ERSTATNINGSRETT

5.1 Innledning til forvaltningsretten

Det norske samfunnet styres av myndighetene. Det følger av maktfordelingsprinsippet at makten er delt mellom tre myndighetsgrener. De tre grenene er suverene på hver sitt felt. De kan ikke gripe inn i hverandres ansvarsområder: 1. Stortinget lager lovene — Grunnloven § 49 2. Domstolene dømmer — Grunnloven § 88 3. Regjeringen er øverste leder for den utøvende makt — Grunnloven § 3 Vi skal se nærmere på den utøvende makt, også kalt forvaltningen, i dette kapitlet. Forvaltningen driver offentlig virksomhet, som for eksempel • skolen vi går på • politistasjonen der vi får pass • trafikkstasjonen der vi får førerkort • Lånekassen som gir stipend og lån til utdanning • sykehus og legevakt der vi får behandling Denne listen kunne vært mye lengre fordi forvaltningen utfører alle offentlige oppgaver og gjøremål, bortsett fra Stortingets og domstolenes virksomhet De viktigste lovene i forvaltningsretten FORVALTNINGSLOVEN, LOV AV 10. FEBRUAR 1967, FORKORTET FVL. Forvaltningsloven gir regler for god og forsvarlig behandling av enkeltsaker. Regjeringen har lagt frem utkast til ny forvaltningslov, men det er usikkert når en ny lov vil tre i kraft. OFFENTLEGLOVA, LOV AV 19. MAI 2006 NR. 16, FORKORTET OFFL. Offentleglova skal sikre borgerne innsyn i forvaltningens praksis så langt det er mulig. Forvaltningen skal ikke kunne hindre borgerne innsyn etter eget forgodtbefinnende. Hovedregelen er at alle norske borgere skal ha innsyn i alle dokumenter, journaler og registre. Ikke korrekturlest

191 | 5 forvaltningsrett og miljø

Norges forvaltning – stor og velfungerende

Forvaltningen består av en rekke forvaltningsorganer, som for eksempel • regjeringen • departementene • fylkeskommunene og kommunene • politiet • Skatteetaten • Forsvaret Forvaltningen er hierarkisk bygd opp. Forvaltningen har altså en pyramidestruktur. Aller øverst i denne pyramiden er monarken. Dette følger av Grunnloven § 3: Grunnloven § 3 Den utøvende makt er hos kongen eller hos dronningen [...] Det er bare et formelt utgangspunkt at kongen (eller dronningen) leder forvaltningen. Kongen har ingen personlig makt. I dag er det Kongens råd, det vil si statsministeren med regjering, som leder den utøvende myndigheten.

Samlet er forvaltningen, Stortinget og domstolene offentlig sektor. Norge har en stor og – i internasjonal sammenheng – velfungerende og stabil offentlig sektor. I Verdensbankens rangering av effektivitet i forvaltningen (governance effectiveness) er Norge blant de beste. Over 800 000 nordmenn arbeider i det offentlige. Det er ca. 30 % av arbeidsstyrken. Norges konge var hellig – frem til 8. mai 2018 I Grunnloven er det ofte vist til Kongen. Det er likevel hans råd, altså regjeringen som er ansvarlig. I Grl. § 5 het det: Kongens person er hellig; han kan ikke lastes eller anklages. Ansvarligheten påligger hans råd. I mai 2018 bestemte Stortinget at Kongen ikke lenger skal anses som hellig, og ordene «er hellig» ble derfor opphevet. Grl. § 5 lyder nå: Kongens person kan ikke lastes eller anklages. Ansvarligheten påligger hans råd. Ikke korrekturlest

192 | 5 forvaltningsrett og miljø