Globalhistorie
Andreas Aase
Globalhistorie
Lange linjer og store spørsmål
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2025
ISBN 978-82-02-84940-5
1. utgave, 1. opplag 2025
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.
Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Omslagsfoto: Shutterstock
Kilder: bilde s. 14, 30, 41, 52, 58, 138, 141, 160, 162, 167, 174, 182, 190, 196, 202-203, 211, 214, 224, 236, 246, 258, 272, 281 nederst, 287, 293, 324: Wikimedia Commons; s. 22: Gettyimages; s. 44, 81, 191, 193, 281 øverst: foto: Andreas Aase; s. 89, 151, 286, 304, 306: Alamy; s. 126: United Nations University/Creative Commons; figur s. 20: Andreas Aase; s. 65: hentet fra Andreas Aases En kort introduksjon til globaliseringens historie s. 41; s. 86, 148, 171, 300: nytegnet av Bøk etter underlag fra Andreas Aase; s. 156: nytegnet av Bøk etter underlag fra Store norske leksikon; s. 175: nytegnet av Bøk etter underlag fra United Nations; s. 274: nytegnet av Bøk etter underlag fra CoreEcon.org.; s. 320: nytegnet av Bøk etter underlag fra Tore Linne Eriksens Afrika; tabell s. 170: nytegnet av Bøk etter underlag fra Tore Linné Eriksens Afrika; s. 176: nytegnet av Bøk etter underlag fra SSB; kart s. 28 og 245: nytegnet av Bøk etter underlag fra Tore Linné Eriksens Afrika; s. 37, 90, 177, 194, 218, 229: nytegnet av Bøk etter underlag fra Andreas Aase; s. 255: nytegnet av BØK etter underlag fra Patrick Mannings Migration in World History; s. 151; s. 73, 78, 222, 226, 230, 237, 241: hentet fra Andreas Aases En kort introduksjon til globaliseringens historie.
Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS
Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.
Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:
www.cda.no
akademisk@cappelendamm.no
Til Lillian
Forord
Gnisten for å studere de lange linjene og de de store spørsmålene i verdenshistorien ble tent tidlig på 1970-tallet. Situasjonen var som følger: Jeg var invitert til å delta i mine foreldres årlige juleselskap der de hadde invitert sine nærmeste «øvre-middelklasse-venner». Jeg hadde nettopp lest Erik Dammanns bok Fremtiden i våre hender – som hadde gjort stort inntrykk på et mottakelig tenåringssinn. Jeg hadde spesielt merket meg Dammanns forklaring på årsakene til de økonomiske ulikhetene i verden. Kort fortalt: Vi var blitt rike fordi europeerne hadde bedrevet slavehandel og kolonialisme, mens afrikanerne var fattige fordi europeerne hadde kvalt den økonomiske veksten langs Afrika-kysten. Utbyttingen hadde skapt rikdom i vår del av verden, og fattigdom i sør. Det var to sider av samme mynt.
Dette satt jeg og tenkte på i stillhet mens resten av selskapet spiste, drakk og fylte stua med latter og vennlige ord. Det slo meg at gjestene kanskje ikke visste hvorfor de hadde det godt materielt. Jeg ba om ordet, og lurte på om jeg kunne si noen ord om årsakene til vår rikdom. Jo da. Selvfølgelig. De lyttet velvillig mens jeg la ut om vår egen kulturs grådighet og utbytting av andre verdensdeler. Etter en stund ble jeg avbrutt av en hyggelig bedriftsleder fra Vennesla som mente han hadde hørt at mennesker i kalde strøk måtte spare og være nøysomme for å overleve vintrene. «Kan det ha noe med saken å gjøre?» spurte han høflig, undrende og forsiktig. Jeg skjønte at jeg hadde en «fiende» rundt bordet, og brukte de neste 20 minuttene på å gi en utdypende forelesning om imperialisme og slavehandel. Jeg husker ennå at jeg fulgte den stakkars disponenten på sokkelesten ut i snøen for å gi han mitt siste verbale dolkestøt. Gjennomsvett avsluttet jeg kvelden i dusjen. Ingen sa det hadde vært et hyggelig juleselskap.
Denne opplevelsen lå latent da jeg begynte å studere historie. Jeg ønsket å finne ut hvor Dammann hadde sine teorier fra, og i hvilken grad de var riktige. Jeg ville fordype meg i det jeg oppfattet som et av de viktigste spørsmålene for å forstå den verden jeg levde i: Hvorfor er noen land rike, mens andre er fattige?
Takket være en velvillig professor i Bergen fikk jeg lov til å skrive en historiografisk hovedoppgave i historie – i dag masteroppgave – der jeg fordypet meg i en rekke bøker som søkte forklaringer på hvorfor kapitalismen og industrisamfunnet fikk sitt første gjennomslag i den vestlige kulturkrets. Når jeg skriver «velvillig», er det fordi historikere flest arbeider med primærkilder – det vil si originale dokumenter som dagbøker, offentlig statistikk, utredninger, lover og brev. På 1980-tallet var det få studenter som fikk lov til å skrive hovedoppgave om andre historikeres teorier uten å lese primærkilder.
Da jeg ble ansatt i akademia i 1983, fikk jeg i oppgave å utarbeide forelesninger og emner i globalhistorie. Det har siden vært min arbeidsoppgave i mer enn 40 år. Etter hvert som årene gikk, begynte jeg å studere andre store globalhistoriske spørsmål enn de som var knyttet til rikdommens og fattigdommens årsaker. Det er disse store spørsmålene denne boken handler om. Jeg har tidligere skrevet flere lærebøker i den globalhistoriske tradisjonen.1 Det har vært lærebøker for den videregående skole og innføringsbøker for studenter om miljøhistorie og globalisering. Både produksjon av lærebøker og møter med studenter i over 40 år har vært med på å prege denne boken. Kontakten med studentene har vært spesielt givende. De har vist entusiastisk støtte for globalhistorie, og de har gitt nyttig faglig motstand. Takk også til familie og kolleger som har tatt seg bryet med å komme med faglige innspill, og som har kommentert hele eller deler av manus. En spesiell takk til redaktør Knut Bergem i Cappelen Damm Akademisk for veiledning og støtte, og til Natasja Harung for effektivt arbeid med tekst, figurer, kart og bilder.
Andreas Aase
Kristiansand, 1.6.2025.
1 Se litteraturlisten.
Innhold
Kapittel 4
Naturens verden .............................................................................................
Hvordan har naturen og menneskene gjensidig påvirket hverandre?
barn»
.......................................................................................................
Oljens århundre ..................................................................................................
Platedrift og økonomi ........................................................................................
Tilgang på dyr og planter...................................................................................
Mennesker påvirker naturen
Miljøkatastrofer i det tidlige jordbruket .........................................................
nytt under sola............................................................................................
og kalde perioder i historien – lange linjer
– hva er det? ...........................................................................
for å løse klimakrisen
Miljøbevegelsen – og noen lyspunkter ...........................................................
Kapittel 5
En demografisk verden ................................................................................. 163
Hvordan har antall mennesker endret seg gjennom historien?
lange linjene i befolkningsutviklingen......................................................
og dødelighet .......................................................................................
Hvorfor flest mennesker i Asia? .......................................................................
Tilfellet USA ........................................................................................................
Kulturelle variasjoner 179
En femte fase i «den demografiske overgangen»? ..........................................
Kapittel 6
En kulturell verden ........................................................................................ 183
Hvordan har trosformer og vitenskap utviklet seg gjennom historien?
Galilei og verdensrommet ................................................................................ 183
Religiøse forestillinger i utvikling ................................................................... 185
Jødenes oppgjør med fruktbarhetskultusen ..................................................
Kapittel 9
Singapore regnes som et av verdens rikeste land. Hvorfor noen land er rike mens andre er fattige, er et av de store spørsmålene vi stiller i denne boken.
Innledning
Hva er globalhistorie?
Fram til 1960-tallet handlet lærebøker i verdenshistorie i vår del av verden om det som ble kalt vestlig sivilisasjon. Undervisningen og bøkene begynte gjerne i Mesopotamia og Egypt, der de første stater og skriftsystemer oppstod. Deretter flyttet man oppmerksomheten til antikkens Hellas og Romerriket, før en krysset Alpene til Nordvest-Europa til den franske revolusjon og den industrielle revolusjon – for til slutt å krysse Atlanterhavet og ende i USA.
På 1960-tallet ble denne måten å nærme seg verdenshistorie på utfordret av en ny generasjon historikere i USA. De to mest kjente var William H. McNeill (1917–2016) og Leften S. Stavrianos (1913–2004). De ønsket å vise studentene at verden var større enn den «vestlige sivilisasjonen», og mer enn summen av enkeltnasjoners historie. Målet var å vise at kulturene i Asia, Afrika og Latin-Amerika alle hadde en rik historie. Frigjøringen av tidligere kolonier i Afrika og Asia etter andre verdenskrig forsterket interessen for globale perspektiver. McNeill brukte begrepet verdenshistorie på denne nye interessen for hele verdens historie. Stavrianos brukte globalhistorie. For meg er det synonyme begreper. Mer konkret: Både verdenshistorie og globalhistorie handler om:2
2 Definisjonen er inspirert av Eric Vanhautes bok fra 2013, World History: An Introduction, s. 10. Han bruker følgende definisjon på både verdenshistorie og globalhistorie: «It studies the origin of growth in and changes to human communities in a comparative perspective and within their mutual connections».
1. Å studere de store endringene som har skjedd i løpet av menneskenes tidsalder. I denne boken er jeg spesielt opptatt av å studere de store vendepunktene i verdenshistorien, som jordbruksrevolusjonen og den industrielle revolusjon.
2. Å sammenligne ulike samfunn i tid og rom for å finne likheter og forskjeller, for i neste omgang å forklare ulike utviklingsveier, for eksempel hvorfor noen land er rike, mens andre er fattige.
3. Å undersøke hvordan og hvorfor samfunn har hatt kontakt med hverandre gjennom handel og migrasjon.
Mikrohistorie og makrohistorie
Forestill deg at du står på månen og ser ned på jorda. Og forestill deg videre at du kan sitte der i 300 000 år – og studere hele menneskehetens historie. Det er perspektivet jeg inntar i denne boken – fra månen – ikke fra Kristiansand, London eller Beijing. «Det er ikke nasjonalstaten, men vår felles klode som er den grunnleggende analyseenheten».3 Når det gjelder tidsavgrensning, trekkes det noen linjer fra de første sankere og jegere som levde for tusenvis av år siden, men hovedfokus vil være på perioden etter jordbruket oppstod for om lag 12 000 år siden, og spesielt etter at jordbruket ble så produktivt at det kunne bidra til å danne stater for 5500 år siden.
Mange vil være skeptiske til graden av generaliseringer i denne boken. Historikere og samfunnsforskere som har spesialisert seg på en region, en stamme eller et land i en gitt tidsepoke, vil kunne protestere og med full rett si at det som står i boken, ikke stemmer med deres funn. Det er naturlig at man mister viktige nyanser når det geografiske rommet blir stort og tidsperspektivene lange. Det er imidlertid slik at man ser verden annerledes når man løfter perspektivet og studerer «det store bildet». Noen historikere «zoomer inn» og spesialiserer seg på lokalhistorie eller nasjonal historie, mens andre «zoomer ut» og er mest opptatt av sammenligninger, vendepunkter og kontakt mellom kulturer, slik jeg er i denne boken. Når man fra verdensrommet ser et fjell-landskap, vil en spesialist på regionen fort kunne innvende at her finnes også sletter. Men sett ovenfra er det fortsatt et fjell-landskap.4
3 Eriksen 2009: 2
4 Baggini 2018: xxxi–xxxii
Den norske samfunnsforskeren Johan Galtung (1930–2024) har illustrert forskjellen mellom mikro- og makrohistorie med å tenke seg to ulike måter å studere trafikk i en by på. Det første alternativet er å stille seg på et gatehjørne og fra sin plass på fortauet observere trafikkbildet på nært hold. Den andre måten er å oppholde seg en dag i et helikopter over en by. Da vil man få oversikt over hvordan trafikken flyter til forskjellige tider på døgnet, ved hvilke kryss det har en tendens til å oppstå køer, og hvor hovedstrømmen av biler kommer fra. At disse perspektivene ikke står i et konkurranseforhold til hverandre, men gjensidig beriker hverandre, syntes trivielt, ifølge Galtung.5
Det er min overbevisning at «måneperspektivet» eller «helikopterperspektivet» gir interessante innsikter om menneskenes vei gjennom historien. Vi trenger å se skogen for bare trær. Så er det en selvfølge at de funn man gjør når man generaliserer, studerer de lange linjene og prøver å svare på de store spørsmålene, alltid må prøves mot og justeres mot historiske mikrostudier. Men det er umulig å se de lange linjene dersom man må forholde seg til alle detaljene – eller studere alle trærne, for å bruke metaforen over.
Når du skal studere historie, er det ett spørsmål du alltid bør ha i mente: Hvor sikker er den kunnskapen som presenteres? Spørsmålet er spesielt påtrengende når du skal dykke ned i den eldste historien – før vi fikk skriftlige kilder. Her er noen tanker om dette:
1. Arkeologer, genetikere, geologer og antropologer har skaffet til veie mye sikker kunnskap om de tidligste menneskesamfunn. De vet for eksempel at mennesker for tusenvis av år siden begravde sine døde, lagde redskaper og krukker, og dekorerte huler med kunst. Forskningen gir oss stadig flere svar etter som nye bosteder med smykker, våpen og matrester blir gravd fram.
2. Allikevel er det slik at vår kunnskap om den tidligste historien er mangelfull. Kildematerialet blir tynnere og tynnere jo lenger tilbake i historien vi går. Det er vanskelig å vite hva de første menneskene tenkte om døden, religionen og maleriene de malte. Og du skal være skeptisk hvis en historiker påstår at hen vet hvor mange mennesker som levde på jorda for 10 000 år siden.
5 Galtung 1979: 31
3. Denne kombinasjonen av sikker og usikker kunnskap gir en utfordring når man skal skrive om lange linjer og store spørsmål i historien. Du skal derfor være klar over at jeg har gjort mange valg – som er basert på valg andre historikere har gjort, historikere jeg stoler på. Men historikere er uenige. Det betyr at en bok med samme perspektiver som denne vil kunne se helt annerledes ut med en annen forfatter. Det betyr også at hvis denne boken skal revideres om tjue år, vil den måtte se annerledes ut fordi ny kunnskap er kommet til, og fordi noe av innholdet er feil. Dette gjelder spesielt for den eldste historien, men også generelt.
De syv store spørsmålene
Det er et ambisiøst prosjekt å skrive en globalhistorie på ca. 300 sider. Tidslinjen er lang, og man skal hente eksempler fra menneskenes historie over hele kloden. Lærebøker i globalhistorie gir ofte en kronologisk oversikt fra de første menneskene og fram til i dag. Slike framstillinger kan lett bli overlesset med faktakunnskap om enkeltpersoner, stedsnavn og årstall som er vanskelig å huske. Jeg har valgt en annen strategi. Jeg stiller syv spørsmål som det gir mening å studere på tvers av samfunn – fra et måneperspektiv. Spørsmålene har det til felles at de kaster lys over hele menneskehetens historie, fra de første sankere og jegere som levde for tusenvis av år siden, og fram mot den verden vi lever i i dag.
Det sier seg selv at man må foreta noen brutale valg i en kort introduksjonsbok. Mange vil savne mer stoff om for eksempel de store verdensreligionene, verdenskrigene og demokratiutvikling. Dette er stoff som blir behørig behandlet i andre lærebøker. Det er et generelt trekk ved kortfattede globalhistoriske oversiktsverker at nyere historie blir nedprioritert til fordel for eldre historie. Slik er det også i denne boken. Håpet er allikevel at teksten vil skape nysgjerrighet og inspirere deg til å søke ny og mer detaljert kunnskap om historiens utviklingslinjer.
I denne oversikten over bokens hovedstruktur ser du de syv spørsmålene jeg har valgt:
Hovedtema De syv spørsmålene
Økonomi Hvordan har menneskene skaffet seg mat?
Politikk Hvordan har menneskene organisert seg politisk?
Natur Hvordan har naturen og menneskenes gjensidig påvirket hverandre?
Demografi Hvordan har antall mennesker endret seg gjennom historien?
Kultur Hvordan har trosformer og vitenskap endret seg gjennom historien?
Kontakt mellom samfunn Hvordan har samfunn blitt knyttet sammen gjennom historien?
Økonomi Hvorfor er noen land rike, mens andre er fattige?
Kapittel
Kapittel 2 Bøndenes verden
Kapittel 3 En politisk verden
Kapittel 4 Naturens verden
Kapittel 5 En demografisk verden
Kapittel 6 En kulturell verden
Kapittel 7 En globalisert verden
Kapittel 8 En delt verden
Mens kapitlene 2–7 følger utviklingen fra de første sankere og jegere og fram til i dag, er kapittel 8 et dypdykk i en problemstilling som først og fremst er aktuell for de siste fem hundre årene av verdenshistorien. Kapittel 1 leder oss fra «Big Bang» til de første mennesker, mens kapittel 9 oppsummerer samfunnstypene du møter i boken.
Boken er altså disponert tematisk. En fabel som har blitt fortalt muntlig i tidlige asiatiske samfunn, kan tjene som eksempel på de utfordringene en tematisk tilnærming gir.6 En gruppe blinde menn får berøre ulike deler av en elefant for å forstå hva slags dyr det er. Førstemann tar på elefantens side og mener det må være en mur (statsviteren). Nummer to undersøker dyrets hale og mener det er en tykk børste (økonomen). Tredjemann tar på et ben og sier: «Elefanten er en søyle» (miljøhistorikeren). Fjerdemann rører ved elefantens øre og gir beskjed om at det er et blad (filosofen). Femtemann lar hendene gli over snabelen og konkluderer med at det er en slange (demografen). Fortellingen illustrerer farene med en tematisk tilnærming. En mister fort oversikt over helheten, og en får ikke fram hvordan de ulike spørsmålene og temaene henger sammen og påvirker hverandre.
6 Sparke 2013: 10–11. Fabelen finnes i mange versjoner.
Som en hjelp for tanken kan vi bruke en modell som viser samspillet mellom temaene. Modellen består av fem faktorer: natur, befolkning, politikk, kultur og økonomi. Tanken er at dette er forhold som alltid må med når en skal forstå et sosialt system – om det er en bystat i antikken, en nasjon eller en verdensdel (interne forhold). I tillegg er det slik at alle samfunn påvirkes av kontakt med omverdenen (eksterne forhold).
• Økonomi handler om hvordan varer og tjenester skaffes til veie, produseres (f.eks. ved hjelp av energi og teknologi), fordeles og konsumeres.
• Politikk dreier seg om fordeling av byrder og goder, makt og samfunnsorganisering.
• Med kultur mener vi i denne boken kunnskaper (utdanning og vitenskap) og verdier (religion og ideologi).
• Med befolkning tenker vi på antall mennesker, alder, kjønn, fødsel og død.
• I naturen finner mennesker ulikt jordsmonn, vann, klima, mineraler, dyr og planter – og høye fjell, ørkener og isbreer.
faktorer
Befolkning
Da du møtte de syv spørsmålene over, tenkte du kanskje at de i noen grad henger sammen. For eksempel: Er det ikke slik at antall mennesker som kan leve på jorda, er avhengig av klima og jordsmonn? Og vil ikke tilgangen på mat påvirke mulighetene for politisk organisering? Jo, selvsagt er det slik at økonomiske, politiske, kulturelle, demografiske og naturgitte forhold påvirker hverandre. Derfor er pilene i modellen over så viktige. Du vil gjennom hele boken oppdage sammenhenger mellom for eksempel økonomi og politikk, kultur og økonomi og natur og befolkning internt i et samfunn. I tillegg vil du oppdage at et samfunn også påvirkes av eksterne forhold (f.eks. ved migrasjon, kolonisering, internasjonale medier, overnasjonale organisasjoner, turisme og handel). Det kan være en nyttig øvelse å avdekke slike tverrfaglige sammenhenger når du leser teksten. Det vil hjelpe deg til å få en mer helhetlig forståelse av hvordan samfunn fungerer – eller hvordan en elefant ser ut.
Bokens målgrupper
Helt til slutt i denne innledningen: Hvem er denne boken skrevet for? Det er først og fremst en lærebok for studenter som møter historiefaget for første gang på universiteter og høgskoler. Det er bachelorstudenter i historie som trenger en oversikt over de lange linjene i historien. Men også studenter i samfunnsfagene (utviklingsstudier, statsvitenskap, sosiologi og økonomi) vil kunne ha nytte av boken. Dessuten tenker jeg på de som studerer til å bli lærere – og de som allerede er lærere. I skolens læreplaner i historie og samfunnsfag står det at elevene skal arbeide tverrfaglig med store spørsmål, for eksempel:
• Den gjensidige påvirkningen mellom natur og mennesker.
• Årsaker til og konsekvenser av demografiske endringer.
• Hvordan mennesker har skaffet seg mat og livsgrunnlag og fordelt. rikdom og ressurser.
• Hvordan mennesker har organisert seg i samfunn.
• Hvordan mennesker har kommunisert og møtt andre mennesker.
• Hvorfor krig og konflikter oppstår.
Dette er en førstehjelp til dem som ønsker å utforske de lange linjene og de store spørsmålene i historien – ikke bare studenter, men alle historieinteresserte som strever etter å forstå den verden vi lever i.
Bonoboen, som lever i Sentral-Afrika, er den nærmeste nålevende slektningen til menneskene. Genetisk har vi mellom 98 og 99 prosent felles DNA. Bonoboene er felleskapssøkende og flinke til å samarbeide.
Fra Big Bang til menneskene
På begynnelsen av 2000-tallet vokste det fram en ny skole innen historiefaget. Den kalles big history. Her søker man å forstå universets, jordas og menneskehetens utvikling gjennom milliarder og millioner av år. Vi tar med en smakebit fra denne tradisjonen før vi tar fatt på de syv store spørsmålene. Oversikten skal hjelpe oss til å forstå hvorfor vi mennesker var den arten som kom til å dominere verden.
Etter det som til nå er observert og beregnet oppstod universet for omtrent 13,7 milliarder år siden. Homo sapiens – menneskene – dukket opp på jordkloden for 200 000–300 000 år siden. Hvis Eiffeltårnet i Paris symboliserer universets historie, representerer menneskenes historie tykkelsen på malingen på toppen av tårnet. Dersom vi presser universets historie inn i et kalenderår, ville det se noenlunde slik ut:7
Big Bang. Fysikken og kjemien oppstår 1. januar 13,7 milliarder år siden
Stjerner Begynnelsen av februar 12 milliarder år siden
Vårt solsystem
Jordkloden
9. september 4,7 milliarder år siden
15. september 4,5 milliarder år siden
Tegn til liv i havet. Biologiens begynnelse Begynnelsen av oktober 4,0 milliarder år siden
Krypdyr og trær på landjorda
Dinosaurene
Pattedyr begynner å dominere
Homo-slekten
Jordbruket
23. desember 370 millioner år siden
24. til 28. desember 330–66 millioner år siden
28. desember 66 millioner år siden
Nyttårsaften 2,7 millioner år siden
Nyttårsaften klokka 23.59.35 12 000 år siden
7 Vanhaute 2013: 1, Harari 2011/2016: 11–12, Crofton og Black 2016, Christian 2004
Da dinosaurene døde ut for 66 millioner år siden, skjedde det et sceneskifte i naturen. Pattedyrene begynte å dominere livet på jorda. Det er flere tusen arter pattedyr, og de kjennetegnes av at:
• de er varmblodige (de regulerer kroppstemperaturen selv)
• de fleste har hår
• de gir melk til ungene
Pattedyr finnes overalt på kloden og kommer i alle størrelser. Den største, blåhvalen, svømmer i havet. Små mus lever under bakken, mens kenguruen hopper på landjorda. Flaggermus flyr gjennom luften, mens ekorn klatrer i trær.
La oss stoppe opp ved det pattedyret som genetisk og anatomisk ligner mest på oss mennesker, dvergsjimpansen, eller bonoboen, som den også kalles. Bonoboene lever i dag i tropisk Afrika, nærmere bestemt i trærne i jungelen i Kongo. Der lever de som fredsommelige vegetarianere, og det har de gjort i millioner av år. Skulle konflikter oppstå, løser de det med å ha sex. De er derfor ulike sin nære slektning, den voldelige sjimpansen. Homo sapiens og bonoboer har cirka 98,5 prosent felles DNA. Allikevel har menneskene påvirket historien og livet på kloden på en helt annen måte enn bonoboene. Mens bonoboene er utrydningstruet, dominerer menneskene verden med sine kunnskaper, sin teknologi og sine organisasjonsevner. Utviklingen fra bonobo til menneske er lang og kronglete. Arkeologer har gravd fram en rekke arter, homininer8, som gradvis utviklet trekk som peker fram mot homo sapiens, og er forgjengere til dagens mennesker. Den til nå eldste homininen er funnet i dagens Tsjad og er mellom 6 og 7 millioner år gammel.
Det som kjennetegner disse «mellomartene», mellom bonobo og homo sapiens, er for det første at de forlot trærne og begynte å tilpasse seg et liv på bakken. Oppreist, tobeint gange ga en mer fleksibel fysikk. Mens andre pattedyr både var raskere og sterkere, var det bare mennesket som kunne svømme et par kilometer, gå tre mil og så klatre opp i et tre.9 Oppreist gange frigjorde også armer og hender til nye oppgaver, som å bære barn, hente vann og skyte med pil og bue. Med hendene oppfant menneskene redskaper som muliggjorde å bearbeide dyrene de drepte, grave i jorda og hogge ned trær.
8 Tidligere kalt hominider
9 Hanssen mfl. 1996: 28