
1 minute read
Lex superior-prinsippet
I samsvar med at alle folk har «selvbestemmelsesrett», jf. SP artikkel 1, ble Sametinget opprettet i 1989. Sametinget er et folkevalgt organ som skal sikre den samiske befolkningen politisk representasjon og medvirkning. Dette stemmer godt med blant annet rettighetene i SP artikkel 27, som sikrer urfolks rett til å «dyrke sin egen kultur» og til å «bruke sitt eget språk». Det er antatt at det er rundt 40 000 samer i Norge, og av disse har ca. 18 000 skrevet seg inn i manntallet og har dermed rett til å stemme ved sametingsvalg. Sametinget ble opprettet ved sameloven (lov av 12. juni 1987), og Stortinget brukte anledningen til å fremheve samenes stilling og rettigheter. Med lovens ordlyd: § 1-1. Lovens formål Lovens formål er å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Loven gjelder med de begrensninger som følger av ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter. § 1-2. Sametinget Den samiske folkegruppe skal ha et eget landsomfattende sameting valgt av og blant samene. Også i Grunnloven er samenes rettigheter fremhevet, se § 108 (som bruker samme formulering som sameloven § 1-1): Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. I sammenheng med urfolks rettigheter er språket spesielt viktig med tanke på den betydningen språket har som identitets- og kulturbærer, jf. urfolkserklæringen artikkel 13 som slår fast at «urfolk har rett til å» bruke «sitt språk». Det samiske språket tilhører den finsk-ugriske gruppen av den uralske språkfamilien og er ikke beslektet med norsk (som tilhører den germanske gruppen av den indoeuropeiske språkfamilien). Hele kapittel 3 i sameloven er viet til samisk og sikrer blant annet at samisk kan brukes i kommunikaSameloven § 1 Grunnloven § 108 Ikke korrekturlest
170 | 4 menneskerettigheter og personvern