2.1 RETTSSPØRSMÅL

c) Hvilke endringer ble gjort når det gjelder religions- og livssynsundervisningen i den norske skolen som følge av dommen? d)Presenter dine, eller din gruppes, funn og synspunkter.

YTRINGSFRIHET Ytringsfriheten er en fundamental menneskerettighet. Den setter vanlige mennesker i stand til å si og skrive kritiske ting mot maktapparatet. I totalitære regimer ser vi igjen og igjen at det er viktig for makthaverne å snevre inn ytringsfriheten. Ytringsfriheten er en forutsetning for en fri og uavhengig presse og for all journalistikk. Den er grunnlaget for at meninger blir utvekslet mellom mennesker, og er derfor fundamentet for at vi kan ha en samfunnsdebatt. I sin tur er en fri debatt en forutsetning for demokratiet. At en kan ytre seg åpent, er også en forutsetning for at forskningen i samfunnet kan skje på en fri måte. Ytringsfriheten kan også ses som en indirekte «erstatning» for vold. Den som utsettes for en krenkende ytring, har full rett til å ta igjen – i form av en ytring, og bare det. Bruk ordet, ikke voldsmakt. Retten til å ytre oss gir oss rett til å rose eller kritisere, enten det skjer offentlig eller privat, alle temaer og fenomener, for eksempel politikk, religion, myndigheter og arbeidsliv, herunder vår egen arbeidsgiver. Retten omfatter ytringer i alle tenkelige kommunikasjonsformer. Den gir oss blant annet rett til å tale, til å skrive bøker og brev, til å debattere på internett, til å gi intervjuer, til å lage film og til å lage kunst. Ytringsfriheten verner også om retten til å ha et individuelt ytre, for eksempel i form av hårstil, sminke, klesstil, tatoveringer og annen kroppskunst. Vi har også rett til å demonstrere, for eksempel gå i protesttog. Ytringsfriheten gir oss rett til å si vår egen mening eller videreformidle andres. Ytringsfriheten gir oss også rett til å velge å la være å ytre oss – vi har rett til å være tause om vår mening hvis vi ønsker det. Den gir oss også retten til å motta og på annen måte ta inn over oss ytringer. Vi skal altså for eksempel ha muligheten til å lese bøker, oppsøke biblioteker, se film og være på internett. Hvis myndighetene nekter borgerne dette, bryter de menneskerettighetene. Denne delen av ytringsfriheten som Ikke korrekturlest verner retten til å få opplysninger, kalles gjerne informasjonsretten.

159 | 4 menneskerettigheter og personvern

Ytringsfriheten er en menneskerettighet som ofte undertrykkes i autoritære regimer.

Ytringsfriheten henger sammen med andre fundamentale rettigheter som sikrer frihet for borgerne, for eksempel trosfriheten, friheten til å drive politisk aktivitet og forsamlingsfriheten. Forsamlingsfriheten, også kalt forsamlingsretten, følger av EMK artikkel 11 og handler om at borgere skal kunne komme sammen for å gi uttrykk for eller diskutere felles interesser i fredelige former. Det kan for eksempel gjøres gjennom diskusjonsfora, debatter og offentlige demonstrasjoner. Ytringsfriheten kommer til uttrykk i Grl. § 100, som i utdrag lyder: Ytringsfrihet bør finne sted. Ordet «bør» skal her tolkes som «skal», noe som gjenspeiles i nynorskversjonen av Grunnloven: Ytringsfridom skal det vere. Ytringsfriheten er også nedfelt i EMK artikkel 10, som lyder slik: Art. 10. Ytringsfrihet Grl. § 100 EMK art. 10 Ikke korrekturlest

160 | 4 menneskerettigheter og personvern