↳ reflektere over egen ressursbruk og ressursbruken i Norge i et globalt og bærekraftig perspektiv
↳ utforske hva endringer i klimaet betyr for natur og samfunn lokalt, regionalt og globalt
5
Klimaendringer
I 2024: Klimaendringene merkes over hele verden. Mange land opplever rekordhøye temperaturer, tørke og skogbranner, mens i andre land herjer stormer og ekstreme nedbørsmengder med påfølgende flommer. I havet var det flere hetebølger. Dette året ble det satt ny global temperaturrekord.
I New Dehli i India stiger temperaturen til 50 °C og det er vannmangel. Det er tørke i Sør-Afrika, kraftige orkaner i USA og store skogbranner i Bolivia og Venezuela. Hetebølger tar livet av tusenvis av mennesker over hele kloden. Ekstremvær er det også i Europa: Kraftig nedbør i Spania fører til ekstremflom og flere mennesker mister livet, mens varmerekordene står i kø i flere land. I Norge stiger temperaturen mer enn den globale gjennomsnittstemperaturen.
2024 var det første året som var 1,5 °C varmere enn førindustrielt nivå. Aldri før hadde man målt en så høy gjennomsnittstemperatur siden målingene startet i 1850. I Parisavtalen har de aller fleste landene i verden blitt enige om å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 °C, og aller helst ned mot 1,5 °C.
Hvorfor endrer klimaet seg? Hvilke konsekvenser får klimaendringene? Hvordan skal vi tilpasse oss et nytt klima? Det er disse spørsmålene dette kapittelet handler om.
Hva er global oppvarming?
Når vi snakker om global oppvarming, handler det ofte om hvordan klimaet vil bli i framtiden. Men den globale gjennomsnittstemperaturen har allerede steget med 1,5 °C sammenliknet med gjennomsnittet for perioden 1850–1900 (se figuren på neste side). Temperaturen har steget atskillig mer i enkelte områder på jorda, og temperaturøkningen over landområdene har vært større enn over havområdene. Temperaturøkningen på jorda er altså ikke lik overalt. På Svalbard har årstemperaturen steget med nesten 5 °C siden 1971 og vintertemperaturen med nesten 8 °C. Det er nesten seks ganger mer enn temperaturøkningen på jorda generelt. Det er en dramatisk oppvarming.
Jordas temperaturøkning på 1,5°C høres kanskje lite ut, men denne oppvarmingen har satt i gang andre endringer i klimaet. Når vær medfører fare for liv og verdier, kaller vi det ekstremvær, som kan være sterk vind, mye nedbør eller høye temperaturer. De siste tiårene har verden opplevd flere episoder med ekstremvær som hetebølger, tørke og kraftige regnskyll som gir flom og oversvømmelser.
I 2024 med ny temperaturrekord var det samme året tørke i Sør-Afrika og kraftige orkaner i USA, det var katastrofale skogbranner og flommer i Bolivia, Venezuela, Nepal og Sudan. I Mexico og Saudi-Arabia tok hetebølger livet av tusenvis. I Los Angeles i USA ble områder lagt i ruiner da voldsomme skogbranner herjet. Menneskeliv gikk tapt og eiendommer ble slukt av flammene. Og i Spania var det ekstremflom.
Også i Norge merkes klimaendringene. Her har temperaturen steget mer enn den globale gjennomsnittstemperaturen. Oppvarmingen går raskere i Norge, og siden år 1900 har temperaturen steget hele 2,7 °C. Det er merkbart. Ekstreme værhendelser er blitt vanligere også her i landet.
Flommen i Valencia i oktober i 2024 gjorde store skader. Her ser vi biler som har fulgt med vannmassene i en gate i byen.
Figuren viser avviket mellom hvert enkelt år og gjennomsnittstemperaturen for perioden 1880–1930.
1880–1930, samt lineær trend 1995–2024.
Klimaendringer dreier seg altså ikke bare om at det blir varmere – det er mye mer som endres. Forskere mener at endringer i været kan kobles til klimaendringer, og bidra til slike ekstreme hendelser. Klimaendringer skjer nå og er synlig på alle kontinenter.
2024 var det varmeste året som er registrert for Europa. Kontinentet varmes opp dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet. Kartet viser avvik i lufttemperaturen for 2024 (sammenliknet med gjennomsnittet for perioden 1991–2020). Rødt viser varmere enn gjennomsnittet og blått viser kaldere enn gjennomsnittet. Kategoriene varmest og kaldest er basert på rangering for perioden 1979–2024.
KaldestMye kaldere enn gjennomsnitt Kaldere enn gjennomsnitt
Nær gjennomsnitt
Varmere enn gjennomsnitt Mye varmere enn gjennomsnitt Varmest
Kilde: GISS, HadCrut5, Helge Drange
I seg selv kan ikke varmerekorder eller ekstreme værsituasjoner brukes som argumenter for at jorda opplever klimaendringer, men perioden fra 2015 til 2024 var den varmeste som noensinne er målt. Siden 1950 har hvert tiår vært varmere enn tiåret før. Det gir grunn til bekymring. Betyr temperaturrekorden i 2024 at vi nå har mislyktes med å nå målet i Paris-avtalen? Blant forskere er det delte meninger om det. Var denne temperaturrekorden en påminnelse om innsatsen vi i fellesskap må gjøre for å begrense oppvarmingen? Et av FNs bærekraftsmål sier at vi må handle umiddelbart for å stoppe klimaendringene. Klarer vi ikke det, vil det få konsekvenser.
FNs BÆREKRAFTSMÅL
UTRYDDE FATTIGDOM
REN ENERGI FOR ALLE
ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST
INNOVASJON OG INFRASTRUKTUR
MINDRE ULIKHET BÆREKRAFTIGE BYER OG SAMFUNN ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON
Naturlige forhold som gir temperaturendringer
Men har ikke klimaet på jorda alltid endret seg, også før menneskenes tid? Jo, klimaet har variert mye gjennom tidene, og vi vet også mye om årsakene til disse variasjonene. I kapittel 4 så vi at temperaturen på jorda er styrt av flere forhold i klimasystemet. Solinnstrålingen og hvor mye energi jorda mottar fra sola, er likevel det mest avgjørende. Solinnstrålingen har variert, men de fleste forskere mener at bare en liten del av temperaturøkningen etter den industrielle revolusjonen kan forklares med økt solinnstråling.
Naturlige forhold har ført til temperaturendringer i tidligere tider: astronomiske endringer, platedriften, asteroider som har truffet jordkloden, vulkanutbrudd og værfenomenene El Niño og La Niña har påvirket temperaturen på jorda.
Milankovicsykluser: regelmessige endringer i jordas bane rundt sola og i jordas rotasjonsakse
Astronomiske endringer
Hvor mye solinnstråling som kommer inn mot jorda, bestemmes ikke bare av hvor mye sola stråler ut, men også av jordas posisjon i forhold til sola. Astronomiske endringer kan gi store variasjoner i klimaet.
Milanković-sykluser er regelmessige forandringer i jordas bane rundt sola og i jordas rotasjonsakse. Syklusene er oppkalt etter den serbiske matematikeren Milutin Milanković (1879–1958) som utførte beregningene av dem tidlig på 1900-tallet. Beregningene til Milanković tar hensyn til tre faktorer som påvirker solinnstrålingen.
Den første faktoren er jordas bane rundt sola, som varierer fra en ellipseform til en mer sirkulær form. Det gjør at jordas avstand til sola varierer, og dermed varierer det også hvor mye solinnstråling som når jorda.
Den andre faktoren er jordaksens helning. Vi vet at jorda roterer rundt sin egen akse, men helningen av jordaksen varierer. Jo mer jordaksen står på skrå, desto større forskjell blir det mellom årstidene (varme somre og kalde vintre). Og motsatt, når jordaksen retter seg litt opp, blir det mindre forskjell mellom årstidene (kalde somre og milde vintre).
Den tredje faktoren er at jorda roterer om sin egen akse på en måte som minner om en snurrebass som vingler. Når jordaksen vingler, vil den ikke peke mot samme punkt til enhver tid. Det har betydning for når på året jorda er nærmest sola. Til sammen virker disse tre forholdene inn på mengden av solinnstråling som når jorda, og fordelingen av innstrålingen i løpet av året. De vises i figuren under.
Liten innstråling om sommeren gir kalde somre, slik at snø og is ikke rekker å smelte bort, men blir liggende fra år til år. Det kalde klimaet forsterkes av snø- og isdekket som reflekterer mer av solinnstrålingen tilbake. De astronomiske endringene kan være med på å forklare langvarige temperaturendringer, som under istidene, der somrene ble for kalde til at snø og is kunne smelte bort.
Den lille istiden (ca. 1600–1800) var også en kald periode, men det mener forskerne skyldes store vulkanutbrudd og mindre solaktivitet (se side XXX). Da vokste breene i Europa og i Nord-Amerika, og det kalde klimaet førte til hungersnød flere steder.
3, side XXX.
→ Astronomiske endringer fører jorda inn og ut av istider. Milankovićsyklusene er regelmessige forandringer i jordas bane rundt sola og jordas rotasjonsakse. Figuren viser de tre forholdene som endres: jordas bane rundt sola, helningen av jordaksen og jordrotasjonen.
De astronomiske endringene fører jorda inn og ut av istider, og de er langsomme prosesser. Men astronomiske endringer kan ikke forklare den raske temperaturøkningen jorda nå opplever. Oppvarmingen nå er kanskje så mye som tjue ganger raskere enn temperaturøkningen i slutten av siste istid.
Les mer om den lille istiden i kapittel
Sola Sola
Platedrift
I kapittel 2 lærte du om litosfæreplatenes langsomme bevegelser på jordoverflata. Litosfæreplatene har kollidert og skilt lag. Fjellkjeder dannes, og havområder åpnes opp. Det virker inn på luft- og havstrømmer og dermed på klimaet på jorda. Platedriften har også avgjort ved hvilken breddegrad kontinentene befinner seg, og har ført kontinentene gjennom ulike klimasoner.
Går vi langt tilbake i tid, ser vi for eksempel at Norge og det kontinentet landet var en del av, lå mye lenger sør, ja, til og med sør for ekvator. Områdene ved ekvator mottar mest solinnstråling, og klimaet var derfor adskillig varmere. Forflyttingen nordover førte Norge gjennom ulike klimasoner og dit landet befinner seg i dag. Og Norge beveger seg stadig nordover. Om 35 millioner år vil Oslo-området ligge på samme breddegrad som Trondheim gjør i dag. Men de siste 500 000 årene har litosfæreplatene hatt omtrent den samme posisjon som nå, og platedrift kan derfor heller ikke forklare den temperaturøkningen jorda nå opplever.
Platedrift: litosfæreplatenes langsomme bevegelser på jorda
Asteroider
Asteroider har truffet jorda mange ganger, og det har ført til endringer i klimaet. For ca. 65 millioner år siden kolliderte en stor asteroide med jorda omtrent der Yucatán-halvøya i Mexico ligger i dag. Kollisjonen førte store mengder støv og aske opp i atmosfæren og blokkerte mye av solinnstrålingen. Hendelsen førte jorda ut i et atskillig kaldere klima, og det meste av livet på jorda ble utryddet, deriblant de mektige dinosaurene. Om det var selve kollisjonen som var årsaken til at dinosaurene døde ut, er det noe uenighet om. I samme periode var det også stor vulkansk aktivitet, og det kan også ha bidratt til kjøligere klima og ulevelige forhold for dinosaurene.
Store asteroidenedslag har også forekommet enda tidligere i jordas historie og påvirket klimaet. Det er sannsynlig at asteroider slo ned på jordoverflata for ca. 251 millioner år siden og for ca. 200 millioner år siden. Dette førte til masseutryddelse av livet som eksisterte på den tiden. Også i disse periodene var det voldsomme vulkanutbrudd.
←
Platedriften har ført kontinentene omkring på jorda. Her ser vi hvordan kontinentet som Norge er en del av, har vandret fra sør for ekvator og nordover til der vi befinner oss i dag.
Baltika
Les mer om «året uten sommer» på s. XXX.
Utbrudd i vulkanen Pinatubo på Filippinene i 1991. I perioden 1991–1993 sank den globale temperaturen som følge av dette utbruddet.
Vulkanutbrudd
Når vulkanene på jorda har utbrudd, sender de store mengder aske og svovel opp i atmosfæren. Det gjør lufta mindre gjennomtrengelig for solinnstrålingen, og mer reflekteres tilbake. Er det store vulkanutbrudd, vil derfor temperaturen på jorda synke, slik at det blir kaldere i en kortere periode.
I 1991 førte et voldsomt utbrudd i vulkanen Pinatubo på Filippinene til at temperaturen på jorda sank med 0,4 °C de følgende to årene. Vulkanen Tambora i Indonesia hadde et kraftig utbrudd i 1815. Det førte også til at temperaturen på jorda sank. Derfor har 1816 blitt kalt «året uten sommer». Masseutryddelse av livet på jorda, for eksempel av dinosaurene, kan være knyttet til slike vulkanutbrudd langt tilbake i tid.
El Niño og La Niña
Enkelte år øker temperaturen mye. Denne temperaturøkningen kan delvis forklares med fenomenet El Niño. El Niño oppstår i Stillehavet rundt juletider, derav navnet, som er spansk og betyr «guttebarnet». Men hva går dette værfenomenet ut på?
Vanligvis stiger kaldt, næringsrikt havvann opp til overflata langs kysten av Sør-Amerika. Dette vannet blir ført av passatvindene vestover og varmet opp. Men med nokså jevne mellomrom strømmer varmt havvann i motsatt retning, mot Sør-Amerika, noe som demper oppvellingen av det kalde havvannet. Da blir havtemperaturen spesiell høy, og det er denne tilstanden som kalles El Niño. Den høye havtemperaturen varmer opp lufta over, og varmen spres rundt med vindsystemene slik at den globale lufttemperaturen øker. Det påvirker været rundt omkring på jordkloden.
El Niño forekom både i 1998, i 2015–2016, og i 2023–2024. De to sistnevnte årene er de varmeste årene som noensinne er målt og forskere mener at en kraftig El Niño har bidratt til noe av temperaturøkningen.
La Niña (spansk: «jentebarnet») kommer i etterkant av El Niño og virker motsatt, ved at havvannet blir kaldere og den globale temperaturen kan synke. La Niña kan dermed bidra til at temperaturen i 2025 ikke blir like høy som året før.
El Niño og La Niña: værfenomen i Stillehavet som endrer havtemperaturen. Det påvirker igjen den globale temperaturen og været i områder på jorda
Se disse temperaturøkningene i grafen på side XXX.
Kysten utenfor Paracasområdet i Peru. Ved El Niño fortrenger varmt, næringsfattig vann det kaldere og mer næringsrike vannet ved kysten av SørAmerika. Det får konsekvenser for fiskeriet utenfor Peru og Ecuador fordi det blir mindre plankton i havet, slik at fiskebestanden forsvinner.
Kullkraftverket i Bełchatów, Polen, er et av de største i verden.
Temperaturendringer – utslipp av klimagasser og endret arealbruk
Forskere mener at bare en liten del av temperaturøkningen jorda nå opplever, skyldes de naturlige forholdene som er nevnt over. Det som best forklarer oppvarmingen, er utslippene av klimagasser til atmosfæren som har kommet etter den industrielle revolusjonen.
Vanndamp (H2O), metan (CH4) og karbondioksid (CO2) er de viktigste klimagassene, og karbondioksid er den klimagassen som bidrar mest til global oppvarming. Klimagassene er naturlig tilstede i atmosfæren men økningen i klimagasser skyldes i all hovedsak menneskelige aktiviteter på jorda.
I forrige kapittel så vi på virkningen klimagassene i atmosfæren har på temperaturen på jorda. Klimagassene absorberer varmestrålingen fra jorda og sender den tilbake, slik at jorda og atmosfæren varmes opp. Når mengden klimagasser øker, vil mer av varmestrålingen fra jorda absorberes. Drivhuseffekten forsterkes slik at temperaturen øker. Energibalansen endres når jorda mottar mer solinnstråling enn det som slipper ut igjen til verdensrommet.
Måned (interpolert) Trend (sesongkorrigert)
Siden den industrielle revolusjonen har mengden klimagasser i atmosfæren økt. Bare mengden av klimagassen karbondioksid har økt med 52 prosent siden år 1750. Nivået har ikke vært så høyt på minst to millioner år. CO2-innholdet i atmosfæren vises i figuren på neste side.
Endringene i klimaet i tidligere tider strakk seg som regel over et langt tidsrom. Det spesielle med det som skjer nå, er at klimaet endrer seg såpass raskt, opptil tjue ganger raskere enn oppvarmingen i slutten av siste istid!
Fra år til år kan vulkanutbrudd, små endringer i solinnstråling, samt El Niño og La Niña, ha en påvirkning på temperaturen, men de gir ikke en temperaturstigning over tid, slik vi nå ser.
Klimaforskernes viktigste forklaring er utslipp av klimagasser fra menneskelig aktivitet og at vi i tillegg forandrer jordoverflata ved måten vi bruker arealene på. Det bidrar til utslipp av klimagasser og til at mindre klimagasser tas opp fordi vegetasjon er fjernet. Men det bidrar også til å endre hvor mye av solinnstrålingen som reflekteres tilbake, og hvor mye som absorberes av jorda. Lysere flater som snø og is reflekterer solinnstrålingen, mens mørke flater som hav og skog absorberer den og varmer opp jorda. Det forsterker oppvarmingen av jorda. Fra forbrenning av fossile brensler og sementproduksjon
Økningen av CO₂ i atmosfæren fra 1959 og til i dag, målt på Mauna Loa på Hawaii. Mengden av CO₂ oppgis i ppm, som er en forkortelse for deler av en million. CO₂mengden er nå på det høyeste på millioner av år. ←
Hvor blir det av CO₂?
Figuren viser utslipp og opptak av CO₂ på jorda.
Kilde: Scripps/NOAA
Iskjerner: prøver som tas ut av en isbre ved å bore seg ned i isen.
Forskere borer ned igjennom isbreen og tar ut iskjerneprøver av hard is. Her fra den siste boringen i Antarktis der de gikk 2,8 km ned i isen og dermed 1,2 millioner år tilbake i tid. Isen du ser på bildet er altså 1,2 millioner år gammel.
Hvordan måles global oppvarming?
Hvordan vet vi egentlig at temperaturen på jorda har økt? Og hvordan vet vi at det er mer klimagasser i atmosfæren? Svaret er kort og godt at det er målt.
Målingene av lufttemperatur startet i 1850. For å beregne den globale temperaturen, bruker man målinger fra satellitter, værstasjoner, skip og bøyer i havet. Det er langt flere målestasjoner over land enn over havområdene, men målinger av havområdene blir stadig bedre, blant annet ved bruk av satellitter. Et globalt havobservasjonssystem ble i 2015 etablert: Nesten 4000 bøyer ble satt ut i alle verdens hav for blant annet å måle havtemperatur.
Et nettverk av målestasjoner måler også hvor mye klimagasser det er i atmosfæren. Målestasjonen Mauna Loa på Hawaii har målt klimagasser i atmosfæren siden 1950årene. Målingene viser hvordan mengden av CO2 i atmosfæren har endret seg over tid. Norge har ansvaret for en målestasjon på Svalbard og en målestasjon i Agder. Alle stasjonene viser den samme trenden: Det blir mer klimagasser i atmosfæren.
For å kunne si noe om temperaturen og klimagasser før målingene startet, benytter man andre metoder, for eksempel iskjerneprøver. Snøen som faller år etter år på isbreene fungerer nærmest som en historiebok eller et klimaarkiv: Isen blir eldre jo lenger ned i isen en kommer. Den inneholder viktig informasjon om klimaet. I Antarktis finnes den eldste isen på jorda. Her har forskere boret seg hele 2,8 km ned i isen. De har hentet opp iskjerneprøver der den nederste delen er is som er 1,2 millioner år gammel. Luftboblene i isen, som er luft fra den tiden da snøen falt, inneholder klimagasser. Takket være iskjerneprøvene kan forskere dermed fastslå mengden av CO2 i atmosfæren de siste 1,2 millioner årene.
Hvordan kan vi si noe om framtidens klima? Til det bruker klimaforskerne avanserte dataprogrammer, såkalte klimamodeller. Klimamodellene bruker matematiske likninger for å beregne hvordan klimaet, for eksempel temperaturen, blir i framtiden. Da er det ikke temperaturen eller været for en enkelt dag som beregnes, men været for en lengre periode. Modellene har blitt stadig bedre og kan med større sikkerhet enn tidligere si noe om framtidens klima. Mye er likevel vanskelig å forutsi – for eksempel kan ikke klimamodellene si så mye om lokale forhold.
Klimamodeller: Dataprogram som bruker matematiske likninger for å beregne hvordan klimaet blir i fremtiden
Observatoriet Zeppelin ligger ved NyÅlesund på Svalbard. Det blir drevet av Norsk institutt for luftforskning (NILU) sammen med Norsk Polarinstitutt (NP). ↓
REPETISJONSOPPGAVER
1. Hvor mye har temperaturen på jorda steget siden førindustriell tid?
Har den steget like mye overalt på jorda?
2. Sett opp en liste over naturlige forhold som gjør at klimaet varierer og forklar disse.
3. Store vulkanutbrudd kan påvirke temperaturen på jorda. Forklar hvorfor og gi eksempler.
4. Beskriv hva som skjer i Stillehavet når El Niño oppstår.
Hvordan påvirker det temperaturen på jorda?
5. Hvordan påvirker klimagassene temperaturen?
6. Hvordan kan vi si noe om klimaet før vi begynte å måle det?
7. Hva er klimamodeller, og hva brukes de til?
Karbonets kretsløp er et naturlig kretsløp, men menneskelige aktiviteter påvirker dette kretsløpet. Figuren viser hvor karbonet lagres på jorda, og hvordan karbon beveger seg mellom lagrene. Finner du de ulike lagrene for karbon? →
Hvor kommer klimagassene fra?
Hvor kommer den økende mengden av klimagasser i atmosfæren fra? Karbonets kretsløp kan gi oss svar. Grunnstoffet karbon er sentralt i alle levende organismer, men finnes også i uorganiske stoffer, blant annet i CO2, og stoffene går i et kretsløp på jorda, slik figuren nedenfor viser.
Karbon er et viktig grunnstoff i organiske molekyler som bygger opp dyr og planter. Gjennom fotosyntesen tar plantene opp CO2 fra atmosfæren. Store mengder karbon finnes derfor i økosystemene både på landjorda og i havet. Når planter og dyr dør, brytes de ned. Da slippes CO2 ut i havet eller atmosfæren. Dødt plantemateriale kan omdannes til kull som blir liggende i jordskorpa.
Karbon lagres også i jordsmonnet i bakken. Særlig mye er lagret på den nordlige halvkule, i de store barskogsområdene i taigaen og i den treløse tundraen. Her bidrar det kalde klimaet til at nedbrytingen går sakte. Derfor fungerer disse områdene som naturlige CO2-lagre. Men når det organiske materialet brytes ned, flyttes karbonet i form av CO2 til atmosfæren. I permafrostområdene, der bakken i tundraen er frossen hele året, fungerer bakken nærmest som et fryselager. Her er det spesielt mye karbon. De største permafrostområdene ligger i Sibir, Canada og Alaska.
Havvannet tar opp CO2 fra atmosfæren, men havet avgir også CO2 til atmosfæren. Temperaturen i havvannet bestemmer hvor mye CO2 som kan lagres i havet. Jo varmere havvann, jo mindre CO2 vil lagres. CO2 i havvannet blir også en del av næringskjedene når plantene i havet bruker CO2 i sin fotosyntese. Enkelte organismer bruker det også til å lage kalkskall. Når disse dør, kan kalkskallene, sammen med mikroorganismer og sedimenter, bli en del av kildebergartene i havet. Mikroorganismene kan etter millioner av år bli omdannet til olje og gass.
Celleånding hos planter
Celleånding hos dyr
Utslipp fra forbrenning av fossilt brensel
Klimagassen metan (CH4) er en kraftig klimagass og er også en del av karbonets kretsløp. Et metanmolekyl har enda større virkning på temperaturen enn det et CO2-molekyl har. Metan finnes forskjellige steder, men i likhet med karbondioksider er mye metan lagret i permafrosten. Når permafrosten tiner, vil mye metan slippes ut i atmosfæren.
Studer figuren som viser karbonets kretsløp, og tenk at du følger et karbonatom fra lager til lager. Da finner du sikkert flere eksempler på hvordan karbonet beveger seg mellom de ulike lagrene i kretsløpet.
Karbonets kretsløp er naturlige prosesser. Når vi flytter karbonet fra lageret i jordskorpa, havner det til slutt i atmosfæren. Dermed påvirker vi det naturlige kretsløpet til karbonet. I dag er det litt over 50 % mer CO2 i atmosfæren enn det var i 1750. Fossile brensler som olje, gass og kull hentes opp fra lagrene i berggrunnen for å forsyne verden med energi. Når det forbrennes, frigis karbon ved at det slippes ut CO2 i atmosfæren. Bruk av kull i industrien og til elektrisitetsproduksjon er det som gir de største utslippene på verdensbasis. Havet og plantene har tatt opp mye, omtrent halvparten, av det karbonet vi har sluppet ut. Mengden av CO2 i atmosfæren ville vært mye høyere uten dette. Hvordan ville temperaturen ha vært om ikke havet og plantene tok opp CO2?
70 prosent av CO2-utslippene til atmosfæren kommer fra de fossile brenslene olje, gass og kull . Vi endrer også karbonkretsløpet ved måten vi bruker arealene på jorda på, og resten, 30 prosent av utslippene, kommer som følge av avskoging, jordbruk og arealendringer. Skogen er et enormt karbonlager og dekker om lag en tredjedel av landområdene på jorda, og tropiske regnskoger utgjør en betydelig andel. Den tar opp CO2 når plantene driver fotosyntese. Fjerner vi skogen, blir det tatt opp mindre CO2 fra atmosfæren. I tillegg: Brennes skogen, blir karbonet som var lagret i trærne, sluppet ut i atmosfæren som CO2. De siste tiårene har avskoging i tropiske strøk vært en betydelig kilde til utslipp. Men også i Norge bygger vi ned skog tilsvarende 7000 fotballbaner. Hvert eneste år.
Permafrost: i områder med permafrost er bakken frosset hele året med unntak av det øverste laget som tiner på sommeren
Bildet viser skogbranner i Santa Clarita i California. I juli 2024 opplevde California enorme skogbranner som la store områder i ruiner.
Kartet øverst viser klimagassutslipp per land, mens kartet under viser klimagassutslipp per innbygger i ulike land. Se på USA, Kina og Norge. Hvordan forklarer du forskjellen mellom kartene? → ↘
De industrialiserte landene har stått for de største utslippene av klimagasser. Slik er det fortsatt, men de siste årene har tidligere utviklingsland med voksende økonomi økt sin andel av utslippene. Kina er landet i verden med aller størst utslipp. Her har utslippene økt dramatisk de siste 30 årene. Utslippene kommer blant annet fra produksjon av varer som forbrukes i vestlige land. Måler man utslipp per innbygger, er det likevel USA som ligger øverst på lista.
Energibehovet har økt i takt med befolkningsøkningen og den økonomiske veksten i verden. Energien som er brukt, har i all hovedsak kommet fra fossile energikilder. Økt levestandard har også gitt større etterspørsel etter varer og tjenester, og dermed økt bruk av ressurser og energi. Energibehovet vil fortsette å øke. Det viser seg at jo rikere landene er, desto mer klimagasser slipper de som regel ut. Det kan vi også se i kartene ovenfor.
per land (2017)
per innbygger (2017)
CO2-utslipp
Kilde: Gapminder og FN
CO2-utslipp
Kilde: Gapminder
Norske klimagassutslipp
I Norge står utvinningen av olje og gass for de største utslippene av klimagasser. Takket være ulike tiltak, har utslippene innen industri gått ned. Mye av det vi kjøper, er dessuten produsert av industri i andre land, for eksempel i Kina. Vårt forbruk av importerte varer gir dermed utslipp av klimagasser i andre land. Motsatt selger Norge mye olje og gass og produkter fra for eksempel metallindustrien. Denne produksjonen gir utslipp i Norge, i tillegg til at bruk av olje og gass gir utslipp i landene vi selger den til.
Transport omfatter folk, gods og varer. Utslippene fra veitrafikk har økt, og det skyldes først og fremst varebiler og tyngre kjøretøy som driver godstransport. Fra personbiler har utslippene gått ned på grunn av flere elektriske biler og innblanding av biodrivstoff i drivstoffet. Summerer vi utslippene fra all transport i Norge er det her vi til sammen har de største utslippene. Flytrafikk til utlandet regnes ikke med i disse tallene – den kommer i tillegg.
Den kraftige klimagassen metan har flere kilder, blant annet husdyr og gjødsel. Fordøyelsesgasser som kommer fra kyr og sauer, inneholder nettopp metan. Avfallsdeponier står også for en del at metanutslippene.
og gassutvinning
Hva gir utslipp av klimagasser i Norge? Diagrammet viser totale utslipp i per 2023.
REPETISJONSOPPGAVER
1. Hva mener vi med karbonets kretsløp? Studer figuren på side XXX og finn viktige karbonlager på jorda. I hvilke lager øker mengden av karbon?
2. Hvilket karbonlager har tatt opp mye CO2 fra atmosfæren? Hvilken betydning har det hatt for temperaturen på jorda?
3. Hvor kommer klimagassene i atmosfæren fra?
4. Hvilken rolle spiller menneskenes arealbruk for karbonkretsløpet?
5. Behovet for energi til menneskenes aktiviteter har stadig økt. Hvorfor?
6. Hva er kildene til utslipp av klimagasser i Norge?
CO2-utslipp i Norge etter kilde. Tall i 1000 tonn CO2-ekvivalenter. Kilde: SSB.
Kart som viser temperaturøkning ved to av utslippsscenarioene. Ved utslippsscenarioet RCP 2.6 ser vi for oss at det er kraftige kutt i utslipp av klimagasser. RCP 8.5 viser hvordan utviklingen kan bli hvis vi fortsetter å slippe ut like mye klimagasser som nå. →
Et klima i endring – hva kan vi vente oss?
Fiskerne langs kysten i Nord Norge kunne vanligvis telle 6–7 forskjellige fiskeslag når de dro opp dagens fangst. I dag kan de få opp til 15. Fisk som tidligere ikke var å se i trålen er nå blitt vanlig. Fiskebestander flytter nordover, fra områder der havvannet er blitt for varmt, og til kaldere strøk. Det kan skape problemer for de lokale fiskebestandene: Er det nok mat til nyankommet fisk og til fisken som allerede lever i disse havområdene?
Torsken er et av fiskeslagene som har startet sin vei nordover, blant annet til Barentshavet. Torsken er en god konkurrent, fordi den tar plass og spiser forskjellige typer føde. Den vil kunne utkonkurrere mange av de arktiske fiskeslagene. Hva med fiskerinæringen som driver fiske i disse områdene? Vil torskens vandring nordover skape problemer eller gi nye muligheter for de som driver fiske i disse områdene?
Vi lever allerede i en verden med klimaendringer. Og det merkes over hele jordkloden. Hva mer kan vi vente oss i tillegg til det vi allerede i dag opplever? Det er vanskelig å fastslå, for virkningene for natur og samfunn vil avhenge av hvor mye temperaturen vil stige. Dersom temperaturen stiger med 2 °C , vil for eksempel 10 millioner flere mennesker være rammet av at havet stiger, enn hvis temperaturen stiger med 1,5 °C. Konsekvensene av klimaendringene vil dessuten variere mellom land. Noen land er mer sårbare i møtet med klimaendringene. De fattigste landene, små øystater og samfunn i Arktis er mest utsatt.
Temperaturen stiger
Når mengden klimagasser øker i atmosfæren, forsterkes drivhuseffekten. Det fører til at det blir varmere på jorda. Hvor mye varmere det blir, er først og fremst avhengig av hvor store klimagassutslippene blir.
FNs klimapanel har beregnet fire ulike forløp av temperaturendringer fram mot år 2100. To av alternativene ser du i figuren nedenfor. Fortsetter vi å slippe ut like mye som nå, vil jorda være litt over 2 °C varmere i 2050 og mer enn 4 °C varmere i år 2100, sammenliknet med førindustrielt nivå (gjennomsnittstemperaturen for perioden 1850–1900).
Oppvarmingen skjer raskere og kraftigere jo lenger nord vi kommer. På nordligere breddegrader, som i Norge, vil det i gjennomsnitt bli ca. 4,5 °C varmere. Størst oppvarming vil det likevel bli i Arktis. På Svalbard kan gjennomsnittstemperaturen øke med opptil 9–11 °C dersom vi fortsetter å slippe ut like mye klimagasser som i dag. Det er ekstremt mye, og det får konsekvenser. Hvis vi derimot reduserer utslippene, kan denne oppvarmingen begrenses. I flere land er det heldigvis en nedgang i utslipp. Men for verden samlet sett, øker fortsatt utslippene. Forskere mener at vi ennå ikke har nådd utslippstoppen.
Det å beregne hvor mye temperaturen vil øke i framtiden, kan være vanskelig. Når klimaet blir varmere og temperaturen stiger, vil det kunne gi effekter som gjør at temperaturen stiger enda mer. Denne mekanismen kalles tilbakekobling Andre effekter som oppstår, kan også dempe temperaturstigningen. Jorda og klimasystemet har mange slike tilbakekoblinger. Et eksempel: Når temperaturen stiger, fordamper mer vann fra bakken og til atmosfæren. Vanndamp er en klimagass i atmosfæren. Når mengden av den øker, vil temperaturen derfor stige enda mer. Hvordan blir fordampingen fra jordoverflata da?
Hvor mye temperaturen stiger, har betydning for hvilke endringer som oppstår. Endringene kan være så alvorlige at det blir vanskelig å komme tilbake til slik det var. Da har vi passert et kritisk vippepunkt. En art som dør ut, kommer ikke tilbake selv om temperaturen synker igjen. Et økosystem som endres, vil ikke nødvendigvis gå tilbake til slik det opprinnelig var.
Det er usikkert hvor stor oppvarming som skal til, men forskere mener at en temperaturstigning på mellom 1,5 og 2 °C kan føre til at jorda passerer viktige vippepunkter. For eksempel vil så godt som alle varmtvannskorallrev forsvinne dersom temperaturen stiger med 2 °C.
Norske forskere forsøker å finne vippepunktet for isen i Antarktis. Vil den smelte så mye at smeltingen etter hvert ikke kan stoppes? Og hva med Grønlandsisen? Isen i Antarktis og på Grønland smelter raskere enn tidligere antatt, og det har stor betydning for havnivået.
Tilbakekobling: Oppstår når det skjer en endring i en del av økosystemet som gir endringer i andre deler av økosystemet. Det vil så virke tilbake på den første endringen ved å forsterke eller dempe den
Vippepunkt: når en endring får en så stor effekt at det er vanskelig å komme tilbake til slik det opprinnelig var, har vi passert et vippepunkt
Billefjorden på Svalbard. Mørkt havvann kommer til syne når snø og is smelter om våren. Det har betydning for hvor mye av solinnstrålingen som absorberes, og hvor mye som reflekteres.
Permafrosten varmes opp og tiner i et stadig økende tempo. Her er målestasjonen i Adventdalen på Svalbard der det daglig kommer inn målinger av permafrosten.
Temperaturøkningen vil føre til at klimasonene forskyves. På den nordlige halvkula vil de forskyves nordover. Det betyr at arter som i dag lever i en spesiell klimasone, enten må tilpasse seg endringene der de lever, eller flytte med klimasonene. Svalbard ligger i den kaldeste og nordligste klimasonen, i polar sone (arktisk sone). De seinere årene er det flere ganger målt uvanlig høye temperaturer, og gjennomsnittstemperaturen har steget. Vil artene som lever i denne klimasonen klare å tilpasse seg temperaturendringen? Hvor skal de flytte om de ikke klarer det? De lever jo i den nordligste klimasonen.
Snø og is smelter, og permafrosten tiner
Snø og is er viktige deler av jordas klimasystem og dekker store områder, spesielt polområdene i Antarktis og i Arktis. Havisen i Arktis dekker faktisk et område like stort som Europa!
Snø- og isdekte områder har stor betydning for klimaet fordi de reflekterer tilbake det meste av solinnstrålingen og hindrer at jorda varmes opp enda mer. Temperaturøkningen som er ventet i nordlige strøk, spesielt i Arktis, vil smelte snø og is. Større landområder og mørkere havvann vil komme til syne. Områdene som før reflekterte solinnstrålingen, vil heller absorbere den. De mørke flatene tar opp så mye som 90 prosent av solenergien, i motsetning til de snødekte, som absorberer kun 10–20 prosent. Det fører til at jorda varmes opp enda mer, temperaturøkningen forsterkes, og det vil smelte mer snø og is. Dette er et eksempel på tilbakekobling. Mindre havis i Arktis de siste tiårene er den viktigste årsaken til at temperaturen har steget så mye.
I framtiden må vi regne med at havisen vil fortsette å krympe og bli tynnere. I tillegg er strømmen av varmt havvann mot Svalbard og Barentshavet blitt sterkere, noe som har ført til at havet her er blitt varmere. Det bidrar også til temperaturstigningen i Arktis.
Innen 2050 vil sannsynligvis det meste av havområdene i Arktis bli isfrie om sommeren. Flere stater har økonomiske interesser i Arktis, fordi områdene er rike på naturressurser. For skipstrafikken vil mindre havis gjøre det mulig å åpne nye skipsruter. En seiling gjennom Nordøstpassasjen forkorter reiseruten mellom Europa og Asia med en tredjedel. Det vil ha mye å si for verdenshandelen. Mindre havis kan også åpne opp for olje- og gassutvinning, men hva da med å nå målet om å redusere klimagassutslippene?
Isbreene utgjør en viktig del av snø- og isdekket, og de fleste isbreene på jorda vil fortsette å smelte. Forskere mener at en del breer ikke vil overleve dette århundret. Breene er viktige for landskapet, men det er også samfunnsinteresser knyttet til dem. Flere steder brukes smeltevannet fra breene til vanning av jordbruksmark og forsyner befolkningen med ferskvann. Blir breene borte, kan det bli store problemer med vannforsyningen. Eksempler er Himalaya og Andesfjellene, der breene smelter så raskt at det truer vannforsyningen til millioner av mennesker.
På Svalbard har enkelte av breene allerede minket drastisk, og det endrer det bredekte landskapet på øygruppa. Også på fastlandet i Norge har varme somre gitt rekordsmelting av breene, og flere av de små breene kan forsvinne om kun få år. Dette vil få konsekvenser for vannkraftverkene som utnytter smeltevannet i breelvene. Mange av breene er også viktige turistattraksjoner, som Nigardsbreen i Luster og Briksdalsbreen i Stryn. I perioden 2013–2024 har Nigardsbreen smeltet tilbake 500 meter. Bildet av Briksdalsbreen viser at den også har smeltet mye. Når vil den være helt borte?
Reiseruten mellom Europa og Asia kan forkortes mye hvis isen blir borte fra Nordøstpassasjen.
Briksdalsbreen i Stryn er en turistattraksjon. Bildet til venstre er fra 2007. På bildet til høyre fra 2024 ser vi tydelig at breen har smeltet mye.
Kartet viser temperaturer i havet i august 2024.
Områdene utenfor NordNorge og nordover i Barentshavet hadde temperaturer rundt fire til fem grader varmere enn det pleier. Havet rammes av hetebølger. →
I polare strøk, blant annet på Svalbard og i en del av fjellområdene, finnes det store områder med permafrost. Dette er områder hvor bakken er frossen hele året. I permafrosten er det lagret enorme mengder dødt, organisk materiale og klimagasser. Vi så tidligere at mye metan og karbondioksid er lagret i permafrosten i Sibir, i Alaska og i Canada (se side XXX).
Det ventes at stadig mer av permafrosten vil tine. Da frigjøres klimagassene og det organiske materialet brytes ned. På den måten blir enda mer metan og karbondioksid dannet, og gassene vil forsvinne ut i atmosfæren. Temperaturen på jorda vil dermed stige ytterligere, slik at enda mer av permafrosten tiner. Dette er nok et eksempel på tilbakekobling.
I framtiden kan vi vente at isbreene fortsetter å smelte, snødekket og havisen blir mindre. I tillegg vil permafrosten fortsette å tine. Klimaendringene vil forsterkes, og økosystemer som er avhengige av lave temperaturer og is, vil endre seg.
Havtemperaturstigning og forsuring
Verdens hav dekker litt over 70 prosent av jordas overflate og er på samme måte som snø og isdekte flater en viktig del av klimasystemet. Havet påvirkes av klimaendringene, men er også med på å påvirke hvordan klimaet endres. Sammen med plantene på jorda har havvannet tatt opp omtrent halvparten av CO2-mengdene vi hittil har sluppet ut i atmosfæren. Havet er et enormt karbonlager og har dempet den globale oppvarmingen. For å fange like mye karbon som havet har tatt opp, må det plantes 500 milliarder trær. Det utgjør et område større enn Sør-Amerika!
Havvannet tar også opp varme fra atmosfæren slik at den globale oppvarmingen bremses. FNs klimapanel mener at havet siden 1970 har tatt opp mer enn 90 prosent av overskuddsvarmen fra atmosfæren. Temperaturen i havoverflata har dermed
steget.2 En kan undre seg over hvor høy lufttemperaturen ville vært om dette ikke hadde skjedd. De seinere årene har det også i alle havområdene på jorda, blitt vanlig med hetebølger. De inntreffer oftere enn før, og er mer intense.
Havtemperaturen bestemmer dessuten hvor mye CO2 havet vil ta opp og lagre. Jo varmere havvann, desto mindre CO2 tar det opp. Vi kan derfor ikke forvente at havet vil ta opp like mye CO2 fra atmosfæren som tidligere. Mer av karbonet vil bli værende i atmosfæren, og det vil virke inn på temperaturen på jorda slik at den stiger enda mer.
Når havtemperaturen stiger, får det mange konsekvenser. I kapittel 4 så vi på hvordan Den nordatlantiske havstrømmen, eller Golfstrømmen, bidrar til at vi har et forholdsvis mildt klima i Norge, til tross for at landet ligger langt mot nord. På sin ferd videre nordover blir havvannet i Den nordatlantiske havstrømmen avkjølt og saltere. Når havvannet blir kaldere og saltere, får det større tetthet slik at det blir tyngre og synker mot havbunnen i Grønlandshavet. Vi kaller dette for dypvannsdannelse, og det er en viktig drivkraft for Den nordatlantiske havstrømmen. Stiger havtemperaturen, vil tettheten til havvannet bli mindre og nedsynkingen vil bli svakere.
Ifølge forskere kan havstrømmer, for eksempel Den nordatlantiske strømmen, komme til å bli svekket. Den er viktig for vårt klima fordi den transporterer varmt havvann mot våre breddegrader. Svekkes den vil temperaturen hos oss likevel
Dypvannsdannelse: havvann som synker ned når det blir tyngre fordi vannet avkjøles og blir saltere
Livet i havet påvirkes også av havforsuring, som er en konsekvens av at havvannet tar opp CO₂ fra atmosfæren. CO₂ oppløst i vann danner karbonsyre. Dette gjør vannet surere, noe som kan bli et problem for blant annet korallrev.
Karbonsyre løser opp kalk. Koraller og andre dyrearter som er avhengige av kalk for å bygge skall eller skjelett, tåler dårlig at havet blir surere, og kan i verste fall dø. Dersom disse artene dør ut, kan det ramme hele næringskjeder i havets økosystem.
øke men oppvarmingen kan gå treigere enn andre steder på jorda. Smeltevann fra Grønlandsisen vil også gi mindre salt havvann. Hvordan kan dette virke inn på nedsynkingen av havvannet i Grønlandshavet?
Planter og dyr som lever i havet, vil også få problemer når havtemperaturen stiger. I Atlanterhavet ser vi eksempler på at fisk, dyreplankton og sjøfugl allerede har flyttet seg nordover eller mot dypere havvann for å finne kaldere vann og leveområder de er tilpasset til. Det får konsekvenser for næringskjedene når blant annet torsk, sild og lodde flytter seg nordover.3 Økosystemer og arter som ikke kan flytte seg blir spesielt skadelidende. Det gjelder for eksempel korallrev og tareskog.
Et varmere hav og perioder med hetebølger i havet kan igjen få følger for fiskerier, for oppdrettsnæringen og samfunn som er avhengig av havets ressurser. Men kan våre havområder bli mer produktive når temperaturen stiger? Det vil i tilfelle gi muligheter for økt innhøsting fra havet.
Livet i havet påvirkes også av havforsuring. Når havvannet tar opp CO2 fra atmosfæren, blir det surere. Havforsuring kan være et problem i seg selv for livet i havet, men i tillegg løser det opp kalk. Arter som er avhengige av kalk for å bygge skall eller skjelett, slik som plankton, koralldyr og krepsdyr, får dermed problemer. I verste fall vil også havforsuringen føre til at arter dør ut, og dette kan ramme hele næringskjeder i havets økosystem.
Havet stiger
Smelting av breer, snø og is fører til at havnivået stiger. Det er spesielt smelting av de store innlandsisene på Grønland og i Antarktis som vil ha stor betydning for havnivået. De lagrer enorme mengder vann, og skulle all denne isen smelte, vil havnivået stige med omlag 65 meter. Forskere er ganske sikre på at det ikke vil skje, selv om smeltingen fra disse områdene har økt betraktelig de siste årene. Smelting av snø og is er heller ikke den eneste grunnen til at havet stiger. Når havvannet varmes opp, utvider det seg og tar større plass.
Havet har til nå steget med rundt 25 cm i gjennomsnitt siden 1880, men i framtiden vil det stige raskere enn det hittil har gjort.4 Fortsetter klimagassutslippene som i dag, kan havnivået stige nærmere 80 cm i løpet av dette århundret. Selv med utslipp som gjør at temperaturen holdes under 2 °C, kan havet stige over en halv meter.
Tett befolkede områder på jorda er særlig utsatt hvis havet stiger. Mer enn en milliard mennesker, de fleste i Asia, bor i lavtliggende kystområder. Jordbruk, fiskerier, infrastruktur og turisme kan bli rammet, og bosettinger kan bli satt under vann. Øyer i Stillehavet kan bli ubeboelige når områdene oversvømmes. Mange millionbyer ved kysten er utsatt, for eksempel Mumbai og New York.
Men havet vil ikke stige like mye overalt. Langs kysten av Norge vil landhevningen, det at landet fortsatt hever seg etter siste istid, gjøre at havnivået ikke blir så høyt, men likevel nok til at det kan få konsekvenser. Mot slutten av vårt århundre kan havet langs den norske kysten stå 10–50 cm høyere enn i dag, avhengig av sted og hvor stor oppvarmingen blir (se figuren ovenfor). Bebyggelse, veier og annen infrastruktur ligger allerede i dag utsatt til, og havnivåstigningen vil derfor bestemme hvor vi kan bygge og bo ved kysten i framtiden. Kommunenes arealplanlegging må ta hensyn til dette, og byer og tettsteder må tilpasse seg endringene.
Landhevning: landet var tidligere presset ned av innlandsisen, men når den smeltet hevet landet seg i forhold til havnivå.
Mumbai er Indias største by i folketall, med over 13 millioner mennesker.
Forventet havnivåstigning ved slutten av dette århundret dersom vi fortsetter å slippe ut like mye klimagasser som i dag.
Satelittbildet viser to orkaner i september 2024. Orkanen Helene går inn over land i Florida, og den noe svakere orkanen John kommer inn over land i sørvestlige deler av Mexico.
En framtid med ekstremvær
Når kan vi kalle et vær for ekstremvær? Var den kraftige regnbygen en ettermiddag i sommer et ekstremvær? Spør du en meteorolog, er svaret at ekstremvær er vær som kan medføre fare for liv og gi omfattende materielle skader. En klimaforsker vil svare at ekstremvær er vær som sjeldent oppstår.
Mye nedbør, kraftig vind, orkaner, hetebølger og tørke er uansett eksempel på ekstremvær. Med økende global oppvarming vil det bli mer av ekstremværet. Og ekstremværet vil i framtiden bli det normale.
Om været vil gi materielle skader er også avhengig av området som rammes. I en by med bygninger, veier og annen infrastruktur, kan den kraftige regnbygen gi store skader. I et naturområde kan skadene være små. Men skadene og kostnadene for samfunnet vil øke i takt med at mennesker tar i bruk stadig nye naturområder til bosetning og infrastruktur.
I forrige kapittel så vi på hvordan nedbør dannes. Når temperaturen stiger, vil det fordampe mer vann fra bakken og til lufta. Lufta kan også holde på mer fuktighet, vanndamp, når temperaturen stiger og det blir varmere. Men mer fuktighet i lufta gjør også at det kommer mer nedbør. Verden vil derfor oppleve flere dager med ekstremnedbør, samtidig som at hetebølger vil føre til tørkeperioder.
Områder på jorda som allerede har mye nedbør, vil få enda mer. I Europa vil de fuktige områdene bli fuktigere og de tørre områdene tørrere. Landene rundt Middelhavet og størsteparten av Afrika vil få mindre nedbør. Når det i tillegg fordamper mer vann fra bakken, vil områdene bli utsatt for tørkeperioder. Resultatet kan bli perioder med vekselvis tørke og flom i samme område.
Allerede i dag er mennesker som bor langs elver og vassdrag og ved kysten, berørt av flom. Spania ble hardt rammet i 2024. Kraftig nedbør førte til ekstremflom med store oversvømmelser, ødelagte veier og bygninger. Flere mennesker omkom i ekstremværet, og mange ble evakuert. Det kom som en bølge, som om det var en tsunami, uttalte innbyggere i de berørte områdene. I ettertid fikk myndighetene kritikk for ikke å ha varslet i tide. Samme høst førte voldsom nedbør til flomkatastrofer i Europa. Tyskland, Polen, Østerrike, Ungarn, Slovakia, Romania og Italia ble rammet.
I Pakistan rammes millioner av mennesker hver eneste høst. Elveslettene oversvømmes slik at jordbruksområder legges under vann og ødelegger avlingene. Mange tvinges til å forlate hjemmet sitt. Når flommen går tilbake, er ofte drikkevannet forurenset. Det kan gi smitte av sykdommer. Katastrofeflommer forekommer allerede i dag i mange områder på jorda. Med klimaendringer vil flom komme oftere og være større.
Det er usikkert om stormer og tropiske orkaner har en sammenheng med klimaendringer. Noen forskere mener at orkaner blir sterkere når både atmosfæren og havet varmes opp. Det vil gi mer energi til orkanen og derfor gjøre den sterkere.
Orkanen Helene i 2024 er en av de kraftigste orkanene som har rammet USA. Den feide inn over det nordvestlige Florida med en vindstyrke på over 60 meter i sekundet og flere meter høye bølger. Nær 250 mennesker mistet livet. Bygninger og infrastruktur ble ødelagt, og mennesker ble hjemløse etter orkanens herjinger.
De fattigste rammes hardest ved ekstremvær. I fattige land er mange boligområder ofte dårlig tilpasset ekstreme nedbørsmengder og kraftig vind. Her blir ødeleggelsene store. Den rikere delen av befolkningen har mer solide hus og ikke minst forsikringer som beskytter mot økonomiske tap. I mange land kan forskjellene mellom fattig og rik dermed forsterkes av klimaendringene.
Ekstremvær i Norge
I Norge er vi skånet for de mest ekstreme værhendelsene, men vi vil også i framtiden oppleve at de sterkeste vindene og stormene blir enda sterkere. Vi vil få mer ekstremvær og det vil komme oftere. Allerede nå kommer det mer nedbør enn tidligere og styrtregn har blitt vanligere, og i framtiden vil vi få større nedbørsmengder, spesielt i
Ekstremværet Hans med store nedbørsmengder førte til flom på Otta i Gudbrandsdalen i august 2023. Store områder ble oversvømt og ga store skader.
Isbjørn med to unger på havisen i Arktis. Isbjørnen har blitt et symbol på klimaendringene.
Nord-Norge. Det gir økt fare for flom og skred i Norge. Jordbruksmark og bebyggelse kan oversvømmes, og ras kan ta med seg hus og veier.
Byer med store asfalterte flater er ofte utsatt fordi vannet ikke forsvinner ned i bakken, men renner på overflata og finner veien inn i bygninger. Kostnadene knyttet til slike hendelser er ofte store. Flommene vil bli større og komme oftere på grunn av store nedbørsmengder, samtidig som mindre snø vil gi færre snøsmelteflommer om våren.
Norge har ikke opplevd mange store flomkatastrofer tidligere, fordi elvene er relativt små og bosetningen spredt. Men store og ødeleggende flommer forekommer også her i landet. Den største flommen hittil var i Gauldalen, Trøndelag i 1345, da man antar at så mange som 500 mennesker omkom. I 1995 opplevde Østlandet en kraftig flom, kalt Vesleofsen. Flommen gjorde store materielle skader, og Mjøsa steg til nesten 8 meter over normal vannstand.
Ekstremværet Hans rammet deler av Østlandet i august 2023. Denne delen av landet ligger som oftest godt beskyttet, og naturen og infrastrukturen er ikke så godt tilpasset slikt vær. Ekstreme nedbørsmengder førte til oversvømmelser, flom og skred. I tillegg ga kraftig vind omfattende ødeleggelser. Store områder og flere dalfører ble hardt rammet, og skadene viste seg å bli enda større enn da Vesleofsen herjet.
Konsekvenser for naturmangfoldet
Klimaendringer er en av de største truslene mot naturmangfoldet, det vil si mangfoldet av arter, økosystemer og naturtyper. For planter og dyr tar det tid å tilpasse seg nye levekår, både hvis de skal forflytte seg, og hvis de skal bli værende i det nye klimaet. Klarer de ikke tilpasningen, vil de dø ut eller bli færre. Arter og økosystemer som allerede er sårbare, kan forsvinne. At naturen i tillegg påvirkes av menneskelige inngrep og forurensinger, kan gjøre det ekstra vanskelig å tilpasse seg. Om en art dør ut, får det konsekvenser for andre arter i økosystemet.
Å ta vare på naturen er derfor viktig, også for å nå klimamålene. Klima og naturmangfold spiller på lag. Økosystemer tar opp karbon og bidrar til å bremse klimaendringene. Å bremse klimaendringene bidrar til å bevare økosystemer. Utfordringer knyttet til klima og naturmangfoldet bør derfor løses samtidig.
Dyr og planter som lever i områder med kaldt klima, slik som i høyfjellet og i arktiske strøk, er spesielt sårbare fordi de har få andre områder å forflytte seg til. I tillegg kan de få konkurranse fra andre som kommer inn i deres leveområde. For eksempel vil arter som lever på isen i Arktis, gå vanskelige tider i møte. Mangel på havis vil true mange arter. Isbjørnen er avhengig av isen for å fø opp ungene sine og for å jakte sel, og har allerede mistet leveområder fordi havisen har krympet.
I framtiden forventes det at arter og økosystemer fortsetter å flytte seg, mot polene og oppover i høyden. Artene vil søke mot områder med et klima de er vant til. I Norge vil skogområder flyttes nordover og tregrensen krype oppover.
Svekket matproduksjon?
Vekstsesongen i Norge forventes å bli lengre, og matproduksjonen kan dermed øke. For eksempel vil vekstvilkårene for hvete bli bedre. Men får vi flere somre med alvorlig tørke, vil det redusere matproduksjonen. Et varmere klima kan dessuten gi flere skadedyr og plantesykdommer som vi i dag ikke er utsatt for. Perioder med mye nedbør gjør det også vanskeligere å drive jordbruk.
Andre steder i verden vil et varmere klima gjøre det vanskeligere å dyrke vekster som er viktige i matproduksjonen. Avlinger av viktige kornsorter som hvete, ris og mais vil mange steder i verden bli mindre.
Produksjon av viktige matsorter når temperaturen øker. Globale kornavlinger har økt gjennom årene på grunn av teknologiske framskritt, tilgang til kunstgjødsel og bedre såfrø. Men klimaendringer med tørke og stigende temperaturer vil virke negativt og true avlingene. Dette vil i sin tur gå ut over prisene og matsikkerheten.
-
Asia - ris
India - hvete
USA - mais
USA - soyabønner
Afrika
mais
Klimaflyktninger: Mennesker som må flykte på grunn av klimaendringer
Store deler av Afrika er allerede i dag utsatt for tørke, og klimaendringer vil forverre dette. Begrenses temperaturøkningen, vil vekstforholdene bli bedre i andre deler av verden. Den samlede matproduksjonen i verden vil derfor ikke bli så mye påvirket. Men siden den største befolkningsveksten på jorda vil komme i Afrika, er det viktig at fordelingen av mat blir bedre.
En oppvarming over 2 °C vil gi en kraftig nedgang i produksjonen i de viktigste landbruksområdene i verden. De få områdene som fortsatt kan få bedre vilkår for jordbruk, blant annet Norge, vil ikke være i nærheten av å kunne kompensere for dette. Det kan føre til matmangel. Vannet i de store afrikanske innsjøene kan bli varmere, noe som vil gjøre fisket dårligere. Forørkning, vannmangel og ødeleggelse av landområder vil også true matproduksjonen.
Klimaendringer og helse
Klimaendringer vil også kunne påvirke helsen til folk gjennom hetebølger og skogbranner, tørke og flom, samt underernæring på grunn av matmangel. Hetebølger fører allerede i dag til dødsfall. I 2023 døde nær 50 000 mennesker i Europa som følge av ekstremvarme og hetebølger. Året etter, sommeren 2024 var det rekordhøye temperaturer i flere land i verden.
Klarer vi ikke å tilpasse oss, forventes det mellom 60 000 og 165 000 ekstra dødsfall bare i Europa hvert år på grunn av hetebølger. I tillegg kan flere sykdommer spres via vann, mat eller insekter. I mange områder på jorda, men spesielt i fattige land, vil klimaendringer forsterke dagens helseproblemer.
De fattigste rammes hardest
De fattigste landene har dårligere muligheter til å dempe skadevirkningene og håndtere skader som følge av klimaendringer, på grunn av økonomi. Et svekket livsgrunnlag med dårligere tilgang til mat og vann kan tvinge folk på flukt. Ekstremvær, flom, tørke og havnivåstigning bidrar allerede i dag til at folk må forlate hjemmet sitt fordi områdene blir ubeboelige. Verden kan komme til å oppleve en stor økning i antallet klimaflyktninger.
I mange av områdene som er mest utsatt for klimaendringer, er det også stor befolkningstetthet. For eksempel lever størsteparten av de 163 millioner innbyggerne i Bangladesh i lavtliggende kyststrøk som er utsatt for flom, ekstremvær og havnivåstigning.
I India fryktes det at hetebølger og høye temperaturer kan bli det normale i framtiden. I New Dehli, hovedstaden i India med 30 millioner innbyggere, ble det sommeren 2024 målt opp mot 50 °C. I tillegg var det vannmangel, og folk ble bedt om å spare på vannet. I enkelte nabolag var det vanntilførsel i kun 15–20 minutter per dag. Blir dette det normale kan deler av det tett befolkede landet bli ubeboelig, slik at millioner av mennesker må flytte.
Klimatilpasning
Klimagassene som allerede er sluppet ut, blir værende i atmosfæren i flere hundre år. Samfunnet må belage seg på klimaendringer, uansett om vi setter inn tiltak for å begrense oppvarmingen. Vi må tilpasse oss framtidens klima. Hvordan gjør vi det?
Klimatilpasninger handler om tiltak og løsninger som kan begrense skader og ulemper som følge av at klimaet endres. De skal også gjøre oss mindre sårbare. Er vi godt forberedt, vil for eksempel flom ikke ramme like hardt.
Enkelte land og områder er mer sårbare for klimaendringene, enten fordi klimaendringene vil ramme spesielt hardt, eller fordi de har lite ressurser og dårlig økonomi til å gjennomføre tiltak. Fattige jordbruksland er som oftest mer sårbare enn industrilandene.
Den internasjonale klimaavtalen, Parisavtalen, stiller krav om at alle land må utarbeide en plan for hvordan klimatilpasningen skal foregå, og de rike landene skal bistå med midler til slikt arbeid. Klimaendringene vil ramme forskjellige områder på jorda ulikt, så behovet for tilpasning vil også være ulikt. Tiltak i samfunn som rammes av tørke, vil være forskjellig fra det som er nødvendig i områder med økt nedbør.
Mai 2022: Flom i Sylhet by i Bangladesh gir akutt mangel på rent drikkevann, som dermed må hentes langveisfra. Bangladesh er et av verdens mest sårbare land for klimaforandringer, og landet har et stort behov for tilpasning til et nytt klima.
Klimatilpasning: tiltak som gjør samfunnet godt forberedt på fremtidens klimaendringer. Det innebærer tiltak som hindrer eller reduserer skade på grunn av et endret klima, og tiltak som gjør at en kan utnytte mulighetene som et endret klima gir
Flomsonekart: kart som viser områder som er utsatt for oversvømmelser og flom. Kartet kan brukes som et verktøy blant annet i arealplanlegging
Klimatilpasning i norske kommuner
I Norge må vi regne med et varmere klima, kortere snøsesong, stigende havnivå og mer nedbør, men også tørkeperioder. Nedbøren vil i mange tilfeller komme som styrtregn, det vil si mye nedbør i løpet av kort tid. Og kraftig vind og storm som tidvis herjer i deler av landet, vil bli sterkere. Hver enkelt kommune må ha gode kunnskaper om hva en kan vente seg, og gjøre tiltak for å tilpasse seg et endret klima, såkalt klimatilpasninger.
Kraftig nedbør kan føre til flom og oversvømmelser når vannet samles i bekker og i elver. Kommunen må derfor kartlegge hvilke områder som kan være utsatt. Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, har kartlagt flomutsatte områder, og det er utarbeidet flomsonekart. Kartene er nyttige verktøy i klimatilpasningsarbeidet.
Flomvern: innretning som hindrer elva i å oversvømme omkringliggende arealer
Flomvern på Bryggen i Bergen for å hindre oversvømmelse når det oppstår springflo og høy vannstand.
I tillegg er det viktig å ha god oversikt over hva de flomutsatte områdene brukes til i dag. Elvesletter og elvevifter har tidligere vært attraktive områder å bygge og bo på, og boligområder og infrastruktur kan ligge nær inntil elva. Allerede med dagens klima opplever slike områder oversvømmelser og flom, og vannet gjør ofte store skader på bygninger og infrastruktur. Å bygge flomvern mellom elveløpet og omgivelsene kan være en aktuell løsning. Å la naturen ta seg av nedbøren, er også en løsning. Det oppnår en ved å la vegetasjon og bekker rundt elva være urørt.
Det er også viktig å ha gode planer for hvordan flomsituasjoner skal håndteres. Står liv og helse i fare, må beboere i området varsles og eventuelt evakueres. Er området ekstra utsatt, kan det være aktuelt å flytte boliger til andre områder i kommunen.
I byer og tettsteder er det mye asfalt, betong, bygninger og tette flater som hindrer vannet i å trenge ned i bakken når nedbøren kommer. Store nedbørsmengder i løpet av kort tid kan gi oversvømmelser der vannet finner veien inn i bygninger og kjellere. Kommunene må jobbe med tiltak som hindrer dette.
Flomsonekart over Lillestrøm (utsnitt). Kartet viser beregningene over hvor oversvømmelsene vil gå ved en ekstremflom, en såkalt 200årsflom i vassdragene rundt Lillestrøm. Flomutsatte områder er markert med blå farger, og lavpunkt er skravert med blå striper.
Grønne tak og vegger på bygninger gjør at regnvannet kan lagres. Da kan en hindre oversvømmelser og flom, og beboerne kan dyrke matvekster.
I reguleringsplaner stilles det nå oftest krav til at tettbygde områder må bygges ut med en plan for håndtering av overvann. Da er det viktig å se på om vann- og avløpssystemet kan ta seg av alt vannet, eller bygges ut. Og om det er mulig å bygge rørsystem og oppsamlingskummer under bakken, slik for eksempel Trondheim kommune har gjort.
Andre løsninger kan være å anlegge grøntområder der vegetasjonen hjelper regnvannet med å renne ned i bakken, eventuelt å anlegge små vanndammer og bekker som kan samle opp nedbør og vann som renner på overflata. Et annet tiltak kan være å redusere bruken av asfalt og tette flater. I flere byer i verden, også i Norge, finnes det bygninger med grønne tak og vegger. Det kan både kjøle ned bygningene og lagre nedbøren som kommer. I tillegg kan det dyrkes matvekster på taket. Vannspeil med vegetasjon og åpne vannrenner blir også mer og mer vanlig i nye boligområder. Alt dette er løsninger og tiltak som kan kalles naturbaserte løsninger.
Jordbruket må belage seg på endrede vilkår. Vekstsesongen vil forlenges, men både økt nedbør og perioder med tørke er ventet. Foredling av plantesorter som tåler slike forhold, er en del av klimatilpasningen i jordbruket. Det å håndtere nye skadedyr og plantesykdommer må også være en del av tilpasningen i jordbruket.
Alt dette er eksempler på klimatilpasningstiltak i en norsk kommune. Flere hendelser med ekstremvær viser at arbeidet med dette er nødvendig, og det haster. Klimatilpasning kan også gripe inn i arbeidet for å nå andre mål i kommunen.
Flere av forslagene ovenfor vil gi et grønnere og mer bærekraftig bomiljø, og for beboere kan det være en berikelse å bo i slike områder. Rekreasjonsområder og møteplasser kan utformes slik at de er tilpasset framtidens klima, med grønne områder. Det kan gi en sosial møteplass, gode naturopplevelser og en tilpasning til et endret klima. I tillegg er disse tiltakene positive for økonomien, fordi man slipper kostnader man får når styrtregnet fører til skader.
REPETISJONSOPPGAVER
1. Hvor mye vil temperaturen stige om vi slipper ut like mye klimagasser som før?
2. Hva mener vi med en tilbakekobling? Bruk et eksempel for å beskrive det.
3. Hvorfor er det bekymring for hva som vil skje ved en temperaturøkning i områdene med permafrost?
4. Hvilke konsekvenser kan temperaturstigningen få for havet?
5. Gi noen eksempler på hvordan forskerne tror at naturmangfoldet kan bli endret i framtiden.
6. Hvordan kan klimaendringer påvirke matproduksjonen?
7. Hva mener vi med klimatilpasning? Gi noen eksempler på klimatilpasning.
Parisavtalen – en global klimaavtale
Tiltak for å redusere klimagassutslipp er ofte kostbare for hver enkelt bedrift og hvert enkelt land. Landene kan også peke på at om bare de kutter sine utslipp, vil det hjelpe lite om alle de andre fortsetter. Om alle andre kuttet sine utslipp, ville problemet i stor grad bli løst, selv om akkurat denne bedriften eller akkurat dette lille landet fortsetter å ha utslipp. Det vil derfor være en tendens til at alle land – heller enn å gjøre tiltak selv – vil peke på at andre land må kutte sine klimagassutslipp. Å stoppe klimaendringene krever derfor internasjonal solidaritet og globalt samarbeid.
Siden begynnelsen av 1980-årene har klima og miljø fått økende oppmerksomhet i FN. Blant annet arrangeres det årlige klimatoppmøter der utsendinger fra de landene som har sluttet seg til FNs klimakonvensjon, møtes. Så godt som alle land har gjort det. Konvensjonen er et rammeverk som har som langsiktig mål å begrense utslippene av klimagasser. I seg selv er den uforpliktende, men den legger til rette for at det skal inngås forpliktende avtaler landene imellom.
For å kunne forhandle og inngå avtaler er det nødvendig med god oversikt over forskningen på klima og miljø. Det bidrar FNs klimapanel med. Klimapanelet består av et stort antall forskere fra mange land som vurderer litteratur og forskning og utarbeider rapporter som brukes i klimaforhandlingene. Klimarapportene kan også brukes i andre sammenhenger, for eksempel når politikere skal ta viktige beslutninger i norske kommuner.
21 klimatoppmøter måtte til før verdens ledere ble enige om Parisavtalen, som ble signert av 195 land i 2015. Det er den første klimaavtalen som er bindende for alle land i verden, og som forplikter alle landene til å handle.
Paris 2015: Ledere fra alle de 193 medlemslandene i FN møtes for å bli enige om en internasjonal og juridisk forpliktende avtale om klimapolitikk, den såkalte Parisavtalen.
Hva sier Parisavtalen?
Parisavtalen har flere målsettinger. Landene skal jobbe for at temperaturen på jorda ikke skal stige til mer enn 2 °C sammenliknet med førindustrielt nivå, og aller helst skal temperaturøkningen begrenses til 1,5 °C. Hvorfor er nettopp 2 °C valgt som mål for avtalen? Det er den temperaturen som regnes som en øvre grense for å unngå «farlige klimaendringer». Målet om 1,5 °C kom i stand etter ønske fra små øystater og andre sårbare utviklingsland. De små øystatene er spesielt utsatt når havnivået stiger.
Virkningen av en oppvarming på 2 °C er betydelig mer alvorlig enn hvis økningen er på 1,5 °C. Forskjellen kan innebære stor nedgang i fiskebestander, og hundre millioner flere mennesker kan komme til å oppleve ekstremtørke, hungersnød og dødsfall på grunn av hetebølger. En så stor oppvarming som 2 °C vil også føre til irreversible endringer i naturen, det vil si endringer som blir varige, og der en ikke kan komme tilbake til slik det var. For eksempel vet forskere med ganske stor sikkerhet at økosystemene med korallrev blir borte for godt dersom oppvarmingen ikke holdes under 2 °C.
For å holde temperaturøkningen under 1,5 °C må de globale utslippene av klimagasser reduseres med 40–50 prosent innen 2030 (sammenliknet med 2010). I 2050 må verden være klimanøytral, det vil si at det fjernes like mye klimagasser fra atmosfæren som det vi slipper ut. Til forskjell fra tidligere avtaler der det bare var de rike landene som var forpliktet til å redusere utslippene, krever Parisavtalen at alle land skal jobbe med å redusere sine utslipp. Men det stilles ikke krav til hvor mye landene skal kutte i sine utslipp, de setter sine egne mål! Dette er en stor svakhet ved avtalen, men hvert femte år må ambisjonene økes for at utslippene skal bli stadig mindre. Landene må også rapportere om de klarer å nå målet de har satt. De globale klimagassutslippene i verden har økt jevnt og trutt, og i 2018 var de på 2,7 prosent mer enn året før. Det har altså ikke gått i riktig retning.
Parisavtalen har også et mål om at landene skal bli bedre tilpasset til å takle klimaendringene, slik at risikoen for tap og skade reduseres. Spesielt vil de fattigste landene ha behov for hjelp til klimatilpasning.
Arbeidet med klimaendringene krever ressurser og teknologi. Fattige land har derfor dårligere mulighet til å gjennomføre tiltak, men Parisavtalen krever at industrilandene skal bistå med midler til et klimafond. Det skal brukes til å finansiere både utslippskutt og tilpasning i utviklingslandene. Utviklingslandene er helt avhengige av denne hjelpen for å nå ambisjonene i Parisavtalen. I prinsippet betyr det også at landene som har sluppet ut mest klimagasser tidligere, skal ta ansvar og støtte de landene som blir hardest rammet. De rike landene må gå foran i arbeidet med å bekjempe klimaendringene og ta de største byrdene.
Er det mulig å nå målene i Parisavtalen?
Parisavtalen er en historisk viktig klimaavtale, men den har også flere svakheter. Som tidligere nevnt velger landene selv hvor mye de skal kutte i sine klimagassutslipp. Målene de setter seg, er heller ikke juridisk bindende. Dette var nødvendig for at landene i det hele tatt skulle samle seg om en avtale. Landene trenger derfor ikke gjøre det de faktisk har lovet å gjøre, og de kan heller ikke straffes om de ikke klarer å oppfylle målene sine. Det er ingen lover som forplikter landene til å handle i tråd med klimaavtalen. En annen svakhet er at de målene som landene har satt seg, samlet sett ikke er tilstrekkelige for å begrense temperaturøkningen til 2 °C, og i hvert fall ikke målet om 1,5 °C. Det er helt nødvendig å kutte klimagassutslippene enda mer. I tillegg må det drives karbonfangst for å hindre at CO2 slippes ut i atmosfæren. Utslippene fra skipsfart og fly er også utelatt fra Parisavtalen, og de står for enorme utslipp.
Til tross for at mange har kritisert Parisavtalen for å være for lite forpliktende, har avtalen bidratt til at flere land har begynt å gjøre tiltak som har en viss effekt for utslippene. Men tiltakene innebærer også kostnader for landenes økonomi. Disse kostnadene var årsaken til at president Donald Trump i USA i 2017 varslet han at han ville trekke USA ut av avtalen. USA står for en betydelig andel av klimagassutslippene i verden, bare Kina har større utslipp. Til tross for presidentens beslutning ønsket amerikanske delstater, som California, byer og store selskaper i USA uansett å arbeide for å redusere klimaendringene.
FNs klimapanel mener det er mulig å nå målene i Parisavtalen, men det blir svært krevende. Et globalt problem må møtes med internasjonale avtaler, men de faktiske tiltakene gjøres av hvert enkelt land, hvert enkelt lokalsamfunn og hver enkelt forbruker.
Hva er karbonfangst?
Karbonfangst går ut på å samle opp karbondioksidgass før den slippes ut av pipa, og lagre den på en slik måte at den ikke slipper ut i atmosfæren igjen. På engelsk kalles dette CCS (Carbon Capture and Storage), mens vi på norsk kaller det CO2-håndtering. Norge er verdensledende når det gjelder utvikling av den nye teknologien, med et pilotanlegg i Oslo (Klemetsrud) og et i Telemark (Brevik). Det statlige foretaket Gassnova arbeider med planer der Norge i framtiden tar imot karbondioksid samlet fra for eksempel søppelforbrenningsanlegg og industribedrifter i Europa, frakter den i rør eller i tankbåter og lagrer den i berggrunnen i petroleumsfelt i Nordsjøen. Oljeselskapet Equinor har på sin side utviklet teknologi for å pumpe oppsamlet gass dypt ned i jordskorpa.
Renseanleggene bruker også energi og er kostbare å drive. Derfor vil strømprisen bli betydelig høyere enn hvis gassen bare slippes urenset ut i atmosfæren. Noen hevder at det heller vil lønne seg å satse på å bygge ut bærekraftig energiforsyning som for eksempel vindkraft. Men miljøorganisasjonene regner karbonfangst som et svært viktig klimatiltak.
→ Langskip er et CO₂håndteringsprosjekt der det fanges CO₂ fra industrielle kilder. Gassen transporteres så med skip til et mellomlager i Øygarden nordvest for Bergen, før den pumpes gjennom rør ut på sokkelen i Nordsjøen der den skal lagres i et reservoar 2600 meter under havbunnen. CO₂ skal kunne hentes fra både Norge og Europa. Bildet viser mellomlageret i Øygarden.
REPETISJONSOPPGAVER
1. Hvorfor vil global oppvarming forsterke fattigdommen for dem som er fattigst i verden fra før?
2. Hvordan har det betydning om vi klarer å unngå global oppvarming over 1,5 grader sammenlignet med en oppvarming på 2 grader?
3. Hvem bestemmer hvor mye hvert enkelt land er forpliktet til å kutte utslippene sine i Parisavtalen?
4. Hva slags straff får land som ikke innfrir forpliktelsene sine, ifølge Parisavtalen?
5. Hvor mye må klimagassutslippene reduseres med innen 2030 for å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, og hvor store utslipp kan vi tillate oss i 2050 om vi skal nå dette målet?
SAMMENDRAG
Kapittel 5: Klimaendringer
Temperaturen på jorda har steget med 1,5 °C, sammenliknet med gjennomsnittstemperaturen for perioden 1850–1900. Siden 1950 har hvert tiår vært varmere enn tiåret før.
Klimaet på jorda har alltid variert og det er naturlige årsaker til det: endring i solinnstråling, jordas posisjon i forhold til jorda, platedrift, asteroider, vulkanutbrudd og værfenomenene El Nino og La Nina. Men bare en liten del av temperaturstigningen kan forklares med de naturlige årsakene.
Utslipp av klimagasser er det som best forklarer temperaturøkningen. Vi endrer det naturlige karbonkretsløpet når vi henter og utvinner de fossile brenslene fra lagrene i jordskorpa. Når olje, gass og kull forbrenner, slippes det ut klimagasser. Dermed forsterkes drivhuseffekten, og temperaturen på jorda øker.
Global oppvarming gir en rekke konsekvenser. Snø og is vil fortsette å smelte, og mørkere jordoverflate kommer til syne. Da vil mer av solinnstrålingen absorberes og varme opp jordoverflata enda mer.
I permafrosten, den frosne bakken, er det lagret mye klimagasser og organisk materiale. Når den tiner slippes det ut klimagasser.
Havet tar opp klimagasser og varme fra atmosfæren, og bremser den globale oppvarmingen. Men havvannet blir varmere og surere, noe som påvirker organismene som lever der. Et varmere hav og snø og is som smelter, vil føre til at havnivået fortsetter å stige.
Global oppvarming fører også til mer ekstremvær i form av hetebølger og tørke, kraftig vind, stormer og mye nedbør med flom og oversvømmelser. Klimaendringer er en av de største truslene mot naturmangfoldet. Planter og dyr må tilpasse seg et endret klima eller flytte til nye områder.
Klimaendringene går ut over matproduksjonen og vil kunne påvirke helsa til folk på grunn av underernæring. De fattigste vil rammes hardest, og verden vil oppleve en økning i antall klimaflyktninger.
Samfunnet må tilpasse seg og innføre tiltak og løsninger for å begrense skader og ulemper ved klimaendringer.
Arbeidsoppgaver
1 Enig eller uenig? Begrunn svaret ditt.
• Sommerens hetebølge er et bevis på klimaendringer.
• Drivhuseffekten er naturlig.
• Det er så lite CO2 i atmosfæren at det umulig kan påvirke temperaturen på jorda.
• Flere metoder kan brukes til å si noe om klimaet før vi begynte å måle det.
• Å tilpasse seg et nytt klima er bare nødvendig for fattige land.
• I vinter opplevde vi en lang periode med kulde, og det tyder på at det ikke er global oppvarming.
2 Klimaet har alltid endret seg, og det skyldes flere forhold.
a) Sett opp en oversikt over forhold som har betydning for klimaet, og beskriv hvordan de påvirker klimaet.
b) Studer deretter grafen på side 137 og beskriv hvordan temperaturen har endret seg siden den industrielle revolusjonen. Hva mener de fleste forskere er det som best forklarer temperaturendringen?
c) Hvorfor varierer temperaturen fra år til år? Finn ut mer om årsaken til spesielt stor temperaturstigning enkelte år, for eksempel i perioden etter 1990. Gjør det samme med de årene der det er en temperaturnedgang.
3 Tenk deg at du er klimaforsker og får i oppdrag å arrangere et informasjonsmøte om årsaker til klimaendringer.
a) Lag en presentasjon eller et manus til informasjonsmøtet.
b) Du er forberedt på at flere kan være uenig med deg og mene at temperaturøkningen bare skyldes naturlige forhold. Hvilke argumenter tror du de kommer til å bruke? Hvilke argumenter vil du bruke for å overbevise dem om at klimaendringene er menneskeskapte?
4 Forsiden på en avis har følgende oppslag: CO2-molekylene i atmosfæren får skylden!
Du leser artikkelen, og det viser seg at CO2-molekylene får skylden for den globale oppvarmingen på jorda. Dette mener CO2-molekylene ikke er riktig, og de bestemmer seg for å holde en forsvarstale. Du blir bedt om å skrive denne talen. Overskrift: Det er ikke vår skyld!
5 Studer figuren på side 149 som viser utslipp av klimagasser i Norge.
a) Bruk figuren til å sette opp en oversikt over kildene til utslipp, og finn ut hva det er som gir disse utslippene, for eksempel i veitrafikken.
b) Du får en viktig oppgave: Lag en plan for hva vi må gjøre i Norge for å få ned utslippene av klimagasser! Planen skal du legge fram på en klimakonferanse.
6 Studer kartet på side 148 som viser utslipp per person i ulike land. Beskriv det du ser.
a) Fattige land er mest utsatt for klimaendringer. Diskuter rettferdigheten av dette. Skriv et innlegg som kunne ha stått i en papiravis, en nettavis eller en blogg.
b) Hvilken sammenheng er det ofte mellom økt levestandard og energibruk? Hva har dette å si for framtidens klimaløsninger?
7 Du gjør et tankeeksperiment og flyr til en vinterdag i år 2100. Vel framme, men fortsatt like ung, bestemmer du deg for å skrive et brev til dem som ikke ble med på reisen. I brevet beskriver du hvor i verden du befinner deg, hva du gjør denne vinterdagen, hvordan været er, og ellers hvordan verden ser ut rundt deg. Å oppleve en sommerdag i 2100 høres fristende ut, og du flyr videre. Vel framme skriver du enda et brev og sender det tilbake i tid.
8 Hvorfor har områdene med snø og is på jorda spesiell betydning for klimaet?
Lag en figur som viser det, og beskriv.
Lag en ny figur som viser hva som skjer når snø og is smelter, og beskriv. Hvilken betydning har det at snø og is i Arktis smelter?
9 Klimaendringene på hjemstedet ditt.
a) Bruk nettsiden https://klimarisiko.kommunalbanken.no/ Beskriv hvilke klimaendringer som kan prege ditt hjemfylke og din hjemkommune.
b) På hjemstedet ditt skal det anlegges en park, og du får i oppdrag å planlegge hvordan den skal utformes slik at den er tilpasset til framtidens klimaendringer. Les om klimatilpasninger på side 164-167 for å få noen tips. Lag en tegning som viser parken, og beskriv utformingen av den.
