JUSSEN OG SAMFUNNET

4.1 Innledning til menneskerettigheter

UTGANGSPUNKT Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter som alle mennesker skal nyte godt av. Formålet med menneskerettighetene er å verne individene mot ulike former for maktmisbruk fra myndighetene.

Et annet formål med menneskerettighetene er å sørge for at myndighetene sørger for at borgerne ikke bryter hverandres grunnleggende rettigheter.

At menneskerettighetene på denne måten har to formål, kan lyde litt overraskende. Men det er slik at myndighetene har ansvar for både 1) å respektere menneskerettighetene (ved selv å la være å bryte disse rettighetene overfor sine borgere) og 2) å sikre menneskerettighetene (ved å hindre at innbyggerne krenker hverandres rettigheter).

Menneskerettighetene er ment å gjelde for absolutt alle mennesker, uansett hvor i verden de er, og uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, alder og seksuell orientering. Retten til å ha et familieliv, retten til å stemme ved politiske valg, retten til å ytre deg (ytringsfrihet) og retten til å ha den religionen du ønsker (religionsfrihet), er alle eksempler på menneskerettigheter.

Etter grusomhetene under andre verdenskrig, som særlig rammet jødene og andre minoriteter, ble menneskerettighetene utformet og vedtatt. To av de viktigste internasjonale dokumentene om menneskerettigheter er: • Verdenserklæringen om menneskerettigheter (The Universal

Declaration of Human Rights) fra FN (vedtatt i 1948) og • Den europeiske menneskerettskonvensjonen (forkortet EMK), fra

Europarådet (vedtatt i 1950) Verdenserklæringen om menneskerettigheter er en grunntekst som består av 30 artikler (tilsvarer paragrafer), der primære rettigheter er nedfelt, som for eksempel artikkel 20:

Enhver har rett til fritt å delta i fredelige møter og organisasjoner.

Ingen må tvinges til å tilhøre en organisasjon. Basert på denne erklæringen vedtok FN to mer detaljerte menneskerettskonvensjoner:

Formål Universelle rettigheter (gjelder alle) Verdenserklæringen (1948) EMK (1950) Verdenserklæringen, artikkel 20 Ikke korrekturlest 135 | 4 menneskerettigheter og personvern

Verdenserklæringen, artikkel 1 Alle mennesker er født frie og med og med samme menneskeverd

Den grunnleggende bestemmelsen i Verdenserklæringen om menneskerettigheter, artikkel 1, lyder slik:

Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.

SP (1966) • Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (1966), forkortet SP, der landene forplikter seg til å respektere rettigheter som liv, personlig frihet, rettssikkerhet, ytringsfrihet og demokratisk styresett. ØSK (1966) • Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (1966), forkortet ØSK, der landene er forpliktet til å gi alle innbyggerne grunnutdanning, tilgang på helsetjenester, anstendige boforhold og rent vann.

Globale: V (1948), SP Verdenserklæringen om menneskerettigheter og de to konvensjonene (SP (1966) og ØSK (1966) og ØSK) er globale og er derfor ment å gjelde alle mennesker i hele verden. Regional: EMK (1950) Den europeiske menneskerettighetserklæringen (EMK), derimot, er en regional konvensjon som beskytter innbyggerne i Europa (nærmere bestemt i de 46 landene som er med i Europarådet). EMK gir beskyttelse til grunnleggende personlige og politiske rettigheter: Retten til liv, retten til personlig frihet, retten til en rettferdig rettergang, retten til ytringsfrihet og retten til religionsfrihet er eksempler. EMK er supplert med såkalte tilleggsprotokoller. Menneskerettighetene er i utvikling, og da er det bra at konvensjonene kan gis tillegg.

Verdens mest oversatte tekst FNs verdenserklæring om menneskerettigheter er trolig den teksten i verden som er oversatt til flest språk, og foreligger i over 500 ulike språkversjoner (mai 2022). På www.fn.no/tema kan du finne interessante artikler og statistikk om menneskerettighetssituasjonen i ulike land i verden, inkludert Norge. Ikke korrekturlest

136 | 4 menneskerettigheter og personvern