3.4 BARNS ERSTATNINGSANSVAR

Ansatte i forvaltningen har taushetsplikt.

Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted [...]. Taushetsplikten gjelder ikke absolutt. I fvl. 13 a til 13 f er det gitt regler som åpner for at opplysninger i en del tilfeller likevel ikke er underlagt taushetsplikt. Et meget viktig unntak fra taushetsplikten er fvl. § 13 b, nr. 3, som sier at «andre tjenestemenn innen organet» kan ta del i opplysningene i den grad det trengs for en «hensiktsmessig arbeids- og arkivordning». Det innebærer at en tjenestemann kan dele opplysninger med andre saksbehandlere, hvis en god og fornuftig sakshåndtering krever det – for eksempel når det er behov for å samarbeide om en sak. Hvis det ikke kan begrunnes i arbeidet at opplysningene deles, gjelder taushetsplikten også innad i forvaltningsorganet. SAKSBEHANDLINGSREGLER FOR ENKELTVEDTAK Før et enkeltvedtak blir fattet, er det viktig at grunnlaget for avgjørelsen er så godt som mulig. Vi husker grunnprinsippet om forsvarlig saksbehandling: Alle saker skal få en grundig og god behandling. I fvl. kapittel IV er det gitt en rekke regler om saksforberedelsen som skal sikre dette. Vi skal her se på tre temaer: forhåndsvarsel (fvl. § 16), utredningsplikt (fvl. § 17) og Fvl. § 13, 2. ledd Ikke korrekturlest partsoffentlighet (fvl. §§ 18–21).

218 | 5 forvaltningsrett og miljø

›1 Forhåndsvarsel, fvl. § 16 Vedtak og pålegg fra det offentlige skal ikke komme «som lyn fra klar himmel». Vi borgere skal normalt ha mulighet til å uttale oss om vedtaket før det blir truffet. Vi må få fortalt saken fra vår side. Det kan være opplysninger som er feil eller mangelfulle, eller det kan være omstendigheter som staten må ta hensyn til når de treffer vedtak. I noen saker mangler en underskrift eller en legeerklæring, mens andre parter vil trenge hjelp til å forsvare sitt syn. Det hender også at det må vurderes om vedtaket er gyldig. Forhåndsvarsel skal gi partene mulighet til å forsvare sin posisjon – derfor står det i fvl. § 16:

Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til å uttale seg innen en nærmere angitt frist. […]

Forhåndsvarslet skal gjøre greie for hva saken gjelder og ellers inneholde det som anses påkrevd for at parten på forsvarlig måte kan vareta sitt tarv. I regelen gis forhåndsvarsel skriftlig. La oss ta et eksempel: Mattilsynet får en klage om at en viss type øyevippeextensions som selges i skjønnhetssalongen «Decor», som eies av Jan-Egil Vestvik, er skadelig. En kunde har meldt om voldsomme reaksjoner (sårhet og kløe i øynene). Falske øyevipper er regnet som kosmetikk etter kosmetikkloven (lov av 21. desember 2005 nr. 126). Det heter i kosmetikkloven § 16 at Mattilsynet kan «gjere nødvendige vedtak om å forby omsetning av produkt», og Mattilsynet kan også gjøre vedtak om «beslaglegging» av skadelige produkter.

Mattilsynet får saken. De vurderer å «forby omsetning» av disse falske øyevippene og å beslaglegge lageret. Dette vil være et enkeltvedtak etter fvl. § 2, bokstav b.

Etter fvl. § 16 skal Mattilsynet da gi Jan-Egil Vestvik varsel «før vedtak treffes».

Jan-Egil Vestvik skal dessuten «gis høve til å uttale seg» om saken, slik at hans interesser («tarv») kan bli ivaretatt. Dette minner om retten til kontradiksjon i sivil- og straffeprosessen.

Mattilsynet sender brev og forklarer saken og hva de planlegger å gjøre. De gir Jan-Egil en «frist» på to uker til å uttale seg. Jan-Egil svarer Mattilsynet. Han forklarer at han er klar over at en kunde fikk reaksjoner, men han påpeker at denne kunden må ha vært hyperallergisk, fordi andre kunder (og han selv) som bruker vippene, ikke merker noe, men tvert imot at vippene er skånsomme og behagelige å bruke.

§ 16. (forhåndsvarsling)Ikke korrekturlest 219 | 5 forvaltningsrett og miljø