Lovtekster

c) Hvorfor tror du autoritære regimer som regel ønsker å begrense ytringsfriheten og kontrollere det offentlige ordskiftet?

4.3 Urfolk og menneskerettighetene Urfolk, eller urbefolkning, viser til folkegrupper som bodde i et område før kolonialisering og maktovertakelse fant sted. Det finnes ikke noen nøyaktig definisjon av begrepet urfolk, men selve opplevelsen er et viktig element: Urfolk understreker selv sin identitet som urfolk og ser på gruppetilhørigheten som viktig. Litt avhengig av hvordan en ser det, er det mellom 250 og 350 millioner mennesker i verden i dag som tilhører urfolk. Kjente urfolksgrupper er inuitter og den amerikanske urbefolkningen, samer, aboriginere og maorier. Felles for urfolk er gjerne at tidligere herredømme over naturressurser og landområder er redusert eller fjernet. Dette samsvarer med ILO-konvensjon Aboriginer er en betegnelse for urfolket som bodde i Australia og Tasmania før den britiske koloniseringen. Aboriginerne ble lenge forfulgt og undertrykt av majoritetsbefolkningen. Selv i dag sliter det australske urfolket med ettervirkninger i form av utfordringer knyttet til helse, utdanning, fattigdom, bosetting og arbeidsledighet. Ikke korrekturlest

167 | 4 menneskerettigheter og personvern

ILO-konvensjon 169, art. 1

169, der det i artikkel 1 er fremhevet at urfolk har det til felles at de «skiller seg fra andre deler av det nasjonale fellesskap», og at de «bebodde landet» før «erobring eller kolonialisering fant sted». Urfolkene er ofte i utsatt posisjon. De bærende elementene i deres kultur, som språk og skikker, står gjerne i en truet stilling. Derfor har landene gått sammen for å gi et ekstra menneskerettighetsvern til urfolk. Det er spesielt tre dokumenter som verner om urfolk og stammefolk: • FNs erklæring om urfolks rettigheter (urfolkserklæringen) (2007) • ILO-konvensjon 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (1957, tiltrådt av Norge i 1990) • FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) (1966) Selv om disse konvensjonene verner urfolk, har naturligvis individer som tilhører et urfolk, nøyaktig det samme grunnleggende vernet etter «de vanlige» menneskerettighetene som alle andre mennesker (som ikke er medlemmer av grupper som kan betegnes urfolk). Vi kan si at urfolksrettighetene kommer i tillegg til de øvrige menneskerettighetene. Dette er understreket i urfolkserklæringen artikkel 1: Urfolk har, som kollektiv og individ, rett til å nyte fullt ut godt av alle de menneskerettigheter og grunnleggende friheter som anerkjennes i De forente nasjoners pakt, Verdenserklæringen om menneskerettighetene og internasjonale menneskerettighetsbestemmelser. Norge og andre land der det finnes urfolk, har forpliktelser til å sikre urfolkenes rettigheter, jf. SP art. 1: 1. Alle folk har selvbestemmelsesrett. I kraft av denne rett bestemmer de fritt sin politiske stilling, og fremmer fritt sin egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling. 2. Alle folk kan for sine egne formål fritt råde over sine naturrikdommer og -forekomster, så langt dette ikke setter til side forpliktelser som følger av internasjonalt økonomisk samarbeid, basert på prinsippet om gjensidig nytte og folkerettens regler. I intet tilfelle må et folk bli berøvet sitt eget eksistensgrunnlag. Forpliktelsene er utdypet i art. 27: I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med Urfolkserklæringen art. 1 SP art. 1 SP art. 27 Ikke korrekturlest

168 | 4 menneskerettigheter og personvern

andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.

Etter urfolkserklæringen kan to konkrete rettighetsbestemmelser trekkes frem:

Artikkel 8.

Urfolk og individer tilhørende urfolk har rett til ikke å bli utsatt for tvangsassimilering eller å få ødelagt sin kultur.

Artikkel 13.

Urfolk har rett til å gjenopplive, bruke og utvikle sin historie, sitt språk, sine muntlige overleveringer, sine filosofier, sitt skriftsystem og sin litteratur, og å videreføre samme til nye generasjoner, og har også rett til å fastsette og beholde sine egne navn på og betegnelser for lokalsamfunn, steder og personer. NORGE I Norge har samer status som urfolk. Før drev staten en fornorskingspolitikk (tvangsassimilering) overfor samene. Ved hjelp av ulike virkemidler var det om å gjøre å få samene til å bli «norske». Denne politikken, som nå er forlatt, hadde trekk ved seg som klart var i strid med de forpliktelsene som er nevnt i regelverkene ovenfor. Kong Harald 5. sa det slik i 1997 ved åpningen av Sametinget:

«Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer. Samisk historie er tett flettet sammen med norsk historie.

I dag må vi beklage den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskningspolitikk.»

Urfolkserklæringen art. 8 og art. 13 Sametinget ï Karasjok (Kárášjohka) arbeider for at samene skal få sikret og utviklet sine språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.Ikke korrekturlest 169 | 4 menneskerettigheter og personvern