Sosialpsykologi for team og organisasjoner av Olafsrud og Wiig-Abban (utdrag) by Cappelen Damm

Sosialpsykologi for team

og organisasjoner

Sindre Olafsrud og Silje Wiig-Abban

Sosialpsykologi for team og organisasjoner

ISBN 978-82-02-76503-3

1. utgave, 1. opplag 2025

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

Design og sats: Bøk Oslo AS

Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS

Forfatterne har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO).

Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.

Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:

www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

forord

Eit menneske er inga øy, sitt eige heile; kvar ein er bit av eit kontinent, del av fastlandet. Vert ein leirklump vaska i havet, gjer det Europa mindre, like mykje som gjaldt det eit forberg eller eit jordegods i ein vens eller ditt eige; kvart menneskes død minkar meg, for eg høyrer menneska til,så send aldri bod etter kven klokka ringer for; ho ringer for deg.

John Donne, Meditation XVII (i Eit menneske er inga øy, oversatt av Åsmund Bjørnstad, 2010)

Det begynte på en flyplass. Eller kanskje på en pub. Sannsynligvis i en yurt. Vi hadde begge flyttet til London og startet et lite konsulentfirma der. Vi hadde fått muligheten til å jobbe på flere kontinenter, og hverdagen bestod av reising og samhandling med mennesker fra nærmest hele verden. I London fikk vi også et unikt innsyn i klassetilhørighet, delingsøkonomi, fattigdom og menneskers behov for fellesskap. Gjennom arbeidet og livet generelt kom vi stadig tilbake til spørsmålet: Hvorfor er mennesker som de er, og hvorfor gjør de som de gjør? Hvorfor var det slik at to personer kunne se på akkurat det samme og tolke situasjonen på helt ulike måter? Sosialpsykologien ble en måte for oss å møte disse spørsmålene på, og vi snakket ofte om at dette var informasjon vi synes burde vært allmennkunnskap. Menneskelig samhandling kan være vanskelig å få tak på nettopp fordi den er overalt og noe vi tar for gitt. Litt slik som metaforen om to unge gullfisk som svømmer forbi en eldre gullfisk. Den eldre gullfisken nikker til dem og sier: «Hvordan er vannet i dag, gutter?» De to unge gullfiskene svømmer videre, ser på hverandre og sier: «Hva i all verden er vann?» (Wallace, 2005).

Sosialpsykologi handler om hvordan vi påvirker og blir påvirket av hverandre – og akkurat nå skjer det store endringer i måten vi mennesker samhandler på. Polarisering skjerper motsetningene mellom grupper. Kunstig

intelligens endrer måten vi kommuniserer og bygger relasjoner på. Identitet er ikke lenger noe vi bare har, men noe vi stadig diskuterer og redefinerer.

I arbeidslivet er det også store omveltninger som endrer sosiale relasjoner: hybride arbeidsformer, interkulturell samhandling og kunstig intelligens. Disse endringene påvirker ikke bare hvordan vi jobber, men også hvordan vi forstår hverandre, bygger tillit til hverandre og navigerer i sosiale relasjoner. Og hvis du noen gang har lurt på hvorfor ett team fungerer bedre enn et annet, hvorfor noen kollegaer alltid får gjennomslag mens andre ikke gjør det, eller hvorfor du oppfører deg annerledes i ulike grupper, er du allerede på vei inn i faget.

I denne boken beveger vi oss mellom tre nivåer: individet (mikro), grupper og organisasjoner (meso) og samfunnet (makro). De første kapitlene legger et teoretisk grunnlag som vi bygger videre på etter hvert som vi retter blikket mot arbeidslivet. Til slutt løfter vi perspektivet ytterligere og ser på samtidens – og fremtidens – utfordringer, og vi ser på samhandling mellom moderne teknologi og mennesker.

Denne boken er en introduksjon til sosialpsykologien og gir et utgangspunkt for videre fordypning. Målet er ikke å dekke hele fagfeltet eller alle teoretiske nyanser, men å gi en forståelig og relevant oversikt – samtidig som vi utfordrer deg til å se sosialt samspill på nye måter. Der det er hensiktsmessig, trekker vi også inn innsikter fra andre fagdisipliner som filosofi, organisasjonspsykologi og sosialantropologi. Vi balanserer mellom klassiske teorier som har formet fagfeltet, og nyere forskning som gir oppdatert innsikt, slik at du får både de grunnleggende perspektivene og det nyeste innen feltet. Gjennom eksempler, casestudier og refleksjonsøvelser gir vi deg verktøy du kan bruke både i studiesammenheng, i arbeidslivet og personlig. Noen refleksjonsoppgaver kan virke uvante eller tilsynelatende unødvendige, men vi oppfordrer deg til å teste dem – ofte ligger de største aha-opplevelsene i det uventede.

Å skrive en bok gjør man ikke alene, selv om det tidvis kan føles slik. Vi vil takke Åsne Lund Godbolt og Elisabeth Holmberg for trygg og ryddig oppfølging underveis. En spesiell takk også til Per Helge Haakstad Larsen og Henning Bang, som leste med skarpt blikk og bidro med ærlige og konstruktive tilbakemeldinger – deres innspill har vært uvurderlige. Takk til hele teamet i Cappelen Damm Akademisk for profesjonell og grundig støtte gjennom prosessen fra manus til bok. Vi vil også rette en varm takk til Høyskolen Kristiania, og særlig til leder og kollegaer ved Institutt for ledelse og organisasjon. Å få være en del av et fagmiljø preget av åpenhet, nys-

gjerrighet og refleksjon er en daglig inspirasjon – og en viktig forutsetning for at denne boken ble til. Takk også venner, tidligere kollegaer, kunder og samarbeidspartnere som har gitt oss så mye kunnskap og støtte gjennom mange år. Vi er enorm takknemlig for alle menneskene vi har fått gleden å kjenne og jobbe sammen med.

Til slutt: en hjertelig takk til familiene våre – ektefeller og barn – som har stått ved vår side gjennom hele veien. I løpet av denne skriveprosessen har vi til sammen fått fire barn. Å få det hele til å gå opp har krevd mye, ikke minst fra våre ektefeller. Takk for at dere har gitt oss både tid og tillit.

1

Sosialpsykologiens historie

Sosialpsykologi er – eller bør være – en vitenskap i grenseland mellom individ og samfunn. I så tilfelle er det en vitenskap som dreier seg om verken veggen eller sprekkene, men om sprekkene i veggen.

(Asplund, 1983, egen oversettelse)

Sosialpsykologiens tilblivelse

Ifølge Asplund (1983) skal sosialpsykologien være opptatt av det som skjer mellom individer og samfunnet. Litt enkelt forklart kan vi si at sosialpsykologiens historie er preget av denne spenningen mellom individet – med dets tanker, følelser og atferd – på den ene siden og gruppen eller samfunnet på den andre. I dette kapittelet skal vi gjennomgå noen sentrale deler av sosialpsykologiens historiske utvikling. Som vi vil se, har sosialpsykologien en rekke forgreninger og tilknytninger til andre fagretninger, noe som betyr at en historisk gjennomgang nødvendigvis blir svært forenklet. Vi skal først se nærmere på noen sentrale spørsmål og dermed teorier sosialpsykologer har vært opptatt av. I forlengelsen av dette ser vi nærmere på hvilke metoder sosialpsykologer bruker for å undersøke disse spørsmålene. Avslutningsvis skal vi se at noen av sosialpsykologiens metodevalg har vært problematisert og vært gjenstand for skarp kritikk.

En utbredt definisjon av sosialpsykologi beskriver fagfeltet som «det vitenskapelige forsøket på å forstå hvordan individets tanker, følelser og atferd påvirkes av andres faktiske, forestilte eller implisitte tilstedeværelse». Denne definisjonen tilskrives ofte Gordon Allport og boken «The Nature of Prejudice» (1954). Selv om definisjonen ikke forekommer ordrett i dette verket har definisjonen likevel fått stor gjennomslagskraft og brukes i dag i mange innføringsverk som en kjernebeskrivelse av sosialpsykologien som fagfelt. Alcock og Sadava (2014) oppsummerer tre viktige aspekter ved denne definisjonen. For det første er sosialpsykologien ikke bare opptatt av observerbar atferd, men også av å forstå menneskers indre liv. På den måten skiller den seg fra grener innen psykologien som behaviorismen, som forutsetter at bare observerbar atferd trenger å studeres, og som dermed fraskriver ubevisste prosesser enhver betydning (Oxford University Press, u.å).

For det andre legges det vekt på å forstå menneskelig erfaring med utgangspunkt i påvirkningen fra andre mennesker. Det er med andre ord den sosiale konteksten som står i fokus. For det tredje skjer denne påvirkningen til og med fra mennesker som ikke er til stede; mennesker vi bryr oss om, er glad i og kjenner lojalitet overfor. Sosialpsykologer vil hevde at disse menneskene i aller høyeste grad påvirker måten vi tenker og handler på.

Det vil være delte meninger om når det er riktig å tidfeste sosialpsykologiens begynnelse (Kruglanski & Stroebe, 2012). Fagretningen har noen av sine røtter i tenkere fra 1700- og 1800-tallet. Immanuel Kant var for eksempel opptatt av ideer knyttet til subjektive erfaringer, selvet, selvbilde – temaer som blir viktige hos sosialpsykologer utover på 1900-tallet. Andre vil påpeke at tenkere helt tilbake i antikkens Hellas, som for eksempel Aristoteles, var opptatt av å forstå mellommenneskelige relasjoner.

Dersom sosialpsykologi er en vitenskap i grenselandet mellom individ og samfunn, er det ikke så rart at fagretningen helt fra sine tidlige dager er blitt påvirket av psykologien på den ene siden og sosiologien på den andre (Farr, 1996). Denne påvirkningen viser seg særlig i hvilke spørsmål man interesserer seg for. Robert M. Farr mener at sosialpsykologien kan spores tilbake til tenkere som Emilie Durkheim, Max Weber og William James, som la grunnlaget for å forstå menneskelig atferd i sosiale kontekster. En annen viktig foregangsperson er Wilhelm Wundt, som allerede på midten av 1800-tallet hevdet at psykologien som fagfelt burde deles inn i to disipliner: den individuelle psykologien og «folkepsykologi» («Völkerpsykologie»). Denne inndelingen dreide seg blant annet om bruk av metoder, altså hvilke metoder som egnet seg til hvilke formål. Wundt mente at selv om den eksperimen-

telle metoden (som vi kommer tilbake til senere i kapittelet) kunne egne seg til å undersøke individet, så hadde den sine begrensninger med hensyn til å utforske sosiale og kulturelle prosesser (Greenwood, 2003). Folkepsykologien skulle derfor vektlegge de sosiale aspektene ved menneskets opplevelser, særlig knyttet til språk, mytologier og moralske systemer – fenomener som ikke kan forstås ved å studere individet alene (Greenwood, 2003). Selv om «folkepsykologi» ikke direkte tilsvarer det som senere skulle bli sosialpsykologi, overlapper de en hel del, blant annet når det gjelder vektleggingen av kollektive fenomener og betydningen av kultur og samfunn.

To tidlige sosialpsykologer illustrerer dette spennet, nemlig Gustave Le Bon og Norman Triplett. Le Bon (1898) utviklet teorier om «massens psykologi» og «group minds». Han hadde observert hvordan enkeltpersoner, særlig i tider med sosial uro, nærmest kunne bli en del av folkemassen. Dette, hevdet han, førte til tap av ansvarsfølelse og bidro til kollektive opplevelser av uovervinnelighet i gruppen (Frings, 2018). På den andre siden har vi Triplett (1898), som var opptatt av individuelle prestasjoner i idretten og brukte eksperimenter for å undersøke hvordan disse påvirkes av andres tilstedeværelse. Vi kommer tilbake til både Le Bon og Triplett senere i denne boken.

Sosialpsykologi som eget fagfelt

På begynnelsen av 1900-tallet ble sosialpsykologien formet av en rekke viktige forskere som bidro til å utvikle feltet, blant annet gjennom publiseringen av viktige bøker og opprettelsen av egne kurs og forskningsprogrammer (Farr, 1996). I 1908 kom de første lærebøkene; blant annet ble William McDougalls

An Introduction to Social Psychology og Edward Alsworth Ross’ Social Psychology utgitt. McDougall fokuserte på instinkter og individuelle motivasjoner, mens Ross la vekt på sosiale strukturer og interaksjoner (Heidbreder, 1939).

En psykolog som engasjerte seg sterkt i hvilken retning sosialpsykologien skulle ta, og som skulle få særlig betydning for fagets utvikling i første halvdel av 1900-tallet var Floyd Allport. Han er særlig kjent for sine teorier om personlighet, fordommer og stereotypier, men det var hans vektlegging av individets betydning og som talsperson for den eksperimentelle metoden han skulle bli særlig viktig for sosialpsykologien. Da Allport argumenterte for at sosialpsykologien skulle ta utgangspunkt i individet og ikke gruppen, var det blant annet ideene til forskere som Le Bon han gikk i rette med (Allport, 1924).

Interessen for individet er noe sosialpsykologien deler med andre grener innen psykologien, for eksempel personlighetspsykologien. Personlighets-

psykologien er opptatt av individuelle forskjeller og hvordan disse kan forklare hvorfor vi tenker, føler og handler som vi gjør. Sosialpsykologien, derimot, vil i større grad være opptatt av hvordan forskjeller mellom situasjoner kan forklare hvorfor mennesker oppfører seg på en bestemt måte. En personlighetspsykolog vil eksempelvis kunne undersøke personlige kjennetegn hos personer som har en tendens til å vise lydighet overfor autoriteter. En sosialpsykolog vil derimot være mer opptatt av sosiale betingelser som ligger til grunn for at vi viser lydighet eller ei i en gitt situasjon.

Vårt sosiale selv

Det blir likevel for enkelt å si at sosialpsykologien bare er interessert i å forklare atferd ut fra sosiale betingelser. Det finnes en rik tradisjon for spørsmål knyttet til hvordan individet mer generelt formes av og utvikler sin selvforståelse ut fra sine sosiale omgivelser. Slike teorier gir et mer sofistikert utgangspunkt for å forstå forholdet mellom individet, med dets tanker, følelser og atferd, og dets omgivelser. Et viktig eksempel er George Herbert Meads ideer om symbolsk interaksjonisme, det sosiale selvet og selvbevissthet (Mead, 1934). Symbolsk interaksjonisme handler om hvordan individets selvforståelse og identitet utvikles gjennom sosial interaksjon, hvor bruk av symboler – særlig gjennom språk og andre former for kommunikasjon – spiller en sentral rolle (Brekhus, 2020). Det sosiale selvet er Meads idé om at vår identitet og selvoppfatning ikke oppstår i isolasjon, men utvikles gjennom samhandling med andre mennesker (Brekhus, 2020; Mead, 1934). Gjennom sosialiseringsprosesser lærer vi å se oss selv slik andre ser oss, og vi utvikler vår identitet gjennom tilbakemeldinger fra omgivelsene. Selvbevissthet oppstår når individet lærer å betrakte seg selv utenfra, slik andre gjør. Mead hevdet at dette skjer gradvis gjennom interaksjon med signifikante andre (foreldre, venner, lærere) og senere med «den generaliserte andre» – det vil si samfunnets kollektive normer og forventninger. Når vi blir bevisste på hvordan vi blir sett av andre, utvikler vi evnen til å reflektere over våre egne handlinger og tilpasse oss sosiale situasjoner.

den andres blikk

La oss fortsette på tematikken ved å ta en svipptur innom filosofien, og konseptet om «andres blikk». Når vi møter andres blikk, påvirker det hvordan vi forstår oss selv og vår plass i verden. Jean-Paul Sartre og Emmanuel Levinas gir oss to svært ulike tolkninger av denne erfaringen.