Mot den moderne rettsstaten

BRUDD PÅ MENNESKERETTIGHETENE TIL TROSS FOR ENIGHET

Selv om verdens land langt på vei er enige om mange av de grunnleggende menneskerettighetene, og selv om landene har sluttet seg til erklæringer og konvensjoner, er det likevel slik at mange mennesker utsettes for menneskerettighetsbrudd.

Det kan blant annet handle om undertrykkelse av politiske og religiøse minoriteter, bruk av tortur under avhør, fengsling uten dom og valgfusk (valg som i realiteten allerede er avgjort før innbyggerne «stemmer»).

Til tross for at det er vanskelig å måle i hvilken grad myndighetene i ulike land etterlever menneskerettighetene, er det uten tvil slik at Norge er blant de landene i verden som sikrer sine borgere best mot menneskerettighetsbrudd. At Norge «gjør det bra» med hensyn til menneskerettigheter, støttes av tall fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), som dømmer i saker etter EMK. EMD utgir statistikk om hvilke land som blir domfelt for overtredelser av menneskerettighetene. I perioden fra 1959 til 2021 har det til sammen vært 67 saker mot Norge. Norge ble dømt for overtredelse av minst en av menneskerettighetene i 44 av disse sakene. I de resterende kom domstolen til at det ikke forelå menneskerettighetsbrudd. I 2021 ble det avsagt totalt 15 dommer mot Norge, de fleste av dem i barnevernssaker. Det er klart at Norge har et lavt antall innbyggere sammenlignet med mange andre land, og at det av den grunn er få saker mot Norge. Men selv om en justerer for folketall, er det likevel tydelig at Norge kommer svært godt ut. Her er tallene for noen land til sammenligning: Land| Antall saker mot landet totalt

Saker med minst ett menneskerettighetsbrudd Hellas 1060 948 Island 36 26 Italia 2466 1890 Nederland 176 98 Norge 67 44 Russland 3166 2943 Sverige 154 62 Tyrkia 3820 3385 Ikke korrekturlest

Kilde: https://www.echr.coe.int/Documents/Stats_violation_1959_2021_ENG.pdf

151 | 4 menneskerettigheter og personvern

FN har i menneskerettssammenheng kritisert Norge for overdreven bruk av isolat og varetektsfengsling.

Men feil og overtramp som innebærer brudd på menneskerettighetene, forekommer også hos oss. FN har kritisert Norge for blant annet overdreven bruk av isolat (fengselssoning uten kontakt med andre mennesker) og varetektsfengsling (fengsling av mistenkte og tiltalte i straffesaker før endelig dom foreligger). Oppgaver 1. Repetisjon a) Hva er formålet med menneskerettighetene? b)Hva er Verdenserklæringen om menneskerettigheter, og hva er Den europeiske menneskerettskonvensjonen? Dommer i EMD Fra etableringen i 1959 til 2020 har EMD avsagt mer enn 23 400 dommer. I samme periode tok EMD stilling til behandling/avvisning av om lag én million klager/påstander om menneskerettighetsbrudd. Ikke korrekturlest

152 | 4 menneskerettigheter og personvern

c) Hvem har rettigheter og hvem har plikter etter menneskerettighetene? d)Gi et eksempel på en regel i nasjonal rett og på en regel i folkeretten. e)Hvilke rettskilder sørger for at menneskerettighetene gjelder i Norge? Gi eksempler. f) Hvilken bestemmelse i Grunnloven sikrer menneskerettighetene slik de er nedfelt i internasjonale traktater? g)Hva skjer hvis en finner ut at en norsk lovregel er i strid med EMK? h)Gi et eksempel på en menneskerettighet som er regional, ikke global. i) Hvilke menneskerettighetsbrudd har Norge blitt kritisert av FN for? 2. Refleksjon a) Hvorfor er det viktig at EMD dokumenter og dømmer stater for menneskerettighetsbrudd? b)Søk på nettet etter informasjon om følgene av en fellende dom i EMD mot et land. Hvordan ble dommen mottatt? 4.2 Ulike menneskerettigheter Det er mange ulike menneskerettigheter. Vi tenker kanskje først og fremst på ytringsfrihet, religionsfrihet, retten til å bli beskyttet mot rasisme og retten til å bli beskyttet mot vilkårlig straff – men det er mange flere. Menneskerettighetene er en samlet helhet som skal gi beskyttelse på alle viktige områder av menneskelivet. Hjemlene for de ulike rettighetene finnes i Grunnloven og i de ulike menneskerettighetskonvensjonene som Norge er bundet av. Det er vanlig å dele menneskerettighetene inn i to grupper: Gruppe 1: Politiske og sivile rettigheter De politiske og sivile menneskerettighetene består i hovedsak av • retten til liv • retten til å ha frihet til å ytre seg (trykke- og ytringsfrihet) Ikke korrekturlest • retten til trosfrihet (religionsfrihet)

153 | 4 menneskerettigheter og personvern

• retten til ikke å bli torturert eller bli utsatt for umenneskelig straff • retten til ikke å bli fengslet uten etter lov og dom • retten til en rettferdig og offentlig rettergang og andre rettssikkerhetsgarantier, som retten til å forsvare seg mot en anklage • retten til privatliv • retten til å drive politisk aktivitet • retten til å kunne organisere seg sammen med andre mennesker (organisasjonsfrihet) • retten til å stemme ved valg Gruppe 2: Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter De økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene består først og fremst av • retten til å ha arbeid • retten til å danne fagforeninger ( jf. organisasjonsfriheten) • retten til en tilfredsstillende levestandard • retten til sosial trygghet • retten til å få utdanning • retten til å bevare helsen • retten til kulturliv Oppgave I listen er det ti menneskerettigheter i gruppe 1 og syv rettigheter i gruppe 2. Som du ser, er hjemlene ikke angitt. Slå opp i Grunnloven (kapittel E) og menneskerettighetsloven av 1999 (med konvensjonene SP, ØSK og EMK) som du finner enkelt tilgjengelig på Lovdata.no. Finn ut hvor det står om de ulike rettighetene. Enkelte av rettighetene finner du i alle regelverkene, mens andre bare i noen. Vi skal her se nærmere på to menneskerettigheter, nemlig trosfriheten etter EMK (se nedenfor) og ytringsfriheten etter EMK (se side XXX). Retten til en rettferdig og offentlig rettergang vil bli behandlet senere, i kapitlet om rettergangsordningen (se side XXX). Ikke korrekturlest

154 | 4 menneskerettigheter og personvern

Urfolk, som for eksempel samer, har et eget vern etter menneskerettighetene. På side XXX skal vi se nærmere på det.

Mange vil plassere retten til personvern som en menneskerettighet (og da som en utvidelse av retten til privatliv), men personvernspørsmål er et relativt nytt område, og personvernet har en uavklart status som eventuell menneskerettighet. Vi skal si mer om personvern på side XXX. TROSFRIHET (RELIGIONSFRIHET) At du og jeg har rett til å tro på hva vi vil, er kommet til uttrykk i både i Grunnloven § 16 og i EMK artikkel 9. Grl. § 16 lyder:

Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. EMK artikkel 9 har denne ordlyden:

Art. 9. Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet 1. Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet; denne rett omfatter frihet til å skifte sin religion eller overbevisning, og frihet til enten alene eller sammen med andre og såvel offentlig som privat å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning, ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse. 2. Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning skal bare bli undergitt slike begrensninger som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter. Vi ser at rettighetene som er vernet, er bredere angitt i artikkel 9 enn i Grl. § 16. Mens Grl. § 16 bare nevner «religionsutøvelse», handler artikkel 9 om «tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet».

Hva er vernet etter EMK? Poenget med artikkel 9 er å gi alle mennesker en selvstendig og individuell rett til å ha den filosofiske, etiske og religiøse overbevisningen og innstillingen de selv vil. Det handler om at vi er frie til å ha det livssynet vi ønsker. Ingen har rett til å tvinge noen til å ha en spesiell tro eller moralsk-filosofisk overbevisning. Bestemmelsen sikrer oss retten til å ha den troen vi vil, men bestemmelsen verner også retten til å følge ikke-religiøse retninger, for eksempel humanetikk eller økosofi.

«Tankefrihet» er knyttet til retten til å fantasere fritt og til å danne seg positive og negative oppfatninger og meninger om blant annet andre men-

Grl. § 16 EMK art. 9 Ikke korrekturlest 155 | 4 menneskerettigheter og personvern

nesker, om kunst og om myndighetene. Rettigheten sikrer at ingen skal måtte svare for myndighetene eller andre for tankene sine eller for å tenke «feil». Tankefriheten inkluderer ting som misunnelse, tvil, seksuelle tanker og impulser, samt straffbare planer og ønsker når dette finner sted i ens eget hode. Sinnet skal være et fristed. I begrepet «religionsfrihet» ligger også at vi har rett til å «skifte religion», altså konvertere. Friheten omfatter dessuten retten til ikke å tro på noe som helst. Trosfriheten gir oss videre retten til å gi vår overbevisning et konkret og fysisk uttrykk, både privat og offentlig. Dette uttrykket skal kunne skje i mange former, nemlig «ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse». Også misjonering er lov. Dette kan oppsummeres i det vi kaller religionsutøvelse. Mange bestemmelser om menneskerettigheter er bygd opp slik at de først angir rettigheten som «total». Deretter kommer unntak som i større eller mindre grad snevrer inn hovedregelen. Slik er det også med trosfriheten. Etter art. 9, nr. 1 er tanke- og trosfriheten uten begrensninger, men etter art. 9, nr. 2 har landene rett til å sette enkelte «begrensninger» i friheten til å «gi uttrykk» for «sin religion eller overbevisning». For at slike begrensninger skal være i samsvar med menneskerettighetene, er det visse vilkår som må være oppfylt: De må være gitt «ved lov» i det aktuelle landet, og de må være «nødvendige i et demokratisk samfunn» for å «beskytte den offentlige orden, helse eller moral». Også det å «beskytte andres rettigheter og friheter» kan gi grunnlag for begrensninger i trosfriheten. Merk at det bare er det å «gi uttrykk» for sin religion, altså det å komme ut med religiøse uttrykk i offentligheten, som kan begrenses. Hvis en stat skulle forsøke å begrense religiøse eller livssynsmessige uttrykk som foregår i private, lukkede sammenhenger, for eksempel i hjemmet, ville dette vært menneskerettighetsstridig. Dette kalles den private og den offentlige siden av trosfriheten. Den private siden kan aldri begrenses av staten, mens den offentlige siden kan det gjøres inngrep i når vilkårene for det er oppfylt. Det er verdt å nevne at EMD har gitt statene et stort spillerom til å gjøre inngrep i den offentlige siden av trosfriheten ut fra sine nasjonale forhold og behov. Det heter at statene her har en vid skjønnsmargin. Norge og mange andre land har funnet slike begrensninger «nødvendige», for eksempel når vi ikke aksepterer at enkelte av religiøse grunner ønsker omskjæring av kvinner (kjønnslemlestelse) eller ønsker å unnlate å gi sine Ikke korrekturlest

156 | 4 menneskerettigheter og personvern