METODELÆRE

Menneskerettighetene gir staten ingen rom til å begrense privat religiøs praktisering.

barn legebehandling. Disse nødvendige begrensningene er begrunnet både i «helse» og i «andres rettigheter og friheter».

Norge har ikke sett det som nødvendig å innføre generelle forbud mot hijab på skoler eller på universiteter, men det har blitt gjort i flere europeiske land, blant annet Tyrkia og Frankrike. Norge har heller ikke vedtatt begrensninger i muligheten til å misjonere, men det har ikke vært uvanlig i Europa å innskrenke retten til misjon. EMD har måttet ta stilling til slike «begrensninger» ved en rekke anledninger. La oss se på to tilfeller.

RETTSPRAKSIS – STATER OG RELIGIONSFRIHET

I Minos Kokkinakis mot Hellas (Den europeiske menneskerettsdomstolen, EMD, 1993) hadde Minos Kokkinakis, som tilhørte Jehovas vitner, flere ganger blitt dømt til fengsel fordi han brøt en gresk lov mot misjonering. Han forkynte sin tro overfor ortodokse kristne og hadde sonet over seks år i fengsel for dette gjennom livet. Den greske loven hadde til hensikt å beskytte medlemmer av den gresk-ortodokse kirke mot å bli omvendt til andre religioner. Med seks mot tre stemmer fastslo EMD at Hellas hadde krenket religionsfriheten til

Minos Kokkinakis, som på domstidspunktet var 84 år gammel. Han ble også tilkjent erstatning. Domstolen sa at det var «umulig å tenke seg at religion skal utelukkes fra offentlig debatt».

I Leyla Şahin mot Tyrkia (Den europeiske menneskerettsdomstolen, EMD, 2005) ble Leyla Şahin, som studerte medisin på femte året ved Bursa-universitetet ikke langt fra Istanbul, nektet adgang til studiene. Grunnen var at hun av religiøse grunner nektet å ta av seg hijaben sin, som er et muslimsk hodeplagg. Universitetet hadde lagt ned forbud mot hijab, idet Tyrkia mente

Rettspraksis Minos Kokkinakis mot Hellas (Den europeiske menneskerettsdomstolen, EMD, 1993) Leyla Şahin mot Tyrkia (Den europeiske menneskerettsdomstolen, EMD, 2005) Ikke korrekturlest 157 | 4 menneskerettigheter og personvern

at hijab var en trussel mot landet, som er erklært å være sekulært, altså ikkereligiøst. Tyrkia mente bruken av slike symboler åpnet for fundamentalisme. Şahin gikk til retten og mente at hennes menneskerettigheter, jf. EMK art. 9, var krenket. Hun fikk ikke medhold i tyrkisk høyesterett. Hun tapte også i EMD, som mente at stater kan regulere bruk av hijab. Tyrkia hadde ikke brutt EMK på noe punkt, verken når det gjaldt religionsfrihet, rett til utdanning, ytringsfrihet, respekt for privatlivets fred eller forbud mot diskriminering. Dette må ses i lys av at EMD gir statene en vid skjønnsmargin til å vurdere ut fra nasjonale forhold. Det var 17 dommere som stemte, og det var dissens 16 mot 1. Den ene dommeren som tok dissens, mente at Tyrkia ikke hadde rett til å nekte bruken av hijab på universitetet. I samsvar med den religiøse og kulturelle arven i Norge bestemmer Grunnloven § 16 at «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke» har en spesiell stilling. Før var Den norske kirke vår statskirke, men det heter nå at den «forblir Norges folkekirke». Selv om Den norske kirke derfor har en fremhevet rolle som folkekirke, heter det videre i bestemmelsen at «alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje». Det innebærer at økonomiske tilskudd osv. fra statens side til ulike «tros- og livssynssamfunn» skal skje på en måte som ikke favoriserer eller diskriminerer enkelte grupperinger. Oppgave – individuell eller i gruppe Den norske grunnskolen hadde tidligere et «kristendomsfag med religions- og livssynsorientering», forkortet «KRL-faget». Dette var et obligatorisk fag. EMD dømte 29. juni 2007 i saken Folgerø og andre mot Norge. Domstolen mente at Norge krenket menneskerettighetene på grunn av måten KRL-faget var innrettet på. a) Utforsk og finn ut hva menneskerettighetsbruddet besto i. Hvilke konkrete menneskerettighetsbestemmelser var det Norge ikke respekterte etter rettens mening? b)Er du enig i at det var riktig å dømme Norge i saken? Grl. § 16 Ikke korrekturlest

158 | 4 menneskerettigheter og personvern