rett og slett tolke motstriden vekk på bakgrunn av presumsjonsprinsippet. • For det andre har vi en egen lov om dette. I de tilfellene der det etter juridisk metode ikke er mulig å «jevne ut» motstriden mellom en norsk lovbestemmelse og en regel etter folkeretten, er spørsmålet løst i egen lov. I menneskerettighetsloven av 21. mai 1999 § 2 heter det at SP, ØSK, EMK og noen andre menneskerettskonvensjoner skal «gjelde som norsk lov». Disse folkerettslige reglene er derfor norsk lov. Det heter i § 3 at reglene i SP, ØSK, EMK mv. «skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning». Menneskerettighetene, slik de har kommet til uttrykk blant annet i SP, ØSK og EMK, har derfor forrang for norske bestemmelser. Eller for å bruke begrepet vi så på i metodekapitlet: Menneskerettighetene er lex superior.

Oppgaver

Ik

1. Hva menes med motstrid? Forklar. 2. Hva går presumsjonsprinsippet og lex superior ut på? 3. Hvordan brukes disse prinsippene ved motstrid?

143 | 4 menneske­rettigheter og personvern

Lex superior


4. Under koronapandemien som begynte i 2020, ble det lagt restriksjoner

le st

på hvor mange personer som fikk samles i private hjem, for eksempel i julen. Stemmer denne nasjonale regelen overens med art. 8 og 11 i EMK? Vurder om det er motstrid.

INDIVIDENE HAR RETTIGHETER ETTER MENNESKERETTIGHETENE. STATENE HAR PLIKTER

Ik

ke

ko

rre

kt

ur

Som vi har nevnt, er det bare land (og internasjonale organisasjoner) som er rettighets- og pliktsubjekter etter folkeretten. Det er derfor bare landene som kan inngå bindende avtaler om internasjonale menneskerettigheter. Men for at menneskerettighetene skal bli effektive, ser vi gjerne at de ulike menneskerettighetsavtalene, slik som SP, ØSK og EMK, gir juridiske rettigheter til enkeltindivider. Individene er derfor gjort til rettighetssubjekter i de ulike konvensjonene om menneskerettigheter. Mens øvrige folkerettslige avtaler har statene som rettighetssubjekter, er det altså gjort unntak for folkerettslige avtaler som omhandler menneskerettigheter. Menneskerettighetene, både de vi finner i den nasjonale retten, og de vi finner i folkeretten, er rettigheter for individene. Med «individene» mener vi borgerne, personer som du og jeg. Men vi skal være klar over at det av og til er slik at menneskerettighetene også gjelder for firmaer og organisasjoner, alt etter hva som passer med den aktuelle menneskerettigheten. Retten til liv og retten til å tro på en gud, for eksempel, er menneskerettigheter som kun passer for oss mennesker. Ytringsfriheten, derimot, er en rettighet som både er gitt til individer og medier som aviser og TV-stasjoner. Dette er viktig for å sikre at journalister trygt kan undersøke, avdekke og gjøre folket kjent med kritikkverdige forhold, som for eksempel styresmaktene i et land kan se seg tjent med å holde skjult. Vi skal i det følgende holde oss til at menneskerettighetene er til for mennesker, men husk at de også kan være aktuelle for selskaper og ulike sammenslutninger, som for eksempel ulike typer foreninger og organisasjoner. Selv om vi som individer er gjort til rettighetssubjekter for menneskerettighetene, er det likevel slik at borgerne ikke er gjort til pliktsubjekter i det internasjonale regelverket om menneskerettigheter. Det er fremdeles kun stater som er pliktsubjekter. Myndighetene må både respektere og sikre

144 | 4 menneske­rettigheter og personvern


Den sterkt kontroversielle anti-islamske organisasjonen Stopp islamifiseringen av Norge (SIAN) har arrangert en rekke demonstrasjoner og aksjoner i norske byer. På bildet hjelper advokat og politiker Abid Raja politiet med å roe ned situasjonen under en markering mot muslimhets. Raja ber demonstrantene trekke seg tilbake da SIAN holdt en motdemonstrasjon.

Ik

ke

ko

rre

kt

ur

le st

menneskerettighetene ( jf. Grunnloven § 92). Dette er altså et todelt ansvar. I praksis betyr det for det første at myndighetene og statens representanter selv har plikt til ikke å krenke menneskerettighetene, de må kort og godt selv overholde menneskerettighetenes innhold (respektere dem). For det andre må det sørges for at borgerne gjør det samme seg imellom. Med andre ord må myndighetene forebygge at borgerne bryter menneskerettighetene (sikre). Et eksempel på hvordan det skal sikres, er at myndighetene må gi lovregler om at handlinger som krenker andres menneskerettigheter, vil bli etterforsket og straffeforfulgt – og at myndighetene faktisk gjør dette på en effektiv måte. Kjønnslemlestelse (omskjæring av kvinners kjønnsorgan) er et eksempel på brudd på kvinners menneskerett til helse, sikkerhet og fysisk integritet, vern mot tortur eller inhuman og nedverdigende behandling og rett til liv (om det fører til dødsfall). En del av sikringen av disse menneskerettighetene er at myndighetene har gitt lovregler om at det straffeforfølges om noen for eksempel organiserer og legger til rette for kjønnslemlestelse av en jente eller kvinne. I praksis kan dette skje ved å planlegge og organisere en reise til et sted hvor kvinnelig omskjæring utføres, med en avtale om å få kjønnslemlestelsen utført der. I tillegg kommer andre forebyggende tiltak

145 | 4 menneske­rettigheter og personvern


Ik

ke

ko

rre

kt

ur

le st

fra myndighetene for å sikre disse menneskerettighetene som informasjonsspredning om de omfattende helseskadene og helsefarene, oppklaring av myter osv. Forsamlingsfriheten er en menneskerettighet som inngår i ytringsfriheten. Den innebærer både at myndighetene som utgangspunkt ikke kan forby, hindre eller stanse borgere i å demonstrere, for eksempel i en politisk demonstrasjon. I tillegg plikter imidlertid myndighetene, typisk representert ved politiet, å sette i verk tiltak som skal sørge for at demonstrasjonen kan gjennomføres og budskapet (som hovedregel) når ut til folk. Det kan i praksis bety at politiet må holde motdemonstranter på avstand under demonstrasjonen for å unngå at den rammes av vold, trusler, overdøves eller lignende. Merk at plikten som statene har til å sikre EMKs innhold, er en minimumsforpliktelse. Det betyr at EMK ikke er til hinder for at statene kan gjennomføre rettighetene i sin nasjonale rett med et sterkere vern ( jf. EMK artikkel 53). For eksempel kan en gi reglene i EMK større rekkevidde for borgerne og velge å stille strengere krav til myndighetene. Det vi her har understreket, nemlig at det er statene som er pliktsubjekter, betyr blant annet følgende: Hvis menneskerettighetene blir brutt i Norge, la oss si at Peder Ås blir utsatt for et så brutalt politiavhør at det må betegnes som tortur, er det staten Norge som bryter menneskerettighetene. Norge har da feilet i sitt ansvar for å respektere reglene mot tortur. At tortur er brudd på menneskerettighetene, kommer frem av både nasjonal rett ( jf. Grl. § 93, 2. ledd: «Ingen må utsettes for tortur») og av menneskerettighetene ( jf. EMK art. 3: «Ingen må bli utsatt for tortur», og av SP art. 7: «Ingen må utsettes for tortur»). Som pliktsubjekt er det Norge som kan ha ansvar etter menneskerettighetene. Hans Tastad og Marte Kirkerud, politibetjentene som rent faktisk gjennomførte torturen, er derimot ikke pliktsubjekter etter menneskerettighetene. Det er altså Norge, ikke Hans Tastad og Marte Kirkerud, som bryter menneskerettighetene. Etter menneskerettighetene er det Norges ansvar å sørge for at offentlige tjenestepersoner som Hans Tastad og Marte Kirkerud ikke utsetter noen for tortur. Det faktum at Hans Tastad og Marte Kirkerud er pliktsubjekter etter nasjonal rett, er en annen sak: De kan stilles til ansvar og straffes etter vår nasjonale straffelov. I dette tilfellet ville straff etter straffeloven § 272 om grov kroppskrenkelse være aktuelt (blant flere andre straffebestemmelser).

146 | 4 menneske­rettigheter og personvern


ko

rre

kt

ur

le st

Å slippe tortur er en rettighet vi har som individer. Dersom tortur likevel skjer, er det ifølge menneskerettighetene staten som er ansvarlig for rettighetsbruddet.

ke

Vi har dermed slått fast at statene i utgangspunktet er rettighetssubjekter etter folkeretten. Merk likevel at det ikke er statene som er beskyttet av menneskerettighetene. Den norske staten som sådan kan ikke påberope seg menneskerettighetene – de er til for individene.

Ik

Rettigheter og plikter etter menneskerettighetene Rettighetssubjekt

Pliktsubjekt

Individer

Ja

Nei

Stater

Nei

Ja

147 | 4 menneske­rettigheter og personvern


Hvem passer på? Håndheving av menneskerettighetene Folkeretten legger opp til at det er landene selv som skal passe på at menneskerettighetene blir fulgt. Som vi ser av Grl. § 92, følger Norge dette opp ved at «statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene». Dessuten heter det i menneskerettighetsloven § 1:

le st

Lovens formål er å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett.

ko

rre

kt

ur

Nasjonale domstoler skal vurdere menneskerettigheter av eget tiltak når de skal dømme i en sak. Samtidig skal internasjonale organer påse at menneskerettighetene blir fulgt. De viktigste er Den europeiske menneskerettsdomstolen EMD (bruker EMK som rettskilde) og ulike menneskerettighetskomiteer under FN, for eksempel FNs torturkomité og FNs rasediskrimineringskomité (bruker FN-konvensjoner som rettskilde). Både organisasjoner og borgere kan klage saker inn for EMD etter å ha uttømt («brukt opp») nasjonale domstoler. Nasjonale domstoler som norske tingretter, lagmannsretter og Høyesterett er underordnet disse håndhevingsorganene. Rapporterende organer som Amnesty International tar ansvar for å avdekke, rapportere og jobbe mot menneskerettighetsbrudd. Amnesty International gir hvert år ut rapporter om menneskerettighetssituasjonen i alle verdens land. Slike frivillige, ideelle organisasjoner kalles ofte NGO-er (non-governmental organization/ikke-statlig organisasjon). Også FN-komiteene overvåker og rapporterer om menneskerettighetssituasjonen i ulike land.

Oppgaver

1. Hva menes med at individer har rettigheter og stater har plikter etter

ke

menneskerettighetene? Kjenner du til et eksempel på dette fra din skolehverdag?

Ik

2. Politiet ønsker å overvåke deler av skolegården for å forebygge salg av

narkotika. Det er ikke avdekket salg av narkotika på denne skolen, men de vil gjøre det for å hindre at dette blir et problem i og med at flere naboskoler sliter med dette problemet:

148 | 4 menneske­rettigheter og personvern


a) Kan problemstillingen knyttes til elevenes individuelle menneske­

rettigheter? b) Kan problemstillingen relateres til statens (ved politiet) plikt til å

verne individene?

ENIGHET OM MENNESKERETTIGHETER

le st

Drøft først i grupper, deretter i klassen.

ko

rre

kt

ur

Det er bred enighet mellom verdens land om mange av rettighetene, men ikke om alle. Selv om nasjonene ikke har klart å samle seg om alle prinsippene for grunnleggende menneskerettigheter, er arbeidet for menneskerettigheter svært viktig. Verdens land har kommet langt i arbeidet for å sikre at alle har visse minsterettigheter. Det er også håp om at land som tradisjonelt ikke har satt menneskerettigheter høyt, blir påvirket av den generelle holdningen i verdenssamfunnet, og at de på den måten endrer holdninger og slutter seg til erklæringer og konvensjoner som gir beskyttelse til enkeltmennesker. Vi sa ovenfor at menneskerettighetene kan utvikle seg over tid, og at tilleggsprotokoller til konvensjonene kan uttrykke nye menneskerettigheter. Synet på dødsstraff er en god illustrasjon på dette. La oss eksemplifisere: Da EMK trådte i kraft i 1953, var dødsstraff ikke brudd på menneskerettighetene. EMK artikkel 2 lyder i dag slik:

ke

Art 2. Retten til liv Retten for enhver til livet skal beskyttes ved lov. Ingen må med hensikt bli berøvet livet unntatt ved fullbyrdelse av en dom avsagt av en domstol etter å være funnet skyldig i en forbrytelse som loven bestemmer denne straff for.

Ik

Du ser at artikkel 2, 1. setning uttrykker «retten for enhver til livet». Selve livet er en menneskerettighet. Men bestemmelsen åpner i 2. punkt opp for at det å «bli berøvet livet» kan skje på grunnlag av «en dom». EMK åpner altså for at noen kan dømmes til døden. Vi skal imidlertid se at dette har gjennomgått en utvikling gjennom tilleggsprotokoller til EMK: I 1983 ga landene i Europa EMK et tillegg i form av protokoll nr. 6. I innledningen til denne protokollen heter at landene «tar

149 | 4 menneske­rettigheter og personvern

EMK art. 2


i betraktning at utviklingen i flere av medlemsstatene i Europarådet uttrykker en generell tendens i favør av avskaffelse av dødsstraffen». Deretter sier art. 1 i protokollen: Art 1. Avskaffelse av dødsstraff Dødsstraffen skal bli avskaffet. Ingen må bli dømt til slik straff eller henrettet.

EMK pr. nr. 6, art. 1

Artikkel 2 i protokollen åpner likevel for dødsstraff i krigstid: «En stat kan i sin lov ha dødsstraff for handlinger begått i krigstid.»

EMK pr. nr. 13

Men i 2002 kom landene med enda en protokoll om dette (protokoll 13 til EMK). Her heter det i innledningen at landene «konstaterer at protokoll nr. 6 til Konvensjonen, om avskaffelse av dødsstraffen, undertegnet i 1983, ikke utelukker dødsstraff for handlinger begått i krigstid». Teksten fortsetter med at landene «er fast bestemt på å ta det endelige skritt for å avskaffe dødsstraff under enhver omstendighet». Derfor fjernes unntaket for krigstid, og i art. 2 i protokoll 13 står det at det er «forbud mot» unntak mot dødsstraff, og i art. 3 at det er «forbud mot forbehold». Landene avskaffet med dette dødsstraffen totalt. At dødsstraffen er totalt avskaffet, stemmer også med vår egen grunnlov, jf. Grl. § 93:

rre

kt

ur

le st

EMK pr. nr. 6, art. 2

Ethvert menneske har rett til liv. Ingen kan dømmes til døden.

Grl. § 93

ke

ko

I vår del av verden, Europa, har vi derfor tatt avstand fra dødsstraff. I andre deler av verden, for eksempel i Kina, USA, Saudi-Arabia, Vietnam og Somalia, praktiseres dødsstraff. Det er derfor ikke enighet på verdensbasis om at dødsstraff skal forbys, og det er derfor ingen global menneskerettighet, men i stedet en regional rettighet ikke å bli utsatt for denne straffen.

Ik

Dødsstraff i Europa Det eneste europeiske landet som i nyere tid har fullbyrdet en dødsdom, er Hviterussland, da to borgere ble henrettet i 2010. Men så er da også Hviterussland heller ikke med i Europarådet, som har som sin viktigste oppgave å verne om menneskerettighetene, demokrati og rettsstatsprinsipper i Europa. Kosovo, og heller ikke Russland som ble utestengt i 2022 på grunn av landets folkerettsstridige krig i Ukraina, er medlemmer av Europarådet.

150 | 4 menneske­rettigheter og personvern


BRUDD PÅ MENNESKERETTIGHETENE TIL TROSS FOR ENIGHET

Land| Hellas

ko

rre

kt

ur

le st

Selv om verdens land langt på vei er enige om mange av de grunnleggende menneskerettighetene, og selv om landene har sluttet seg til erklæringer og konvensjoner, er det likevel slik at mange mennesker utsettes for menneskerettighetsbrudd. Det kan blant annet handle om undertrykkelse av politiske og religiøse minoriteter, bruk av tortur under avhør, fengsling uten dom og valgfusk (valg som i realiteten allerede er avgjort før innbyggerne «stemmer»). Til tross for at det er vanskelig å måle i hvilken grad myndighetene i ulike land etterlever menneskerettighetene, er det uten tvil slik at Norge er blant de landene i verden som sikrer sine borgere best mot menneskerettighetsbrudd. At Norge «gjør det bra» med hensyn til menneskerettigheter, støttes av tall fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), som dømmer i saker etter EMK. EMD utgir statistikk om hvilke land som blir domfelt for overtredelser av menneskerettighetene. I perioden fra 1959 til 2021 har det til sammen vært 67 saker mot Norge. Norge ble dømt for overtredelse av minst en av menneskerettighetene i 44 av disse sakene. I de resterende kom domstolen til at det ikke forelå menneskerettighetsbrudd. I 2021 ble det avsagt totalt 15 dommer mot Norge, de fleste av dem i barnevernssaker. Det er klart at Norge har et lavt antall innbyggere sammenlignet med mange andre land, og at det av den grunn er få saker mot Norge. Men selv om en justerer for folketall, er det likevel tydelig at Norge kommer svært godt ut. Her er tallene for noen land til sammenligning:

Italia

Nederland Norge

Saker med minst ett menneskerettighetsbrudd

1060

ke

Island

Antall saker mot landet totalt

948

36

26

2466

1890

176

98 44

3166

2943

Sverige

154

62

Tyrkia

3820

3385

Ik

67

Russland

Kilde: https://www.echr.coe.int/Documents/Stats_violation_1959_2021_ENG.pdf

151 | 4 menneske­rettigheter og personvern


ur

le st

FN har i menneske­retts­ sammen­heng kritisert Norge for overdreven bruk av isolat og varetektsfengsling.

rre

kt

Men feil og overtramp som innebærer brudd på menneskerettighetene, forekommer også hos oss. FN har kritisert Norge for blant annet overdreven bruk av isolat (fengselssoning uten kontakt med andre mennesker) og varetektsfengsling (fengsling av mistenkte og tiltalte i straffesaker før endelig dom foreligger).

Dommer i EMD

ke

ko

Fra etableringen i 1959 til 2020 har EMD avsagt mer enn 23 400 dommer. I samme periode tok EMD stilling til behandling/avvisning av om lag én million klager/påstander om menneskerettighetsbrudd.

Oppgaver

Ik

1. Repetisjon a) Hva er formålet med menneskerettighetene? b) Hva er Verdenserklæringen om menneskerettigheter, og hva er Den

europeiske menneskerettskonvensjonen?

152 | 4 menneske­rettigheter og personvern


c) Hvem har rettigheter og hvem har plikter etter menneskerettighe-

tene? d) Gi et eksempel på en regel i nasjonal rett og på en regel i folkeretten. e) Hvilke rettskilder sørger for at menneskerettighetene gjelder i

Norge? Gi eksempler. f) Hvilken bestemmelse i Grunnloven sikrer menneskerettighetene slik

de er nedfelt i internasjonale traktater?

le st

g) Hva skjer hvis en finner ut at en norsk lovregel er i strid med EMK?

h) Gi et eksempel på en menneskerettighet som er regional, ikke global. i) Hvilke menneskerettighetsbrudd har Norge blitt kritisert av FN for? 2. Refleksjon

a) Hvorfor er det viktig at EMD dokumenter og dømmer stater for

ur

menneskerettighetsbrudd?

b) Søk på nettet etter informasjon om følgene av en fellende dom i

4.2

rre

kt

EMD mot et land. Hvordan ble dommen mottatt?

Ulike menneskerettigheter

ke

ko

Det er mange ulike menneskerettigheter. Vi tenker kanskje først og fremst på ytringsfrihet, religionsfrihet, retten til å bli beskyttet mot rasisme og retten til å bli beskyttet mot vilkårlig straff – men det er mange flere. Menneskerettighetene er en samlet helhet som skal gi beskyttelse på alle viktige områder av menneskelivet. Hjemlene for de ulike rettighetene finnes i Grunnloven og i de ulike menneskerettighetskonvensjonene som Norge er bundet av. Det er vanlig å dele menneskerettighetene inn i to grupper:

Ik

Gruppe 1: Politiske og sivile rettigheter De politiske og sivile menneskerettighetene består i hovedsak av • retten til liv • retten til å ha frihet til å ytre seg (trykke- og ytringsfrihet) • retten til trosfrihet (religionsfrihet)

153 | 4 menneske­rettigheter og personvern


le st

• retten til ikke å bli torturert eller bli utsatt for umenneskelig straff • retten til ikke å bli fengslet uten etter lov og dom • retten til en rettferdig og offentlig rettergang og andre rettssikkerhetsgarantier, som retten til å forsvare seg mot en anklage • retten til privatliv • retten til å drive politisk aktivitet • retten til å kunne organisere seg sammen med andre mennesker (organisasjonsfrihet) • retten til å stemme ved valg

Gruppe 2: Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

De økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene består først og fremst av

kt

ur

retten til å ha arbeid retten til å danne fagforeninger ( jf. organisasjonsfriheten) retten til en tilfredsstillende levestandard retten til sosial trygghet retten til å få utdanning retten til å bevare helsen retten til kulturliv

rre

• • • • • • •

Oppgave

Ik

ke

ko

I listen er det ti menneskerettigheter i gruppe 1 og syv rettigheter i gruppe 2. Som du ser, er hjemlene ikke angitt. Slå opp i Grunnloven (kapittel E) og menneskerettighetsloven av 1999 (med konvensjonene SP, ØSK og EMK) som du finner enkelt tilgjengelig på Lovdata.no. Finn ut hvor det står om de ulike rettighetene. Enkelte av rettighetene finner du i alle regelverkene, mens andre bare i noen.

Vi skal her se nærmere på to menneskerettigheter, nemlig trosfriheten etter EMK (se nedenfor) og ytringsfriheten etter EMK (se side XXX). Retten til en rettferdig og offentlig rettergang vil bli behandlet senere, i kapitlet om rettergangsordningen (se side XXX).

154 | 4 menneske­rettigheter og personvern


Urfolk, som for eksempel samer, har et eget vern etter menneskerettighetene. På side XXX skal vi se nærmere på det. Mange vil plassere retten til personvern som en menneskerettighet (og da som en utvidelse av retten til privatliv), men personvernspørsmål er et relativt nytt område, og personvernet har en uavklart status som eventuell menneskerettighet. Vi skal si mer om personvern på side XXX.

le st

TROSFRIHET (RELIGIONSFRIHET)

At du og jeg har rett til å tro på hva vi vil, er kommet til uttrykk i både i Grunnloven § 16 og i EMK artikkel 9. Grl. § 16 lyder: Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse.

Grl. § 16

ur

EMK artikkel 9 har denne ordlyden:

ko

rre

kt

Art. 9. Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet 1. Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet; denne rett omfatter frihet til å skifte sin religion eller overbevisning, og frihet til enten alene eller sammen med andre og såvel offentlig som privat å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning, ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse. 2. Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning skal bare bli undergitt slike begrensninger som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

Ik

ke

Vi ser at rettighetene som er vernet, er bredere angitt i artikkel 9 enn i Grl. § 16. Mens Grl. § 16 bare nevner «religionsutøvelse», handler artikkel 9 om «tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet». Hva er vernet etter EMK? Poenget med artikkel 9 er å gi alle mennesker en selvstendig og individuell rett til å ha den filosofiske, etiske og religiøse overbevisningen og innstillingen de selv vil. Det handler om at vi er frie til å ha det livssynet vi ønsker. Ingen har rett til å tvinge noen til å ha en spesiell tro eller moralsk-filosofisk overbevisning. Bestemmelsen sikrer oss retten til å ha den troen vi vil, men bestemmelsen verner også retten til å følge ikke-religiøse retninger, for eksempel humanetikk eller økosofi. «Tankefrihet» er knyttet til retten til å fantasere fritt og til å danne seg positive og negative oppfatninger og meninger om blant annet andre men-

155 | 4 menneske­rettigheter og personvern

EMK art. 9


Ik

ke

ko

rre

kt

ur

le st

nesker, om kunst og om myndighetene. Rettigheten sikrer at ingen skal måtte svare for myndighetene eller andre for tankene sine eller for å tenke «feil». Tankefriheten inkluderer ting som misunnelse, tvil, seksuelle tanker og impulser, samt straffbare planer og ønsker når dette finner sted i ens eget hode. Sinnet skal være et fristed. I begrepet «religionsfrihet» ligger også at vi har rett til å «skifte religion», altså konvertere. Friheten omfatter dessuten retten til ikke å tro på noe som helst. Trosfriheten gir oss videre retten til å gi vår overbevisning et konkret og fysisk uttrykk, både privat og offentlig. Dette uttrykket skal kunne skje i mange former, nemlig «ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse». Også misjonering er lov. Dette kan oppsummeres i det vi kaller religionsutøvelse. Mange bestemmelser om menneskerettigheter er bygd opp slik at de først angir rettigheten som «total». Deretter kommer unntak som i større eller mindre grad snevrer inn hovedregelen. Slik er det også med trosfriheten. Etter art. 9, nr. 1 er tanke- og trosfriheten uten begrensninger, men etter art. 9, nr. 2 har landene rett til å sette enkelte «begrensninger» i friheten til å «gi uttrykk» for «sin religion eller overbevisning». For at slike begrensninger skal være i samsvar med menneskerettighetene, er det visse vilkår som må være oppfylt: De må være gitt «ved lov» i det aktuelle landet, og de må være «nødvendige i et demokratisk samfunn» for å «beskytte den offentlige orden, helse eller moral». Også det å «beskytte andres rettigheter og friheter» kan gi grunnlag for begrensninger i trosfriheten. Merk at det bare er det å «gi uttrykk» for sin religion, altså det å komme ut med religiøse uttrykk i offentligheten, som kan begrenses. Hvis en stat skulle forsøke å begrense religiøse eller livssynsmessige uttrykk som foregår i private, lukkede sammenhenger, for eksempel i hjemmet, ville dette vært menneskerettighetsstridig. Dette kalles den private og den offentlige siden av trosfriheten. Den private siden kan aldri begrenses av staten, mens den offentlige siden kan det gjøres inngrep i når vilkårene for det er oppfylt. Det er verdt å nevne at EMD har gitt statene et stort spillerom til å gjøre inngrep i den offentlige siden av trosfriheten ut fra sine nasjonale forhold og behov. Det heter at statene her har en vid skjønnsmargin. Norge og mange andre land har funnet slike begrensninger «nødvendige», for eksempel når vi ikke aksepterer at enkelte av religiøse grunner ønsker omskjæring av kvinner (kjønnslemlestelse) eller ønsker å unnlate å gi sine

156 | 4 menneske­rettigheter og personvern


le st

Menneskerettighetene gir staten ingen rom til å begrense privat religiøs praktisering.

rre

kt

ur

barn legebehandling. Disse nødvendige begrensningene er begrunnet både i «helse» og i «andres rettigheter og friheter». Norge har ikke sett det som nødvendig å innføre generelle forbud mot hijab på skoler eller på universiteter, men det har blitt gjort i flere europeiske land, blant annet Tyrkia og Frankrike. Norge har heller ikke vedtatt begrensninger i muligheten til å misjonere, men det har ikke vært uvanlig i Europa å innskrenke retten til misjon. EMD har måttet ta stilling til slike «begrensninger» ved en rekke anledninger. La oss se på to tilfeller.

Rettspraksis

I Minos Kokkinakis mot Hellas (Den europeiske menneskerettsdomstolen, EMD, 1993) hadde Minos Kokkinakis, som tilhørte Jehovas vitner, flere ganger blitt dømt til fengsel fordi han brøt en gresk lov mot misjonering. Han forkynte sin tro overfor ortodokse kristne og hadde sonet over seks år i fengsel for dette gjennom livet. Den greske loven hadde til hensikt å beskytte medlemmer av den gresk-ortodokse kirke mot å bli omvendt til andre religioner. Med seks mot tre stemmer fastslo EMD at Hellas hadde krenket religionsfriheten til Minos Kokkinakis, som på domstidspunktet var 84 år gammel. Han ble også tilkjent erstatning. Domstolen sa at det var «umulig å tenke seg at religion skal utelukkes fra offentlig debatt». I Leyla Şahin mot Tyrkia (Den europeiske menneskerettsdomstolen, EMD, 2005) ble Leyla Şahin, som studerte medisin på femte året ved Bursa-universitetet ikke langt fra Istanbul, nektet adgang til studiene. Grunnen var at hun av religiøse grunner nektet å ta av seg hijaben sin, som er et muslimsk hodeplagg. Universitetet hadde lagt ned forbud mot hijab, idet Tyrkia mente

Minos Kokkinakis mot Hellas (Den europeiske menneskeretts­dom­ stolen, EMD, 1993)

Ik

ke

ko

RETTSPRAKSIS – STATER OG RELIGIONSFRIHET

157 | 4 menneske­rettigheter og personvern

Leyla Şahin mot Tyrkia (Den ­europeiske menneske­retts­dom­ stolen, EMD, 2005)


le st

at hijab var en trussel mot landet, som er erklært å være sekulært, altså ikkereligiøst. Tyrkia mente bruken av slike symboler åpnet for fundamentalisme. Şahin gikk til retten og mente at hennes menneskerettigheter, jf. EMK art. 9, var krenket. Hun fikk ikke medhold i tyrkisk høyesterett. Hun tapte også i EMD, som mente at stater kan regulere bruk av hijab. Tyrkia hadde ikke brutt EMK på noe punkt, verken når det gjaldt religionsfrihet, rett til utdanning, ytringsfrihet, respekt for privatlivets fred eller forbud mot diskriminering. Dette må ses i lys av at EMD gir statene en vid skjønnsmargin til å vurdere ut fra nasjonale forhold. Det var 17 dommere som stemte, og det var dissens 16 mot 1. Den ene dommeren som tok dissens, mente at Tyrkia ikke hadde rett til å nekte bruken av hijab på universitetet.

I samsvar med den religiøse og kulturelle arven i Norge bestemmer Grunnloven § 16 at «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke» har en spesiell stilling. Før var Den norske kirke vår statskirke, men det heter nå at den «forblir Norges folkekirke». Selv om Den norske kirke derfor har en fremhevet rolle som folkekirke, heter det videre i bestemmelsen at «alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje». Det innebærer at økonomiske tilskudd osv. fra statens side til ulike «tros- og livssynssamfunn» skal skje på en måte som ikke favoriserer eller diskriminerer enkelte grupperinger.

ko

rre

kt

ur

Grl. § 16

Oppgave – individuell eller i gruppe

ke

Den norske grunnskolen hadde tidligere et «kristendomsfag med religions- og livssynsorientering», forkortet «KRL-faget». Dette var et obligatorisk fag. EMD dømte 29. juni 2007 i saken Folgerø og andre mot Norge. Domstolen mente at Norge krenket menneskerettighetene på grunn av måten KRL-faget var innrettet på.

Ik

a) Utforsk og finn ut hva menneskerettighetsbruddet besto i. Hvilke

konkrete menneskerettighetsbestemmelser var det Norge ikke respekterte etter rettens mening?

b) Er du enig i at det var riktig å dømme Norge i saken?

158 | 4 menneske­rettigheter og personvern


c) Hvilke endringer ble gjort når det gjelder religions- og livssynsundervis-

ningen i den norske skolen som følge av dommen? d) Presenter dine, eller din gruppes, funn og synspunkter.

le st

YTRINGSFRIHET

Ik

ke

ko

rre

kt

ur

Ytringsfriheten er en fundamental menneskerettighet. Den setter vanlige mennesker i stand til å si og skrive kritiske ting mot maktapparatet. I totalitære regimer ser vi igjen og igjen at det er viktig for makthaverne å snevre inn ytringsfriheten. Ytringsfriheten er en forutsetning for en fri og uavhengig presse og for all journalistikk. Den er grunnlaget for at meninger blir utvekslet mellom mennesker, og er derfor fundamentet for at vi kan ha en samfunnsdebatt. I sin tur er en fri debatt en forutsetning for demokratiet. At en kan ytre seg åpent, er også en forutsetning for at forskningen i samfunnet kan skje på en fri måte. Ytringsfriheten kan også ses som en indirekte «erstatning» for vold. Den som utsettes for en krenkende ytring, har full rett til å ta igjen – i form av en ytring, og bare det. Bruk ordet, ikke voldsmakt. Retten til å ytre oss gir oss rett til å rose eller kritisere, enten det skjer offentlig eller privat, alle temaer og fenomener, for eksempel politikk, religion, myndigheter og arbeidsliv, herunder vår egen arbeidsgiver. Retten omfatter ytringer i alle tenkelige kommunikasjonsformer. Den gir oss blant annet rett til å tale, til å skrive bøker og brev, til å debattere på internett, til å gi intervjuer, til å lage film og til å lage kunst. Ytringsfriheten verner også om retten til å ha et individuelt ytre, for eksempel i form av hårstil, sminke, klesstil, tatoveringer og annen kroppskunst. Vi har også rett til å demonstrere, for eksempel gå i protesttog. Ytringsfriheten gir oss rett til å si vår egen mening eller videreformidle andres. Ytringsfriheten gir oss også rett til å velge å la være å ytre oss – vi har rett til å være tause om vår mening hvis vi ønsker det. Den gir oss også retten til å motta og på annen måte ta inn over oss ytringer. Vi skal altså for eksempel ha muligheten til å lese bøker, oppsøke biblioteker, se film og være på internett. Hvis myndighetene nekter borgerne dette, bryter de menneskerettighetene. Denne delen av ytringsfriheten som verner retten til å få opplysninger, kalles gjerne informasjonsretten.

159 | 4 menneske­rettigheter og personvern


kt

ur

le st

Ytringsfriheten er en menneskerettighet som ofte undertrykkes i autoritære regimer.

ko

rre

Ytringsfriheten henger sammen med andre fundamentale rettigheter som sikrer frihet for borgerne, for eksempel trosfriheten, friheten til å drive politisk aktivitet og forsamlingsfriheten. Forsamlingsfriheten, også kalt forsamlingsretten, følger av EMK artikkel 11 og handler om at borgere skal kunne komme sammen for å gi uttrykk for eller diskutere felles interesser i fredelige former. Det kan for eksempel gjøres gjennom diskusjonsfora, debatter og offentlige demonstrasjoner. Ytringsfriheten kommer til uttrykk i Grl. § 100, som i utdrag lyder:

Grl. § 100

Ytringsfrihet bør finne sted.

ke

Ordet «bør» skal her tolkes som «skal», noe som gjenspeiles i nynorskversjonen av Grunnloven:

Ik

Ytringsfridom skal det vere.

EMK art. 10

Ytringsfriheten er også nedfelt i EMK artikkel 10, som lyder slik: Art. 10. Ytringsfrihet

160 | 4 menneske­rettigheter og personvern


le st

1. Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser. 2. Fordi utøvelsen av disse friheter medfører plikter og ansvar, kan den bli undergitt slike formregler, vilkår, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme eller rettigheter, for å forebygge at fortrolige opplysninger blir røpet, eller for å bevare domstolenes autoritet og upartiskhet.

Ik

ke

ko

rre

kt

ur

Som vi ser, er ytringsfriheten en rett vi kan utøve «uten inngrep av offentlig myndighet». Staten skal ikke forhåndssensurere eller på annen måte legge seg opp i våre ytringer. Rettigheten er ment å være helt internasjonal slik at vi skal kunne kommunisere med andre overalt; den skal kunne utøves «uten hensyn til grenser». Sosiale medier som Facebook, Twitter og Snapchat er derfor eksempler på medier myndighetene ikke har rett til å stenge. Derimot har ikke slike sosiale medieselskaper noen plikt til å tillate alle å være bruker på deres plattform, på samme måte som en avis ikke må trykke alle leserinnlegg. Verken private selskaper eller individer må tilrettelegge for eller høre på andres ytringer. Det er som nevnt statlige myndigheter som skal sørge for at ytringsfrihet finner sted. Men selv om vi har rett til å ytre oss, skal vi være oppmerksomme på at friheten ikke kan og ikke skal være total. Det er lov å debattere heftig og til å komme med kraftig kritikk, men å spre hat eller direkte løgner om andre mennesker eller å oppfordre til vold og annen kriminalitet er ikke beskyttet av ytringsfriheten. I art. 10, nr. 2 er det derfor åpnet for at ytringsfriheten skal være underlagt «vilkår» eller «innskrenkninger». Dette minner om art. 9, der vi har sett at trosfriheten kunne bli underlagt «begrensninger». For at «innskrenkninger» i ytringsfriheten skal være tillatt etter menneskerettighetene, må de være gitt «ved lov», og de må være «nødvendige», blant annet for å hindre «kriminalitet», for å «beskytte helse» eller for å «verne andres omdømme eller rettigheter». Det oppstår derfor tilfeller der ytringsfriheten kolliderer med andres interesser og rettigheter, noe som kan skape vanskelige avveininger i praksis. Behovet for «innskrenkninger» i ytringsfriheten har blant annet ført til at staten har begrenset retten til å komme med hatefulle ytringer, for

161 | 4 menneske­rettigheter og personvern


Demokrati er ikke noe teselskap

kt

ur

le st

Salman Rushdie er en britisk forfatter av indisk opprinnelse som er bosatt i New York. Han er for mange mest kjent for kontroversene rundt romanen Sataniske vers (1988). Rushdie har måttet leve et liv med politibeskyttelse helt siden Irans ayatollah Khomeini i 1989 utstedte en dødsdom over ham, fordi sistnevnte mente boka «krenket islam». I sitt forsvar for ytringsfriheten har Rushdie blant annet poengtert følgende: «Demokrati er ikke noe teselskap. (…) Demokrati er ikke et sted der folk sitter høflig og konverserer med hverandre. I demokratiske samfunn blir folk opprørt over hverandre, og argumenterer intenst mot hverandre (…). Men de skyter ikke. (…) Du skal beskytte mennesker mot diskriminering, men du kan ikke og skal ikke beskytte ideene deres. I det øyeblikk du beskytter en idé og setter den over andre idéer, da blir tanke- og ytringsfriheten bare teoretisk. Hvis du ikke lenger kan latterliggjøre, kritisere eller vise forakt overfor visse typer idéer, da er du heller ikke lenger fri til å mene og si det du vil.»

Rettspraksis HR-2020-2133-A

RETTSPRAKSIS – YTRINGSFRIHETENS GRENSER. HATEFULLE YTRINGER Straffeloven § 185 setter straff for den som kommer med «hatefulle ytringer» mot andre. Samtidig har vi ytringsfrihet. To regler står mot hverandre. Hvordan har dette slått ut i rettspraksis? Det er helt klart at individet har krav på vern mot hatefulle ytringer, og at ytringsfriheten derfor må være begrenset her.

ke

HR-2020-185-A

ko

rre

eksempel i form av rasisme eller hets mot homofile, jf. strl. § 185. Ytringsfriheten gjør likevel at den som ytrer seg, kan gå langt i å krenke uten at straffeloven er overtrådt. Merk at lovteksten i strl. § 185 angir straff for hatefulle ytringer mot «noen», men ikke ‘noe’. Dette betyr at personer har vern mot slikt ytret hat, men at ideer, konsepter, religion eller livssyn for eksempel ikke har slikt vern.

Ik

Straffeloven § 185 lyder slik: Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring.

162 | 4 menneske­rettigheter og personvern


I Høyesteretts dom HR-2020-2133-A var saken denne: En kvinne i 50-årene sa blant annet følgende (i køen utenfor et gatekjøkken i en by på Østlandet) til en ung gutt av afrikansk opprinnelse: – «Kom deg tilbake til Afrika der du kommer fra, jævla utlending.» – «Sånne som deg kan dra hjem til Afrika igjen»

ke

ko

rre

kt

ur

le st

Påtalemyndigheten mente dette var «hatefulle ytringer». Forsvareren, derimot, hevdet at uttalelsene bare var «generelle innvandringskritiske ytringer», som alle har lov til å komme med, og at det kvinnen hadde sagt, ikke «ikke [var] rettet mot fornærmede på grunn av hans hudfarge, nasjonalitet eller etnisitet». Høyesterett kom til at ytringene rammes av straffeloven § 185 om hatefulle ytringer. Den alminnelige tilhører vil oppfatte utsagnene som en krenkelse og nedvurdering av fornærmedes menneskeverd, med referanse til guttens hudfarge og etniske opprinnelse, mente Høyesterett. Retten uttalte: «Utsagnet «Kom deg tilbake til Afrika der du kommer fra, jævla utlending» er i den situasjonen det her ble fremsatt i, sterkt nedsettende og forhånende, og det retter seg direkte mot B som person. Bruken av «jævla utlending» gir uttrykk for sterk forakt.» Høyesterett la vekt på at sjikanøse og rasistiske ytringer i form av rene personangrep har et svakt ytringsfrihetsvern, og at det rettslige diskrimineringsvernet av utsatte enkeltpersoner og grupper tilsa at terskelen for straffansvar i straffeloven § 185 var overtrådt. Straffen ble fengsel i 36 dager, som også omfattet hennes opptreden mot politiet (kvinnen hadde blant annet skreket til politibetjenten: «jævla drittkjerring», «jævla politifaen», «møkkafolk», og at «alle politifolk burde få livstid i fengsel» ( jf. straffeloven § 156, 2. ledd). Merk at lagmannsretten hadde et annet syn i denne saken. Lagmannsretten ville frifinne kvinnen fordi den mente at «ytringene fra A ikke rammes av straffeloven § 185, blant annet fordi begrepet «jævla utlending» ikke hadde noen direkte referanse til hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse».

Ik

Les dommen. Hva tenker du om denne avgjørelsen? Hva mener du om lagmannsrettens argumentasjon? Hvor går egentlig grensen mellom straffrie krenkende ytringer og straffbare «hatefulle ytringer»? I Høyesteretts dom HR-2020-185-A var saksforholdet dette: I en gruppe på Facebook som het «Fedrelandet viktigst», la en person ut flere krenkende innlegg, spesielt rettet mot islam. At gruppen finnes, var synlig for alle Facebook-brukere, men selve innleggene kunne bare leses av de

163 | 4 menneske­rettigheter og personvern


le st

medlemmene administratoren av gruppen hadde lagt til. Innleggende hadde blant annet følgende innhold og ordlyd (opprinnelige skrivefeil er beholdt): - «det er vel bedre at vi fjerner disse avskyelige rottene fra jordens overflate selv tenker jeg!!» - «fordømrade svineri denne satans islam kulten!» - «fyll opp disse sotrøra i containere å sveis de igjen å slepp de på det dypeste havet.» - «ja de forsvinner den dagen disse steppe bavianene reiser dit de hører hjemme!»

Ik

ke

ko

rre

kt

ur

Lagmannsretten dømte mannen for overtredelse av strl. § 185 om «hatefulle ytringer». Ytringene som ble rammet, var de om «rottene», om «sotrøra i containere» og om «steppe bavianene». Mannen ble frifunnet for utsagnet «fordømrade svineri denne satans islam kulten!», idet lagmannsretten la til grunn at selv om ytringen var smakløs, var den beskyttet av ytringsfriheten. Mannen erkjente at utsagnet om «sotrøra i containere» var et brudd på straffeloven § 185. Men han anket dommen når det gjaldt «rottene» og «steppe bavianene», fordi han mente at disse utsagnene var innenfor ytringsfriheten og ikke i strid med strl. § 185. Høyesterett slår først fast at Grunnloven § 100 om ytringsfrihet gjelder. Derfor er religionskritikk vernet. Men i saken her er det snakk om sjikanøse ytringer og nedvurdering av en gruppes menneskeverd. Når det konkret gjaldt rotte-uttalelsen, sa Høyesterett kort og godt: «Ytringen er både sjikanøs og hatefull.», og den var derfor i strid med strl. § 185. Ytringen om steppebavianer ble kommentert slik av Høyesterett: «Sammenlikningen med bavianer sammenholdt med at det gis uttrykk for at disse ikke hører hjemme her, medfører at utsagnet i sin sammenheng, fremstår som klart sjikanøst. Uttalelsen er både nedlatende og dehumaniserende. Den gir også uttrykk for at mørkhudede ikke anses som likeverdige medborgere. Etter mitt syn er ytringen av kvalifisert krenkende karakter, ettersom den innebærer en grov nedvurdering av mørkhudedes menneskeverd.» Mannen ble derfor dømt også for dette utsagnet. Høyesterett la til grunn at ytringer på Facebook, også i lukkede grupper med mer enn 20–30 personer, regnes som ytringer i det offentlige rom, jf. strl. § 10. Les dommen. Hva tenker du om denne avgjørelsen? Hvor går grensen mellom lovlig religionskritikk (religionskritikk som er omfattet av ytringsfriheten) og «hatefulle ytringer» som er forbudt?

164 | 4 menneske­rettigheter og personvern


le st ur kt rre

ko

Den som vil markedsføre et legemiddel, må ha forhåndstillatelse etter legemiddelloven § 8. Dette er et eksempel på forhåndssensur, men som vi ser, er det lovlig å legge vekt på å «beskytte helse». Etter norsk rett verner vi «andres omdømme eller rettigheter» blant annet på den måten at ærekrenkelser og krenkelse av privatlivets fred, som er beskyttet etter EMK artikkel 8, kan føre til erstatningsansvar. Det heter i skadeserstatningsloven § 3-6:

ke

Den som uaktsomt har krenket privatlivets fred, skal yte erstatning for den lidte skade […]. Han kan også pålegges å betale slik erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art som retten finner rimelig.

Ik

Denne bestemmelsen er uten tvil også et eksempel på «innskrenkninger» i ytringsfriheten. Hadde ytringsfriheten vært total, kunne man si hva som helst, også selv om man hadde «krenket privatlivets fred», uten å komme i noe erstatningsansvar. Men er skl. § 3-6 i strid med ytringsfriheten som menneskerettighet? Dette ble satt på spissen i saken mellom Avisa Nordland og Norge i februar 2018.

165 | 4 menneske­rettigheter og personvern

Skl. § 3-6


RETTSPRAKSIS – HADDE NORGE BRUTT YTRINGSFRIHETEN?

Rettspraksis

I Avisa Nordland mot Norge (Den europeiske menneskerettsdomstolen, EMD, 2018) hadde Avisa Nordland anklaget en kirurg for å fjerne organer fra friske pasienter uten grunn. Dette slo de opp i avisen. Men det var ikke sant. Påstandene ville svekke kirurgens gode navn og rykte og krenket privatlivets fred. Avisa Nordland ble i Høyesterett i Norge dømt til å betale kr 400 000 i oppreisning til kirurgen på grunn av den usanne ytringen. Avisa Nordland klaget inn saken til EMD. Avisen mente at Høyesteretts dom innebar et brudd på EMK artikkel 10. Ytringsfriheten var krenket. EMD tok utgangspunkt i ordlyden i artikkel 10 og konkluderte med at erstatningsansvaret Avisa Nordland var idømt, var en begrensning av retten til ytringsfrihet. Men EMD bemerket at denne begrensningen tok sikte på å beskytte andres «omdømme og rettigheter», jf. artikkel 10, 2. ledd. EMD påpekte at Norge har foretatt en grundig og balansert vurdering av ytringsfriheten opp mot retten til å ha fred i privatlivet og retten til ikke å bli ærekrenket. Domstolen konkluderte med at klagen var åpenbart grunnløs. Norge hadde ikke brutt menneskerettighetene ved at vi har skl. § 3-6 i vårt lovverk, selv om denne bestemmelsen begrenser ytringsfriheten.

rre

kt

ur

le st

Avisa Nordland mot Norge (Den europeiske menneske­retts­dom­ stolen, EMD, 2018)

Oppgaver

1. Repetisjon

a) Nevn noen eksempler på politiske og sivile menneskerettigheter og

ko

noen eksempler på økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

b) Hva innebærer bestemmelsene om religionsfrihet for deg? c) I hvilke sammenhenger har Norge eller andre land benyttet seg av

muligheten til å begrense religionsfriheten?

ke

d) Hvilke vilkår må etter EMK 10 annet ledd være oppfylt for å tillate

skranker på ytringsfriheten?

2. Refleksjon

Ik

a) Hvorfor tror du at ytringsfriheten beskytter personer, men ikke

ideer, religioner, symboler etc.?

b) Les åpningssitatet i kapitlet: På hvilken måte kan begrensninger i

ytringsfriheten true demokratiet?

166 | 4 menneske­rettigheter og personvern


c) Hvorfor tror du autoritære regimer som regel ønsker å begrense

4.3

Urfolk og menneskerettighetene

le st

ytringsfriheten og kontrollere det offentlige ordskiftet?

Ik

ke

ko

rre

kt

ur

Urfolk, eller urbefolkning, viser til folkegrupper som bodde i et område før kolonialisering og maktovertakelse fant sted. Det finnes ikke noen nøyaktig definisjon av begrepet urfolk, men selve opplevelsen er et viktig element: Urfolk understreker selv sin identitet som urfolk og ser på gruppetilhørigheten som viktig. Litt avhengig av hvordan en ser det, er det mellom 250 og 350 millioner mennesker i verden i dag som tilhører urfolk. Kjente urfolksgrupper er inuitter og den amerikanske urbefolkningen, samer, aboriginere og maorier. Felles for urfolk er gjerne at tidligere herredømme over naturressurser og landområder er redusert eller fjernet. Dette samsvarer med ILO-konvensjon

167 | 4 menneske­rettigheter og personvern

Aboriginer er en betegnelse for urfolket som bodde i Australia og Tasmania før den britiske koloniseringen. Aboriginerne ble lenge forfulgt og undertrykt av majoritetsbefolkningen. Selv i dag sliter det australske urfolket med ettervirkninger i form av utfordringer knyttet til helse, utdanning, fattigdom, bosetting og arbeidsledighet.


169, der det i artikkel 1 er fremhevet at urfolk har det til felles at de «skiller seg fra andre deler av det nasjonale fellesskap», og at de «bebodde landet» før «erobring eller kolonialisering fant sted». Urfolkene er ofte i utsatt posisjon. De bærende elementene i deres kultur, som språk og skikker, står gjerne i en truet stilling. Derfor har landene gått sammen for å gi et ekstra menneskerettighetsvern til urfolk.

ILO-konvensjon 169, art. 1

le st

Det er spesielt tre dokumenter som verner om urfolk og stammefolk: • FNs erklæring om urfolks rettigheter (urfolkserklæringen) (2007) • ILO-konvensjon 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (1957, tiltrådt av Norge i 1990) • FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) (1966)

kt

ur

Selv om disse konvensjonene verner urfolk, har naturligvis individer som tilhører et urfolk, nøyaktig det samme grunnleggende vernet etter «de vanlige» menneskerettighetene som alle andre mennesker (som ikke er medlemmer av grupper som kan betegnes urfolk). Vi kan si at urfolksrettighetene kommer i tillegg til de øvrige menneskerettighetene. Dette er understreket i urfolkserklæringen artikkel 1: Urfolk har, som kollektiv og individ, rett til å nyte fullt ut godt av alle de menneskerettigheter og grunnleggende friheter som anerkjennes i De forente nasjoners pakt, Verdenserklæringen om menneskerettighetene og internasjonale menneskerettighetsbestemmelser.

rre

Urfolkserklæringen art. 1

1. Alle folk har selvbestemmelsesrett. I kraft av denne rett bestemmer de fritt sin politiske stilling, og fremmer fritt sin egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling. 2. Alle folk kan for sine egne formål fritt råde over sine naturrikdommer og -forekomster, så langt dette ikke setter til side forpliktelser som følger av internasjonalt økonomisk samarbeid, basert på prinsippet om gjensidig nytte og folkerettens regler. I intet tilfelle må et folk bli berøvet sitt eget eksistensgrunnlag.

Ik

ke

SP art. 1

ko

Norge og andre land der det finnes urfolk, har forpliktelser til å sikre urfolkenes rettigheter, jf. SP art. 1:

SP art. 27

Forpliktelsene er utdypet i art. 27: I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med

168 | 4 menneske­rettigheter og personvern


andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.

Etter urfolkserklæringen kan to konkrete rettighetsbestemmelser trekkes frem: Urfolkserklæringen art. 8 og art. 13

le st

Artikkel 8. Urfolk og individer tilhørende urfolk har rett til ikke å bli utsatt for tvangsassimilering eller å få ødelagt sin kultur.

ur

Artikkel 13. Urfolk har rett til å gjenopplive, bruke og utvikle sin historie, sitt språk, sine muntlige overleveringer, sine filosofier, sitt skriftsystem og sin litteratur, og å videreføre samme til nye generasjoner, og har også rett til å fastsette og beholde sine egne navn på og betegnelser for lokalsamfunn, steder og personer.

kt

NORGE

rre

I Norge har samer status som urfolk. Før drev staten en fornorskingspolitikk (tvangsassimilering) overfor samene. Ved hjelp av ulike virkemidler var det om å gjøre å få samene til å bli «norske». Denne politikken, som nå er forlatt, hadde trekk ved seg som klart var i strid med de forpliktelsene som er nevnt i regelverkene ovenfor. Kong Harald 5. sa det slik i 1997 ved åpningen av Sametinget:

Ik

ke

ko

«Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer. Samisk historie er tett flettet sammen med norsk historie. I dag må vi beklage den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskningspolitikk.»

169 | 4 menneske­rettigheter og personvern

Sametinget ï Karasjok (Kárášjohka) arbeider for at samene skal få sikret og utviklet sine språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.


le st

I samsvar med at alle folk har «selvbestemmelsesrett», jf. SP artikkel 1, ble Sametinget opprettet i 1989. Sametinget er et folkevalgt organ som skal sikre den samiske befolkningen politisk representasjon og medvirkning. Dette stemmer godt med blant annet rettighetene i SP artikkel 27, som sikrer urfolks rett til å «dyrke sin egen kultur» og til å «bruke sitt eget språk». Det er antatt at det er rundt 40 000 samer i Norge, og av disse har ca. 18 000 skrevet seg inn i manntallet og har dermed rett til å stemme ved sametingsvalg. Sametinget ble opprettet ved sameloven (lov av 12. juni 1987), og Stortinget brukte anledningen til å fremheve samenes stilling og rettigheter. Med lovens ordlyd: § 1-1. Lovens formål Lovens formål er å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Loven gjelder med de begrensninger som følger av ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter.

kt

ur

Sameloven § 1

rre

§ 1-2. Sametinget Den samiske folkegruppe skal ha et eget landsomfattende sameting valgt av og blant samene.

Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

I sammenheng med urfolks rettigheter er språket spesielt viktig med tanke på den betydningen språket har som identitets- og kulturbærer, jf. urfolkserklæringen artikkel 13 som slår fast at «urfolk har rett til å» bruke «sitt språk». Det samiske språket tilhører den finsk-ugriske gruppen av den uralske språkfamilien og er ikke beslektet med norsk (som tilhører den germanske gruppen av den indoeuropeiske språkfamilien). Hele kapittel 3 i sameloven er viet til samisk og sikrer blant annet at samisk kan brukes i kommunika-

Ik

ke

Grunnloven § 108

ko

Også i Grunnloven er samenes rettigheter fremhevet, se § 108 (som bruker samme formulering som sameloven § 1-1):

170 | 4 menneske­rettigheter og personvern


sjonen med det offentlige og i rettsvesenet. Undervisning i språket er særlig viktig, og det heter i § 3-8: Enhver har rett til opplæring i samisk.

Sameloven § 3-8

I urfolkserklæringen artikkel 13 er det fremhevet, som vi ser, at urfolk skal ha rett til «egne navn» på «lokalsamfunn og steder». I samsvar med dette heter det i loven om stedsnavn (stadnamnlova av 18. mai 1990) § 1, 2. ledd: Stadnamnlova § 1, 2. ledd

le st

Lova skal sikre omsynet til norske, samiske og kvenske stadnamn i samsvar med nasjonalt lovverk og internasjonale avtalar og konvensjonar.

ur

Kvener (noen ganger betegnet som norskfinner eller finskættede) er anerkjent som minoritetsfolk i Norge, men har ikke status som urfolk.

1. Repetisjon

kt

a) Hva er et urfolk?

b) Hvilke tre dokumenter gir urfolk særlig vern?

rre

c) Hvorfor tror du retten til å bevare språk og kultur er viktig for urfolk? d) Hvorfor var fornorskingspolitikken mot samene i strid med forplik-

telsene i disse konvensjonene?

e) Gjør rede for noen konkrete tiltak som Norge har gjort for å gi den

samiske befolkningen det vernet de har krav på som urfolk. 2. Refleksjon

ko

f) Hvem er kvenene, og hvilken status har denne gruppen i Norge? a) Hvorfor tror du urfolk har vært spesielt utsatt for overgrep fra

majoritetsbefolkningen?

ke

b) Hvorfor tror du tilgang til beiteområder er så viktig for norske

Ik

samer?

171 | 4 menneske­rettigheter og personvern


le st ur kt rre Personvern

ko

4.4

INNLEDNING

Ik

ke

Så å si alle virksomheter, både offentlige og private, behandler opplysninger om enkeltindivider. Omfanget varierer enormt. Noen virksomheter, for eksempel en frisørsalong, har kanskje navn, telefonnummer og e-postadresse på noen få stamkunder. Andre, som skolen du går på eller kommunen du bor i, sitter gjerne med detaljert informasjon om hundrevis eller tusenvis av personer. Store internasjonale selskaper som Facebook (Meta Platforms, Inc.) og Google sitter på data om ikke millioner, men milliarder av mennesker. Etter hvert som datalagring av opplysninger om oss skjer i større og større skala, og smarttelefoner, internett og sosiale medier brukes av «alle», har det kommet behov for et helhetlig regelverk som tar sikte på å beskytte dataene, men som samtidig åpner for fornuftig bruk.

172 | 4 menneske­rettigheter og personvern


GDPR. EUS PERSONVERNLOVGIVNING SOM OGSÅ GJELDER I NORGE

PERSONVERN – HVA ER DET?

ur

le st

Dette er bakgrunnen for EUs personvernforordning. Forordningen ble satt i kraft i mai 2018. En forordning er som en lov i EU. Forordningen, som kalles GDPR, gjelder også for Norge. Dette følger av at Norge er med i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). GDPR gjelder altså i hele EU-/EØS-området, som Norge er en del av. Størstedelen av Europa har derfor felles grunnleggende personvernregler. Forordningen gjelder alle virksomheter, både for de helt små virksomhetene og for de helt store. GDPR gjelder i utgangspunktet europeiske virksomheter, men regelverket gjelder også i en viss utstrekning for virksomheter som opererer i EU, og gjelder derfor for eksempel Google, selv om det er et amerikansk selskap.

ko

GDPR

rre

kt

Hva er personvern? GDPR skal sikre et godt personvern i Europa. Men begrepet personvern er ikke definert i GDPR eller i lovverket. Men en vanlig definisjon, som også Datatilsynet bruker, er denne: Personvern handler om retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger.

Ik

ke

GDPR, regelverket om personvern som gjelder i Norge, er fra EU. Forordningen om personvern, som formelt heter Regulation (EU) 2016/679 of the European Parliament and of the Council of 27 April 2016, kalles General Data Protection Regulation. Ofte brukes bare forkortelsen GDPR, som vi også skal bruke her. Tittelen på forordningen kan oversettes til Det generelle regelverket om informasjonsbeskyttelse. GDPR er innlemmet i norsk lov gjennom § 1 i personopplysningsloven (lov av 18. juni 2018), som trådte i kraft 20. juli 2018. Norge er forpliktet til å følge reglene i forordningen som følge av EØS-avtalen, så loven gjør rett og slett GDPR til norsk lov. Når vi i det følgende redegjør for regler som følger av GDPR, vil disse derfor samsvare med norsk rett. Regelverket på dette området ligger både på datatilsynet.no og lovdata.no.

173 | 4 menneske­rettigheter og personvern


Del av EUs fire friheter

le st

Når alle landene i EU/EØS har samme personvernregler, innebærer det at alle data om personer kan flyttes fritt over fra et EU-/EØS-land til et annet, fordi personen har nøyaktig samme personvernbeskyttelse overalt i EU-/EØS-området. Dette, i sin tur, gjør det mulig å ha fri flyt av arbeidskraft innenfor hele dette området. Når en arbeidstaker har akkurat likt personvern i for eksempel Norge og Portugal, eksisterer det derfor (i prinsippet) ingen personvernmessige hindringer for at en person kan flytte, og at opplysningene om denne personen blir behandlet på en god måte der personen oppholder seg. GDPR sikrer derfor fri flyt av arbeidskraft (arbeidstakere), som er en helt grunnleggende idé bak EU og en del av de fire friheter. De tre andre er fri flyt av varer, fri flyt av kapital og fri fly av tjenester.

ur

Det er særlig i forbindelse med elektronisk bruk av personopplysninger at personvernet kommer inn. Personvern er med på å sikre retten til privatliv, som er en menneskerettighet, jf. EMK art. 8. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.

kt

EMK artikkel 8

HÅNDHEVING

Det er Datatilsynet som har hovedansvaret for personvernspørsmål i Norge. Datatilsynet er et uavhengig forvaltningsorgan. Alle landene i EU/EØS har sitt eget datatilsyn. Personvernnemnda er klageorgan for vedtak fattet av Datatilsynet.

Ik

ke

Prinsippet om konfiden­ sialitet er for eksempel svært viktig når en behandler sensitive pasientopplysninger.

ko

rre

En kan se det slik at personvern er en moderne, selvstendig rettighet, som trolig ikke har «rang» som menneskerettighet i seg selv, men at enkelte sider ved personvernet bidrar til å sikre enkelte menneskerettigheter, og da spesielt retten til privatliv.

174 | 4 menneske­rettigheter og personvern


HOVEDHENSIKTEN MED REGLER OM PERSONVERN Personvernreglene skal, helt overordnet, sikre og fremme tre prinsipper eller hensyn:

› 1 Konfidensialitet

le st

Dataene om deg og meg skal ikke komme på avveier. De skal bare ses og brukes av dem som har rett til det. La oss si at et legekontor sitter på pasientjournalen til Marte Kirkerud. Her er det private og sensitive opplysninger om Marte Kirkerud. Kravet til konfidensialitet innebærer at opplysningene ikke skal deles med uvedkommende, fordi de er private. Dette er kjernen i personvernet. Prinsippet om konfidensialitet bidrar til at retten til privatliv blir respektert.

Prinsippet om konfidensialitet

› 2 Tilgjengelighet

ke

ko

rre

kt

ur

Reglene som gjelder personvern, skal imidlertid også sørge for at opplysningene er tilgjengelige når det er bruk for dem. Hvis vi hadde «overdrevet» punkt nr. 1, konfidensialitet, kunne vi for eksempel sagt at absolutt alle pasientopplysninger bare skal skrives på papir og ikke på data, og at papirene skal være låst inn i en fjellhall til enhver tid. Det hadde blitt veldig god konfidensialitet. Men det hadde vært svært upraktisk – og dessuten farlig. Legene og annet helsepersonell har et faglig begrunnet behov for å ha rask tilgang til opplysningene. Dette er til den registrertes fordel. Slik er det også i alle andre bransjer og samfunnsområder: Personopplysningene skal være tilgjengelige for regnskapsføreren som kjører lønn, for hjemmehjelpen som skal gi pleie, for advokaten som jobber med en sak, og for læreren som gir undervisning til elevene. Økt tilgjengelighet gir naturligvis økt risiko for at opplysninger kan komme på avveier. Det gjelder å finne gode rutiner og systemer som avveier konfidensialitet og tilgjengelighet på en god og praktisk måte. Som vi ser, må hensynet til personvernet veies opp mot andre hensyn.

Prinsippet om tilgjengelighet

› 3 Riktighet

Ik

Det tredje hensynet eller prinsippet er at personopplysninger skal være korrekte. Eksempel: Hvis Marte har astma og dessuten nøtteallergi, skal det ikke stå i pasientjournalen at Marte har diabetes og ryggproblemer. Hvis Fariha har karakteren 5 i engelsk muntlig, skal det ikke være registrert at hun har 3, osv. Det som en virksomhet har lagret om en person, skal være riktig. Det er virksomheten som skal passe på at disse hensynene blir ivaretatt.

175 | 4 menneske­rettigheter og personvern

Prinsippet om riktighet


RETTIGHETER OG PLIKTER ETTER GDPR

1. 2. 3. 4.

Den behandlingsansvarlige Den registrerte Behandling Personopplysninger

le st

Hvilke personvernrettigheter har du? Og hvilke plikter har den virksomheten som sitter på opplysningene om deg? For å svare på det må vi se kort på fire sentrale begreper i GDPR, nemlig:

Poenget med GDPR er å sette plikter for den behandlingsansvarlige om at behandling av personopplysninger om den registrerte skal skje på en god og riktig måte som fremmer personvern.

ur

Den behandlingsansvarlige

kt

Den behandlingsansvarlige er virksomheten som samler inn og bruker opplysningene om oss, og som bestemmer formålet med å lagre opplysningene. GDPR artikkel 4, nr. 7 sier det slik: «behandlingsansvarlig»: en fysisk eller juridisk person, en offentlig myndighet, en institusjon eller ethvert annet organ som alene eller sammen med andre bestemmer formålet med behandlingen av personopplysninger og hvilke midler som skal benyttes […].

rre

GDPR art. 4, nr. 7

Ik

ke

ko

Organisasjonsformen har ingenting å si. Både aksjeselskaper, enkeltmannsforetak, statsforetak osv. er omfattet. Nedenfor står det noen eksempler på virksomheter som er behandlingsansvarlige: - Tannlege Silje Halvorsen. Har helseopplysninger om 1 800 pasienter. - Regnskapsfirmaet Tallhåndtering AS. Har skatte- og lønnsopplysninger om 6 200 mennesker. - Lillevik kommune. Har gjennom skoler, NAV, hjemmetjenester osv. detaljerte og sensitive personopplysninger om 36 000 mennesker.

Det er virksomheten som bestemmer «hvilke midler som benyttes», det vil blant annet si hvilke datasystemer (for eksempel Word eller OpenOffice) og lagringsmedier som «omgir» opplysningene. Det er den behandlingsansvarlige som har ansvar og plikter etter regelverket.

Den registrerte Det heter i GDPR artikkel 4, nr. 1:

176 | 4 menneske­rettigheter og personvern


«den registrerte»: en identifiserbar fysisk person er en person som direkte eller indirekte kan identifiseres […].

GDPR art. 4, nr. 1

le st

«Den registrerte» er personer som kan identifiseres som individer. Kort sagt: Dette er du og jeg og alle andre. Hvis kundelisten til teleselskapet inneholder 100 000 personer, er det 100 000 mennesker som er «den registrerte» i dette registeret. Merk at bare en «fysisk person» er «den registrerte» i GDPRs forstand (og ikke for eksempel et firma). Det er bare når vi direkte (for eksempel gjennom et navn) eller indirekte (for eksempel gjennom skiltet på mopeden din) kan identifiseres som individ, at vi er å betrakte som registrert. Hvis vi er helt uidentifiserbare, er vi ikke registrert. Det er «den registrerte» som har rettigheter etter GDPR.

ur

Behandling

kt

Det er når dataene om oss på en eller annen måte blir brukt — blir behandlet — at personvernspørsmål kommer inn i bildet. En «behandling» er det som «den behandlingsansvarlige» faktisk gjør med opplysningene om «den registrerte». GDPR artikkel 4, nr. 2 lyder slik:

GDPR art. 4, nr. 2

ko

rre

«behandling»: enhver operasjon eller rekke av operasjoner som gjøres med personopplysninger, enten automatisert eller ikke, f.eks. innsamling, registrering, organisering, strukturering, lagring, tilpasning eller endring, gjenfinning, konsultering, bruk, utlevering ved overføring, spredning eller alle andre former for tilgjengeliggjøring, sammenstilling eller samkjøring, begrensning, sletting eller tilintetgjøring […].

Ik

ke

Som vi skjønner, kan en «behandling» av opplysninger være «alt»: Både innsamling, lagring og utlevering av opplysninger er «behandling». Når du («den registrerte») legger inn opplysninger om deg selv på Dine Sider på hjemmesiden til Lånekassen, «den behandlingsansvarlige», vil disse opplysningene blant annet bli samlet inn, lagret og brukt (til å gi deg riktig lån og stipend). Med GDPR: Lånekassen har da foretatt en «behandling» som blant annet består av «innsamling», «lagring» og «bruk».

Personopplysninger Personopplysninger er definert i GDPR artikkel 4, nr. 1, som lyder: […] «personopplysninger» enhver opplysning om en identifisert eller identifiserbar fysisk person.

177 | 4 menneske­rettigheter og personvern

GDPR art. 4, nr. 1


Deretter er det gitt en rekke eksempler på personopplysninger: […] et navn, et identifikasjonsnummer, lokaliseringsopplysninger, en nettidentifikator eller ett eller flere elementer som er spesifikke for nevnte fysiske persons fysiske, fysiologiske, genetiske, psykiske, økonomiske, kulturelle eller sosiale identitet.

le st

Dette betyr at alt som kan identifisere en person, er personopplysninger. Begrepet er altså svært vidt. De mest vanlige personopplysningene vil være navnet og personnummeret ditt, men også for eksempel snapchat-id-en din (som jo er en «nettidentifikator»), telefonnummeret ditt (som faller inn under «identifikasjonsnummer») eller et passfoto (som inneholder «elementer som er spesifikke» for deg) er personopplysninger.

Rettigheter og plikter

kt

ur

Nå som vi kjenner begrepene, vender vi tilbake til hvilke rettigheter og plikter som gjelder. Vi skal se på noen hovedprinsipper og bruke Lånekassen som eksempel på en behandlingsansvarlig og en elev som eksempel på den registrerte.

rre

1 Prinsippet om at behandlingen skal være lovlig Det er ikke fritt frem for å samle og lagre personopplysninger. All behandling skal være lovlig. Behandlingen er lovlig når den er basert på samtykke eller på annet grunnlag.

ko

› Samtykke

Du har som utgangspunkt rett til at personopplysningene om deg ikke blir behandlet, dersom du ikke har samtykket. GDPR artikkel 6 sier det slik: Behandlingens lovlighet 1. Behandlingen er bare lovlig dersom og i den grad minst ett av følgende vilkår er oppfylt: a) den registrerte har samtykket til behandling av sine personopplysninger for ett eller flere spesifikke formål.

Ik

ke

GDPR art. 6

Samtykket skal være uttrykkelig, og du kan trekke det tilbake ( jf. artikkel 7). Det innebærer at du skal få vite at personopplysningene blir behandlet, og at du tydelig uttrykker at det er greit. De fleste seriøse nettsteder som samler inn opplysninger fra deg, gir deg mulighet til å samtykke til (eller å avslå) bruken av personopplysninger.

178 | 4 menneske­rettigheter og personvern


le st ur kt rre

ko

Eksempel: Når du søker om lån eller stipend fra Lånekassen, samtykker du i at de bruker opplysninger om deg i forbindelse med selve lånet. Lånekassen melder også fra om at hjemmesiden deres, i likhet med de fleste hjemme­ sider, bruker såkalte cookies (som er personopplysninger), jf. formuleringen på lanekassen.no: «Lanekassen.no bruker informasjonskapsler (cookies) for å kunne gi deg en bedre brukeropplevelse.» Også her kan du samtykke.

Ik

ke

Annet lovlig grunnlag Selv om hovedregelen er at vi må gi samtykke for at noen har rett til å behandle opplysninger om oss, er det mange og omfattende unntak. For eksempel har Skatteetaten og NAV lov til å behandle opplysninger om oss i forbindelse med skatt og trygd, leger og tannleger har rett og plikt til å lagre opplysninger om oss i journaler, og arbeidsgivere må ha rett til å behandle opplysninger om sine arbeidstakere i den grad det er nødvendig for at jobben skal bli gjort. En rekke unntak er angitt i GDPR artikkel 6 nr. 1, bokstav b) til f ). Og etter § 23 i utdanningsstøtteloven har Lånekassen rett til å hente

179 | 4 menneske­rettigheter og personvern

Når vi bruker sosiale medier, gir vi inter­ nasjonale selskaper tilgang til enormt mye informasjon. Mye av dette er personopplysninger.


inn opplysninger om deg fra andre kilder. Lånekassen har derfor «dobbelt opp» av lovlig grunnlag.

ur

le st

2 Prinsippet om at behandlingen skal ha et uttrykkelig og legitimt formål Den som skal behandle opplysninger om oss, skal ha en spesifikk grunn, og denne grunnen skal være i samsvar med etiske normer. Opplysningene vi gir fra oss, skal dessuten ikke brukes til nye formål som strider mot de opprinnelige. Hva ligger i dette? Når vi gir fra oss opplysninger til Lånekassen, har Lånekassen et formål, nemlig å betale ut lån og stipend. Dette er en spesifikk hensikt, som åpenbart er legitim og god. Da er behandlingen i orden. Hvis Lånekassen – noe de aldri ville, men vi tenker det likevel – plutselig solgte opplysningene om deg og andre elever til et russefirma, slik at de kunne «skreddersy» markedsføringen sin overfor deg og de andre, ville denne utleveringen fra Lånekassens side ikke være forenlig med det opprinnelige formålet. Utleveringen ville vært ulovlig.

rre

kt

3 Prinsippet om dataminimering Den behandlingsansvarlige skal aldri hente inn mer opplysninger enn det som er nødvendig for å dekke formålet. I vanlige tilfeller trenger vi ikke oppgi helseopplysninger til Lånekassen, og de trenger det heller ikke for å gjøre det som er formålet med behandlingen, nemlig å administrere lån og stipender til elever og studenter.

ko

› 4 Prinsippet om lagringsbegrensning

ke

Prinsippet om lagringsbegrensning innebærer at den behandlingsansvarlige skal slette personopplysninger (eller anonymisere dem) når opplysningene ikke lenger behøves for formålet de ble innhentet for. Tanken er at personopplysninger ikke bare skal hope seg opp – det er dårlig personvern. Alle kan kreve innsyn i egne opplysninger og kreve at disse opplysningene slettes.

Ik

5 Prinsippet om åpenhet Vi som er de registrerte, kan føle at det er vanskelig å vite hvem vi skal henvende oss til hvis vi ser at personopplysningene våre ikke blir behandlet på en måte som vi kan forvente. Noe av formålet med GDPR var å gjøre den behandlingsansvarlige mer synlig og åpen, slik at terskelen blir lavere. Derfor er det blant annet bestemt at den registrerte skal få kontaktopplysningene til den behandlingsansvar-

180 | 4 menneske­rettigheter og personvern


Hjelp til sletting på nett – slettmeg.no

le st

Netthets, spredning av uønsket innhold og personopplysninger på sosiale medier er et økende problem. Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) er en uavhengig ideell organisasjon som hjelper deg med å få slettet nettinnhold. På nettsiden deres finner du blant annet informasjon om hvordan du kan slettes fra Snapchat, Twitter, Facebook og Instagram, og om hvordan du fjerner personrettede treff fra en søkemotor. Se hjemmesiden: slettmeg.no.

ur

lige. Dette kan løses på mange måter, for eksempel ved at det står tydelig på hjemmesiden hvem vi skal henvende oss til. GDPR legger vekt på at det skal være enkelt å fremme sine personvernrettigheter. All informasjon knyttet til personvern skal være formulert i et tilgjengelig språk. Dette fremgår av punkt 39 av fortalen (som er en slags innledning) til GDPR:

rre

kt

For fysiske personer bør det framgå klart og tydelig at personopplysninger om dem samles inn, benyttes, konsulteres eller på annen måte behandles, og i hvilket omfang de behandles eller vil bli behandlet. Prinsippet om åpenhet krever at all informasjon og kommunikasjon i forbindelse med behandling av nevnte personopplysninger er lett tilgjengelig og lettfattelig, og at språket som brukes, er klart og enkelt.

Oppgaver

ko

Se også datatilsynet.no for mer om GDPR og om personvern.

ke

1. Hvorfor gjelder EUs personvernlovverk GDPR også i Norge? 2. Forklar begrepet personvern. 3. Hvilken sammenheng er det mellom personvern og menneskerettighe-

Ik

ter?

4. Hva ligger i de tre hensynene som er sentrale i personvernet: konfiden-

sialitet, tilgjengelighet og riktighet?

181 | 4 menneske­rettigheter og personvern

GDPRs fortale pkt. 39


5. Hva regnes som personopplysninger etter GDPR? 6. Når er innsamling av personopplysninger ulovlig? Gi eksempler. 7. Kan Lånekassen selge dine personopplysninger til firmaet «Russekon-

gen» som selger russeutstyr? 8. Nevn de viktigste prinsippene for innsamling av personopplysninger. 9. Rett til å slette?

le st

a) Kari var i sin ungdom «støttemedlem» på treningssenteret Flex.

no. Nå vil hun slette alle spor fra dette medlemskapet. Men daglig leder Rolf Fleksnes protesterer og sier at han trenger informasjon om medlemmene for å kjøre statistikk. Kan Kari kreve sletting, og hvordan kan hun gå frem?

b) Ulv Andersen er tidligere aktivt medlem av et radikalt innvandrings-

kt

ur

kritisk miljø. Dette angrer han nå bittert og vil slette alle spor som kan knytte ham til dette miljøet. Kan han kreve at organisasjonen sletter alle sporene etter ham? Kan han videre be medier som over årene har dekket miljøet, om å slette alle digitale opplysninger som kan identifisere ham? Begrunn svaret.

10. Utforsk: Gå inn på www.dubestemmer.no. Der finner du definisjoner

rre

på sentrale begreper i forbindelse med personvern belyst med eksempler fra virkeligheten. Se gjennom begrepene. Velg deretter ut og gjør en eller flere oppgaver som er relevante for deg.

ko

Langsvar – avsluttende oppgaver 1. Oppgave med flere momenter:

Ik

ke

Treningssenteret FitExperts ligger på beste vestkant i Lillevik. Senteret er kjent for god personlig oppfølging, en vennlig atmosfære og et bredt treningstilbud som inkluderer digitale timer. FitExperts er en av få Lillevik-bedrifter som har overlevd de siste årenes tøffe økonomi. Suksessen skyldes at fornøyde kunder har akseptert høye priser og en bindingstid for medlemskap på hele fem år. Senteret har også bare én konkurrent, nemlig LavprisLarsens Kjellergym. Mange lillevikere jobber fast eller freelance i FitExperts, som med kommunens egne ord er byens «hjørnesteinsbedrift».

182 | 4 menneske­rettigheter og personvern


a) Senterets nyeste medlem, Dan Denver, liker styrkearealet på

ke

ko

rre

kt

ur

le st

FitExperts godt. En ettermiddag dukker Dan opp med en T-skjorte der det står «I’m an ass man!» til et bilde av en fersken. Han spør kvinnelige medlemmer om hva de synes om T-skjorten, og komplimenterer rumpa deres. Dan gjør selv sjelden styrkeøvelser, men sitter ofte overfor kvinnelige medlemmer og stirrer på rumpa deres. Senteret mottar svært mange klager fra både kvinnelige og mannlige medlemmer på T-skjorten og Dans opptreden i den. Et ras av medlemmer ønsker å melde seg ut som følge av dette, men får beskjed om at medlemsavtalen utelukker utmelding før bindingstiden er over. Bindingstiden er absolutt, uten unntak, selv ved for eksempel idrettsskader, flytting til en annen by eller uønsket treningsmiljø. Senterledelsen konfronterer Dan og sier at han må endre oppførsel og slutte å bruke T-skjorten på senteret. Dan sier at han godt kan slutte å stirre på og komplimentere rumper, men nekter å slutte å bruke T-skjorten. Han mener den går inn under hans ytringsfrihet, som FitExperts ikke kan innskrenke. Senterledelsen sier seg nødt til å bortvise Dan og avslutte medlemskapet om han nekter. De mener det er opp til dem å bestemme hva slags ytringsklima og uttrykte holdninger som er akseptert på deres treningssenter, på samme måte som det er opp til dem å bestemme kunst og dekor på veggene. Dan svarer at han ikke skjønner hvorfor T-skjorten hans, som i alle fall er artig, ikke skal være grei, mens det skal være helt greit at FitExperts definerer hva som er innafor og ikke. Kan FitExperts kreve at Dan ikke bruker T-skjorten på treningssenteret, og avslutte medlemskapet hans når han nekter dette, eller er dette et brudd på Dans ytringsfrihet? Kan FitExperts nekte medlemmer som har hatt medlemskap ved treningssenteret i mindre enn fem år, å si opp medlemskapet?

b) Dan ønsker oppmerksomhet rundt det at han ble kastet ut som

Ik

medlem av Lilleviks flotte, tolerante og populære treningssenter for å gå med en humoristisk T-skjorte. Han kontakter tv-kanalen TV2 med ønske om å få komme på intervju. Han vil fortelle sin historie og samtidig fremme sin politiske støtte til Donald Trump, den tidligere

183 | 4 menneske­rettigheter og personvern


amerikanske presidenten som er kjent for å bryte med «politisk korrekthet». TV2 forteller at de ikke anser saken for å ha nyhetsinteresse. Bryter TV2 Dans menneskerett til ytringsfrihet når de avviser ham som intervjuobjekt? c) Barnehagekontoret i Lillevik er den offentlige instansen i kommunen

Ik

ke

ko

rre

kt

ur

le st

som har ansvaret for å tildele borgernes småtasser barnehageplass. Barnehageplasser er imidlertid blitt mangelvare i den lille kommunen. Mange barnefamilier har flyttet tilbake til kommunen, samtidig som skatteinntektene har sunket og kommunebudsjettet blitt stadig trangere. Ressursmangel gjør at kommunen ikke klarer å tilby nok barnehageplasser. I en undersøkelse oppgir hele 50 % av barnefamiliene i kommunen at de ikke har barnehageplass. De ansatte på barnehagekontoret har i lengre tid måttet håndtere sinte og oppgitte borgere som har fått avslag på barnehagesøknaden sin. Leder for barnehagekontoret, Vanilla von Fürst, ser i september at de ansatte er så slitne av arbeidssituasjonen at hun beslutter at alle ansatte skal få en tidlig julegave av arbeidsplassen: personlig medlemskap i byens beste treningssenter, FitExperts. Dette mener Vanilla er bra for de ansatte, kommunen og borgerne på alle tenkelige måter ettersom dette vil gi både mer energiske ansatte og økt inntjening for Lilleviks hjørnesteinsbedrift. En av byens småbarnsforeldre, Maria Mo, er journalist i lokalavisen Liller’n. Hun får høre via sine kilder at barnehagekontoret prioriterer å finansiere medlemskap på et dyrt treningssenter for alle sine ansatte fremfor å finansiere de lovpålagte velferdsoppgavene til borgerne. Maria planlegger å avsløre den kritikkverdige pengebruken i Lilleviks barnehagekontor. Artikkelen er stort sett ferdigskrevet, men redaktøren i Liller'n, Linh Abil, sier at de må få dobbeltsjekket fakta. Redaktøren sender derfor en skriftlig forespørsel til barnehagekontoret om å få se Vanillas e-post til de ansatte der de underrettes om gaven. Innsynsforespørselen besvares av ordfører Roy Pihl Rotten og videresendes fra redaktør Linh til Maria. Ordføreren skriver at kommunen nekter innsyn i dette som er en intern sak mellom kommunen som arbeidsgiver

184 | 4 menneske­rettigheter og personvern


le st

og de ansatte som arbeidstakere. Videre skriver han at det overhodet ikke skal publiseres noe sted at barnehagekontoret har gitt denne gaven til sine ansatte. Redaktør Linh sier til Maria at hun er en nær barndomsvenn med ordfører Roy, og at hun har stor respekt for ham, så dette skal avisen høre på. Maria kan ikke unngå å føle seg kneblet og sensurert av ordførerens e-post og vurderer å publisere artikkelen på nett likevel, men får en uggen følelse med tanke på det nære vennskapet mellom sin redaktør og ordføreren. Hun synes for så vidt det er greit at kommunen anser dette som en intern sak og ikke ønsker å gi innsyn i e-posten til de ansatte, men hun reagerer likevel på at det er ordføreren som beslutter det.

kt

ur

Innebærer e-posten fra ordføreren et brudd på menneskerettigheter i Lillevik? Innebærer e-posten fra ordføreren et brudd på regler om saksbehandling i forvaltningen? Innebærer e-posten et brudd på offentleglova? 2. Religions- og ytringsfrihet. Tidligere gitt eksamensoppgave (høst

Ik

ke

ko

rre

2019): Sanne har nylig meldt seg inn i et nystartet politisk parti som har som sin kjernesak å få bort religionsundervisningen i grunnskolen. Partiet ble til etter at man noen måneder hadde aksjonert og demonstrert mot religionsundervisning i grunnskolen. Nå stiller Sanne som kandidat for sitt parti til kommunestyret i Lillevik kommune. Sanne ytrer seg ofte i sosiale medier, og i valgkampen la hun ut dette innlegget på Facebooksiden sin: «Religion skaper forskjeller mellom mennesker og har ingenting i skolene våre å gjøre. Skolen må være religionsnøytral.» Sanne har over 3000 følgere og venner på Facebook. Lillevik har 11 000 innbyggere. Etter valget får partiet til Sanne inn 3 av 35 representanter i kommunestyret. Sanne er én av dem. Etter et par måneder oppstår det en situasjon rundt en kommende sak i kommunestyret der kommunedirektøren mener at Sanne er inhabil som folkevalgt. Spørsmålet i saken er om kommunen skal finansiere egne busser til julegudstjenesten.

185 | 4 menneske­rettigheter og personvern


le st

Sanne er imot tilbudet om skolegudstjeneste og poster flere innlegg på sin egen Facebook-side før saken kommer opp i kommunestyret 3. november. Disse innleggene er ikke så krasse i ordbruken som det innlegget hun la ut i valgkampen, men kommunedirektøren mener hun er inhabil på grunn av den hissige språkbruken. Trosfrihet går også motsatt vei, sier Sanne, og henviser til at man også har rett til ikke å tro på noe. Dessuten har hun enda større grad av ytringsfrihet som folkevalgt, hun kan egentlig si hva hun vil. Kommunedirektøren henviser til forvaltningslovens bestemmelser om inhabilitet. Sanne er ikke så opptatt av lover og regler, men sier at hun har hørt at menneskerettigheter går foran alt. Drøft de rettslige problemstillingene oppgaven reiser.

ur

3. Personvern og retten til privatliv. Gå først inn på datatilsynet.no og søk

kt

på «kameraovervåking». Bruk Datatilsynets retningslinjer for kamera­ overvåking sammen med det du har lært om GDPR og personvern for å løse oppgavene: a) Tidligere gitt eksamensoppgave (høst 2017)

Ik

ke

ko

rre

Anders og Sana deltar i faget Rettslære 2 på Lillevik videregående skole. I det siste har skolen flere ganger opplevd at elever har utløst brannalarmen for å slippe undervisning. Flere frustrerte lærere som mister undervisningstid med elevene, har kontaktet rektor ved skolen. Brannvesenet sender en regning på kr 25 000 for hver utrykning til skolen. Nå må skolen prioritere å betale regninger til brannvesenet istedenfor å kjøpe nye lærebøker. For å få slutt på at elever utløser brannalarmen, har rektor bestemt at det skal innføres kameraovervåking i alle gangene på skolen. I tillegg til at det forhåpentligvis skal forhindre at elever utløser brannalarmen, er hensikten å sende regningen fra brannvesenet til den eleven som eventuelt utløser brannalarmen. Anders og Sana liker ikke å bli overvåket av kamera på skolen. De føler at retten til privatlivet er krenket. Det er bare noen få elever som utløser brannalarmen, og det er urettferdig at de ikke skal få gå i fred i gangene på skolen uten å føle seg mistenkeliggjort og over­ våket, mener de – friminuttene skal jo være elevenes fritid på skolen.

186 | 4 menneske­rettigheter og personvern


Anders og Sana har lært om retten til privatliv i rettslæretimen. De går til rektor på skolen og hevder at kameraovervåkingen må være i strid med både personopplysningsloven og menneskerettighetene. Rektor er ikke enig i det og mener at kameraovervåkingen er fullt ut lovlig når det er for å hindre at elever utløser brannalarmen.

le st

Drøft og vurder om bruken av kameraovervåking i dette tilfellet er lovlig. b) Tidligere gitt eksamensoppgave (vår 2018):

Ik

ke

ko

rre

kt

ur

På Storevik videregående skole er det oppdaget at det foregår salg av narkotiske stoffer mellom elevene på skolens område. På et fellesmøte med alle ansatte blir det bestemt at det skal monteres videokameraer som et forebyggende tiltak mot narkotikasalget. Videokameraene skal monteres i alle fellesarealene på skolens område. Rektor var først noe motvillig og usikker, men tenkte at det kunne være nyttig også for andre formål. I tillegg var læreren i rettslære på skolen positiv til tiltaket. Marte går i vg3 og er russ. Hun reagerer kraftig når hun ser videokameraene som er montert overalt på skolen. Da kan hun ikke ha det så gøy på russerampedagen, mener hun. Denne dagen blir vg1-elevene tradisjonelt dynket med vann av russen hvis de går med sko. Ved hjelp av videokameraene kan rektor sitte og se på dem gjennom hele russetiden, og det er helt uaktuelt, mener Marte. Hun googler og finner noe stoff om menneskerettigheter, personvern og rett til privatliv og tropper så opp på kontoret til rektor og legger fram argumentene sine. Men rektor gjennomskuer Marte. Hun vet at Marte er en urokråke, og hun avviser Martes påstander om at videokameraene brukes ulovlig. Drøft og vurder de rettslige problemene oppgaven reiser.

187 | 4 menneske­rettigheter og personvern


Det prinsipielle utgangspunkt [...] må være at saksbehandlingen gir en garanti for at forvaltningen treffer riktige avgjørelser.

ke

ko

rre

kt

ur

le st

Odelstingsproposisjon nr. 38, 1964–65, s. 9 (forarbeid til forvaltningsloven)

Ik

LÆREPLANMÅL: ELEVEN SKAL KUNNE •

Utforske rettsforholdet mellom individ og offentleg forvaltning og bruke sentrale reglar om saksbehandling


rre

kt

ur

le st

5

Ik

ke

ko

FORVALTNINGS­ RETT OG MILJØ


Kapitlet tar opp konkrete spørsmål Hva er forvaltningen?

Hva er et forvaltningsorgan? Hva betyr det at forvaltningen utøver myndighet? Hvem er «part» i en forvaltningssak? Hva er et enkeltvedtak?

le st

Hva er habilitet?

Hvilke regler gjelder for saksbehandlingen i enkeltsaker?

Hvorfor bør domstolene ha kontroll med forvaltningen?

ur

› › › › › › › ›

kt

Innhold

5.1 INNLEDNING TIL FORVALTNINGSRETTEN............................................. 191

rre

Forvaltningens tre «ansikter».................................................................... 194 Hva er et forvaltningsorgan?. . ..................................................................... 197 Hvordan er forvaltningen organisert?......................................................... 198

5.2 HABILITET. ............................................. .................................................. 205 Habilitetsreglene. ........................................................................................ 207

ko

5.3 SAKSBEHANDLINGEN VED ENKELTVEDTAK..................................... 213

Alminnelige regler om saksbehandlingen.. .................................................. 214 Saksbehandlingsregler for enkeltvedtak.... .................................................. 218 Blir vedtaket ugyldig hvis saks­behandlings­reglene ikke er fulgt?. ................ 225

5.4 NÆRMERE OM ENKELTVEDTAKET: FORM, INNHOLD OG UNDERRETNING....................................................................................... 228

ke

Form – krav til skriftlig vedtak. .................. .................................................. 228 Krav til innhold og begrunnelse. ............... .................................................. 229 Underretning om vedtaket....................... .................................................. 230

5.5 OMGJØRING AV VEDTAK – KLAGE... .................................................. 233

Ik

Omgjøring................................................. .................................................. 233 Klage. .......................................................................................................... 235 Klage til Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen (Sivilombudet)........................................................................................... 238 Søksmål – domstolen prøver enkeltvedtaket. . ............................................ 238

5.6 OFFENTLEGLOVA. ................................ .................................................. 245 5.7 FORURENSNINGSLOVEN. ................... .................................................. 249 5.8 MILJØINFORMASJONSLOVEN........... 254 190.................................................. | 5 forvaltningsrett og miljø


5.1

Innledning til forvaltningsretten

Det norske samfunnet styres av myndighetene. Det følger av maktfordelingsprinsippet at makten er delt mellom tre myndighetsgrener. De tre grenene er suverene på hver sitt felt. De kan ikke gripe inn i hverandres ansvarsområder:

le st

1. Stortinget lager lovene — Grunnloven § 49 2. Domstolene dømmer — Grunnloven § 88 3. Regjeringen er øverste leder for den utøvende makt — Grunnloven § 3 Vi skal se nærmere på den utøvende makt, også kalt forvaltningen, i dette kapitlet.

kt

ur

Forvaltningen driver offentlig virksomhet, som for eksempel • skolen vi går på • politistasjonen der vi får pass • trafikkstasjonen der vi får førerkort • Lånekassen som gir stipend og lån til utdanning • sykehus og legevakt der vi får behandling

ko

rre

Denne listen kunne vært mye lengre fordi forvaltningen utfører alle offentlige oppgaver og gjøremål, bortsett fra Stortingets og domstolenes virksomhet

De viktigste lovene i forvaltningsretten FORVALTNINGSLOVEN, LOV AV 10. FEBRUAR 1967, FORKORTET FVL.

ke

Forvaltningsloven gir regler for god og forsvarlig behandling av enkeltsaker. Regjeringen har lagt frem utkast til ny forvaltningslov, men det er usikkert når en ny lov vil tre i kraft. OFFENTLEGLOVA, LOV AV 19. MAI 2006 NR. 16, FORKORTET OFFL.

Ik

Offentleglova skal sikre borgerne innsyn i forvaltningens praksis så langt det er mulig. Forvaltningen skal ikke kunne hindre borgerne innsyn etter eget forgodtbefinnende. Hovedregelen er at alle norske borgere skal ha innsyn i alle dokumenter, journaler og registre.

191 | 5 forvaltningsrett og miljø


Norges forvaltning – stor og velfungerende

le st

Samlet er forvaltningen, Stortinget og domstolene offentlig sektor. Norge har en stor og – i internasjonal sammenheng – velfungerende og stabil offentlig sektor. I Verdensbankens rangering av effektivitet i forvaltningen (governance effectiveness) er Norge blant de beste. Over 800 000 nordmenn arbeider i det offentlige. Det er ca. 30 % av arbeidsstyrken.

ur

Forvaltningen består av en rekke forvaltningsorganer, som for eksempel • regjeringen • departementene • fylkeskommunene og kommunene • politiet • Skatteetaten • Forsvaret

kt

Forvaltningen er hierarkisk bygd opp. Forvaltningen har altså en pyramidestruktur. Aller øverst i denne pyramiden er monarken. Dette følger av Grunnloven § 3: Den utøvende makt er hos kongen eller hos dronningen [...]

rre

Grunnloven § 3

ko

Det er bare et formelt utgangspunkt at kongen (eller dronningen) leder forvaltningen. Kongen har ingen personlig makt. I dag er det Kongens råd, det vil si statsministeren med regjering, som leder den utøvende myndigheten.

ke

Norges konge var hellig – frem til 8. mai 2018

Ik

I Grunnloven er det ofte vist til Kongen. Det er likevel hans råd, altså regjeringen som er ansvarlig. I Grl. § 5 het det: Kongens person er hellig; han kan ikke lastes eller anklages. Ansvarligheten påligger hans råd. I mai 2018 bestemte Stortinget at Kongen ikke lenger skal anses som hellig, og ordene «er hellig» ble derfor opphevet. Grl. § 5 lyder nå: Kongens person kan ikke lastes eller anklages. Ansvarligheten påligger hans råd.

192 | 5 forvaltningsrett og miljø


Vi sier at derfor at regjeringen står øverst i forvaltningshierarkiet. Regjeringen kan styre og instruere forvaltningsorganene lenger ned i hierarkiet, som vi kan se for oss som en pyramide.

Departementene, f.eks Kulturdepartementet

kt

ur

Språkrådet, Riksteateret, Kulturrådet, Medietilsynet, Norsk Rikskringkasting AS, Norsk Tipping A/S, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og mange flere

le st

Regjeringen

ko

rre

La oss ta Kulturdepartementet som eksempel. Regjeringen har Kulturdepartementet under seg som ett av 16 departementer (medregnet Statsministerens kontor). Under Kulturdepartementet ligger, i sin tur, en rekke forvaltningsorganer. Blant disse er Språkrådet, Riksteatret og Medietilsynet. Forvaltningen avgjør ofte saker som har stor betydning for den enkelte. Avgjørelsene kan ha form av tillatelser, påbud eller forbud. Både enkeltindivider, private firmaer og organisasjoner blir berørt av vedtak som forvaltningen gjør:

Ik

ke

• Får Ellen, elev, plass på utdanningsprogrammet Design og håndverk? • Får Hjørnet AS, pizzarestaurant, skjenkebevilling for øl? • Må Amiira, eiendomsinvestor, betale skatt av leiligheten hun har kjøpt og solgt? • Får Ivar, huseier, lov å rive garasjen? • Får Erik, elev med tilpasningsvansker, ekstraundervisning?

Disse sakene – og tusenvis av andre enkeltsaker som berører borgerne – blir avgjort av forvaltningen gjennom vedtak. Forvaltningsretten handler i første rekke om reglene for disse enkeltvedtakene. Kort sagt er formålet med reglene å sikre at vedtakene blir fattet på en god, korrekt og rettferdig måte.

193 | 5 forvaltningsrett og miljø


ur

le st

I Norge er det politiet som har myndighet til å utstede pass.

kt

FORVALTNINGENS TRE «ANSIKTER»

Forvaltningen forholder seg til deg og meg på tre forskjellige måter:

rre

1. Myndighetsutøvelse 2. Tjenestevirksomhet 3. Næringsvirksomhet

Myndighetsutøvelse

ke

ko

Myndighetsutøvelse skjer når offentlige myndigheter bruker makt. Denne makten må ha grunnlag i lov. Dette følger av legalitetsprinsippet, som vi behandlet i kapittel 1: Hvis offentlige myndigheter skal gripe inn overfor borgerne, må det foreligge hjemmel i lov. Dette er grunnlovsfestet, se Grl. § 113:

Ik

Grl. § 113

Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov. Bare når det foreligger grunnlag i lov, er maktbruken legitim.

Når myndighetene griper inn i våre liv, må de ha hjemmel eller kompetanse til å gjøre dette. Vi skiller mellom tre typer kompetanse: • Personell kompetanse • Materiell kompetanse • Prosessuell kompetanse

194 | 5 forvaltningsrett og miljø


› Personell kompetanse

Her er spørsmålet hvem som har rett til å utøve myndighet. Når Hanne Pereira-Simonsen skal ha norsk pass, må hun gå til politiet. Det står i passloven § 2: Politiet er ansvarlig myndighet for utstedelse av pass (passmyndighet).

I Norge er det politiet som har personell kompetanse til å utstede pass.

le st

› Materiell kompetanse

Her er spørsmålet hva myndigheten har kompetanse til å gjøre. Det følger av passloven § 2 at politiet kan utstede pass.

› Prosessuell kompetanse

kt

ur

Her er spørsmålet hvordan myndigheten kan gå frem når de bruker kompetansen de har fått. Når Hanne Pereira-Simonsen skal søke norsk pass, følger vilkårene av passloven § 3, der det står: Vilkår for rett til pass etter denne lov er at søkeren godtgjør sin identitet og sitt norske statsborgerskap.

Oppgaver

ko

rre

Om Hanne Pereira-Simonsen kan godtgjøre sin identitet og sitt norske statsborgerskap, da har hun krav på pass.

1. Vurder om politiet oppfyller de personelle, materielle og prosessuelle

vilkårene som følger av passloven når du søker politiet om pass. 2. Vurder om din lærer i rettslære oppfyller de personelle, materielle og

Ik

ke

prosessuelle vilkårene når han eller hun gir deg standpunktkarakter i faget.

Tjenestevirksomhet Vi snakker om tjenestevirksomhet når forvaltningen tilbyr tjenester og service til borgerne. Eksempler på offentlig tjenestevirksomhet:

195 | 5 forvaltningsrett og miljø


le st ur kt

Opphold i kommunale barnehager Skolegang Behandling på sykehus Eldreomsorg Merking av skjær og holmer for sikker ferdsel til sjøs Værmelding fra Meteorologisk institutt Ytelser fra NAV Radio- og fjernsynsprogram fra NRK

rre

• • • • • • • •

ko

Tog- og transporttilbud er både offentlig tjenestevirksomhet og forretningsdrift.

ke

Næringsvirksomhet

Ik

Stat og kommune driver også næringsvirksomhet i stor utstrekning. Selskaper som er eid av det offentlige, tilbyr sine produkter og tjenester mot betaling. Eksempler: • • • • •

Vy (tidligere NSB) Vinmonopolet Avinor Statskog Posten Norge

196 | 5 forvaltningsrett og miljø


le st

Som vi ser, er forvaltningen en samlebetegnelse på et stort apparat som har svært mange forskjellige oppgaver og roller i det norske samfunnet. Rollene og oppgavene kan dessuten gå over i hverandre: En offentlig virksomhet kan drive med både myndighetsutøvelse, tjenestevirksomhet og næringsvirksomhet. Vys tog- og transporttilbud, for eksempel, er tjenestevirksomhet i kombinasjon med forretningsdrift. Samtidig har Vy rett til å pålegge at for eksempel skilt og andre faremomenter for togtrafikken skal fjernes. Da driver de myndighetsutøvelse.

Refleksjon

kt

ur

Alle som bor i Norge, skal være registrert i Folkeregisteret. Hvilke fordeler gir det å være registrert i Folkeregisteret? Og hvordan kan jeg vite at du som leser denne boka, er registrert?

rre

HVA ER ET FORVALTNINGSORGAN?

Et forvaltningsorgan utfører offentlig virksomhet og omfatter for eksempel sykehus, universiteter og skoler. Et forvaltningsorgan er i forvaltningsloven § 1 definert slik:

ko

Som forvaltningsorgan reknes i denne lov ethvert organ for stat eller kommune.

ke

Dette er en vid definisjon som dekker alle statlige, fylkeskommunale og kommunale organer. Også private foretak kan regnes som forvaltningsorgan. Det heter i fvl. § 1, 3. punktum: Privat rettssubjekt regnes som forvaltningsorgan i saker hvor det treffer enkeltvedtak.

Ik

Det er sjelden at et privat rettssubjekt er et forvaltningsorgan. Et eksempel er private skoler som setter standpunktkarakterer på lik linje med offentlige skoler. I denne boka legger vi til grunn at et forvaltningsorgan er en del av stat eller kommune.

197 | 5 forvaltningsrett og miljø

Fvl. § 1


Oppgave Ta utgangspunkt i forvaltningsloven § 1: a) Hvordan begrunner du at skolen du går på og kommunen du bor i, er et

forvaltningsorgan? b) Hvordan begrunner du at trafikkskolen eller et fotballag ikke er et

le st

forvaltningsorgan?

HVORDAN ER FORVALTNINGEN ORGANISERT?

Statsforvaltningen

ur

Forvaltningen kan deles inn i statsforvaltningen (eller sentralforvaltningen) og lokalforvaltningen. La oss se nærmere på hvordan organiseringen er.

rre

Regjeringen

kt

Statsforvaltningen er den delen av offentlig sektor som består av regjeringen og departementer, direktorater og andre typer statlige virksomheter.

Regjeringen er det øverste forvaltningsorganet i Norge. Regjeringen er et råd. At regjeringen er et råd, også kalt kollegium, innebærer at regjeringen ikke er én person, men en gruppe med personer.

Dette råd skal bestå av en statsminister og i det minste syv andre medlemmer.

Regjeringen består i tillegg til statsministeren av et råd av statsråder som styrer hvert sitt departement. I 2022 har regjeringen til sammen 19 ministre. Regjeringen holder regjeringskonferanse hver uke. I regjeringskonferanser blir viktige saker drøftet og avgjort. I tillegg møtes regjeringen hos Kongen én gang i uken, nemlig hver fredag kl. 11.00. Dette kalles å møtes hos Kongen i statsråd. Der behandles gjerne forslag og saker som skal oversendes Stortinget. Ofte bestemmer også Kongen i statsråd når en lov som Stortinget har vedtatt, skal tre i kraft.

Ik

ke

Grunnloven § 12

ko

Dette følger direkte av Grunnloven, jf. § 12:

198 | 5 forvaltningsrett og miljø


le st ur kt

Departementene

rre

Departementene ledes av en minister. Det departementet eller saksområdet han eller hun leder, angir hvilken tittel ministeren skal ha. Kunnskapsministeren styrer Kunnskapsdepartementet, finansministeren Finansdepartementet og så videre. En minister kalles også en statsråd.

ke

ko

Departementene har mange oppgaver, blant annet • å være faglig sekretariat for den politiske ledelsen • å utarbeide regjeringens forslag til Stortinget • å utøve offentlig myndighet gjennom enkeltvedtak • å utøve offentlig myndighet gjennom å utforme forskrifter • å gjennomføre regjeringens politikk • å styre underliggende forvaltningsorganer (etatsstyring) • å styre statseide selskaper (eierstyring)

Ik

Ledelsen av et departement er dels politisk, dels administrativt. Statsråden, sjefen, har et politisk team rundt seg. Dette består av statssekretærer og politiske rådgivere. Hvis ministeren må gå av, for eksempel fordi valgresultatet gir en ny regjering, slutter også disse. Den administrative ledelsen, derimot, blir værende selv om den politiske ledelsen skiftes ut.

199 | 5 forvaltningsrett og miljø

Lysgården i bygg R5, Regjeringskvartalet i Oslo. Her holder en rekke departementer til i påvente av ferdig­ stillelsen av det nye regjeringskvartalet.


Forskjellen på et statsråd og en statsråd

le st

Ordet «statsråd» kan bety to forskjellige ting: Hvis det er et intetkjønnsord («et statsråd»), betyr det et møte som regjeringen har hos Kongen (Kongen i statsråd). For eksempel: «Statsrådet bestemte på fredag at forslaget til ny forvaltningslov skal sendes til Stortinget.» Hvis det er et hankjønnsord («en statsråd»), betyr det en minister. For eksempel: «Statsråden ringte til Magnus Carlsen og gratulerte ham med seieren i sjakk-VM.»

Direktorater og andre typer forvaltningsorganer

Lokalforvaltningen

kt

ur

Hvert departement har en rekke direktorater og andre forvaltningsorganer under seg. Utdanningsdirektoratet er for eksempel underlagt Kunnskapsdepartementet. Deres oppgave er å gi faglige råd og gjennomføre ulike tiltak. Et direktorat kan ha andre navn og betegnelser enn direktorat, for eksempel tilsyn, råd eller verk, slik som Finanstilsynet, Kulturrådet og Kystverket. Også høyskoler, universiteter og forskningsinstitusjoner hører til statsforvaltningen. Det gjør også statseide selskaper som Statskog og Norsk Tipping A/S.

ko

rre

Lokalforvaltningen jobber lokalt. Kommunene med underliggende etater som brannvesen og barneskoler er ett eksempel, fylkeskommuner med de videregående skoler et annet. Det samme er Statsforvalteren, som jobber på et regionalt nivå.

Virkeområdet for forvaltningsloven Forvaltningsloven gjelder i utgangspunktet for hele den norske forvaltningen. Loven gir regler om hvordan forvaltningen skal behandle saker.

ke

Det heter i forvaltningsloven § 1, 1. punkt:

Ik

Fvl. § 1, 1. pkt

§ 1. (lovens generelle virkeområde). Loven gjelder den virksomhet som drives av forvaltningsorganer når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov.

Vi ser at loven nevner «forvaltningsorganer» uten å skille på typen forvaltningsorgan (sentral- eller lokalforvaltning). Loven skjelner heller ikke mellom utøvelse av offentlig myndighet eller tjenesteyting. Lovreglene kommer derfor til bruk på all forvaltningsvirksomhet. Det er likevel unntak:

200 | 5 forvaltningsrett og miljø


le st

Forvaltningsloven minner om at det kan finnes lex specialis ( jf. kapittel 2). Hvis det er «bestemt i eller i medhold av lov» at forvaltningsloven ikke skal gjelde, vil reglene i forvaltningsloven vike for særlovgivningen. Og det finnes bestemmelser spredt rundt i lovverket som sier at forvaltningsloven ikke skal gjelde eller ikke skal gjelde fullt ut. Vi skal nevne noen eksempler på dette senere i kapitlet. Normalt vil forvaltningsloven gjelde for vedtak som blir gjort i forvaltningen, og dette er vårt utgangspunkt.

Oppgave

a) Ved oppkjøring for førerkort?

ur

Ta utgangspunkt i forvaltningsloven § 1. Gjelder forvaltningsloven i disse tilfellene: b) Ved fordeling av skoleplass i videregående skole?

rre

kt

c) Ved fordeling av plass i kommunale barnehager?

Vedtak: Enkeltvedtak eller forskrift

Forvaltningsloven skal sikre borgernes rettssikkerhet når forvaltningen fatter vedtak. Det er derfor viktig å vite hva et vedtak er.

ko

I forvaltningsloven § 2 bokstav a er et «vedtak» definert slik:

ke

I denne lov menes med: vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter)

Ik

Vi ser det er tre vilkår som må være oppfylt for at en avgjørelse er et vedtak i lovens forstand:

1: Avgjørelsen må gjelde «utøving av offentlig myndighet» Vedtaket må være en del av forvaltningsorganets ansvarsområde. Forvaltningsorganet må ha personell, materiell og prosessuell kompetanse. Politiet

201 | 5 forvaltningsrett og miljø

Fvl. § 2


utsteder pass, utdanningskontoret tildeler skoleplasser, de utøver «offentlig myndighet». Forvaltningsorganer kan inngå vanlige avtaler, skolen kjøper nye pulter eller bestiller vask av vinduer, da skjer det ingen «utøving av offentlig myndighet».

le st

2: Avgjørelsen må gjelde «private personer» Vedtaket må rette seg mot «private personer», som da kan være «enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter», som da vil være personer, firmaer eller organisasjoner. Når politiet utsteder pass, vil passet alltid gjelde en privat person. Når utdanningskontoret gi tilbud om skoleplass, vil tilbudet alltid gå til en privat person.

› 3: Avgjørelsen må gjelde «rettigheter eller plikter»

rre

kt

ur

Vedtaket må gi noen en rett, pålegge en plikt eller sette et forbud mot noe. Når Hanne Pereira-Simonsen får pass, kan hun reise ut av landet. Om hun får tilbud om skoleplass, får hun rett til å ta en utdanning. Begge deler gir henne «rettigheter eller plikter». Om politiet nekter å utstede pass eller skolekontoret avslår søknad på skoleplass, så vil det også gjelde private personers «rettigheter og plikter»; det vil være et vedtak.

Oppgave

Er det et «vedtak» etter fvl. § 2 a hvis

ko

a) politiet gir deg et pass?

b) du får standpunktkarakter i rettslære?

ke

c) skolen kjøper inn nye stoler?

Det er to typer vedtak: Enten er vedtaket et enkeltvedtak, eller så er vedtaket en forskrift. Dette fremgår av fvl. § 2, b) og c):

Ik

Fvl. § 2 b) og c)

b) enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer c) forskrift, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer

202 | 5 forvaltningsrett og miljø


Ik

ke

ko

rre

kt

ur

le st

Forskjellen mellom et enkeltvedtak og en forskrift ligger i hvem som er omfattet av vedtaket. Hvis vedtaket retter seg mot en eller flere konkrete, navngitte («bestemte») personer, har vi å gjøre med et enkeltvedtak. Hvis vedtaket er rettet mot allmennheten, det vil si mot et «ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer», er vedtaket en forskrift. La oss ta et eksempel: Marte Kirkerud har pilotutdanning fra Australia. Hun ønsker å bli pilot her hjemme. Hun må søke om å få sin utdanning godkjent i Norge. Det er Luftfartstilsynet som er det rette forvaltningsorganet for en slik sak. Luftfartstilsynet har lovbestemt myndighet på dette området. La oss til at Marte søker Luftfartstilsynet, som ligger i Bodø, om sertifikat som pilot. Luftfartstilsynet avgjør saken og sier at Marte har rett til å være pilot i Norge. Hvordan skal vi vurdere dette? Jo, Luftfartstilsynet fatter en «avgjørelse» i saken «under utøving av offentlig myndighet», og dette vedtaket er «bestemmende for rettigheter eller plikter», nemlig retten til å være pilot i Norge. Denne avgjørelsen er derfor helt klart et «vedtak» etter fvl. § 2, bokstav a). Marte er «part» i denne saken, jf. fvl. § 2, bokstav e), idet Marte er en «person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder». Men er dette vedtaket et enkeltvedtak eller en forskrift? Vedtaket er åpenbart et enkeltvedtak: Det er et vedtak som «gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer», jf. ordlyden i fvl. § 2, bokstav b). Merk at dette gjelder uansett om Luftfartstilsynets vedtak er positivt for Marte (for eksempel «Luftfartstilsynet har vedtatt at din pilotutdanning tilfredsstiller kravene, og vi godkjenner din søknad om å bli pilot»), eller om det skulle være negativt for henne (for eksempel «Luftfartstilsynet har vurdert saken og har kommet til at din pilotutdanning ikke tilfredsstiller kravene. Vi avslår din søknad om å bli pilot»). Vedtaket gjelder «rettigheter eller plikter». Det er dette som er lovens vilkår for at det skal kalles et enkeltvedtak – ikke om det er bra eller dårlig for den det gjelder. (Men det er normalt klagemulighet på negative vedtak, så Marte kan få en ny sjanse dersom Luftfartstilsynet avslår søknaden.) Hvis derimot Luftfartstilsynet lager et vedtak som gjelder godkjenning av utenlandsk flyverutdanning generelt, er vedtaket en forskrift. Et slikt vedtak retter seg mot «et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer», jf. fvl. § 2, bokstav c). Vi skal i det følgende konsentrere oss om enkeltvedtak, altså avgjørelser i enkeltsaker: en avgjørelse som retter seg mot en bestemt person (eller

203 | 5 forvaltningsrett og miljø


ur

le st

Når Marte søker om å få godkjent pilot­ utdanningen sin fra Australia i Norge, må Luftfartstilsynet foreta et enkeltvedtak.

rre

kt

flere bestemte personer), og som gjelder denne personens rettigheter eller plikter. Den personen (eller personene) som et vedtak gjelder, kalles part.

Oppgave

ko

Du søker Statens lånekasse om studielån og stipend og får et brev som bekrefter at du får lån og stipend. Vurder a) om Statens lånekasse er et «forvaltningsorgan» etter fvl. § 1, første

ledd, annen setning

b) om forvaltningsloven gjelder for Statens lånekasses virksomhet

ke

c) om en bekreftelse fra Statens lånekasse er et «vedtak» etter fvl. § 2,

bokstav a

d) om det er et «enkeltvedtak» etter fvl. § 2, bokstav b

Ik

e) hvorfor en bekreftelse fra Statens lånekasse ikke er en «forskrift» etter

fvl. § 2, bokstav c

f) om du er «part» i saken etter fvl. § 2, bokstav e g) om Statens lånekasse er «part» i din sak

204 | 5 forvaltningsrett og miljø


5.2

Habilitet

Ik

ke

ko

rre

kt

ur

le st

Vi skal se på hva habilitet er, og hvilke regler som gjelder. Vi fortsetter å bruke Marte Kirkerud som eksempel. Hun har pilotutdanning fra Australia og håper det vil gi henne et norsk flysertifikat. Det følger av maktfordelingsprinsippet at det er Stortinget som gir lover i Norge, også innen luftfart. Stortinget har vedtatt luftfartsloven (lov av 11. juni 1993 nr. 101). I § 5-4 i loven heter det at «luftfartsmyndigheten» utsteder «sertifikat» (tillatelse) «som fører», det vil si pilot. Det står ingenting i loven om hvem som skal få sertifikat. Den avgjørelsen har Stortinget gitt (delegert) til den utøvende makten, altså forvaltningen, i tråd med maktfordelingsprinsippet. Stortinget har da de vedtok loven, gitt luftfartsmyndighetene i oppgave å gi kvalifiserte søkere «flylappen» (slik trafikkstasjonen gir folk billappen). Det er med andre ord «luftfartsmyndighetene» som avgjør om Marte Kirkerud skal få norsk flysertifikat. Luftfart er samferdsel, og det er derfor regjeringen ved Samferdselsdepartementet som er den høyeste «luftfartsmyndigheten» i Norge. Fagområdet luftfart er likevel for stort og komplisert til at departementet kan ta alle avgjørelser, herunder vurdere om piloter kan få norsk flysertifikat. Departementet har – ved forskrift av 10. desember 1999 nr. 1273 – opprettet Luftfartstilsynet, som er et eget ekspertorgan med kompetente fagfolk, til å avgjøre alt som har med fly og luftfart å gjøre. I § 3 i forskriften heter det at «Luftfartstilsynet skal […] utøve forvaltningsmyndighet, herunder gi tillatelser i form av sertifikater til […] flygere». Marte må derfor ta kontakt med Luftfartstilsynet og la dem vurdere om Marte er kvalifisert til å få norsk flysertifikat. Luftfartstilsynet «skal» avgjøre saker innenfor sitt område, de har personell, materiell og prosessuell kompetanse til å avgjøre om Marte Kirkerud kan få norsk flysertifikat. La oss si at Marte kommer fra en flyinteressert familie. Broren til Marte, som heter Peder, jobber i Luftfartstilsynet og får saken til Marte på sin kontorpult. Er det greit at Peder behandler søknaden til sin egen søster? Søknaden skal behandles, og det er Peders jobb å behandle denne typen søknader. Peder vet at Marte er en god pilot, og han synes Marte burde bli pilot i Norge. Gjør han noe galt om han godkjenner søknaden til Marte? Her må habiliteten til Peder vurderes. Det er ikke akseptabelt at en offentlig tjenestemann har egeninteresse i den saken han eller hun behandler. Det

205 | 5 forvaltningsrett og miljø


skal ikke være for tette bånd mellom saksbehandler og sakens parter. Det er ikke greit om Peder behandler Martes søknad om å få norsk flysertifikat. Han kan ikke gi fordeler til sin egen søster. Dermed er vi inne på et viktig demokratisk rettsstatsprinsipp: Lover skal gjelde likt for alle, og alle har krav på samme behandling av offentlige myndigheter (og av domstolene). Om saksbehandleren har en egeninteresse eller for tette bånd til sakens parter, så er tjenestemannen inhabil, eller ugild. Det betyr at han eller hun ikke kan behandle saken. Det er normalt bare tjenestemannen som er inhabil, ikke hele forvaltningsorganet. Saksbehandlingen må derfor overlates til en annen saksbehandler. Reglene om habilitet har med tillit å gjøre. Like saker skal behandles likt, saksbehandleren skal vurdere og avgjøre saker helt uavhengig av hvem han eller hun kjenner. Har saksbehandleren egeninteresser eller særlige bånd til partene, åpner det for vilkårlighet og korrupsjon, noe som svekker befolkningens tillit til forvaltningen og vårt demokratiske system. Om befolkningen kan etterprøve avgjørelsene, styrkes tilliten. Prinsippet om likebehandling, som habilitetsreglene bygger på, er dermed også et viktig vern for demokratiet.

kt

ur

le st

Rettsstatsprinsipp – likhet for loven og lik behandling

Ik

ke

ko

rre

Vennetjenester og korrupsjon er et problem i forvaltningen i stater vi ikke liker å sammenligne oss med.

206 | 5 forvaltningsrett og miljø


Høyesterett om habilitetsreglenes formål Høyesterett sier generelt, jf. Rt. 1996 s. 64, at habilitetsreglene i forvaltnings­ loven skal

Rettspraksis Rt. 1996 s. 64

le st

«sikre korrekte avgjørelser, opprettholde tilliten til dem som fatter avgjørelsen, og beskytte beslutningstakerne mot at det sås tvil om deres troverdighet».

Prinsippet om likebehandling – et vern for demokratiet.

HABILITETSREGLENE

kt

ur

En annen grunn til at vi har regler om inhabilitet, er hensynet til tjenestemannen selv. For Peder er det vanskelig å forklare at han behandler Martes søknad slik han behandler alle andre søknader. Alle vil tro at hun ble særlig godt behandlet. Det er ubehagelig å vite at ingen har tillit til avgjørelsen, da er det godt å kunne støtte seg på habilitetsreglene og gi saken til en annen. Som saksbehandler er det normalt å være inhabil fra tid til annen, alle har familie og venner. Det som er galt, er å behandle saker der man er inhabil.

rre

Reglene om habilitet står i fvl. § 6, som i utdrag lyder:

Ik

ke

ko

§ 6. (habilitetskrav). En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak a) når han selv er part i saken; b) når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken; c) når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part; d) når han er verge eller fullmektig for en part i saken eller har vært verge eller fullmektig for en part etter at saken begynte; e) når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for 1. et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken, eller 2. et selskap som er part i saken.

207 | 5 forvaltningsrett og miljø

Fvl. § 6


le st

Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part. Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan. Ugildhetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at tjenestemannens tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke hans standpunkt og verken offentlige eller private interesser tilsier at han viker sete.

kt

ur

Språkbruken om habilitet må vi kommentere: Å være inhabil er det samme som å være «ugild», som er det begrepet loven bruker. Å være inhabil rammer både det å «tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse», det vil si å drive saksbehandling, for eksempel å samle inn opplysninger i saken, og det å «treffe avgjørelse i en forvaltningssak», det vil si å fatte selve vedtaket.

ko

rre

Fvl. § 6 er bygd opp slik: • Første ledd – er vilkårene oppfylt, er tjenestemann inhabil eller ugild • Annet ledd – det må vurderes om tjenestemann er inhabil eller ugild • Tredje ledd – direkte underordnet tjenestemann blir inhabil eller ugild • Fjerde ledd – unntak for kurante avgjørelser

Fvl. § 6 første ledd – automatisk inhabilitet

Ik

ke

Etter § 6 første ledd bokstav a) er tjenestemann inhabil når «han selv er part i saken». Det er naturlig. Peder kan ikke som saksbehandler i Luftfartstilsynet gi flysertifikat til seg selv. Etter § 6 første ledd bokstav b) er tjenestemann inhabil «når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken». En tjenestemann skal ikke behandle saker som angår «opp- eller nedadstigende linje», altså foreldre og besteforeldre eller barn og barnebarn. Han eller hun er også inhabil i saker som gjelder egne søsken, og søskens ektefeller, «svogerskap». Peder vil derfor være inhabil til å behandle søknader fra Marte og Martes ektefelle, fra egen far og mor og fra egne barn. Her må Peder gi saken fra seg til en kollega.

208 | 5 forvaltningsrett og miljø


le st ur kt rre

ke

ko

Etter § 6 første ledd bokstav c) er tjenestemann inhabil «når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part». Bestemmelsen rammer alle parter tjenestemannen er eller har vært gift med, og parter han «er» forlovet med. Etter § 6 første ledd bokstav d) er tjenestemann inhabil «når han er verge eller fullmektig for en part i saken», og etter bokstav e) «om han er leder […] i et selskap som er part i saken». Det er naturlig. Peder kan ikke både representere en søker og behandle samme søknad, han kan ikke sitte på begge sider av bordet.

Fvl. § 6 annet ledd – inhabilitet må vurderes

Ik

Etter fvl. § 6 annet ledd er tjenestemann inhabil om «andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Det er et spørsmål hva «andre særegne forhold» kan være, og det må vurderes konkret i den enkelte sak. Nære slekts- og familieforhold gir automatisk inhabilitet etter fvl. § 6 første ledd. Annet ledd er ment å fange opp

209 | 5 forvaltningsrett og miljø

Søsken kan ikke behandle hverandres saker.


rre

kt

ur

le st

nære relasjoner som ikke dekkes av første ledd. En tjenestemann er inhabil etter fvl. § 6 annet ledd i saker som gjelder egen samboer, kjæreste, nære venner eller nære samarbeidspartnere. Om saksbehandler i en kommune skal behandle naboens søknad om å bygge en garasje, vil det normalt ikke være et «særegent forhold […] som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Det skal også legges vekt på om «avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe» for tjenestemannen eller noen som tjenestemannen har «personlig tilknytning til». Dette må også vurderes i det enkelte tilfellet. Om avgjørelsen gir en «særlig fordel, tap eller ulempe» for ektefelle eller barn, samboer eller nær venn, så kan det gjøre tjenestemannen inhabil. Om saksbehandler i en kommune skal behandle en søknad om å bygge ut nabotomta til sørvest med en 10-etasjes blokk med 80 leiligheter, så kan det være et særlig «tap eller ulempe» for ham og familien som gjør ham inhabil til å vurdere saken. Han bør gi saken til en annen saksbehandler. At tjenestemann kjenner eller er venn av parten, er vanligvis ikke «særegne forhold». Er det uvennskap eller store interessekonflikter mellom part og tjenestemann, er det lettere å si at det foreligger inhabilitet. Mistanke om inhabilitet svekker offentlighetens tillit til forvaltningen, og det kan være klokt å konstatere inhabilitet og bytte tjenestemann. Det gjelder selv om det ikke er grunnlag for å mene at tjenestemannen legger vekt på utenforliggende hensyn. Offentlighetens tillit til offentlig forvaltning er så viktig at det likevel kan være den beste løsningen.

ko

Avledet inhabilitet – inhabilitet for underordnet tjenestemann

Ik

ke

Det følger av fvl. § 6, 3. ledd at hvis en overordnet tjenestemann er inhabil, kan «en direkte underordnet tjenestemann» ikke treffe «avgjørelse i saken». Enkelt sagt: Hvis sjefen er inhabil, er personen rett under sjefen også inhabil. I eksempelet vårt om Marte og flysertifikatet husker vi at Peder ikke kan saksbehandle søknaden fra sin søster. Dette følger direkte av fvl. § 6, 1. ledd bokstav b) om «søsken». Hvis Peder er en overordnet tjenestemann, hjelper det om han overlater Martes søknad til Mohammad, sin nærmeste underordnede? Eller er Mohammad også inhabil? Merk ordlyden i fvl. § 6, 3. ledd: Mohammad, en «direkte underordnet tjenestemann», vil være avskåret fra å treffe «avgjørelse i saken». Men det står ikke noe om at Mohammad ikke kan tilrettelegge og saksbehandle saken. Mohammad kan derfor forberede saken (hente inn opplysninger osv.), men må gi saken fra seg

210 | 5 forvaltningsrett og miljø


til en annen saksbehandler (enn Peder) i Luftfartsverket for å treffe den endelige avgjørelsen. Påstanden ovenfor: «Hvis sjefen er inhabil, er personen rett under sjefen også inhabil», er derfor litt for enkel: Det korrekte er å si at Mohammad er inhabil når det gjelder å avgjøre saken, men Mohammad er ikke inhabil når det gjelder å tilrettelegge den.

Unntak for «kurante avgjørelser», fvl. § 6, 4. ledd

kt

ur

le st

Det heter i fvl. § 6, 4. ledd at en tjenestemann ikke blir inhabil når «det er åpenbart at tjenestemannens tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke hans standpunkt». Det finnes enkelte tilfeller der behovet for inhabilitetsregler praktisk talt ikke er til stede. I slike tilfeller ville inhabilitet være unødvendig byråkratisk. Det er derfor 4. ledd setter opp en unntaksregel. Den kommer inn der utfallet av saken følger direkte av loven, for eksempel ved de fleste tilfeller av krav om barnetrygd. Her vil lite eller ingenting være overlatt til tjenestemannens skjønn. Hensynene bak habilitetsreglene gjør seg derfor ikke gjeldende.

Hvordan skal spørsmålet om habilitet avgjøres? Fvl. § 8

ke

ko

rre

Det følger av fvl. § 8 at det er tjenestemannen selv som avgjør om han eller hun er inhabil i saken: «Tjenestemannen avgjør selv om han er ugild», som det heter i fvl. § 8. Dette innebærer at den som jobber med en sak i forvaltningen, må ta stilling til om han eller hun faller inn under noen av alternativene i fvl. 6. Dette kan det være vanskelig å avgjøre, og tjenestemannen kan ta opp spørsmålet med sin sjef, jf. fvl. § 8, 1. ledd, 2. pkt., der det heter: «Dersom en part krever det og det kan gjøres uten vesentlig tidsspille, eller tjenestemannen ellers selv finner grunn til det, skal han forelegge spørsmålet for sin nærmeste over-ordnede til avgjørelse.»

Oppgaver

Ik

1. § 6 første ledd – direkte inhabilitet a) Hva betyr det når en person er inhabil (ugild)? b) Hva skal man ikke gjøre om man er inhabil (ugild) i en sak?

211 | 5 forvaltningsrett og miljø


2. Tenk deg at du er ansatt for å forberede og avgjøre søknader om

utbygging av hytter i en kommune. Vil du være ugild (inhabil) etter fvl. § 6 om du avgjør søknader fra a) deg selv? b) din ektefelle? c) din samboer? e) dine fosterforeldre? f) dine søsken eller barn? g) dine søskens eller barns ektefeller? h) en part du er advokat for?

le st

d) dine foreldre?

avgjør søknader fra: a) din kjæreste?

kt

b) din beste venn?

ur

3. Bruk fvl. 6 annet ledd til å vurdere om du er ugild (inhabil) om du

c) en plageånd fra barneskolen? d) en nabo?

rre

e) kollegaen på nabokontoret? f) fastlegen?

4. Bruk fvl. § 6 tredje ledd til å vurdere om du er ugild (inhabil) om du

avgjør søknader fra:

ko

a) din sjef?

b) din sjefs kone?

c) din sjefs nabo?

4. Bruk fvl. § 6 fjerde ledd – hvilken type saker er unntatt fra habilitetsvur-

ke

deringer?

Ik

5. Oppgave på nettsted: Regler om habilitet er viktige også for den døm-

mende makten. En inhabil dommer skal ikke dømme i en sak. Det er regler om dette i domstolloven (lov av 13. august 1915 nr. 5) § 106. Gå til læreverkets nettsted og gjør læringsstien «Klimasøksmålet: inhabile dommere?».

212 | 5 forvaltningsrett og miljø


5.3

Saksbehandlingen ved enkeltvedtak

le st

Forvaltningen i Norge fatter hundretusenvis av små og store enkeltvedtak hvert år. Bare Lånekassen, for å ta ett forvaltningsorgan, behandlet og avgjorde over 800 000 søknader om utdanningsstøtte, betalingsutsettelse, rentefritak og ettergivelser i 2017. Det er regler i forvaltningsloven om hvordan sakene skal forberedes og avgjøres. Disse reglene hviler på tre grunnprinsipper:

› 1 Kravet om forsvarlig saksbehandling

Prinsippet krever at alle saker får en grundig og god behandling.

ur

rre

kt

2 Kravet om saklighet Prinsippet krever at forvaltningen bare skal legge vekt på saklige hensyn. I enkeltsaker skal forvaltningen for eksempel ikke legge vekt på sosial status, kjønn, hvilket parti en part stemmer på, eller religiøs overbevisning. Å legge vekt på slike forhold, for eksempel ved søknad om bygging av en garasje, er usaklig og ulovlig.

› 3 Kravet om likebehandling

Ik

ke

ko

Prinsippet krever at forvaltningen skal behandle like saker likt. Sagt på en annen måte: Det skal ikke forekomme usaklig forskjellsbehandling. La oss si at Marte, som har flyverutdanningen sin fra Australia, får godkjent utdanningen sin av Luftfartsverket. Da kan ikke Hans, som har akkurat den samme utdanningen fra Australia, bli nektet godkjenning (med mindre, selvsagt, det er forhold som gjør at Hans er uegnet av andre grunner, for eksempel at han nå har nedsatt syn). Like saker skal behandles likt: Både Marte og Hans skal få godkjent utdanningen. Reglene i forvaltningslovens kapittel III og IV skal sikre en betryggende saksbehandling. Blir reglene fulgt, vil saksbehandlingen normalt være forsvarlig. Kapittel III i fvl. gir alminnelige, det vil si grunnleggende, regler for all saksbehandling som skjer i forvaltningsorganene. Kapittel IV gir regler spesielt for enkeltvedtak.

213 | 5 forvaltningsrett og miljø


ALMINNELIGE REGLER OM SAKSBEHANDLINGEN Forvaltningen skal følge alminnelige regler om saksbehandlingen. De fire viktigste reglene er følgende:

› 1 Veiledningsplikten, fvl. § 11

Fvl. § 11 lyder i utdrag slik:

§ 11. (veiledningsplikt). Forvaltningsorganene har innenfor sitt saksområde en alminnelig veiledningsplikt.

le st

Fvl. § 11

kt

ur

Veiledningsplikten skal sikre at parter og andre interessenter skal kunne ivareta sine interesser. Det betyr at kommunale og statlige kontor innen eget saksfelt skal gi veiledning om • lover og regler • vanlig praksis • skjemaer som skal brukes • partenes rettigheter

ke

ko

rre

Om du skal søke studielån og stipend, så henvender du deg til Lånekassen, som da vil ha en «veiledningsplikt». Veiledningen kan skje muntlig over skranke eller telefon eller ved hjelp av nettsider med mulighet for å stille spørsmål og få svar. Ordet veiledning er valgt bevisst, det følger av forarbeidene. Veiledning rommer mer enn bare opplysninger. Forvaltningen plikter derfor å bidra med mer enn bare korte fakta – de skal mer aktivt rettlede parten. Men plikten går ikke så langt som direkte hjelp og bistand. Forvaltningen tilbyr for eksempel ikke juridisk rådgivning. Veiledningsplikten kan også følge av spesiallovgivningen. Da er gjerne plikten mer omfattende enn det som følger av forvaltningsloven. I sosialtjenesteloven (lov av 18. desember 2009 nr. 131), for eksempel, heter det i § 17:

Ik

Sosialtjenesteloven § 17

Opplysning, råd og veiledning Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det.

Det følger av denne bestemmelsen at kommunen kan være forpliktet til å hente inn kompetanse for å yte tilstrekkelig råd og veiledning.

214 | 5 forvaltningsrett og miljø


› 2 Plikt til effektivitet, fvl. § 11 a

Fvl. § 11 a lyder slik:

Fvl. § 11 a

le st

§ 11 a. (saksbehandlingstid, foreløpig svar). Forvaltningsorganet skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Dersom det må ventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før en henvendelse kan besvares, skal forvaltningsorganet [...], snarest mulig gi et foreløpig svar. I saker som gjelder enkeltvedtak, skal det gis foreløpig svar etter annet ledd dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt.

Ik

ke

ko

rre

kt

ur

En sak skal ikke bli liggende, men avgjøres «uten ugrunnet opphold», altså så raskt og effektivt som mulig. Saken kan ha stor betydning for den enkelte, det er derfor viktig med rask saksbehandling. Det hjelper lite å få studielån og stipend når semesteret er ferdig. Hurtighet har også med tillit å gjøre. Sivilombudet, som har som oppgave å ivareta den enkeltes rettigheter i møte med forvaltningen, sier det slik om en konkret sak: «Rask saksbehandlingstid er også viktig av hensyn til allmennhetens tillit til forvaltningen.» Hvor lang tid en må regne med, avhenger av hvor innviklet og hvor omfattende saken er. Det firmaet som søker om å bygge tre boligblokker og to forretningsbygg på en stor tomt de har kjøpt, må naturlig nok regne med at saksbehandlingen tar tid – en slik sak tar normalt mange måneder, kanskje år. Hurtigheten må veies opp mot behovet for en forsvarlig, grundig og god behandling. Vi ser av 2. ledd at forvaltningsorganet skal gi «foreløpig svar» hvis det tar mer enn «en måned» å gi respons. La oss ta et eksempel. Peder Ås eier et verdifullt, gammelt bilde som er malt av en norsk kunstner i 1802. Han vil gjerne ta maleriet med seg til Frankrike og stille det ut der. Etter kulturminneloven (lov 9. juni 1978 nr. 50) § 23 er det forbudt å ta kulturminner, slik som et maleri, ut av Norge uten spesiell tillatelse. Tillatelse gis av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Peder søker om å ta maleriet til Frankrike. Hvis Nasjonalmuseet ikke har tid til å behandle saken innen «en måned», vil Peder for eksempel kunne motta følgende brev:

215 | 5 forvaltningsrett og miljø


Peder Ås Storgata 4 2199 Lillevik Vi har mottatt din søknad om å bringe maleriet «Rautende elg i måneskinn» fra 1802, malt av Gulbrand Bonnevie-Backer i 1802, til Frankrike. Vi har for tiden mange saker til behandling, og du vil motta vedtak i saken om ca. åtte uker.

le st

Med hilsen Marte Kirkerud Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

› 3 Plikt til å la en part bruke en representant, fvl. § 12

rre

kt

ur

Det vanlige er at du selv har kontakten med forvaltningen i en sak som gjelder deg. Det er du selv som søker om studielån, for eksempel. Men det er ikke alle som er i stand til eller ønsker å forholde seg til forvaltningen selv. Kanskje ønsker en part å få hjelp fra en som har spesiell kunnskap om saksområdet. Dette er gjerne aktuelt i litt kompliserte saker, for eksempel i byggesaker. Alle har rett til å bruke en slik hjelper, eller «fullmektig», som er lovens begrep. Fvl. § 12 lyder slik: § 12. (advokat eller annen fullmektig). En part har rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig på alle trinn av saksbehandlingen.

Regelen innebærer at forvaltningsorganet har plikt til å godta at advokaten, for eksempel, fremmer saken for den som er part. Peder Ås, som ønsker å ta sitt maleri ut av landet, kan la advokat Line Øvreseter ta saken på «alle trinn av saksbehandlingen». Line vil derfor kunne forberede saken, sende søknaden til Nasjonalmuseet og motta svaret derfra. Hvis Nasjonalmuseet trenger flere opplysninger i saken, har de ikke rett til å kreve at Peder Ås personlig skaffer disse – Line kan gjøre det for ham. Det hender at en part i en forvaltningssak ikke behersker norsk. Noen ganger kan en part, som selv ikke har tilstrekkelige norskkunnskaper, ønske å benytte sine barn som tolk. Det er imidlertid ikke anledning til å bruke barn som tolker. Begrunnelsen er hensynet til barnets beste. Det å sette barn i en posisjon hvor de blir brukt til å tolke eller til å formidle informasjon fra offentlige myndigheter, kan være en påkjenning for et barn. Forbudet fremgår av fvl. § 11 e, som lyder:

Ik

ke

ko

Fvl. § 12

216 | 5 forvaltningsrett og miljø


§ 11 e. (forbud mot bruk av barn som tolk) Forvaltningsorganer skal ikke bruke barn til tolking eller annen formidling av informasjon mellom forvaltningen og personer som ikke har tilstrekkelige språkferdigheter til å kommunisere direkte med forvaltningen.

› 4 Taushetsplikten, fvl. § 13

le st

De som jobber i forvaltningen, kalles tjenestemenn (uavhengig av kjønn!), se fvl. § 2, 1. ledd, bokstav d). Tjenestemennene får vite om personlige forhold, forretningshemmeligheter og andre opplysninger som gjelder en part. Disse opplysningene skal ikke spres til uvedkommende. Forvaltningen har taushetsplikt. Taushetsplikten har med tilliten til forvaltningen å gjøre. I fvl. § 13 heter det:

kt

ur

§ 13. (taushetsplikt). Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om: 1) noens personlige forhold, eller 2) tekniske innretninger og [...] forretningsforhold [...].

Ik

ke

ko

rre

La oss ta et eksempel: Den som har blitt utsatt for en kriminell voldshandling, kan søke om voldsoffererstatning. Dette følger av voldsoffererstatningsforskriften (forskrift av 23. januar 1981 nr. 8983). Det er Kontoret for voldsoffererstatning i Vardø, et forvaltningsorgan under Justis- og beredskapsdepartementet, som behandler søknader. La oss si at Miriam Lunde har blitt utsatt for et ran og har fått både fysiske og psykiske helseplager som følge av ranet. Hun søker om erstatning. En saksbehandler på Kontoret for voldsoffererstatning kan ikke fortelle sine venner eller sin familie («andre») at Miriam har blitt utsatt for vold («personlige forhold») og søker om voldsoffererstatning. Dette er en sak mellom forvaltningsorganet og Miriam, ingen andre. Begrepet «personlige forhold» er ikke definert i loven, men omfatter helseforhold, opplysninger om straffbare handlinger og andre opplysninger vi gjerne ønsker å holde privat. Fvl. § 13, 2. ledd stiller opp en liste over hva som ikke er personlige forhold, og som derfor ikke er omfattet av taushetsplikten. Dette er opplysninger som normalt er kjente, og som vanligvis ikke oppleves som sensitive:

217 | 5 forvaltningsrett og miljø

Fvl. § 13


ur

le st

Ansatte i forvaltningen har taushetsplikt.

Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted [...].

kt

Fvl. § 13, 2. ledd

ke

ko

rre

Taushetsplikten gjelder ikke absolutt. I fvl. 13 a til 13 f er det gitt regler som åpner for at opplysninger i en del tilfeller likevel ikke er underlagt taushetsplikt. Et meget viktig unntak fra taushetsplikten er fvl. § 13 b, nr. 3, som sier at «andre tjenestemenn innen organet» kan ta del i opplysningene i den grad det trengs for en «hensiktsmessig arbeids- og arkivordning». Det innebærer at en tjenestemann kan dele opplysninger med andre saksbehandlere, hvis en god og fornuftig sakshåndtering krever det – for eksempel når det er behov for å samarbeide om en sak. Hvis det ikke kan begrunnes i arbeidet at opplysningene deles, gjelder taushetsplikten også innad i forvaltningsorganet.

Ik

SAKSBEHANDLINGSREGLER FOR ENKELTVEDTAK

Før et enkeltvedtak blir fattet, er det viktig at grunnlaget for avgjørelsen er så godt som mulig. Vi husker grunnprinsippet om forsvarlig saksbehandling: Alle saker skal få en grundig og god behandling. I fvl. kapittel IV er det gitt en rekke regler om saksforberedelsen som skal sikre dette. Vi skal her se på tre temaer: forhåndsvarsel (fvl. § 16), utredningsplikt (fvl. § 17) og partsoffentlighet (fvl. §§ 18–21).

218 | 5 forvaltningsrett og miljø


› 1 Forhåndsvarsel, fvl. § 16

le st

Vedtak og pålegg fra det offentlige skal ikke komme «som lyn fra klar himmel». Vi borgere skal normalt ha mulighet til å uttale oss om vedtaket før det blir truffet. Vi må få fortalt saken fra vår side. Det kan være opplysninger som er feil eller mangelfulle, eller det kan være omstendigheter som staten må ta hensyn til når de treffer vedtak. I noen saker mangler en underskrift eller en legeerklæring, mens andre parter vil trenge hjelp til å forsvare sitt syn. Det hender også at det må vurderes om vedtaket er gyldig. Forhåndsvarsel skal gi partene mulighet til å forsvare sin posisjon – derfor står det i fvl. § 16:

ur

Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til å uttale seg innen en nærmere angitt frist. […] Forhåndsvarslet skal gjøre greie for hva saken gjelder og ellers inneholde det som anses påkrevd for at parten på forsvarlig måte kan vareta sitt tarv. I regelen gis forhåndsvarsel skriftlig.

Ik

ke

ko

rre

kt

La oss ta et eksempel: Mattilsynet får en klage om at en viss type øyevippeextensions som selges i skjønnhetssalongen «Decor», som eies av Jan-Egil Vestvik, er skadelig. En kunde har meldt om voldsomme reaksjoner (sårhet og kløe i øynene). Falske øyevipper er regnet som kosmetikk etter kosmetikkloven (lov av 21. desember 2005 nr. 126). Det heter i kosmetikkloven § 16 at Mattilsynet kan «gjere nødvendige vedtak om å forby omsetning av produkt», og Mattilsynet kan også gjøre vedtak om «beslaglegging» av skadelige produkter. Mattilsynet får saken. De vurderer å «forby omsetning» av disse falske øyevippene og å beslaglegge lageret. Dette vil være et enkeltvedtak etter fvl. § 2, bokstav b. Etter fvl. § 16 skal Mattilsynet da gi Jan-Egil Vestvik varsel «før vedtak treffes». Jan-Egil Vestvik skal dessuten «gis høve til å uttale seg» om saken, slik at hans interesser («tarv») kan bli ivaretatt. Dette minner om retten til kontradiksjon i sivil- og straffeprosessen. Mattilsynet sender brev og forklarer saken og hva de planlegger å gjøre. De gir Jan-Egil en «frist» på to uker til å uttale seg. Jan-Egil svarer Mattilsynet. Han forklarer at han er klar over at en kunde fikk reaksjoner, men han påpeker at denne kunden må ha vært hyperallergisk, fordi andre kunder (og han selv) som bruker vippene, ikke merker noe, men tvert imot at vippene er skånsomme og behagelige å bruke.

219 | 5 forvaltningsrett og miljø

§ 16. (forhåndsvarsling)


Mattilsynet vurderer å fatte vedtak i saken, men før de kan gjøre det, må de ta hensyn til fvl. § 17. La oss se på fvl. § 17 før vi går videre i eksempelet.

2 Utredningsplikten, fvl. § 17 Fvl. § 17 har denne ordlyden: § 17. (forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt). Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.

le st

Fvl. § 17

Ik

ke

ko

rre

kt

ur

Det følger av denne bestemmelsen at forvaltningsorganet har plikt til å utrede saken så godt som mulig. Forvaltningsorganet skal ha så god og fullstendig oversikt over relevante opplysninger som mulig før de treffer et enkeltvedtak. Det kan derfor være at forvaltningsorganet må sende noen brev eller ta en telefon, det kan være at de selv må sørge for at saken er «så godt opplyst som mulig». Poenget er at saken skal opplyses så godt at det er klart at det er forsvarlig å treffe vedtak. Det er først når sakens parter fyller ut med innspill og opplysninger, at saken blir «godt opplyst». Det er derfor viktig at sakens parter kommer med sitt syn på saken. Utredningsplikten i fvl. § 17 må derfor ses i sammenheng med partens rett til å uttale seg i fvl. § 16, som vi gikk igjennom ovenfor. Når Mattilsynet skal fatte vedtak i øyevippesaken, har de 1) klagen fra kunden, og 2) svaret fra Jan-Egil. Men Mattilsynet mener at de ikke har den fulle oversikten. For å få saken «så godt opplyst som mulig», henvender Mattilsynet seg til produsenten i utlandet og til importøren i Norge med spørsmål om produktet. Mattilsynet får svar fra dem, og det heter at vippene er laget av samme materiale som andre vipper, men at bruk av vippene hos noen svært få kan lede til spesielle, allergiske reaksjoner. Importøren legger ved en rapport fra en hudlege som beskriver de medisinske årsakene til at noen, ca. 1 person per 1 000 000, får reaksjoner. Mattilsynet mener at saken nå er «godt opplyst», og de treffer vedtak. De ser det som klart at vippene som Jan-Egil selger, ikke skiller seg fra andre slike vipper, og at det ikke er noe grunnlag for å nekte omsetning. Dette eksempelet viser at et bredt beslutningsgrunnlag øker muligheten for riktige beslutninger. Fvl. § 17 har i 1. ledd, 2. punktum en egen regel som sikrer at mindreårige kommer til orde. Forvaltningsorganet

220 | 5 forvaltningsrett og miljø


skal påse at mindreårige parter har fått mulighet til å gi uttrykk for sitt syn, i den grad de er i stand til å danne seg egne synspunkter på det saken gjelder.

Fvl. § 17, 1. ledd, 2. pkt

Det heter videre: De mindreåriges syn skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet.

le st

Hvis for eksempel rektor beslutter å utvise Marlene Petersen, skoleelev, fordi hun har skulket undervisning for å delta i en klimademonstrasjon, så skal Marlene få «mulighet til å gi uttrykk for sitt syn», og det skal legges vekt på hennes vurdering.

ur

RETTSPRAKSIS: INGEN FEIL VED SAKSBEHANDLINGEN

Ik

ke

ko

rre

kt

I en dom av Frostating lagmannsrett 8. mars 2017 var saken den at en student ved NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim) ble kastet ut av psykologistudiet. Universitetet mente at studenten var «uskikket» til å bli psykolog. Han hadde merkelig oppførsel, og det var kommet sterke reaksjoner mot ham i praksisperioden. Han skulle blant annet ha sagt at «vitamin B er den mest effektive behandlingen for psykose», og at kronprinsparet brukte rusmidler. Studenten gikk til sak og vant i tingretten. Universitetet anket og vant frem med sitt syn: Av hensyn til fremtidige pasienter er det viktig å nekte en uskikket person å bli psykolog. Studenten mente at universitetet hadde begått saksbehandlingsfeil, fordi han ikke hadde fått komme med sitt syn. Lagmannsretten mente imidlertid at saken var tilstrekkelig utredet fra universitetets side (fvl. § 17), og at vedtaket ikke led av saksbehandlingsfeil. I en dom av Borgarting lagmannsrett 24. oktober 2005 var saken den at en lærer på en videregående skole hadde opptrådt på en svært upassende måte overfor flere elever. Det gikk særlig ut over en elev som opprinnelig var fra Den dominikanske republikk. Læreren, som for øvrig selv hadde minoritetsbakgrunn, kalte eleven dum og lat. Læreren sa også at folk fra hjemlandet til eleven ikke gikk på skole, men klatret i trærne og spiste bananer. Skolen tok affære og vedtok å gi læreren en advarsel (ordensstraff ). Læreren hevdet at det var saksbehandlingsfeil. Han hadde ikke fått komme med sin versjon. Retten mente at læreren var varslet korrekt (fvl. § 16). Retten la også til grunn at saken var utredet godt nok (fvl. § 17) da vedtaket om ordensstraff ble fattet. Skolen hadde brukt forvaltningsloven riktig, og saken var tilstrekkelig belyst. Skolen hadde full rett til å gi læreren en advarsel. Retten uttalte at det læreren sa, overskrider «grensen for hva en lærer bør kunne si til en elev».

221 | 5 forvaltningsrett og miljø

Rettspraksis

Frostating lagmannsrett 8. mars 2017 Borgarting lagmannsrett 24. oktober 2005


› 3 Partsoffentlighet, fvl. § 18-21

En part har som hovedregel rett til å se dokumentene i saken, altså rett til innsyn. Fvl. § 18 har denne ordlyden: § 18. (partenes adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter). En part har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, for så vidt ikke annet følger av reglene i §§ 18 til 19. [...] Når det er adgang til å gjøre unntak fra innsyn, skal forvaltningsorganet likevel vurdere å gi helt eller delvis innsyn. Innsyn bør gis dersom hensynet til parten veier tyngre enn behovet for unntak.

le st

Fvl. § 18

Fvl. § 2 f

ko

rre

kt

ur

Fvl. § 18 oppstiller en regel som egentlig er ganske selvsagt: Bare når en person vet hva som finnes av opplysninger i saken, kan han eller hun komme med sitt syn. Skal parten kunne ha mulighet for å ivareta sitt «tarv», jf. fvl. § 16, 2. ledd, må en vite hva det står i dokumentene som forvaltningen har. La oss si at Mattilsynet sender varsel til «Decor» ved Jan-Egil Vestvik, der de sier at det har kommet en klage mot skjønnhetssalongen. Hvis klagen ikke ligger sammen med varselet, kan Jan-Egil kreve å se dette dokumentet: Jan-Egil er «part» og har «rett til å gjøre seg kjent med» klagebrevet. Denne rettigheten kalles partsoffentlighet fordi det ikke er alle, altså ikke hvem som helst, som kan kreve å få se dokumentet. Det er bare den som er «part», som har innsynsrett. I forarbeidene til forvaltningsloven heter det at partsoffentlighet er «en viktig rettssikkerhetsgaranti». Hva er «sakens dokumenter»? Ordet dokument må tolkes vidt, i samsvar med legaldefinisjonen i fvl. § 2 f: dokument: en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, framføring, overføring eller lignende.

ke

Dette innebærer at alle slags papirdokumenter og elektroniske dokumenter er omfattet, slik som rapporter, klager, e-poster, brev, utredninger, illustrasjoner, bilder, utregninger, lydopptak, filmer og kart.

Ik

Unntak for interne dokumenter Det er likevel ikke alle dokumenter i saken som en part har krav på å se. Fvl. § 18 a har et viktig unntak fra partsoffentligheten for dokumenter som forvaltningen selv har laget med tanke på saksforberedelsen, såkalte «organinterne dokumenter»:

222 | 5 forvaltningsrett og miljø


kt

ur

le st

Som hovedregel skal du ha innsyn i dokumentene i saker som angår deg selv.

rre

§ 18 a. (dokument utarbeidet for egen saksforberedelse). En part har ikke krav på å gjøre seg kjent med dokument som et forvaltningsorgan har utarbeidd for sin egen interne saksforberedelse (organinterne dokumenter).

Ik

ke

ko

Hvorfor er interne dokumenter unntatt fra partsoffentlighet? De som jobber med å forberede saker i et forvaltningsorgan, har ofte behov for å lage notater, arbeidsskisser eller rapporter. Tjenestemennene trenger å kunne gjøre selvstendige vurderinger, og disse er ikke myntet på partene: De er bare til eget bruk. De trenger arbeidsro. Dessuten er slike interne dokumenter ofte bare foreløpige. De behøver ikke gi uttrykk for det som blir den endelige avgjørelsen. Eksempler på interne dokumenter kan være notater som en tilsynsfører gjør i forbindelse med en barnevernssak. Hvis et dokument blir sendt fra et forvaltningsorgan til et annet, for eksempel fra et barnevernkontor til NAV ( jf. barnevernloven § 6-7 tredje ledd), er dokumentet ikke lenger omfattet av den «interne» saksforberedelsen. Da gjelder hovedregelen om partsinnsyn. Interne dokumenter er altså unntatt fra partsoffentligheten. Likevel har en part rett til å gjøre seg kjent med de delene av interne dokumenter som inneholder «faktiske opplysninger». Dette følger av fvl. § 18 c.

223 | 5 forvaltningsrett og miljø

Fvl. § 18 a


kt

ur

le st

Bakgrunnen for dette er at en part skal kunne sjekke om forvaltningen bygger på riktige opplysninger. Om tilsynsfører i en barnevernssak sier at vinduene i barnas fosterhjem var knust og fosterforeldrene ikke var til stede, så har partene krav på å få vite det. Tilsynsførers vurdering av saken kan likevel være unntatt offentlighet, da kan det være at forvaltningsorganet må sladde, det vil si streke over, de deler av teksten som inneholder tilsynsførers vurderinger. Hva som er vurderinger (som en part ikke har krav på å se), og hva som er «faktiske opplysninger» (som en part skal kunne ta del i), kan i praksis by på problemer. I forarbeidene til forvaltningsloven heter det at «faktiske opplysninger» ikke bare er helt presise opplysninger, som for eksempel «vinduet på kjøkkenet og badet er knust, det blåser rett inn», men også opplysninger som i høy grad bygger på antakelser, for eksempel «huset bærer preg av forfall». Grensen mellom vurderinger i interne dokumenter, som er unntatt fra innsyn, og faktiske opplysninger, som ikke er unntatt, kan være vanskelig å trekke i praksis.

INNSYN

rre

En part ønsker innsyn i dokumenter i saken

Hovedregel:

ko

Innsyn skal gis. Det er partsoffentlighet. Parten får dokumentet, jf. fvl. § 18

Unntak:

Ik

ke

En part har ikke rett til å få innsyn i interne dokumenter. Parten får ikke innsyn, jf. fvl. § 18 a

Unntak fra unntaket: Innsyn i interne dokumenter blir gitt fordi forvaltningen aksepterer det i det konkrete tilfellet. Parten får innsyn, jf. fvl. § 18 a

Unntak:

Innsyn skal ikke gis på grunn av innholdet: Rikets sikkerhet eller andres personlige forhold. Parten får ikke innsyn, jf. fvl. § 19

Unntak fra unntaket: De interne dokumentene inneholder ikke vurderinger, men faktiske forhold. Parten får innsyn, jf. fvl. § 18 c

224 | 5 forvaltningsrett og miljø


› Unntak fra innsyn på grunn av innholdet

le st

Selv om en part har rett til å «gjøre seg kjent med sakens dokumenter» etter hovedregelen i fvl. § 18, hender det at innsyn blir nektet på grunn av hva dokumentene inneholder. Regler om dette er gitt i fvl. § 19. Det hender at et dokument inneholder opplysninger som gjelder «Norges utenrikspolitiske interesser eller nasjonale forsvars- og sikkerhetsinteresser». Hvis det er tilfellet, veier hensynet til slike sikkerhetsinteresser tyngre enn partens behov for innsyn. Det hender også at dokumenter i saken inneholder opplysninger om en «annen persons helseforhold» eller andre sensitive eller personlige opplysninger om andre mennesker. I så fall vil innsyn normalt bli nektet – partsoffentligheten må vike.

ur

BLIR VEDTAKET UGYLDIG HVIS SAKS­ BEHANDLINGS­R EGLENE IKKE ER FULGT?

Fvl. § 19

ko

rre

kt

Vi har sett på en rekke bestemmelser om forvaltningens arbeidsmåte og om saksbehandlingen ved enkeltvedtak. Dersom forvaltningsorganet bryter disse reglene, for eksempel ved at saken ikke er tilstrekkelig opplyst, eller ved at vedtak er fattet av en inhabil tjenestemann, vil vedtaket kunne bli ugyldig. Vedtaket settes ut av kraft. Ugyldighet inntreffer likevel ikke alltid selv om det har skjedd feil. Etter forvaltningsloven § 41 skal det gjøres en vurdering av om feilen har hatt betydning for vedtaket. Fvl. § 41 lyder:

ke

§ 41. (virkningen av feil ved behandlingsmåten). Er reglene om behandlingsmåten i denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven ikke overholdt ved behandlingen av en sak som gjelder enkeltvedtak, er vedtaket likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold.

Ik

Vi må derfor alltid gjøre en vurdering i to ledd når vi jobber med spørsmål om saksbehandlingsfeil. Først må vi vurdere om det foreligger feil fra forvaltningens side. Dernest må vi – hvis vi kommer frem til at det har skjedd feil – vurdere om feilen «har virket bestemmende på vedtakets innhold». Hvis vi svarer ja også på det, vil vedtaket være ugyldig. For eksempel kan vi i en konkret sak se at saken ikke er så godt opplyst som den burde være ( jf. fvl. § 17). Da må vi vurdere om dette egentlig har

225 | 5 forvaltningsrett og miljø

Fvl. § 41


hatt noen betydning i akkurat denne saken. Hvis resultatet hadde blitt akkurat det samme selv om saken ble bedre opplyst, har feilen ikke «virket bestemmende på vedtakets innhold». Vedtaket blir da opprettholdt til tross for saksbehandlingsfeilen. Hvis den manglende utredningen i saken sannsynligvis har påvirket resultatet, må vi konstatere at vedtaket er ugyldig.

le st

VEDTAKET

JA

ur

Lider enkeltvedtaket av en eller flere saksbehandlingsfeil?

NEI

Ingen feil Vedtaket er gyldig

rre

kt

Har feilen(e) «virket bestemmende på vedtakets innhold»?

Ja. Vedtaket er ugyldig

ke

ko

Nei. Vedtaket er gyldig

Oppgaver

Ik

1. Som du leste ovenfor, heter det i forarbeidene til forvaltningsloven at

partsoffentlighet er en «viktig rettssikkerhetsgaranti». Hvorfor tror du dette blir poengtert; hva er det som er så viktig med hensynet til rettssikkerhet?

226 | 5 forvaltningsrett og miljø


2. Hvilke tre grunnprinsipper hviler reglene om saksbehandling på? 3. Standpunktkarakteren i rettslære er et enkeltvedtak som alle elever blir

informert om ved skoleårets slutt: a) Oppfyller skolen veiledningsplikten? b) Oppfyller skolen plikten til effektivitet? c) Oppfylles skolen taushetsplikten?

le st

3. En eldre buss har blitt bygd om av årets russ til russebussen Nemo.

Statens vegvesen vil undersøke om russebussen er i forskriftsmessig stand. Forklar om Statens vegvesen må a) varsle eierne om at de vil se bussen etter fvl. § 16? b) se bussen før de fatter et vedtak fvl. § 17?

ur

c) gi eierne innsyn i sakens dokumenter etter fvl. §§ 18–21? d) gjøre unntak for interne notater etter fvl. § 18 a?

4. Statens vegvesen gir russebussen Nemo kjøreforbud. De mener den er

kt

bygd i strid med gjeldende regler. Eierne mener vedtaket er ugyldig. Er et vedtak ugyldig etter fvl. § 41 om:

a) Saksbehandleren i Statens vegvesen er inhabil etter fvl. § 6? (Saksbe-

rre

handler er far til eieren av bussen.)

b) Om Statens vegvesen ikke har veiledet eierne av bussen etter fvl.

§ 11 om gjeldende regelverk for kjøretøy? (Eier av bussen har spurt etter gjeldende regler, uten å få svar).

ko

c) Om saksbehandleren har brutt taushetsplikten etter fvl. § 13?

(Saksbehandler har blitt intervjuet i lokalavisen om ombyggingen av bussen.) d) Om Statens vegvesen ikke har sendt varsel om at de ønsker å se

bussen etter fvl. § 16?

ke

e) Om de ikke har sett bussen og derfor ikke utredet saken som de skal

etter fvl. § 17?

f) Om Statens vegvesen har nektet eierne innsyn i sakens dokumenter

Ik

etter fvl. §§ 18–21?

227 | 5 forvaltningsrett og miljø


Nærmere om enkeltvedtaket: Form, innhold og underretning

5.4

Vi skal se nærmere på tre sider ved et enkeltvedtak:

le st

1. Hvilke krav stilles til formen? 2. Hvilke krav stilles til innhold og begrunnelse? 3. Hvilke krav stilles til hvordan vedtaket blir kommunisert til parten, det loven kaller underretning? Reglene står i fvl. §§ 23 til 27.

ur

FORM – KRAV TIL SKRIFTLIG VEDTAK

Enkeltvedtak skal som hovedregel være skriftlig, jf. fvl. § 23, som lyder: § 23. (formene for enkeltvedtak). Et enkeltvedtak skal være skriftlig om ikke dette av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt for forvaltningsorganet.

kt

Fvl. § 23

rre

Vedtaket skal være «skriftlig», noe som betyr at det skal foreligge som dokument. Begrepet «skriftlig» er legaldefinert i loven, se fvl. § 2, bokstav g):

ko

skriftlig: også elektronisk melding når informasjonen i denne er tilgjengelig også for ettertiden

Ik

ke

Det er ikke et krav om at et enkeltvedtak må være et vanlig brev på papir. En elektronisk melding er tilstrekkelig, bare den blir arkivert (slik at vedtaket er «tilgjengelig også for ettertiden»). Vedtak fra Lånekassen vil for eksempel normalt være en elektronisk melding. Norge har kommet langt i digitalisering av offentlig sektor, og formen på vedtakene er en vesentlig del av dette bildet. Det er ikke krav om skriftlig vedtak dersom det vil være «særlig byrdefullt» for forvaltningsorganet. Det kan skje når ting endres raskt. En skole må for eksempel stenge på grunn av smitteutbrudd eller flom. Da kan det være viktigere å få elevene hjem enn å skrive et vedtak som fint kan skrives når alle er i sikkerhet. Et enkeltvedtak må være så enkelt og lettfattelig som mulig. Det er viktig at parten forstår hva et vedtak går ut på. Vedtaket må ha et klart og direkte språk.

228 | 5 forvaltningsrett og miljø


ur

KRAV TIL INNHOLD OG BEGRUNNELSE

le st

Et skriftlig vedtak er ofte elektronisk.

ko

rre

kt

Det er ikke tilstrekkelig at det skriftlige vedtaket er tydelig med hensyn til konklusjonen. La oss si at Marte søker om å få godkjent sin australske flyverutdanning i Norge slik at hun kan bli pilot her. Da holder det ikke at Luftfartstilsynet skriver til Marte: «Vi viser til din søknad om godkjenning av utdanningen din fra Australia. Vi avslår søknaden.» Enkeltvedtaket tilfredsstiller a) kravet om skriftlighet, og b) kravet om tydelighet. Marte er ikke i tvil om hva vedtaket går ut på: Hennes utdanning er ikke godkjent i Norge. Men vedtaket er likevel mangelfullt fordi det ikke inneholder noen begrunnelse. Fvl. § 24 lyder: Fvl. § 24. (når enkeltvedtak skal grunngis). Enkeltvedtak skal grunngis. Forvaltningsorganet skal gi begrunnelsen samtidig med at vedtaket treffes.

Ik

ke

Det følger av denne bestemmelsen at enkeltvedtaket skal «grunngis». Dette innebærer at det skal inneholde en skriftlig begrunnelse for hvorfor vedtaket ble som det ble. Luftfartsverket må forklare hvilke vilkår som ikke er oppfylt, og som derfor er årsaken til at utdanningen til Marte ikke kan brukes i Norge. Begrunnelsen skal skje «samtidig» med at vedtaket blir fattet. Forvaltningsorganet kan derfor ikke, naturlig nok, avgjøre saken og deretter finne argumentene. Begrunnelse og vedtak skal sammenfalle i tid. Hvorfor «skal» forvaltningen oppgi grunnene til vedtaket? Årsakene er mange: For det første vil en part kunne «finne trøst» i begrunnelsen. Hvis

229 | 5 forvaltningsrett og miljø

Fvl. § 24


Peder Ås ønsker å bygge en fireetasjers boligblokk i en gammel trehusbebyggelse, vil han kanskje slå seg til ro med et avslag på byggesøknaden dersom han får en ryddig og grei begrunnelse for hvorfor tiltaket ikke kan godtas. Også for den som ønsker å klage på vedtaket, er begrunnelsen viktig. Er begrunnelsen klar og oversiktlig, er det lett for parten å legge frem manglende dokumentasjonen, forklare sitt syn på det som er tvilsomt, og angripe de deler av vedtaket parten er uenig i. For at forvaltningsorganet skal kunne gi en god begrunnelse, må forvaltningen utrede saken. Utredningsplikten følger av fvl. § 17, der det står at «[f ] orvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes». Først når saken er utredet skikkelig, kan et fornuftig og begrunnet vedtak bli gjort. Plikten til å utrede og plikten til å begrunne et vedtak må derfor ses i sammenheng. Å gi gode begrunnelser er også viktig for senere saker og dermed også for forvaltningens egen praksis. Når forvaltningen må begrunne sine vedtak, må de også forholde seg til egne begrunnelser i fremtidige saker. De vil dermed kunne utvikle en god praksis innen sitt fagfelt. Gode begrunnelser er derfor med på å sikre at forvaltningen jobber effektivt og grundig. Omfanget av begrunnelsene vil variere. Store saker krever normalt en mer utførlig begrunnelse enn mindre saker. Begrunnelsen skal være tilstrekkelig i det aktuelle tilfellet. Etter fvl. § 25 skal begrunnelsen minst

Fvl. § 25

• vise til de reglene som vedtaket bygger på, innholdet i reglene og den problemstilling vedtaket bygger på • nevne de faktiske forhold som vedtaket bygger på • nevne de hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn, det holder å vise til forvaltningens retningslinjer

ko

rre

kt

ur

le st

Fvl. § 17

Ik

ke

Forvaltningsloven § 25 er dermed en bestemmelse som sier at forvaltningen må bruke juridisk metode når det treffer enkeltvedtak. Hensikten er at private parter, deres fullmektiger, andre forvaltningsetater og i siste instans domstolene skal kunne etterprøve forvaltningens praksis. Gode begrunnelser er derfor en rettssikkerhetsgaranti for borgerne.

UNDERRETNING OM VEDTAKET Det er ikke tilstrekkelig at forvaltningen begrunner sine vedtak. Parten må også gjøres kjent med vedtaket. Parten skal «underrettes». Kravene til un-

230 | 5 forvaltningsrett og miljø


derretningen står i fvl. § 27, der det i 1. ledd blant annet heter: § 27. (underretning om vedtaket). Det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, skal sørge for at partene underrettes om vedtaket så snart som mulig.

le st

Fvl. § 27, 1. ledd

rre

kt

ur

Underretningen ( jf. fvl. § 27, 3. ledd) skal inneholde opplysninger om «klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåte ved klage, samt om retten [...] til å se sakens dokumenter». Dette er opplysninger som hjelper og orienterer en part om hans eller hennes rettigheter. Underretningen skjer gjerne ved vanlig brev eller gjennom altinn.no, som er en sikker internettportal der det offentlige kan kommunisere med borgerne.

Oppgaver 1. Forklar:

ko

a) Hvorfor et enkeltvedtak bør være skriftlig etter fvl. § 23? b) Hvorfor et enkeltvedtak skal begrunnes etter fvl. § 24? c) Hvorfor en part skal underrettes om vedtaket etter fvl. § 27? 2. Statens vegvesen gir eieren muntlig beskjed om at Russebussen Nemo

ke

har kjøreforbud. Det gis ingen begrunnelse. Eieren av russebussen er uenig i vedtaket og mener det er ugyldig etter fvl. § 41. Får eieren medhold?

3. Statens vegvesen gir Russebussen Nemo kjøreforbud fordi bussen

Ik

anses som farlig i trafikken. Eieren får ikke beskjed og blir veldig overrasket når bussen avskiltes på første kontroll. Vil eieren bli hørt med at vedtaket er ugyldig etter fvl. § 41?

231 | 5 forvaltningsrett og miljø

Fvl. § 27, 3. ledd

En god begrunnelse krever en grundig utredning av saken, spesielt i store, kompliserte saker. Dette kan være en trygghet for alle involverte


Eksempel på enkeltvedtak – avslag med begrunnelse Til: Maryam og Jibril Abdi, Habiba Abdis foresatte Fra: Sanjana Dara, rektor ved Lysebakkene skole

Lovgrunnlag Opplæringsloven har regler om særskilt opplæring i norsk.

le st

Vedtak om avslag på særskilt språkopplæring for minoritetsspråklig elev Bakgrunn Dere har søkt om særskilt norskopplæring for Habiba, som går i 5. trinn på Lysebakkene skole. Begrunnelsen for søknaden er at Habiba ikke har tilstrekkelige norskkunnskaper til å følge den vanlige undervisningen.

ur

I loven § 2-8 heter det: Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.

kt

I loven § 2-8 er det også bestemt følgende: Kommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring.

ko

rre

Vedtak og begrunnelse Lysebakkene skole har kartlagt Habibas språklige dyktighet i norsk. Kartleggingen har skjedd ved en egen kartleggingsprøve, som Habiba tok 5. juni 2022. Den språklige dyktigheten er også vurdert i undervisningen over en periode på to måneder (april og mai 2022). Kartleggingen og vurderingen av Habibas nivå viser at hun har tilstrekkelig dyktighet i norsk til å følge den vanlige undervisningen i skolen. Habiba er en sterk elev og har ingen problemer med å følge med i timene, selv om undervisningen er på norsk. Etter Lysebakkene skoles vurdering er det ikke behov for særskilt språkopplæring av Habiba etter opplæringsloven § 2-8. Lysebakkene skole avslår søknaden.

ke

Dokumentene i saken Resultatet av kartleggingen (av 5. juni 2022) er vedlagt. Rapport fra sosiallærer Alejandra Fuentes (av 4. juni 2022) er vedlagt.

Ik

Klage Dette vedtaket er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Dere kan klage på vedtaket. Klagefristen er tre uker fra dere har mottatt vedtaket. Dere har rett til å gjøre dere kjent med dokumentene i saken. En eventuell klage skal sendes til Lysebakkene skole ved rektor. Saken blir da vurdert på nytt. Hvis dere ikke får medhold i klagen, vil klagen bli sendt til Statsforvalteren for endelig vurdering og avgjørelse. Lillevik, 20. juni 2022 Sanjana Dara ___________________________________ Sanjana Dara rektor, Lysebakkene skole


5.5

Omgjøring av vedtak – klage

Hvis forvaltningsorganet fatter et vedtak som du er misfornøyd med, har du i prinsippet fem alternativer. La oss si at du ikke får det stipendet fra Lånekassen som du har søkt om. Du har mottatt et enkeltvedtak om avslag. Du kan

kt

ur

le st

1) akseptere avslaget. Du finner deg i vedtaket, og det blir stående uten at det skjer noe mer. 2) be om omgjøring. Du henvender deg på nytt til Lånekassen og ber om at de kommer til et annet resultat. 3) klage til høyere forvaltningsorgan. Du sender en formell klage til klageorganet, som i dette tilfellet er Klagenemnda for Lånekassen. 4) klage til Sivilombudet. Du sender en formell klage til Sivilombudet, som er en instans som fører tilsyn med forvaltningen. 5) anlegge sak ved domstolen. Du saksøker forvaltningsorganet med krav om at vedtaket er gyldig.

rre

OMGJØRING

ke

ko

Det hender at et forvaltningsorgan foretar en ny vurdering av saken og ønsker å gjøre om på sitt eget enkeltvedtak. Dette kan skje fordi en part har klaget, eller fordi forvaltningsorganet selv ser at vedtaket ikke bør bli stående. Kan et forvaltningsorgan gjøre om på sitt eget vedtak? Det kommer an på. La oss se på to eksempler: Vi husker Habiba og foreldrene hennes som søkte om særskilt språkopplæring for henne. Skolen sa nei. Vi husker også Marte som søkte om å bli pilot på bakgrunn av en australsk utdanning. Vi legger til grunn at hun fikk ja på sin søknad. Spørsmålet er altså om Lysebakkene skole (når det gjelder Habiba) og Luftfartstilsynet (når det gjelder Marte) kan endre enkeltvedtakene sine? Reglene om dette står i fvl. § 35, bokstav a), som lyder:

Ik

§ 35. (omgjøring av vedtak uten klage). Et forvaltningsorgan kan omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget dersom a) endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser

233 | 5 forvaltningsrett og miljø

Fvl. § 35, bokstav a


ur

le st

Hva gjør du dersom du er misfornøyd med et vedtak?

ko

rre

kt

Vi ser at omgjøring kan finne sted dersom endringen «ikke er til skade» for parten. Hvis rektoren på skolen, Sanjana Dara, for eksempel får melding fra lærerne om at Habiba Abdi sliter med å følge undervisningen på norsk, kan hun gjøre om på vedtaket og dermed likevel innvilge språkopplæringen. Dette er ikke «til skade» for Habiba; foreldrene ønsket jo at hun skulle få særskilt språkopplæring. I slike tilfeller er omgjøring i orden. Gjennom en antitetisk fortolkning (se side XXX) av fvl. § 35 bokstav a) kan vi slutte at en omgjøring som er «til skade» for en part, ikke kan skje. Hensynet til parten som har fått et positivt vedtak, veier tungt. Marte har fått beskjed om at hennes pilotutdanning er godkjent. Da kan ikke Luftfartstilsynet bare ombestemme seg og gjøre om på vedtaket. Imidlertid heter det i bokstav b) i fvl. § 35 at dersom underretning om vedtaket «ikke er kommet fram» til parten, står forvaltningsorganet fritt til å omgjøre, selv om omgjøringen er til skade. Regelen er naturlig: Hvis parten ikke vet om utfallet av saken, har han eller hun ikke innrettet seg etter vedtaket på noen måte. Om Luftfartstilsynet først sier ja til Martes søknad og fatter et enkeltvedtak om dette som de ikke sender ut, kan de senere – kanskje fordi de helt på tampen får nye opplysninger – gjøre om på vedtaket. Det vedtaket som faktisk blir underrettet til Marte, er derfor det siste, nemlig avslaget.

Ik

ke

Fvl. § 35, bokstav b

234 | 5 forvaltningsrett og miljø


Fvl. § 35, bokstav c

le st

Det er en tredje mulighet for omgjøring. Det heter i fvl. § 35, bokstav c) at et vedtak kan omgjøres dersom «vedtaket må anses ugyldig». Dette gjelder selv om omgjøring er til skade, og selv om vedtaket «er kommet fram» til parten. La oss si at Marte 1. mars får underretning fra Luftfartstilsynet om at hun har fått godkjent sin søknad. Marte innretter seg etter dette. Ledelsen i Luftfartstilsynet får 15. mai rede på at Peder, som er den tjenestemannen som har godkjent søknaden til Marte, er broren hennes. Ledelsen kjenner til fvl. § 6, 1. ledd, bokstav b) om habilitet: Peder skulle aldri ha behandlet Martes søknad. Enkeltvedtaket som gir godkjenningen til Marte, «må anses ugyldig» fordi inhabiliteten må anses å ha virket inn på vedtaket, jf. fvl. § 41. I et slikt tilfelle kan vedtaket gjøres om, og saken må behandles på nytt.

KLAGE

ur

Utgangspunktet

kt

Den parten som er misfornøyd med et enkeltvedtak, kan klage på vedtaket. Det fremgår av fvl. § 28:

Fvl. § 28

rre

§ 28. (vedtak som kan påklages, klageinstans). Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen).

Ik

ke

ko

Vi ser her et grunnleggende prinsipp om at et enkeltvedtak som er gjort av et forvaltningsorgan, kan prøves på nytt av et høyere forvaltningsorgan. Det forvaltningsorganet som har truffet det opprinnelige enkeltvedtaket, heter «underinstansen». Det forvaltningsorganet som ser på saken etter en klage, kalles «klageinstansen». Det er bare «enkeltvedtak» som kan klages på, ikke forskrifter og ikke slike «enkle» avgjørelser som ikke oppfyller vilkårene for å være enkeltvedtak. Hvor mange klagemuligheter er det? I forvaltningen er det én klagemulighet. Hvis du klager og ikke får medhold, er klagemuligheten uttømt. Dette følger av fvl. § 28, 3. ledd: Med mindre Kongen bestemmer annerledes, kan klageinstansens vedtak i klagesak ikke påklages.

Merk at dette er ulikt systemet vi møter i domstolene, der en dom kan ankes til en høyere instans inntil tre ganger.

235 | 5 forvaltningsrett og miljø

Fvt. § 28, 3. ledd


Hvilket organ er klageinstans — hvem klager man til?

kt

ur

le st

Klageinstansen er det forvaltningsorganet som er «nærmest overordnet» i forvaltningshierarkiet. For statlige forvaltningsorganer er klageinstansen normalt departementet. Hvis du skal klage over et enkeltvedtak gjort av Luftfartstilsynet, for eksempel, er det Samferdselsdepartementet som er klageinstans. Statsforvalteren er normalt klageinstans for enkeltvedtak gjort av kommunen. La oss si at Lysebakkene skole ligger i Ålesund kommune. Hvis Lysebakkene skole sier nei til særskilt språkopplæring til Habiba, ser en det slik at det er kommunen, som eier skolen, som fatter enkeltvedtaket. Hvis Habibas foreldre ønsker å klage på vedtaket, er det Statsforvalteren i Møre og Romsdal som er endelig klageinstans i saken. Det står ofte i loven hvilket forvaltningsorgan som er klageinstans, og det kan være opprettet et eget klageorgan. Et eksempel finner vi i utdanningsstøtteloven (lov av 3. juni 2005 nr. 37), som gir regler om støtte fra Lånekassen. Lånekassen er et forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet. Normalt ville Kunnskapsdepartementet vært klageinstans, men loven bestemmer i § 18 følgende: Departementet oppnevner en klagenemnd som er klageinstans for enkeltvedtak etter denne loven, herunder vedtak om tildeling av utdanningsstøtte […].

rre

Utdanningsstøtteloven § 18

Hva kan klageinstansen gjøre?

ko

Klageinstansen kan gjøre én av tre ting: Den kan opprettholde vedtaket uendret. Klageren får derfor ikke medhold. Eller den kan, i en del saker, delvis gjøre om vedtaket. Klageren får delvis medhold. Eller den kan gjøre om vedtaket helt og fatte et nytt enkeltvedtak med et innhold som er i samsvar med det klageren ønsker. I så fall har klageren fått fullstendig medhold.

Ik

ke

Hvem kan klage?

Fvl. § 28

Det heter i fvl. § 28 at «en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken» kan klage. At parten kan klage, er ikke rart – det er jo parten som enkeltvedtaket gjelder. Vi ser at klage også kan fremmes av en med «rettslig klageinteresse». En person, et firma eller en organisasjon har rettslig klageinteresse hvis saken har direkte konsekvens for personen, firmaet eller organisasjonen og det foreligger et reelt og aktuelt behov for å få enkeltvedtaket gjort om.

236 | 5 forvaltningsrett og miljø


le st

La oss si at kommunen tillater at en restaurant åpner alkoholservering på dagtid rett ved siden av en barnehage. Barnehagen frykter støy og fyll og opplever at kommunens vedtak er uakseptabelt. Barnehagen er ikke «part» i saken. Spørsmålet er da om de har «rettslig klageinteresse i saken». Saken er aktuell og reell for barnehagen, og den kan derfor påklage vedtaket. Merk at tilknytningen til saken må være av en viss styrke. Hvis for eksempel en avholdsorganisasjon generelt er misfornøyd med at restauranter får skjenkebevilling fordi det strider mot organisasjonens alkoholpolitiske mål, gir dette ikke noen klagerett. En klage vil i et slikt tilfelle bli avvist. I forarbeidene til forvaltningsloven heter det:

ur

I mange tilfelle varetar en forening eller en organisasjon sine medlemmers interesse på en slik måte at et vedtak må sies å vedkomme foreningen, og det vil være naturlig at foreningen har klagerett. I andre tilfelle er dette hverken rimelig eller naturlig. Det må bero på om vedtaket i det individuelle tilfelle kan sies å vedkomme foreningen eller den organisasjon det er tale om.

Frist for å klage Fvl. § 29 lyder:

rre

kt

Flere større naturvernorganisasjoner har blitt ansett for å ha rettslig klageinteresse i saker knyttet til miljø og miljøvern. Høyesterett aksepterte i Rt. 1992 s. 1618 at organisasjonen Framtiden i våre hender hadde rettslig klageinteresse.

ko

§ 29. (klagefrist). Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part.

ke

Regelen innebærer at du har tre uker på deg til å klage på enkeltvedtaket som du er misfornøyd med. Hvis du klager etter fristen, vil klagen normalt bli avvist. Unntak fra at klagen blir avvist, finnes i fvl. § 31.

Hvem skal klagen sendes til?

Ik

Klagen sendes til det forvaltningsorganet som har avgjort saken ( jf. fvl. § 32, 1. ledd, bokstav a). Forvaltningsorganet vil da vurdere saken på nytt. Hvis forvaltningsorganet er enig i at vedtaket bør endres, er saken grei. Forvaltningsorganet fatter da et nytt vedtak, og klageren har fått medhold. Dersom forvaltningsorganet fastholder sitt vedtak, sendes klages videre til klageinstansen for endelig avgjørelse der.

237 | 5 forvaltningsrett og miljø

Rettspraksis: Rt. 1992 s. 1618

Fvl. § 29


Hva må klagen inneholde?

le st

Det er ikke strenge formkrav til en klage. Den som skal klage på et vedtak, må si hvilket vedtak klagen gjelder, og det må fremgå hva klageren mener at vedtaket i stedet skulle gått ut på. Klageren bør si hva han eller hun mener er galt med vedtaket. Klagen bør med andre ord begrunnes. Bestemmelser om innholdet i en klage finnes i fvl. § 32.

KLAGE TIL STORTINGETS OMBUD FOR KONTROLL MED FORVALTNINGEN (SIVILOMBUDET)

ur

Den som ikke får medhold i sin klage hos klageinstansen, men fremdeles mener at forvaltningen har tatt feil, kan klage til Sivilombudet (eller Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen, som er det formelle navnet). Dette følger av sivilombudsloven (lov av 18. juni 2021) § 7: Alle som mener seg utsatt for urett fra den offentlige forvaltningen, kan klage til Sivilombudet.

kt

Sivilombudsloven § 7

ke

ko

rre

Sivilombudet, som er oppnevnt av Stortinget, er ikke en forvaltningsrettslig klageinstans. Sivilombudet er en kontrollinstans som kan rette kritikk mot forvaltningsorganer. Sivilombudet kan ikke avgjøre noen saker og kan heller ikke endre enkeltvedtak. Men: Hvis Sivilombudet er enig med klageren i at forvaltningen har gjort feil i en sak, og derfor retter kritikk mot forvaltningsorganet, vil forvaltningsorganet normalt se på saken på nytt og endre vedtaket som dannet grunnlaget for kritikken. Sivilombudet har derfor i praksis stor gjennomslagskraft. Du må ha benyttet alle klagemuligheter som finnes i forvaltningen før du kan bringe saken inn for Sivilombudet. De normale klagemulighetene må være uttømt, som det heter.

Ik

SØKSMÅL – DOMSTOLEN PRØVER ENKELTVEDTAKET Utgangspunktet I Norge har vi, i likhet med for eksempel USA og Danmark, et system der domstolene har prøvingsrett. Domstolenes prøvingsrett kan referere til to ting. For det første kan domstolene prøve – det vil si kontrollere – om en lov eller en forskrift er i strid

238 | 5 forvaltningsrett og miljø


med Grunnloven. I hvilken som helst sak som kommer for domstolen, har den prøvingsrett. Hvis domstolen finner at loven strider mot en bestemmelse i Grunnloven, skal domstolen sette loven til side. Grunnloven skal, som lex superior (se side XXX), gå foran. Dette er grunnlovsfestet, jf. Grunnloven § 89: Grunnloven § 89

le st

I saker som reises for domstolene, har domstolene rett og plikt til å prøve om det strider mot Grunnloven å anvende en lovbestemmelse, og om det strider mot Grunnloven eller landets lover å anvende andre beslutninger truffet under utøving av offentlig myndighet.

ur

For det andre kan domstolenes prøvingsrett vise til det vi skal snakke om her, nemlig at domstolene kan sette til side forvaltningsvedtak (dvs. «beslutninger truffet under utøving av offentlig myndighet») som ikke er fattet i samsvar med loven.

Hva går domstolens prøving av forvaltningsvedtak ut på?

ke

ko

rre

kt

Hvis en part er misfornøyd med et enkeltvedtak og det ikke har hjulpet å klage på dette vedtaket, kan parten saksøke forvaltningsorganet. Parten vil da kreve at vedtaket blir kjent ugyldig. Domstolen prøver vedtaket, i den forstand at den sjekker om forvaltningsorganet har fattet vedtaket på lovlig måte. At domstolene kan prøve et forvaltningsvedtak, er en rettssikkerhetsgaranti for oss som er borgere. Først vurderer domstolen om det har skjedd en feil i forbindelse med saksbehandlingen. Hvis domstolen kommer til at det har skjedd feil, vurderer retten om feilen har «virket bestemmende på vedtakets innhold», jf. fvl. § 41. Hvis feilen har virket bestemmende på vedtakets innhold, vil domstolen avsi dom på at vedtaket er ugyldig. Hvis det foreligger en eller flere feil ved vedtaket, men disse ikke har hatt betydning for utfallet, vil vedtaket bli stående. Det er enighet om at retten blant annet kan kontrollere disse sidene av enkeltvedtaket:

› 1 Fritt skjønn. Hjemmelskontroll

Ik

Det følger av maktfordelingsprinsippet at det er den utøvende myndighet som driver forvaltning og fatter enkeltvedtak. Domstolene kan derfor ikke prøve om forvaltningen skulle fattet et bestemt vedtak. De kan ikke pålegge forvaltningen å avgjøre en sak på en bestemt måte. Et forvaltningsorgan har det som kalles fritt skjønn på sine områder.

239 | 5 forvaltningsrett og miljø

Fvl. § 41


ur

le st

Domstolene kan sette til side vedtak som ikke er i samsvar med loven.

rre

kt

Et eksempel: Barnevernloven (lov 17. juli 1992 nr. 100) skal sikre barn trygge oppvekstvilkår. For å sikre trygge rammer har barnevernet etter § 4-10 mulighet til å fatte vedtak om medisinsk undersøkelse og behandling. Legg merke til ordet «kan» i lovteksten: § 4-10. Vedtak om medisinsk undersøkelse og behandling Dersom det er grunn til å tro at et barn lider av en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade, og dersom foreldrene ikke sørger for at barnet kommer til undersøkelse eller behandling, kan fylkesnemnda vedta at barnet med bistand fra barneverntjenesten skal undersøkes av lege, eller bringes til sykehus for å bli undersøkt. Fylkesnemnda kan også vedta at en slik sykdom skal behandles på sykehus eller i hjemmet i samsvar med anvisning fra lege.

ko

Barnevernloven § 4-10

Ik

ke

Ordet «kan» innebærer at forvaltningsorganet, her fylkesnemnda, kan velge om et barn blant annet skal undersøkes av lege, og om det skal behandles på sykehus. Om fylkesnemnda velger å benytte denne hjemmelen eller ikke, altså spørsmålet om fylkesnemnda i en konkret sak burde eller ikke burde vedta at barnet blir undersøkt av lege eller behandles på sykehus, er ikke omfattet av prøvingsretten. Et annet eksempel: Sett at en kommune i et enkeltvedtak pålegger Berit Ås å male sin store, gamle låve hvit. Det er i utgangspunktet ikke opp til

240 | 5 forvaltningsrett og miljø


le st

domstolene å ta stilling til om kommunen burde fatte et vedtak om at noen må male låven sin. Det er normalt heller ikke opp til domstolene å prøve det skjønnet som forvaltningsorganet har utvist i saken (at låven skal males hvit og ikke for eksempel rød). Det domstolen i stedet kan – og skal – gjøre, hvis saken kommer for retten, er å prøve om et forvaltningsorgan, når det først har fattet et vedtak, har hjemmel i loven til å fatte dette vedtaket. Legalitetsprinsippet gjelder; tyngende vedtak overfor borgerne må ha hjemmel i lov, jf. Grunnloven § 113: Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov.

Ik

ke

ko

rre

kt

ur

Domstolen skal kontrollere om forvaltningsorganet har hjemmel for vedtaket, og om det har brukt hjemmelen på riktig måte. Hvis domstolen kommer til at et tyngende enkeltvedtak mangler hjemmel, eller at forvaltningsorganet har tolket loven feilaktig, skal vedtaket kjennes ugyldig. La oss se på barneverneksempelet: Sett at foreldrene går til sak mot fylkesnemnda i en sak der det er besluttet at et barn skal behandles på sykehus. Foreldrene påstår at vedtaket er ugyldig. Domstolen får denne saken. Retten kontrollerer hjemmelen. De viser til lovteksten: «Fylkesnemnda kan også vedta at en slik sykdom skal behandles på sykehus», og konkluderer med at, jo, fylkesnemnda har grunnlag i lov for dette vedtaket. Domstolen har nå prøvd hjemmelen og avsier dom på at vedtaket er gyldig. La oss si at foreldrene i tillegg hevder at fylkesnemnda, hvis hjemmel anses å foreligge, uansett ikke burde ha gjort dette vedtaket. Domstolen vil da si at dette siste spørsmålet ikke kan prøves av retten. Det er opp til fylkesnemnda å benytte seg av sin «kan»-hjemmel eller ikke. Fylkesnemnda har fritt skjønn på sitt område. Domstolen kan også prøve lovtolkningen til forvaltningen. La oss si at fylkesnemnda har sendt et barn på feriekoloni mot foreldrenes vilje. Dette har fylkesnemnda gjort fordi de tolker ordet «sykehus» i lovteksten på en utvidende måte (ut fra resonnementet: Hvis vi kan sende barnet på sykehus etter loven, har vi vel også hjemmel til å sende det på feriekoloni). Denne lovtolkningen kan domstolen overprøve. Hvis retten mener dette er gal bruk av loven (som det er, fordi det ikke er grunnlag for en utvidende fortolkning her), vil vedtaket bli kjent ugyldig.

2 Kontroll med sakens fakta Det er lagt til grunn i rettspraksis at domstolen alltid kan prøve om enkeltvedtaket bygger på riktig faktisk grunnlag. La oss si at Luftfartstilsynet

241 | 5 forvaltningsrett og miljø

Grunnloven § 113


ur

le st

avslår Martes søknad om å bli pilot, fordi de legger vekt på at flyverskolen i Australia, der Marte har gått, ikke er en godkjent utdanningsinstitusjon i Australia, og dessuten at Marte ikke har godt nok syn. Hvis domstolen finner det bevist gjennom bevisførselen i saken (for eksempel gjennom ekspertuttalelser og legeerklæringer) at skolen er godkjent, og at Marte har utmerket syn, skal domstolene legge dette til grunn. Domstolen skal derfor se bort fra forvaltningsorganets feilaktige opplysninger. Opplysningene som forvaltningsorganet bygde på, har i et slikt tilfelle virket bestemmende på vedtakets innhold. Det vil derfor bli kjent ugyldig. I barnevernssaken: La oss si at fylkesnemndas vedtak om å sende barnet til sykehus lider av en faktisk feil. Barnet er i realiteten helt friskt. Hvis domstolen ser at vedtaket bygger på noe som er faktisk galt, vil domstolen kjenne vedtaket (om å sende barnet på sykehus) ugyldig, selv om saken i utgangspunktet ligger under det frie skjønnet. RETTSPRAKSIS – DOMSTOLENES KONTROLL AV FAKTA

Rettspraksis

I Drosjeeier-dommen (Rt. 1960 s. 1378) var det en drosjeeier som ikke fikk fornyet kjørebevillingen sin. Drosjeeieren hadde ikke holdt bilene i orden, mente Samferdselsdepartementet. Men faktaene i saken viste at det ikke var noen problemer med bilene. Vedtaket var truffet på galt faktisk grunnlag. Høyesterett uttalte: «At domstolene kan prøve holdbarheten av det faktiske grunnlaget, må anses som sikkert.» Vedtaket var ugyldig.

rre

kt

Drosjeeier-dommen (Rt. 1960 s. 1378)

ko

› 3 Kontroll med saksbehandlingen

Ik

ke

Selve saksbehandlingen hos forvaltningsorganet kan prøves av domstolen. Det innebærer at retten kan vurdere om forvaltningsorganet har overholdt plikten til å gi forhåndsvarsel ( jf. fvl. § 16), om forvaltningsorganet har utredet saken godt nok ( jf. fvl. § 17), og om vedtaket er tilstrekkelig begrunnet ( jf. fvl. §§ 24 og 25). Hvis domstolen ser at det foreligger svikt av betydning ved saksbehandlingen, vil en vanligvis legge til grunn at feilen har virket bestemmende på vedtaket. I så fall blir vedtaket kjent ugyldig.

› 4 Kontroll med habiliteten

Domstolen kan prøve om det er feil ved habiliteten ( jf. fvl. § 6). Hvis forvaltningsvedtaket for eksempel er fattet av en tjenestemann som har ligget i en langvarig personlig konflikt med parten, vil dette kunne lede til ugyldighet.

242 | 5 forvaltningsrett og miljø


› 5 Kontroll med om det er tatt usaklige eller utenforliggende hensyn.

RETTSPRAKSIS – UTENFORLIGGENDE HENSYN

le st

Sterkt urimelig vedtak. Myndighetsmisbruk. Vi har flere ganger pekt på at forvaltningen har et fritt skjønn som domstolen ikke kan gripe inn i. Forvaltningsorganet bestemmer. Men dette gjelder ikke absolutt. Det har nemlig utviklet seg en lære om at domstolen alltid kan sette til side vedtak der forvaltningsorganet har tatt usaklige eller utenforliggende hensyn. Også vedtak som må anses som sterkt urimelige, eller vedtak som har preg av å være myndighetsmisbruk fra forvaltningens side, vil kunne settes til side som ugyldige. Dette skjer sjelden i praksis, men det har inntruffet.

Rettspraksis

Rådhushospits-dommen (Rt. 1933 s. 548) Tjøme-dommen (RG 1969 s. 325)

ke

ko

rre

kt

ur

I Rådhushospits-dommen (Rt. 1933 s. 548) hadde formannskapet i kommunen, med 11 mot 10 stemmer, nektet et hospits, som er et slags pensjonat, fornyelse av skjenkebevillingen. I den daværende alkoholloven var det ikke sagt noe om hvilke hensyn det kunne legges vekt på. Hospitset hadde hatt skjenkerett i mer enn 10 år. Det hadde ikke vært noen problemer. Et medlem av formannskapet hadde sagt at han stemte nei til å gi skjenkebevilling, fordi hospitset hadde nektet de ansatte tariffavtale. Høyesterett kom til at avslaget var ulovlig og ugyldig. Lovens formål var knyttet alkoholpolitiske forhold. Det var derfor et utenforliggende hensyn å vektlegge hospitsets opptreden i forbindelse med en arbeidskonflikt. I Tjøme-dommen (RG 1969 s. 325) hadde en eier av en eiendom søkt om dispensasjon for å kunne bygge moteller ved stranden (det er normalt forbudt å bygge i strandsonen). Kommunen sa ja til byggingen, men bare hvis kommunen fikk kjøpe resten av eiendommen, som kommunen skulle bruke til å etablere et friareal. Eieren sa seg villig til dette. Da dette vedtaket kom opp for retten i forbindelse med en annen sak, vurderte domstolen det slik at kommunen ikke hadde rett til å gjøre dispensasjonen avhengig av at eieren måtte selge resten av eiendommen. Dette var utenforliggende hensyn. RETTSPRAKSIS – STERKT URIMELIG VEDTAK / MYNDIGHETSMISBRUK

Ik

I Mortvedt-dommen (Rt. 1951 s. 19) var det fire drosjeeiere som var blitt nektet fornyet drosjebevilling av Samferdselsdepartementet. Begrunnelsen var at de fire hadde vært passive medlemmer av partiet Nasjonal Samling (NS) under andre verdenskrig. Departementet hadde lov til å la være å gi drosjebevilling på nytt til dem som hadde bevillinger før krigen, hvis de hadde vært straffet

243 | 5 forvaltningsrett og miljø

Rettspraksis Mortvedt-dommen (Rt. 1951 s. 19) Huttiheita-dommen (Rt. 1961 s. 1049)


Oppgaver

kt

ur

le st

for landssvik. Avgjørelsen skulle bero på skjønn. Høyesterett påpekte at forvaltningen hadde «det frie skjønn» i saken. Da skal domstolene være tilbakeholdne med å overprøve vedtaket. Likevel, mente Høyesterett, måtte en så beskjeden bistand til fienden som passivt medlemskap i NS ikke kunne lede til at man tapte retten til å ha yrket sitt. De fire hadde dessuten allerede betalt de bøtene de hadde blitt ilagt for medlemskapene – de hadde tatt sin straff. Vedtaket om ikke å gi dem drosjebevilling ble kjent ugyldig. Høyesterett sa det var «så urimelig og så stridende mot alminnelig samfunnsoppfatning» at det måtte anses som rettsstridig. I Huttiheita-dommen (Rt. 1961 s. 1049) ble en drosjeeier pålagt å kjøre fra en drosjeholdeplass som ikke ga mulighet for å leve av drosjekjøringen. Holdeplassen lå langt unna (altså i «Huttiheita» som dommen har blitt kalt i juridisk litteratur), og det var nesten ikke drosjekunder der. Høyesterett mente at Samferdselsdepartementet ikke hadde rett til å fatte et vedtak som «gjorde hans bevilling verdiløs».

rre

1. Forvaltningen treffer et enkeltvedtak som mottaker er lite fornøyd med: a) Hvem kan be forvaltningen omgjøre enkeltvedtaket etter § 35? b) Hvem kan klage over enkeltvedtaket etter fvl. § 28? c) Hvem kan sende et enkeltvedtak til Sivilombudet?

ko

d) Hvem kan anlegge en sak om et enkeltvedtak for domstolen?

2. Gitt at du er part i saken, hvem henvender du deg til a) om du ber et forvaltningsorgan omgjøre et enkeltvedtak? b) om du vil klage på enkeltvedtak?

ke

c) om du bringer saken inn for domstolene?

3. Gitt at du er part i saken: a) Hva kan du klage over?

Ik

b) Hvor lang tid har du på deg til å klage over et vedtak?

4. Forvaltningen behandler klagen uten å gjøre endringer av noe slag. Kan

du klage over denne avgjørelsen? 5. Hvilke sider av et forvaltningsvedtak kan en domstol etterprøve?

244 | 5 forvaltningsrett og miljø


5.6

Offentleglova

Åpenhet i norsk forvaltning

le st

Det er en forutsetning i et demokratisk samfunn at borgerne har innsyn i hvordan forvaltningen jobber og i de vedtak som treffes. Innsynsretten er særlig viktig for journalister, som jobber med å avdekke mulig maktmisbruk. Innsynsretten er derfor tatt inn i Grunnloven § 100, 5. ledd:

Grunnloven § 100

Grunnloven slår fast at vi skal ha rett til å se de dokumentene som maktorganene har. Grl. § 100, 5. ledd lyder:

Grl. § 100, 5. ledd

ur

Enhver har rett til innsyn i statens og kommunens dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner.

kt

Offentleglova

Ik

ke

ko

rre

Det er gitt en egen lov om retten til innsyn, nemlig offentleglova (offl.). I samsvar med Grl. § 100, 5. ledd, har loven en formålsparagraf som sterkt fremhever at innsyn og åpenhet er knyttet til demokrati og medbestemmelse:

245 | 5 forvaltningsrett og miljø

Innsynsretten er blant annet en forutsetning for at den frie og kritiske pressen skal kunne «kikke makta i kortene». Et velfungerende demokrati forutsetter at viktige saker blir løftet frem og diskutert i offentligheten.


§ 1. Formål Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta.

Offl. § 1

ur

Hovedregelen i offl. § 3

le st

Ordet «ålmenta» betyr allmennheten, og tanken er at allmennheten har «kontroll» med forvaltningen når vi alle kan se dokumentene som det offentlige produserer. Det følger av § 8 i loven at innsyn som hovedregel skal være gratis. Retten til innsyn er mye benyttet, samtidig som antall henvendelser varierer med fagfeltet. For eksempel får Miljødirektoratet flere spørsmål om innsyn enn Medietilsynet.

Hovedregelen i loven er § 3, som har denne ordlyden:

Saksdokument, journalar og liknande register for organet er opne for innsyn dersom ikkje anna følgjer av lov eller forskrift med heimel i lov. Alle kan krevje innsyn i saksdokument, journalar og liknande register til organet hos vedkommande organ.

rre

kt

Offl. § 3

Ik

ke

ko

Utgangspunktet er at «alle» kan kreve innsyn. «Alle» innebærer alle enkeltindivider, men også alle firmaer, organisasjoner, aviser, TV-selskaper osv. Det er ikke krav om at den som ber om innsyn, må oppgi noen spesiell grunn. Det er heller ikke krav om at vedkommende må være norsk. I prinsippet kan derfor en fremmed stat eller utenlandske organisasjoner og firmaer be om innsyn i dokumentene til den norske forvaltningen med hjemmel i offentleglova. Du husker kanskje at forvaltningsloven § 18 gir en part rett til innsyn i sakens dokumenter (partsinnsyn). En kan se det slik at offentleglova er en utvidelse av det prinsippet om innsyn som forvaltningsloven bygger på. Der forvaltningsloven gir innsynsrett til den ene som er part i en konkret sak, gir offentleglova en generell innsynsrett til borgerne. Du kan be om innsyn blant annet i «saksdokument». På samme måte som i forvaltningsloven er dokument et vidt begrep. Det heter i offl. §. 4, 1. ledd:

Offl. §. 4, 1. ledd

Med dokument er meint ei logisk avgrensa informasjonsmengd som er lagra på eit medium for seinare lesing, lytting, framsyning, overføring eller liknande.

246 | 5 forvaltningsrett og miljø


Dette innebærer at det ikke må være en tekst på et papir du kan få innsyn i, selv om det nok er det vanligste. Alle medier og alle informasjonstyper er i prinsippet omfattet, for eksempel et kart, en film eller en lydfil.

Unntak fra innsyn

le st

Selv om hovedregelen er at forvaltningen skal gi innsyn til den som ber om det, er det mange unntak. Unntakene står i offl. kapittel 3. Dersom det foreligger unntak, skal forvaltningsorganet likevel vurdere om innsyn kan bli gitt. Forvaltningen har en plikt til det som kalles merinnsyn eller meroffentlighet, jf. offl. § 11:

Offl. § 11

ur

§ 11. Meirinnsyn Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak.

Taushetsplikt

kt

Vi skal her konsentrere oss om det viktigste unntaket fra innsynsretten som er knyttet til personvern og taushetsbelagte opplysninger. Offl. § 13 lyder:

Offl. § 13

rre

§ 13. Opplysningar som er underlagde teieplikt Opplysningar som er underlagde teieplikt i lov eller i medhald av lov, er unnatekne frå innsyn.

ke

ko

Opplysninger som er underlagt «teieplikt» (taushetsplikt) er unntatt «frå innsyn». Det skal derfor ikke gis innsyn i opplysninger om «noens personlige forhold» som er underlagt taushetsplikt etter fvl. .§ 13. Det betyr at ingen kan bruke offentleglova til å få innsyn i enkeltvedtak fra for eksempel Skatteetaten, Nav eller barnevernet. Sakens parter skal være trygge på at informasjon om «noens personlige forhold» blir hos forvaltningen og ikke deles med journalister eller andre. Dette er viktig for å sikre brukernes tillit til forvaltningen.

Interne dokumenter

Ik

Etter fvl. § 18 a gjelder ikke partsinnsynet dokumenter som forvaltningsorganet har utarbeidet til «sin egen interne saksforberedelse (organinterne dokumenter)». Regelen er den samme etter offentleglova § 14: § 14. Dokument utarbeidde for eiga saksførebuing (organinterne dokument)

247 | 5 forvaltningsrett og miljø

Offentleglova § 14


ko

rre

kt

ur

le st

Sensitive person­ opp­lysninger, som for eksempel helse­ opplysninger, er underlagt taushetsplikt og dermed unntatt fra innsynsretten.

Eit organ kan gjere unntak frå innsyn for dokument som organet har utarbeidd for si eiga interne saksførebuing.

Ik

ke

Ordet «saksførebuing» betyr saksforberedelse. Tanken er at arbeidsnotater og meningsutvekslinger internt hos et forvaltningsorgan ikke er like offisielle, og heller ikke like gjennomarbeidede som for eksempel ferdige vedtak. Men organet «kan» unnta slike interne dokumenter fra innsyn – de må ikke. Dette innebærer at innsyn kan gis hvis det ikke er betenkelig. Du ser av Grl. § 100, 5. ledd at det er spesielt fremhevet at borgerne skal kunne «følge forhandlingene» i «folkevalgte organer». Unntaket for «organinterne dokument» i offl. § 14 gjelder derfor som utgangspunkt ikke for kommunale og fylkeskommunale organer, se offl. § 16.

248 | 5 forvaltningsrett og miljø


Oppgaver 1. Hva sier Grunnloven om innsyn i offentlige dokumenter? 2. Hva er formålet med offentleglova? 3. Hvem kan kreve innsyn i offentlige dokumenter, ifølge offentleglova? 4. Hva er det viktigste unntaket fra retten til innsyn? 5. Kan man bruke innsynsretten etter offentleglova § 3 til å få innsyn

Forurensningsloven

ur

5.7

le st

i saker som er underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13? Begrunn svaret.

rre

kt

Akkurat som vi har erstatningsrett og forvaltningsrett, for eksempel, har vi miljørett, der en ser på regler for vern av naturmiljøet. Vi skal ikke se «bredt» på miljørett, men kort redegjøre for enkelte regler i forurensningsloven (lov av 13. mars 1981 nr. 6, forkortet forurl.).

Grunnlovens miljøparagraf

ko

La oss likevel begynne med Grunnloven. Retten til et godt naturmiljø er ansett som så viktig at det er grunnlovsfestet. Grl. § 112 kalles gjerne miljøparagrafen og lyder:

Ik

ke

Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.

249 | 5 forvaltningsrett og miljø

Grl. § 112


ur

le st

Isskulptur av § 112 foran Oslo tinghus i 2017. Skulpturen var del av en markering i forbindelse med klimasøksmålet mot staten (se side XXX).

RETTSPRAKSIS – § 112 og klimarettssaken

kt

Rettspraksis

HR-2020-2472-P (Klimasøksmålet). Grunnlovens miljøparagraf ble påberopt i en rettssak i 2017 for Oslo tingrett og avgjort av Høyesterett i 2020. Partene i saken var Natur og Ungdom og Greenpeace på den ene siden og staten på den andre siden. Bakgrunnen var at regjeringen vedtok å åpne for tillatelser (såkalt konsesjoner) til oljeleting i Barentshavet. Vedtaket ble gjort med hjemmel i petroleumslova § 3-3 ( jf. § 3-1). Miljøvernorganisasjoner hevdet at vedtaket var i strid med Grl. § 112. De begrunnet dette med at et vedtak om en mulig fremtidig oljeleting ikke var forenlig med alle sin «rett til et miljø som sikrer helsen». Videre mente de at vedtaket heller ikke var forenlig med at retten til et sikkert miljø også gjelder «for etterslekten». Tingretten var ikke enig i at regjeringens vedtak stred mot Grl. § 112, og staten ble frifunnet. Saken ble anket av miljøvernorganisasjonene og gikk helt til Høyesterett. Høyesterett behandlet saken i plenum i 2020. Spørsmålet Høyesterett skulle ta stilling til, var om Grl. § 112 gir borgerne individuelle rettigheter som de kan få prøvet for domstolene. Høyesterett la til grunn at § 112 har et rettslig innhold som retningslinje for Stortingets lovgivning og for utøving av forvaltningsskjønn, som tolkningsprinsipp og som rettslig skranke når Stortinget ikke har tatt stilling til et miljøspørsmål. Bestemmelsens tredje ledd innebærer rettslige plikter for staten, men ikke sammenfallende rettigheter som kan påberopes. Det er opp til styresmaktene

Ik

ke

ko

rre

HR-2020-2472-P

250 | 5 forvaltningsrett og miljø


kt

Miljøvernmyndighetene

ur

le st

å bestemme hvilke tiltak som settes i verk. Brudd på pliktene kan ikke gjøres gjeldende for andre enn Riksretten. Slik Høyesterett har tolket bestemmelsen, vil § 112 kunne påberopes direkte overfor domstolene når det gjelder miljøproblemer som lovgiver ikke har tatt stilling til. Videre må bestemmelsen forstås som en sikkerhetsventil, slik at domstolene også må kunne sette til side et lovvedtak dersom Stortinget grovt har satt til side pliktene sine etter § 112 tredje ledd. Terskelen er svært høy. Det betyr at det er et strengt vilkår for overprøving. I den konkrete saken hadde Stortinget samtykket til vedtaket, og Høyesterett kom enstemmig til at den kongelige resolusjonen klart ikke var ugyldig. Et mindretall på fire dommere mente imidlertid at klimakonsekvensene var mangelfullt utredet i konsekvensutredningen forut for åpningen av Barentshavet sydøst, og at dette var en saksbehandlingsfeil som måtte medføre ugyldighet. Søksmålet mot staten førte ikke frem. Staten ble frifunnet under dissens 11–4.

rre

Det er Klima- og miljøverndepartementet og Miljødirektoratet som forvalter lovverket om miljøvern på statlig nivå, jf. forurl. § 81. Myndighetene fører tilsyn med at reglene blir fulgt, og fatter vedtak.

ko

Forurensningsloven – hovedregelen

Hovedregelen er at vi ikke skal forurense. Dette er uttrykt slik i forurl. § 7: Forurl. § 7

ke

§ 7. (plikt til å unngå forurensning) Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig etter §§ 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak i medhold av § 11.

Ik

Et hvilket som helst tiltak som «kan medføre fare for forurensning», er derfor i utgangspunktet forbudt. Dette stemmer godt overens med lovens formål, som er presisert i § 1: Denne lov har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall.

251 | 5 forvaltningsrett og miljø

Forurl. § 1


Ordet «forurensning» er definert i forurl. § 6. Begrepet er vidt, alle følgende ting og handlinger er forurensning, gitt at det er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet: • • • •

tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, til vann eller i grunnen støy og rystelser lys og annen stråling påvirkning av temperaturen

kt

produktkontrolloven vegtrafikkloven skipssikkerhetsloven havneloven luftfartsloven

rre

• • • • •

ur

le st

Forurensningsloven er en generell lov, som setter et generelt forbud mot forurensning. Imidlertid finnes det en lex specialis (se s. XXX), altså spesiallov, på mange svært viktige områder. For eksempel er forurensning som følge av bruk av fossildrevne transportmidler ofte ikke omfattet av forbudet i forurensningsloven, men er i stedet regulert av særlover (og forskriftene til disse), for eksempel

Forurensningsloven – unntak

Også forurl. § 11 gir hjemmel for forurensning, i den forstand at det kan fattes vedtak som kan gå ut på å tillate forurensning som ellers hadde vært forbudt. Mange industribedrifter er avhengig av slike vedtak for å kunne drive lovlig. I mediene ser vi ofte at samfunnsnyttige virksomheter og næringsliv kan støte mot miljøhensyn. Skal for eksempel en gruve legges ned og arbeidsplasser gå tapt fordi gruvedriften forurenser, eller skal det gis tillatelse til at gruveslam lagres på havbunnen med negative konsekvenser for miljøet, slik at gruvedriften kan fortsette? Eksempelet viser at vanskelige avveininger kan oppstå i praksis.

Ik

ke

Forurl. §§ 8 og 11

ko

Det er ikke bare i særlovene vi finner unntak fra forbudet i forurl. § 7. Bestemmelsen selv peker på § 8, som tillater «vanlig forurensning» fra blant annet «fiske, jordbruk og skogbruk, boliger, fritidshus, kontorer, forretnings- eller forsamlingslokaler, skoler, hoteller o.l.». Dette innebærer blant annet at forurensning som vi gjør i dagliglivet, som for eksempel at vi «produserer» husholdningsavfall, ikke er forbudt.

252 | 5 forvaltningsrett og miljø


Avfall Etter formålsbestemmelsen i § 1 er også «avfall» omfattet av forurensningsloven. På samme måte som det er forbudt å forurense etter § 7, er det forbudt å forsøple. Forurl. § 28 lyder: § 28. (forbud mot forsøpling) Ingen må tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet.

le st

Akutt forurensning – varsling

Forurl. § 28

ur

Hvis det skjer en plutselig forurensning, er det avgjørende viktig at skaden begrenses så mye som mulig. Kilden til forurensningen må fjernes. Alle mennesker har plikt til å melde om slik akutt forurensning, slik at tiltak kan settes i gang, selv om hovedansvaret hviler på den som er ansvarlig for forurensningen. Ser vi for eksempel at et lekk oljefat forurenser en innsjø, skal vi melde fra. Dette fremgår av forurl. 39:

Forurl. § 39

rre

kt

§ 39. (varslingsplikt) Ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning, skal nærmeste politimyndighet straks varsles. Varslingsplikten etter første ledd påhviler den ansvarlige for for­ urensningen. Også andre har plikt til å varsle med mindre det åpenbart er unødvendig.

Objektivt erstatningsansvar for ulovlig forurensning

ko

Den som volder ulovlig forurensning, kan ilegges erstatningsansvar for «skade, ulempe eller tap», jf. forurl. § 53. Erstatningsansvaret er i utgangspunktet objektivt, idet ansvar kan pålegges «uten hensyn til egen skyld», jf. forurl. § 55, 2. ledd.

Forurl. §§ 53 og 55, 2. ledd

ke

Straff

Ik

Den som bryter forurensningsloven, kan dømmes til bøter eller fengsel eller begge deler, jf. forurl. § 78. Maksimalstraffen etter bestemmelsen er fengsel i 5 år. Alvorlig miljøkriminalitet kan dessuten straffes etter straffeloven § 240, der lengste straff er satt til fengsel i 15 år.

253 | 5 forvaltningsrett og miljø

Forurl. §§ 78 og 240


Miljøinformasjonsloven

5.8

Vi husker fra del 5.7 om forurensningsloven at Grl. § 112 sier følgende: Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand.

Grl. § 112

le st

I samsvar med dette er det vedtatt en egen miljøinformasjonslov (lov av 9. mai 2003 nr. 31, forkortet mlinfl. Som tittelen bærer bud om, er hensikten med loven å sørge for at den som er interessert, kan få informasjon om produkter, tiltak og annet som har betydning for miljøet. Med lovens egen ordlyd ( jf. § 1): Denne loven har til formål å sikre allmennheten tilgang til miljøinformasjon og derved gjøre det lettere for den enkelte å bidra til vern av miljøet, å verne seg selv mot helse- og miljøskade og å påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål. Loven skal også fremme allmennhetens mulighet til å delta i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet.

kt

ur

Mlinfl. § 1

rre

Det heter i § 5 i loven at både offentlige virksomheter og private virksomheter har plikter etter loven. Utlevering av miljøinformasjon etter loven er i utgangspunktet gratis for den som spør, se § 6.

Lovens formål – retten til å vite

ke

ko

I medhold av miljøinformasjonsloven har du og jeg rett til innsyn i miljø­opp­ lysninger om for eksempel drikkevannet vårt, bilfergen i skjærgården, bensinstasjonen i nabolaget og plastfabrikken i nærmiljøet. Formålet med loven er kort sagt at vi skal bli i stand til å vite det vi ønsker om det miljøet som faktisk omgir oss.

Ik

Hovedreglene

Mlinfl. § 10 Mlinfl. § 2

Selv om loven omfatter både offentlige og private virksomheter, er retten til å få utlevert informasjon litt forskjellig.

Rett til å få informasjon fra offentlig virksomhet I mlinfl. § 10 er det bestemt at «enhver har rett til å få miljøinformasjon fra et offentlig organ». Med «miljøinformasjon» menes en rekke opplysninger, jf. § 2:

254 | 5 forvaltningsrett og miljø


le st ur kt

ko

rre

Med miljøinformasjon menes faktiske opplysninger og vurderinger om a) miljøet, b) faktorer som påvirker eller kan påvirke miljøet, herunder - planlagte og iverksatte tiltak eller aktiviteter i miljøet, - produkters egenskaper eller innhold, - forhold ved drift av virksomhet, og - administrative avgjørelser og tiltak […] c) menneskers helse, sikkerhet og levevilkår i den grad de påvirkes eller kan bli påvirket av tilstanden i miljøet eller faktorer som nevnt i bokstav b.

Ik

ke

Dette innebærer at «enhver», altså alle, har rett til å få ut opplysninger av miljø- og helsemessig art, for eksempel om trusler mot drikkevannet i regionen eller de miljømessige konsekvensene av å bygge en ny innendørshall i kommunen. En rekke av de opplysningene du kan få etter mlinfl. § 10, kunne også vært utlevert etter offentleglova eller forvaltningsloven. Miljøinformasjonsloven utvider imidlertid våre rettigheter noe og er mer detaljert. Det har også en stor pedagogisk betydning at retten til miljøinformasjon er regulert særskilt: Det er lettere for allmennheten å bli klar over rettighetene når de er

255 | 5 forvaltningsrett og miljø

Å kaste plast i havet er forbudt ved lov. Plastforsøpling truer både livet i havet og sjøfugl. Bildet er fra det fredede området på fugleøya Runde på Sunnmøre og viser sjøfugl som har laget rede av plastavfall.


spesielt fremhevet i lovverket. Dessuten gjelder ikke offentleglova for private virksomheter. Det er derfor behov for en egen lov om miljøinformasjon. Unntak fra retten til miljøinformasjon finnes i § 11. Hvis du blir nektet innsyn fordi forvaltningsorganet mener at opplysningene kommer inn under unntakene, kan du klage til overordnet forvaltningsorgan på vanlig måte, jf. § 15.

Mlinfl. §§ 11 og 15

Rett til å få informasjon fra en privat virksomhet En privat virksomhet, for eksempel en båtfabrikk, plikter å gi ut miljøinformasjon, jf. mlinfl. § 16: «En-hver har rett til miljøinformasjon fra virksomhet.» Miljøinformasjonen gjelder blant annet «forhold ved virksomheten» og «produkter». Det er imidlertid en forutsetning at produktene har «en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet». Samlet sett innebærer dette at virksomheten, la oss holde oss til en båtfabrikk, må levere ut informasjon om for eksempel hvordan båtene blir produsert, om hvordan de håndterer avfall og farlige stoffer, og om hvilke miljøfarer som er knyttet til stoffer og materialer de bruker for å lage båtene. Unntaket for ubetydelig miljøpåvirkning gjelder ikke for offentlige virksomheter. De må levere ut miljøinformasjon også om forhold som må anses å ha svært liten miljøpåvirkning. Unntak fra plikten til å levere ut opplysninger er angitt i mlinfl. § 17. Den som vil klage på et avslag fra en privat virksomhet, kan henvende seg til Klagenemnda for miljøinformasjon, jf. mlinfl. § 19.

kt

ur

le st

Mlinfl. § 16

ko

rre

Mlinfl. §§ 17 og 19

Eksempel på vedtak fra klagenemnda for miljøinformasjon Nemndsvedtak i sak 2017/7

Ik

ke

Miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender ba om informasjon fra et privat firma om stoffet D5, som er karakterisert som en miljøgift, men som brukes i mindre mengder i blant annet deodoranter og annen kosmetikk. Framtiden i våre hender ville vite hvor mye «av dette stoffet de bruker årlig i sine produkter på det norske markedet, om de har noen planer for utfasing av stoffet, eller noen policy på bruk av D5 generelt». Firmaet mente at de ikke hadde plikt til å levere ut informasjonen. I Klagenemnda for miljøinformasjon var det dissens. Flertallet mente at selskapet hadde plikt til å levere ut miljøinformasjonen.

256 | 5 forvaltningsrett og miljø


le st ur

Oppgaver 1. Repetisjon:

kt

a) Hva sier Grunnloven om miljø og naturressurser? b) Hva er hovedregelen i forurensningsloven?

c) Hvorfor foregår det likevel forurensning som ikke rammes av denne

rre

loven?

d) Hvilke typer straffer kan gis til den som bryter forurensningsloven? e) Hvilke miljøopplysninger har du krav på å få fra offentlige organer? f) Når må private virksomheter gi ut miljøinformasjon?

ko

2. Grunnloven § 112 gir borgerne rett til et miljø som sikrer helsen.

ke

Ovenfor på side XXX er Klimasøksmålet gjengitt, der Høyesterett kom til at Grunnloven § 112 kun gir rettigheter ved miljøproblemer lovgiver ikke har tatt stilling til. Stortinget hadde tatt stilling til tillatelse til leteboring etter olje, borgerne kunne derfor ikke bruke Grunnloven § 112 til å stanse utvinning av olje etter disse tillatelsene. Utforsk og finn ut: a) Hvilke miljøproblemer har Stortinget tatt stilling til slik at borgerne

ikke har noe vern etter Grunnloven § 112?

Ik

b) Hvilke miljøproblemer gir Grunnloven § 112 borgerne vern mot? c) Se på bildet på forrige side av plast som fuglene har brukt til å bygge

rede. Hvem er ansvarlig for å rydde opp plasten som kommer drivende med havstrømmene?

257 | 5 forvaltningsrett og miljø


Oppgaver til hele kapitlet 1. Hvilke av disse statsmaktene regnes som forvaltningsorgan? a) Stortinget b) Regjeringen c) Domstolene

ur

le st

2. Hvem må følge forvaltningsloven i sin virksomhet? a) Utdanningsdirektoratet b) En ungdomsskole c) En privat videregående skole d) Et bilverksted som foretar EU-kontroll e) Et privat trykkeri som trykker NOU og andre offentlige dokumenter

Ik

ke

ko

rre

kt

3. Hans Tastad søker Fiskeridirektoratet om å få starte oppdrett av regnbueørret og får tillatelse til det: a) Gjelder forvaltningsloven i dette tilfellet? b) Er dette et vedtak etter fvl. § 2a? c) Er dette et enkeltvedtak etter fvl. § 2 b? d) Hvem er parter i saken etter § 2 e? Søknaden innvilges av Peder Ås, som er saksbehandler hos Fiskeridirektoratet. Han kjenner Hans Tastad godt, de avtjente militærtjeneste sammen og har holdt kontakten i alle år siden: e) Er Peder Ås inhabil til å avgjøre søknaden til Hans Tastad etter forvaltningsloven § 6 annet ledd? I tillegg er de hyttenaboer og treffes ofte i påskeferien. Det hender de besøker hverandre i løpet av sommerferien: f) Endrer dette vurderingen av om Peder Ås er inhabil? Hans Tastad har en søster Marte, som har vært samboer med Peder i flere år: g) Er Peder Ås inhabil etter forvaltningsloven § 6 første eller annet ledd? Peder og Marte giftet seg i sommer: h) Er Peder Ås inhabil til å avgjøre søknaden til Hans Tastad? Det er strenge restriksjoner på å starte fiskeoppdrett av regnbueørret. Peder sender derfor Hans en e-post der han forklarer hvilke vilkår som må oppfylles for å få innvilget søknaden: i) Er det i samsvar med veiledningsplikten i fvl. § 11 å sende denne informasjonen til Hans?

258 | 5 forvaltningsrett og miljø


3. Aisha jobber i barnevernet og har ansvar for å følge opp Maria som har mistet foreldrene sine og nå bor på barnehjem. Aisha møter Maria på butikken. a) Kan Aisha hilse på Maria? b) Kan Aisha fortelle vennene til Maria at hun kjenner henne gjennom barnevernet?

le st

4. Martin er psykolog, og han får vite at Maria har vært utsatt for et overgrep av en voksen mann. a) Kan Martin fortelle Aisha i barnevernet hva som har skjedd? b) Kan Martin fortelle det til de andre barna på barnehjemmet slik at de vet hva som skjer? c) Kan Martin fortelle hvem som står bak overgrepet? d) Kan Martin ringe politiet og fortelle hva som har skjedd med Maria?

ur

5. Abid sliter med å lese, og han har blitt utredet for dysleksi. Han spør derfor læreren om han kan få pensum som lydbok. Læreren sier at det må han spørre skolens ledelse om. Abid sender en søknad til skolen om han kan få læreboka i rettslære som lydbok. Han får svar fra skolens administrasjonsleder om at det kan han ikke. Han får ingen begrunnelse.

Ik

ke

ko

rre

kt

Abid går til skolens administrasjon for å klage, men der treffer han bare en vikar, administrasjonen er på kurs i forvaltningsrett. Vikaren vet ikke hvordan Abid kan klage over vedtaket, og kan i alle fall ikke ta imot noen klage. Etter noen uker spør faren til Abid om han har fått lydbok. Abid forteller da hva som har skjedd. Abids far finner ut at klagen skal sendes skolens rektor, og sender en e-post der han klager over vedtaket. Han får svar at han har klaget for sent, klagefristen gikk ut for to dager siden. Klagen er heller ikke begrunnet. a) Har Abid krav på en begrunnelse for vedtaket etter forvaltningsloven § 24? b) Kan skolen la være å se på klagen fordi Abid har klaget for sent, jf. forvaltningsloven § 29 første og tredje ledd? Abid og faren møter opp rektors kontor for å finne ut om skolen har fått noen svar på utredningen av Abids mulige dysleksi. De nektes innsyn. Rektor sier at tilbakemeldingen fra psykologen var unntatt offentlighet. c) Kan skolen nekte Abid innsyn i egen sak, se forvaltningsloven § 18, Skolen mener at tilbakemeldingen er et internt arbeidsdokument etter fvl. § 18 a, og det vil uansett ikke være bra for Abid å lese psykologens vurdering av ham. De viser til unntaket i fvl. § 19 bokstav d. d) Kan skolen nekte Abid og faren innsyn med denne begrunnelsen?

259 | 5 forvaltningsrett og miljø


6. Fosen-saken (Høyesterettsdom HR 2021 1975 S) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) traff 7. juni 2010 vedtak om konsesjon til fire vindkraftanlegg på Fosen-halvøya i Trøndelag fylke, blant annet Roan og Storheia vindkraftverk.

kt

ur

le st

Storheia og Roan vindkraftverk ligger innenfor området til Fosen reinbeitedistrikt. To siidaer utøver reindrift i hver sin del av distriktet – Sør-Fosen sijte og Nord-Fosen siida. En siida / sitje er ifølge reindriftsloven § 51 en gruppe av reineiere som utøver reindrift i fellesskap på bestemte arealer. a) Gjelder forvaltningsloven i denne saken? b) Er dette et enkeltvedtak etter fvl. § 2 b? c) Hvem er sakens parter etter fvl. § 2 e? Det samiske urfolket har et særlig vern etter Grunnloven § 108 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) (vedlegg 6 til menneskerettsloven). Sør-Fosen sitje og Nord-Fosen siida mener at de mister et viktig landområde for senvinterbeite, som på sikt vil føre til en halvering av flokken, noe som er dramatisk for den sårbare sørsamiske kulturen. d) Var samenes rett til beite blitt krenket ved vedtaket om å bygge ut vindkraftanleggene? e) Må vindmøllene rives slik at samene får tilbake beiteområdene?

rre

7. Ove flyttet fra bygda til et byggefelt. Om høsten satte han opp kraftige lyskastere på huset sitt. Da det ble kaldt i november, startet Ove bilen om morgenen og lot den gå på tomgang i 7 minutter for at den skulle bli varm. Naboene klaget og hevdet at dette er forbudt. Bryter Ove forurensningsloven?

ke

ko

8. Ellinor var bilentusiast og kjøpte bildeler for å reparere biler. Etter hvert hadde hun ti biler stående på tomten sin. Naboene klaget på rot og at Ellinor oppbevarte spillolje i åpne tønner. Videre klaget de over at hun hadde tømt noe av oljen bak huset. Ellinor viste til at det var hennes tomt, og at hun kunne bruke den som hun fant det for godt. Dette var hennes hobby og ekstrainntekt.

Ik

Må Ellinor rydde opp på gårdsplassen?

Langsvar 1. Tidligere gitt eksamensoppgave (høst 2012) Sett deg først inn i • reglene i forvaltningsloven som gjelder når en kommune behandler en søknad som avgjøres ved et enkeltvedtak

260 | 5 forvaltningsrett og miljø


Ik

ke

ko

rre

kt

ur

le st

• reglene om journalisters rett til innsyn i saksdokumentene til en kommune Kvindal kommune har cirka 2400 innbyggere. Her bor blant andre ekteparet Geir og Kari. Sammen har de datteren Maiken, som snart fyller tre år. Hun er deres eneste barn. Kari har hatt permisjon siden hun fikk datteren, men ønsker nå å gå tilbake til stillingen sin som kontorsjef i den lokale banken. De håper derfor at Maiken kan få plass i den kommunale barnehagen. Det er også et privat barnehagetilbud i kommunen, men av religiøse grunner ønsker ikke foreldrene at Maiken skal gå i en av disse barnehagene. En uke før søknadsfristen går ut, oppsøker Kari tjenestetorget i kommunehuset og ber om å få de papirene som trengs for å søke om plass i den kommunale barnehagen. Det er en god venninne av Kari, Sarah, som hjelper henne med å finne det hun trenger. Sarah sier at det allerede er kommet inn veldig mange søknader, så de regner med at det kan bli vanskelig å få plass til alle som søker. Det er derfor viktig at Kari har gode argumenter for at datteren hennes skal få plass. Sarah sier det er vanlig at man bruker personlige forhold i hjemmet som begrunnelse for å få plass. Kari svarer at hun synes datteren trenger å få mer kontakt med andre barn enn hun har hatt hittil, siden Kari har vært hjemmeværende med henne i snart tre år. Hun mener også det er en god grunn at Maiken er enebarn. Dette sier Sarah er gode argumenter for å få plass i den kommunale barnehagen. Kari blir glad når hun får høre dette. Det er oppvekstsjefen i Kvindal kommune, Hilde, som har fått myndighet til å avgjøre fordelingen av barnehageplassene i kommunens barnehage. For sju år siden var hun forlovet med Geir i noen måneder, men de fant fort ut at de ikke passet sammen, og skilte lag som venner. Geir og Kari har vært i selskap sammen med Hilde en del ganger, for de er alle gode venner av rådmannen i kommunen. Hver gang de kommer hjem fra et selskap der Hilde er til stede, sier Kari at hun ikke kan fordra å være i selskap sammen med henne. Hun synes det er plagsomt å vite at Geir i sin tid var sammen med Hilde. Kari innrømmer at hun er svært sjalu på Hilde. Hilde er gift med Truls. Han arbeider i samme bank som Kari. Da stillingen som kontorsjef ble lyst ut for snart åtte år siden, var Kari og Truls de eneste søkerne. Det er Truls som har vikariert i stillingen som kontorsjef mens Kari har hatt permisjon. Han reagerer negativt da Hilde forteller ham at Kari har søkt om barnehageplass for datteren for å kunne gå tilbake til stillingen sin i banken. Geir og Kari blir svært overrasket over å få avslag på søknaden om barnehageplass. Dagen etter oppsøker Kari kommunehuset og sier at hun vil snakke med den som har avgjort søknadene om barnehageplass. Hun blir meget skeptisk når hun blir vist inn på kontoret til Hilde. Kari sier at hun vil klage på avslaget. Hilde

261 | 5 forvaltningsrett og miljø


le st

svarer at det ikke er mulig å klage, for alle barnehageplassene i den kommunale barnehagen er nå fordelt. Kari mener også at Hilde er inhabil til å avgjøre søknaden deres på grunn av alle de ulike tilknytningene mellom dem. Dette blir også avvist av Hilde. Neste dag får Kari høre at et par hun kjenner, Arild og Heidi, har fått tildelt plass i den kommunale barnehagen til barnet sitt. Kari oppsøker derfor Hilde igjen og forlanger å få se søknaden til Arild og Heidi, med begrunnelse, for å se om hun og Geir har vært utsatt for forskjellsbehandling da de fikk avslag på søknaden sin. Også dette avviser Hilde. Tre dager senere har Kari et leserinnlegg i lokalavisen, Kvindalsposten, der hun stiller seg sterkt kritisk til kommunens tildeling av barnehageplasser. En journalist i avisen, Sigrid, får i oppdrag å lage en reportasje om årets barnehagefordeling. Hun oppsøker kommunen og spør Hilde om hun kan få utlevert alle årets søknader om barnehageplass. Dette blir blankt avvist.

ko

rre

kt

ur

a) Begrunn hvorfor forvaltningsloven gjelder for saksbehandlingen i Kvindal kommune. b) Begrunn hvorfor svaret på Geir og Karis søknad om barnehageplass er et enkeltvedtak. c) Begrunn hvem som er parter i denne saken. d) Drøft om det foreligger argumenter som tilsier at Hilde er inhabil i saken. e) Drøft om Kari kan klage på avslaget på søknaden om barnehageplass. f) Drøft om Kari har krav på å få se søknaden om barnehageplass fra Arild og Heidi. g) Drøft om journalisten, Sigrid, har krav på å få se alle søknadene om barnehageplass. h) Dersom du mener det er flere rettslige problemer i oppgaven enn dem du har behandlet under a–g, kan du drøfte dem her.

Ik

ke

2. Tidligere gitt eksamensoppgave (høst 2017) Morten Hauk har en hytte ved Norsjø. Morten var utsatt for en motorsykkelulykke sist sommer og har nå behov for å tilpasse hytta for rullestolbruk. Han ønsker også å gjøre den større. Morten søker derfor om å få bygge på hytta og utføre forbedringer på den gamle delen. Han søker også om å få endre fasaden ved å sette inn større vinduer. Hytta vil da til sammen bli 156 m². Han sender nabovarsel til alle naboene.

Etter fire dager kontakter den ene hyttenaboen, Leif Vik, kommunen. Han er ikke fornøyd med at hytta blir større og gjennomgår store endringer. Leif mener at det Morten søker om å få gjort, må være i strid med en eller annen regel. Han krever også å få se byggesøknaden med vedlegg. Dette avviser kommunen med begrunnelsen at Leif ikke er part i saken, i tillegg til at

262 | 5 forvaltningsrett og miljø


le st

søknaden inneholder sensitive opplysninger om Mortens helse i forbindelse med funksjonshemningen som følge av motorsykkelulykken. Leif leverer en skriftlig klage på avslaget om innsyn. Saksbehandleren som avviser innsynet, heter Frida Gran og er ekskjæresten til Morten. De var sammen i to år, men det er snart ti år siden det ble slutt. Frida er nå gift med en ny mann og venter sitt første barn. Leif påstår at Frida er inhabil, og at saken må sendes over til en annen saksbehandler i teknisk etat i kommunen for ny behandling. Drøft de rettslige problemene som oppgaven reiser.

kt

ur

3. Tidligere gitt eksamensoppgave (høst 2018) I Lillevik kommune er det stor jubel etter at bystyret vedtok at det skulle bygges et nytt badeanlegg i kommunen, noe som er en stor investering. Maren er ansatt som teknisk sjef i kommunen, og det er hennes oppgave å sette prosjektet ut i livet. Hun skal derfor velge entreprenørfirmaet som skal bygge badeanlegget. Nabolaget til det planlagte badeanlegget er ikke så begeistret. Den rolige atmosfæren og naturen i området blir nå ødelagt, mener velforeningen i nabolaget. Lederen i velforeningen er Marens svoger, Finn. Han er også engasjert i en miljøorganisasjon og er spesielt opptatt av fuglelivet.

ke

ko

rre

Else er ansatt som administrerende direktør i et stort entreprenørfirma. Det er dette firmaet som vinner anbudskonkurransen om badeanlegget. Else er en barndomsvenninne av Maren, og de møtes et par ganger i året. Til våren planlegger de sammen med fem andre venninner en tur til Krakow i Polen. Krakow er av mange regnet som den vakreste byen i Europa, og venninnene gleder seg. Velforeningen klager på vedtaket om byggingen av badeanlegget. De mener at Maren er inhabil til å vurdere saken, og krever ny behandling. Maren på sin side mener at hun fint kan skille mellom privatliv og jobb, og at hun er habil til å avgjøre saken. I tillegg mener hun at velforeningen ikke kan klage på vedtaket, da de tross alt ikke er part i saken. Drøft de rettslige problemstillingene som oppgaven reiser

Ik

4. Tidligere gitt eksamensoppgave (2021) Lars er saksbehandler i kulturavdelingen i Lillevik kommune. Det er nylig lagt ut et kunstnerstipend på hjemmesidene til kommunen på totalt 500 000 kroner som man kan søke på. Stipendet skal gå til en kunstner. Magnus er billedkunstner og sender inn en søknad i god tid før fristen utløper. Totalt kommer det inn 64 søknader innen fristen.

Når Lars ser søknaden til Magnus, tenker han for seg selv at Magnus er en dyktig og seriøs kunstner. Etter å ha gått kjapt gjennom alle søknadene

263 | 5 forvaltningsrett og miljø


Ik

ke

ko

rre

kt

ur

le st

innstiller han på at Magnus får stipendet på 500 000 kroner. Lars har tross alt mye annet han også skal gjøre innen stramme tidsfrister i jobben. Lokalavisa Ringreven lager en stor sak om kunstnerstipendet når Magnus får det tildelt. Reaksjonene lar ikke vente på seg, og en av dem som reagerer, er Tor. Tor er selv en maler som også søkte på kunstnerstipendet. Han er kjent med at Lars og Magnus har vært i hverandres 40-årsdager og hjemme hos hverandre i private middagsbesøk flere ganger. Tor sender en skriftlig klage til kommunen. Han mener at stipendet til Magnus er ugyldig fattet på grunn av inhabilitet hos saksbehandleren Lars,

264 | 5 forvaltningsrett og miljø


Ik

ke

ko

rre

kt

ur

le st

og han mener at saken må behandles på nytt. Lars motsetter seg dette og mener at det er gjort korrekt saksbehandling i saken. Lars sier at Magnus ikke er blant de nærmeste vennene hans. De to har ikke hatt sosial omgang alene eller sammen med familiene sine, og omgangsformen er med andre ord som del av en større omgangskrets, sier Lars. Det er dessuten opp til den enkelte å vurdere sin egen habilitet, påstår Lars. Magnus mener at han har rett på stipendet. Han mener at Lars er habil, for hva er egentlig en venn, det kommer fort an på øyet som ser, mener Magnus. Drøft de rettslige problemstillingene som oppgaven reiser

265 | 5 forvaltningsrett og miljø